18.1 Sammendrag

18.1.1 Kommunelovens regler om økonomisk planlegging og forvaltning

Stortinget vedtok juni 2000 betydelige endringer i kommunelovens regler om økonomisk planlegging og forvaltning. Endringene bygde på Kommunal- og regionaldepartementets lovproposisjon (Ot.prp. nr. 43 (1999-2000)). Etter Stortingets vedtak har departementet fastsatt forskrifter om årsbudsjett mv., etter en forutgående høringsrunde. Med unntak av forskrift om finansforvaltning, trådte lov- og forskriftsendringer i kraft 1. januar 2001. Forskrift om finansforvaltning trådte i kraft 1. april 2001.

Et godt fungerende styringssystem er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for en kommuneforvaltning som skal tilby innbyggerne gode velferdstilbud på en kostnadseffektiv måte. Det utførende ledd må i tillegg ha fokus på brukernes behov innenfor rammen av tydelige politiske mål og rammer. De endringene som ble foretatt i kommuneloven danner et formelt grunnlag for en mer effektiv forvaltning, men effektiviseringsgevinster kan først oppnås ved aktiv bruk og tilpasning lokalt. Et gjennomgående trekk ved de foretatte endringer er at regelverket nå gir betydelig færre bindinger på kommuners og fylkeskommuners økonomiske planlegging og forvaltning enn tidligere. De nye reglene, som omtales nærmer i proposisjonen, er enklere gjennom tydeligere å presisere de grunnleggende prinsipper for den kommunale økonomiforvaltning.

18.1.2 Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren

Regjeringen presenterte i St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling prosjektet Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren. Formålet med prosjektet er å bidra til større lokal handlefrihet og at ressurser flyttes fra administrasjon til tjenesteproduksjon, ved at regler som detaljstyrer kommunesektoren fjernes eller forenk­les. Regjeringen har som et grunnleggende utgangspunkt at når kommunesektoren er tillagt ansvaret for å løse en oppgave, vil kommunene og fylkeskommunene også være ansvarlig for å finne egnede måter å organisere oppgaveløsningen, delegere etter behov, planlegge tjenesten og ansette tilstrekkelig personell med riktig kompetanse. Ved høy grad av statlig styring, er det fare for at kommunenes og fylkeskommunenes rolle gradvis endres fra aktiv oppgaveløsning til passiv etterlevelse av statlige initiativ og forventninger.

Forholdet mellom stat, fylkeskommune og kommune brytes mellom ulike hensyn og verdier. Kommunesektorens virksomhet skjer innenfor nasjonale mål fastsatt av Stortinget, men samtidig er kommuner og fylkeskommuner politiske institusjoner som skal ivareta lokale interesser. Skjæringspunktet mellom nasjonale hensyn som kan begrunne statlig styring, og den lokale politikken finnes i dette spenningsfeltet. Disse hensynene er nærmere utdypet i proposisjonen.

Kategorier av statlig regelverk

Regjeringen tar, som en del av program for fornyelse av offentlig sektor, sikte på å utforme nærmere retningslinjer innen følgende kategorier av rettsregler:

• – Regler om bestemte organer i kommuner eller fylkeskommuner og sammensetning, sekretariatsløsninger o.l. for slike

• – Regler om intern delegasjon (eller andre administrative forhold som ledelse, innstillingsrett og lignende) i kommuner og fylkeskommuner

• – Særlige regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner og lokaler, herunder særlige vilkår av teknisk karakter for utbetaling av statlige tilskudd til bygging av kommunale institusjoner, mv.

• – Faglige kompetansekrav og bemanningsnormer mv.

• – Statlige godkjenningsordninger

• – Pålegg om kommunale/fylkeskommunale (handlings)planer på enkeltområder

• – Særskilte saksbehandlingsregler, herunder særskilte regler for forberedelse av enkelte typer vedtak

• – Individuelle rettigheter hvor kommuner og fylkeskommuner er pliktsubjekt.

I utformingen av prinsippene vil det tas utgangspunkt i prinsippene i kommuneloven om nasjonal rammestyring og størst mulig lokal frihet i organiseringen. Disse prinsippene ble også lagt til grunn i tidligere gjennomgang av særlovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 59 (1992-1993) og Ot.prp. nr. 51 (1995-1996), samt i Regjeringens nåværende gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren.

Ytterligere forenklinger i forbindelse med prosjektet Gjennomgang av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling er det redegjort for arbeidet med gjennomgangen av statlig regelverk. Regjeringen varslet en omtale også i kommuneproposisjonen, særlig med hensyn til oppfølging av innspill fra Kommunenes sentralforbund.

Mange av de forslagene som Kommunenes sentralforbund har gitt i forbindelse med regelverksgjennomgangen retter seg mot regler som er omtalt i St.meld. nr. 31 (2000-2001). Flere av forslagene er allerede gjennomført. Andre forslag er presentert for Stortinget i meldingen og vil bli fremmet eller gjennomført etter høring. Enkelte forslag fra KS vil bli vurdert nærmere. Enkelte departementer vil ta initiativ til at det settes ned arbeidsgrupper hvor bl.a. Kommunenes Sentralforbund er representert, for å vurdere endringer i regelverkene. Dette er bl.a. aktuelt på opplæringsområdet. Som beskrevet i St.meld. nr. 31 (2000-2001) pkt. 5.2.4 vil endringer i aktuelt regelverk som følge av gjennomgangen bli foretatt i regi av det enkelte departement, slik at lovforslag på vanlig måte vil bli fremmet av fagansvarlig departement overfor Stortinget.

18.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil vise til at sentrumsregjeringen i juni 2000 lanserte prosjektet "Et enklere Norge", som en prosjektkatalog med oversikt over nye og pågående forenklingsprosjekter i forvaltningen. Prosjektkatalogen inneholdt målene og fremdriftsplaner med angitte milepæler for det enkelte prosjekt, samt et program for halvårlig rapportering av fremdriften i prosjektene.

Disse medlemmervil vise til at daregjeringen Stoltenberg overtok, og prosjektet "Et enklere Norge" ble innlemmet i denne regjeringens prosjekt om fornyelse av offentlig sektor, er det blitt konkludert av bl.a. NHO at forenklingsarbeidet, som er viktig for bedriftene, hadde stoppet opp eller var blitt svært forsinket. Disse medlemmer vil vise til at NHOs rapport hadde tittelen: "Et enklere BedriftsNorge ord eller handling - hva har skjedd?" Disse medlemmer mener spørsmålet NHO stiller i rapporten er meget relevant.

Disse medlemmer vil understreke at prosjektet "Et enklere Norge" omfattet også det offentlige Norge.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen Stoltenberg følger opp forenklingsarbeidet som sentrumsregjeringen startet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringsskifte ikke må bety at en må starte et slikt arbeid på nytt, men følger opp foregående regjering, slik at fornyelsesarbeidet kan fullføres.

Disse medlemmer mener en må legge til rette for et klart og enkelt regelverk hvor man har fokus på brukernes behov.

Disse medlemmer har merket seg at et gjennomgående trekk ved endringer av regelverket er at det nå gis betydelig færre bindinger på kommuners og fylkeskommuners økonomiske planlegging og forvaltning. Disse medlemmer ser positivt på dette da det gir kommunene større mulighet til å ta hensyn til lokale behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag om regelverksforenkling i Innst. S. nr. 307 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at staten må ta en betydelig del av ansvaret for at mange kommuner er ineffektivt organisert fordi de må forholde seg til et stadig mer komplisert og detaljert regelverk pålagt av staten. Disse medlemmer mener derfor at staten i den kommende tid må sette store ressurser inn på å få redusert unødvendig detaljert regelverk, slik at kommunene kan benytte sine budsjetter til økt tjenesteproduksjon og ikke til unødvendig administrasjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er uenig i at kravene til kompetanse skal lempes. Det er en selvfølge at kommunens administrasjon og tilsatte fyller kompetansekravene. Dette har kommunene selv ansvar for å følge opp. For de minste kommunene er det aktuelt å søke interkommunale løsninger for å sikre kompetansen i forhold til de oppgaver som skal løses.

Dette medlem vil peke på at stramme økonomiske rammer og urealistiske krav til effektivisering bidrar til at det kan være vanskelig å rekruttere velutdannede og erfarne medarbeidere i mange kommuner. Dette medlem mener det er behov for å se spesielt på dette forholdet. Dette medlem vil også peke på de muligheter desentralisert utdanning gir.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å oppheve kompetansekrav, men forutsetter at kommunene vil tilsette tilstrekkelig personell med adekvat kompetanse. Dette medlem er opptatt av at det er stor risiko for at en oppheving av normen vil kunne føre til lavere bemanning og lavere krav til kompetanse innen områdene miljø, skole, omsorg og helse. Dette medlem mener at kompetansekravene som er nå i dag ikke er satt for høgt selv om de i noen tilfeller kan være for spesifikke. Dette medlem vil også påpeke at fjerning av særlige regler om tekniske forhold i kommunale og fylkeskommunale institusjoner ikke må medføre at krav til inneklima, arbeidsmiljø, areal osv. vil bli redusert. Dette medlem vil vise til at Regjeringen ikke på noen tilfredsstillende måte har kunnet gjøre nærmere rede for hva slags effekter en fjerning av reglene kan få.

Dette medlem mener derfor at forskrifter som angir bemanningsnorm og krav til kompetanse, eller som sikrer ansatte og brukeres sikkerhet og miljø, må beholdes.