2.1 Sammendrag

2.1.1 Vekst i samlede og frie inntekter

Hovedelementene i det økonomiske opplegget for 2002 er:

• – Av den totale inntektsveksten på mellom 3 og 3,5 mrd. kroner er om lag halvparten frie inntekter.

• – I tilknytning til forslaget om statlig overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002, reduseres fylkeskommunenes inntektsrammer med om lag 46,5 mrd. kroner, hvorav vel 25 mrd. kroner er frie inntekter. Samtidig foreslås det at fylkeskommunal gjeld på i alt vel 16 mrd. kroner overtas av staten. I tillegg foreslås en engangsbevilgning på 2,3 mrd. kroner i 2002 knyttet til feriepenger for ansatte som flyttes over til de nye helseforetakene.

• – Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en satsing i kommende stortingsperiode for å få etablert flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen ytterligere.

• – Handlingsplanen innen eldreomsorgen sluttføres i løpet av 2002 i tråd med forutsetningene. Dette innebærer at det settes av investeringsmidler på knapt 500 mill. kroner til i alt 6 200 sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Det øremerkede driftstilskuddet på om lag 3,5 mrd. kroner innlemmes i inntektssystemet.

• – Regjeringen vil bidra til satsing på skolens lokaler og anlegg, ikke minst med tanke på en god pedagogisk tilpasning av opplæringen. Innenfor veksten i frie inntekter vil det være rom for økte utgifter til skolesektoren, for eksempel til dekning av økte renter og avdrag knyttet til investeringer i skolelokaler.

• – Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av handlingsplanen innen psykiatrien i statsbudsjettet til høsten.

Foreløpige tall for 2000 kan tyde på at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er noe bedre enn i 1999. Den økonomiske ubalansen må rettes opp over flere år. Kommunesektoren må selv yte et betydelig bidrag til å bedre den økonomiske balansen gjennom omstilling og effektivisering. Staten vil bidra til å øke den kommunale handlefriheten gjennom vekst i frie inntekter og innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet i 2002. Det foreslås også en omfattende reduksjon i statlige krav til kommunal rapportering, noe som vil frigjøre ressurser i kommunesektoren.

Justeringer i det økonomiske opplegget for 2001 som fremmes i Revidert nasjonalbudsjett, gir et godt utgangspunkt for 2002. Blant annet er anslaget på frie inntekter i 2001 reelt oppjustert med 200 mill. kroner, og det foreslås å kompensere økte kommunale pensjonskostnader med 1,7 mrd. kroner.

Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren vil Regjeringen før statsbudsjettet for 2002 legges fram, drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen, herunder effektiviseringsmuligheter i sektoren, og behovet for å styrke kommunesektorens finansielle situasjon.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på mellom 1 500 og 1 750 mill. kroner (1-1G pst.). Veksten fordeles med 300-400 mill. kroner til fylkeskommunene og 1 200-1 350 mill. kroner til kommunene. Dette gir kommunene og fylkeskommunene relativt sett like stor vekst i de frie inntektene.

Andelen frie inntekter vil øke fra om lag 70 pst. til 76 pst. i 2002 som følge av vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet på om lag 3,6 mrd. kroner, og at ansvaret for spesialisthelsetjenesten overføres til staten. Innlemmingen av øremerkede tilskudd er en oppfølging av den planen som ble lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001.

Dersom anslaget på skatteinntektene i 2001 endres i statsbudsjettet i oktober i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett, kan inntektsveksten for 2002 bli endret i forhold til det som varsles i denne proposisjonen.

I tråd med praksis de seinere år legger Regjeringen opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten.

Regjeringen foreslår at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 4 440 mill. kroner i skjønnstilskudd i 2002. Det legges bl.a. opp til økt skjønn til kommuner med ressurskrevende brukere og til kommuner med store befolkningsendringer.

I samsvar med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen i fjor, starter en i 2002 omleggingen av inntektssystemet for perioden 2002-2006:

2.1.2 Statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten - konsekvenser for kommuneopplegget

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) foreslått at staten skal overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Det er lagt til grunn at Stortinget i juni gir sin tilslutning til forslaget. Dette vil også få konsekvenser for kommuneopplegget.

De viktigste tjenester som staten overtar er de somatiske helsetjenestene som i hovedsak består av sykehusene, virksomhetene innen psykiatrien, rehabilitering og habilitering, deler av rusvernet som er knyttet til spesialisthelsetjenesten, sykehusapotek, laboratorie- og radiologiske tjenester, ambulansetjenesten, nødmeldetjenesten og driftsavtaler med private spesialister.

I tillegg er om lag 20 pst. av fylkeskommunenes sentrale administrasjonsutgifter trukket ut. Dette utgjør om lag 750 mill. kroner. Beløpet som trekkes ut første året er relativt lavt. Departementet mener at det på sikt er grunnlag for ytterligere samordning og effektivisering av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter.

Den samlede reduksjonen i fylkeskommunenes inntektsrammer blir etter dette 46,75 mrd. kroner. Av dette er 25,3 mrd. kroner reduksjon i de frie inntektene og 21,45 mrd. kroner er reduksjon i andre driftsinntekter (øremerkede tilskudd, brukerbetalinger, refusjoner og lignende).

Det overordnede prinsippet for det økonomiske oppgjøret i reformen er at fylkeskommunene etter at reformen er gjennomført skal være i stand til å utføre de oppgaver som fylkeskommunene har igjen etter at spesialisthelsetjenesten overføres til staten.

De viktigste elementene i Regjeringens forslag for å tilfredsstille dette kravet er:

– Rette opp ubalansen i økonomien

Fylkeskommunene har samlet sett de senere årene kommet i en økonomisk ubalanse med til dels store driftsunderskudd. Det er derfor lagt vekt på å rette opp denne ubalansen når de nye inntektsrammene til fylkeskommunene skal beregnes. Dette er gjort ved at en reduserer de framtidige inntektsrammene til fylkeskommunene med et beløp som er om lag 0,8 mrd. kroner mindre enn det som fylkeskommunene i dag bruker på spesialisthelsetjenesten.

– Sletting av all sykehusgjeld med 13,4 mrd. kroner.

All gjeld til spesialisthelsetjenestene blir slettet, dette utgjør om lag 13,4 mrd. kroner. Det økonomiske oppgjøret er utformet slik at sum gjeldslette kombineres med en reduksjon i fylkeskommunenes inntektsrammer med et beløp som tilsvarer det fylkeskommunene forventes å spare i utgifter til renter og avdrag for sykehusgjelden. Gjeldsoppgjøret vil derfor ikke ha betydning for den økonomiske handlefriheten til fylkeskommunene samlet sett, men fordelingen mellom fylkeskommunene vil bli påvirket av hvor mye gjeld som blir slettet.

– Ekstra gjeldsslette på 2,3 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår at det foretas et gjeldsoppgjør utover sykehusgjelden hvor det tas hensyn til fylkeskommuner med lav sykehusgjeld som følge av høy egenkapitalandel i investeringene og/eller kort nedbetalingstid av lån. Dette ivaretas ved at den enkelte fylkeskommune som et minimum blir satt i stand til å slette gjeld som tilsvarer fylkeskommunenes gjennomsnittlige sykehusgjeld pr. innbygger. For å ivareta dette kravet er det beregnet at det er nødvendig å tilføre fylkeskommunene et beløp på om lag 2,3 mrd. kroner utover den innrapporterte sykehusgjelden.

– Styrking av fylkeskommunenes likviditet

For å sikre at fylkeskommunene skal få en tilstrekkelig likviditet som sikrer at de oppgaver som fylkeskommunene fortsatt skal ha et ansvar for kan ivaretas på en tilfredsstillende måte, åpnes det for at noe av gjeldssletten kan brukes til å styrke likviditeten i de tilfeller hvor denne er spesielt svak, blant annet som følge av akkumulerte underskudd.

– Ekstra bevilgning til feriepenger på 2,3 mrd. kroner

I 1992 ble regnskapsforskriftene endret slik at fylkeskommunene fikk økte feriepengekrav uten at dette ble kompensert fra statens side. Regjeringen finner det rimelig at staten kompenserer fylkeskommunene for den delen av feriepengekravet som gjelder spesialisthelsetjenesten, når denne overføres til staten. Basert på regnskapsmateriale for fylkeskommunene kan det samlede feriepengekravet for spesialisthelsetjenesten ved utgangen av 1992 anslås til noe under 1,3 mrd. kroner. Fremskrevet med pengemarkedsrenten, kan den forrentede verdien av dette beløpet ved utgangen av 2001 anslås til om lag 2,3 mrd. kroner. Dette beløpet foreslås bevilget fylkeskommunene i 2002, og vil bidra til en vesentlig styrking av fylkeskommunenes likviditet.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Vekst i samlede frie inntekter

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3 og 3,5 mrd. kroner fra 2001 til 2002. Av den samlede inntektsveksten kommer mellom 1,5 og 1,75 mrd. kroner som frie inntekter. Komiteen viser også til at i tillegg til veksten i frie inntekter kommer innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet med vel 3,6 mrd. kroner i 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens økonomiske opplegg for 2002.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til forslag om økt kompensasjon (80 pst.) for særskilt kostnadskrevende brukere. Disse medlemmer vil videre understreke behovet for økt satsing på en indre og ytre opprusting av skolen. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å øke rammene for kommuneøkonomien i 2002 ut over Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener rammen for 2002 bør økes med om lag 500 mill. kroner, og at en eventuell ekstra kompensasjon til fylkeskommunene for følge av forhandlinger knyttet til overdragelsen av eierskapet til sykehusene må komme i tillegg.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

"Den reelle vekst i kommunesektorens inntekter fra 2001 til 2002 skal være 4 mrd. kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter rammen for kommuneøkonomien for 2002, men er uenig i fordelingen, og viser til sine generelle merknader under kap. 1.2.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet godtar forslaget frå Regjeringa til ramme, med tillegg av auken på 200 mill. kroner som Arbeidarpartiet og Framstegspartiet legg inn i sykehusoppgjeret, som et utgangspunkt for det økonomiske opplegget for 2002, men desse medlemene er uenig i fordelinga.

Desse medlemene vil vise til sine generelle merknader, der ein opner for ei auking av ramma for å rette opp at enkelte brukergrupper som eldre og barn ikkje får det omsorgstilbudet dei treng. Desse medlemene viser også i denne sammenheng til forslaget om å auke tilskuddssatsane på bygging av sjukeheimsplassar med 300 000 kroner pr. plass.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil øke den reelle inntektsveksten med 4 mrd. kroner i 2002 utover Regjeringens forslag for å sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud til sine innbyggere. Dette er nødvendig for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og ungdom gjennom bedre skoler, bedre og rimeligere skolefritidsordninger og lavere foreldrebetaling i barnehager. Det er også nødvendig for at kommunene kan følge opp handlingsplanen for eldreomsorg. I tillegg vil dette medlem foreslå en gjeldssaneringsordning på 12 mrd. kroner til kommunene som et første skritt for å gjenopprette den økonomiske balansen.

Dette medlem viser også til merknad og forslag under kap. 25.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at når en tar hensyn til demografiske endringer, befolkningsvekst og manglende kompensasjon for tidligere prisvekst og penger knyttet til statlig pålagte reformer, er det overhodet ingen holdepunkter for å si at rammeøkningen har gitt kommunene frie inntekter eller økt handlingsrom. Det som er avgjørende for om det blir handlefrihet, er ikke størrelsen på såkalte frie inntekter, men om pengene er bundet opp av andre pålegg eller må dekke underskudd, slik som nå. Dette medlem viser til forslag om økning i ramma og på enkeltposter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"De frie inntektene for kommunesektoren økes med 4 mrd. kroner for 2002 utover Regjeringens forslag."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er kjent med de senere års ubalanse i kommunesektorens finansielle situasjon.

Flertallet mener dette dels skyldes store investeringer i forbindelse med reformer og satsinger innen eldreomsorgen, helsesektoren og grunnskolen og dels en svekkelse av driftsresultatene. Flertallet er enig i at denne ubalansen må rettes opp over flere år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener at kommunesektoren selv må yte et betydelig bidrag gjennom omstilling og effektivisering. Dette flertallet mener også at staten vil bidra gjennom vekst i de frie inntektene og innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet for 2002 som øker den kommunale handlefriheten. Dette flertallet har merket seg de foreslåtte forenklinger av rapporteringskrav, noe som også vil frigjøre ressurser i kommunesektoren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det nå er et sterkt behov for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Dette medlem mener derfor kommunesektoren må kompenseres for utgifter knyttet til eldrepakka, få et raust og realt oppgjør ved statlig overtakelse av sjukehusene og rammene for frie inntekter må økes med 4 mrd. kroner. I tillegg må diverse poster under utdanning, helse, barn- og unge og distriktspolitikk styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen vil bidra til økt satsing på skolens lokaler og anlegg. Flertallet er enig i at det vil være rom til dette innenfor veksten i de frie inntektene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng vise til sine generelle merknader om finansiering av kommunesektoren.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Høyremerker seg at Regjeringen forsøker å legge føringer på bruken av de frie midler gjennom såkalte signaler om hva de mener skal prioriteres. Disse medlemmer mener det viktigste for å skape rom for lokal satsing på skole er å gi mest mulig av rammen som frie inntekter og minst mulig føringer på bruken av disse, gjennom ulike lov- og regelpålegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre vet at skole er det viktigste satsingsområdet for Høyres lokale politikere og vet at forutsatt at andre bindinger på midler som gjør det mulig, vil disse bruke midlene til en skolesatsing. Disse medlemmer mener lokalpolitikerne selv er i stand til å vurdere om det viktigste lokalt er skolebyggene eller undervisningssatsing, for eksempel.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake med de budsjettmessige konsekvensene av handlingsplanen innen psykiatrien i statsbudsjettet til høsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at andelen frie inntekter øker fra 70 pst. av sektorens samlede inntekter i 2001 til 76 pst. i 2002. Flertallet har merket seg at dette skyldes vekst i de frie inntektene, innlemming av øremerkede tilskudd og at ansvaret for spesialisthelsetjenesten overføres til staten.

Komiteen har merket seg at den foreslåtte inntektsveksten i 2002 er basert på anslått inntektsnivå for 2001 i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Regjeringen i at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette er i tråd med tidligere praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietmener det ville vært en fordel å få fastsatt de kommunale og fylkeskommune skatteørene i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen. På den måten ville flere elementer i kommunenes økonomiske planlegging vært fastsatt på et tidlig tidspunkt. Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre opptrappingen av skattenes andel av inntektene til kommunene og mener skatteprosenten må opp på minst 48 pst. i 2002.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å fordele 4 440 mill. i skjønnstilskudd i 2002.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen i 2002 starter omleggingen av inntektssystemet for perioden 2002-2006 i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at de er uenig i flere av Regjeringens forslag til omlegging av inntektssystemet og viser til sine merknader under 4.2.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at når regnskapsresultatene for 2000 i mange kommuner er bedre enn forventet, er dette fordi kommunene har strammet inn på utgiftssiden og fått større utbytte i forbindelse med kraftverk. Disse medlemmer vil peke på at kommunenes inntekter fra kraftverkene må påregnes å bli redusert som en følge av økte skatter for kraftverkene på ca. 400 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er ubalanse i kommunenes finansielle situasjon, samtidig som kommunene fremdeles har store utfordringer med reformer innen eldreomsorgen, helsesektoren og grunnskolen.

Disse medlemmer mener det er viktig med økt satsing på utbygging av barnehager og å redusere prisene. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at dette er to målsetninger som motvirker hverandre på den måten at begge medfører økte kostnader.

Disse medlemmer slutter seg til at de øremerkede driftstilskuddene innen eldreomsorgen innlemmes i inntektssystemet fra 2002, men vil understreke at rapporter fra kommunene viser at det kan være behov for å utvide antall enheter som skal bygges. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse medlemmer mener at det bør gis tilsagn i 2001 til oppstart av bygging av 2000 av de 6200 enhetene som Regjeringen foreslår å bygge i 2002.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at handlingsplanen for psykiatri følges opp både når det gjelder investeringer og driften. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at tilbudet til barn og unge forsterkes både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer vil peke på at kostnader til ressurskrevende brukerne er en stor kostnad for mange kommuner og det er derfor behov for en mer forutsigbar refusjon enn benyttelse av skjønnstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen der det framgår at det legges opp til reell vekst på mellom 3 og 3,5 mrd. kroner. Veksten i de frie inntektene til kommunene utgjør 1 200-1 350 mill. kroner av dette. Isolert sett kan dette virke bra. De frie inntektene er imidlertid ikke penger som kommunene kan bruke som de vil. I svar fra statsråden på spørsmål nr. 1 fra Senterpartiets stortingsgruppe, framgår at en milliard går med til å møte demografiske endringer og 80 mill. til merutgifter ved fastlegeordningen. Økte driftsutgifter knyttet til flere omsorgsboliger/sykehjemsplasser skal også dekkes innenfor de frie inntektene. Det samme skal kostnadene som følge av opptrappingen av det kommunale tilskuddet til barnehage. Dersom opptrappingsplanen skal følges og kommunene skal dekke en andel på 30 pst. innen 2005, krever dette en årlig innsats fra kommunene på 330 mill. kroner. Da er kommunene allerede kommet i minus på neste års drift, og det vil ikke være mulig å gi kvalitetsforbedringer innen undervisning og skolebygg slik som bebudet fra Regjeringens side.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 3.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til de endringer som er gjort når det gjelder eiendomsskatt på kraftverk og de uheldige konsekvenser dette medfører for mange mindre kommuner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for gjenoppretting av den økonomiske balansen i kommunesektoren med mål om netto driftsresultat på 3 pst."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens forslag til økninger i kommuneøkonomien ikke på noen måte er egnet til å gi innbyggerne det tilbud de trenger eller til å gi kommunene mulighet til å utføre pålagte oppgaver. Dette medlem viser til manglende kompensasjon for pris- og lønnsvekst, og en befolkningsøkning som har akkumulert seg oppover flere år. I tillegg er flere reformer underfinansiert og kommunenes reserver brukt opp. Dette medlem viser til at underfinansiering spesielt av eldrereformen, har gått ut over tilbudet til barn og unge og at rammen heller ikke sikrer anstendig omsorg til eldre og pleietrengende. Dette kan ikke fortsette uten at tilliten til og grunnlaget for solidarisk omfordeling gjennom velferdsstaten undermineres.

Dette medlem vil vise til at bare det anslåtte behov for vekst i kommunenes inntekter som følge av behov for flere ansatte på grunn av demografiske endringer er på 1 mrd. I grunnskolen, som skulle være gratis, er foreldrebetalingen på 206 mill. kroner i 2001, kommunal egenandel på særlig ressurskrevende brukere er på 600 mill. kroner og kommunenes andel av økte utgifter til fastlegeordningen forventes å bli 80 mill. kroner. Videre vises det til at øremerkede tilskudd bare er foreslått kompensert for prisøkning siste år og at dette vil bety at etterslepet ikke blir rettet opp.

Dette medlem hevder at på tross av bred enighet om at skolen skal være gratis, kreves det inn egenandeler hver dag i norsk skole. En ordning med å få dekket slike utgifter som sosialhjelp er ikke tilfredsstillende og bryter med prinsippet om gratis skole. Dette medlem mener derfor at Regjeringen må komme med en tilleggsbevilgning for å dekke slike utgifter for 2001 og vil fremme forslag om dette i Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg må det slås fast som et prinsipp og følges opp med årlige bevilgninger til kommunene.

Dette medlem mener at egenandeler på helsetjenester og økt foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning må reduseres. En undersøkelse fra SSB viser at funksjonshemmede i snitt betaler 23 000 kroner pr. år i egenandeler. Det er en ekstraskatt på sykdom som rammer den delen av befolkningen med lavest inntekt og dårligst helse.

Dette medlem vil understreke betydningen av at en større satsing på allmennyttige utleieboliger kommer raskt og at både staten og kommunene må ta et langt større ansvar for å få dette igang raskt. Norge har svært få allmennyttige utleieboliger sammenlignet med hva som er vanlig i andre europeiske land og dette skaper store levekårs- og gjeldsproblemer for mange. Etter flere år med kraftig stigning både i leie- og eiepriser, er det nå blitt så dyrt å leie at også en rekke husholdninger med normale inntekter ikke har råd til bolig. Andelen allmennyttige utleieboliger må økes kraftig og utbyggingstakten må økes betraktelig. Både stat og kommune må stille rimelig tomte- og eiendomsmasse til rådighet. Videre må kommunen sørge for å regulere tomter til boligformål og sørge for at reguleringsbestemmelsene sikrer en variert boligmasse. Satsingen kan skje både gjennom bygging og gjennom kjøp i ordinær boligmasse. Dette medlem viser til forslag i Revidert nasjonalbudsjett om å øke kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleie­boliger, med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, varsler at statlig veiledende norm for økonomisk sosialhjelp ikke vil påvirke den samlede rammen for statlige overføringer til sektoren. Dette viser klart at veiledende normering for økonomisk sosialhjelp ikke er tilstrekkelig. Det vil ikke verne mot stor ulikhet i nivået for økonomisk sosialhjelp mellom kommuner og heller ikke forplikte staten til å være med å finansiere et nødvendig løft for de som er uten eller har svært små inntekter. Nå viser det seg at i mange kommuner vil normene føre til at sosialhjelpsmottakere kan miste flere tusen kroner pr. måned dersom kommunen følger Regjeringens råd. Uten fast minstenorm og statlig medfinansiering, vil underskuddet i kommunesektoren i dag gjøre økt minstenivå for økonomisk sosialhjelp nesten umulig i mange kommuner. Skal innføring av statlig norm være en garanti mot fattigdom og et løft for de som nå har alt for lave ytelser, må normen være et fast garantert minstenivå. Dette medlem viser til egne forslag i Dokument nr. 8:69 (2000-2001) om en statlig normert minsteytelse på linje med SIFOs normalsatser, og at barnetrygd ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp.

Dette medlem vil vise til behovet for mellom 50 000 og 100 000 nye arbeidstakere i omsorg, helse og skole i de nærmeste åra. Arbeidsmarkedet er stramt og byr på mange gode, interessante og høytlønte arbeidsplasser i privat sektor. Konkurransen om arbeidskraften blir svært sterk. Skal det offentlige greie denne konkurransen må kommunesektoren etter dette medlems mening settes inn en skikkelig offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk for å kunne rekruttere og beholde nok personell og gi arbeidsforhold som gjør det mulig å makte full stilling fram til pensjonsalder. Å arbeide i disse viktige jobbene må ikke bli en minstepensjonistfelle.

Dette medlem vil minne om at ikke engang lønnsoppgjør staten har forhandlet fram, har blitt fulgt opp med bevilgninger til dekning av påfølgende lønnsutgifter i kommunene. Derimot er konsekvenser av lønnsforhandlinger kompensert krone for krone i statlig virksomhet.

Dette medlem viser til forslag om å ta særlig ressurskrevende brukere ut av skjønnsposten og lage en statlig 100 pst. toppfinansieringsordning for utgifter over 600 000 pr. person. Uttrekket fra skjønnet som følge av dette settes til 200 mill. kroner. Dette betyr at skjønnsrammen reelt økes med 300 mill. kroner som disponeres til å dekke behovet for kompensasjon for fraflytting og økt befolkning som nå skal tas med i skjønnet.

Dette medlem vil fremme forslag om at økte inntekter må skaffes gjennom beskatting av store inntekter og formuer og som kutt i mindre viktige oppgaver, framfor å øke egenandeler som er skatt på sykdom og behov.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2002 legge fram en plan for reduserte egenandeler på sjukdom og omsorgsbehov og reduksjon i egenbetaling i barnehager og SFO."

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommuneøkonomien skal sikre:

• – En framtidsrettet satsing på barn- og unge gjennom skole, barnehage og kultur.

• – Legge til rette for lønns- og arbeidsgiverpolitikk i kommunesektoren som kan rekruttere og beholde nok kvalifiserte fagfolk. (Herunder egenandel til å gjennomføre etter- og videreutdanningsreformen i kommunal sektor)

• – Redusere skatt på sjukdom og behov ved å redusere egenandeler til helse- og omsorgstjenester.

• – Innføre rett til barnehageplass og maksimal foreldrebetaling i barnehager på 1 140 kroner pr. mnd. samt redusere foreldrebetaling i SFO.

• – Bedre situasjonen for de fattigste ved å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp på nivå med SIFOs standardsatser og fjerne avkortingen for barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved fødsel.

• – Øke kommunesektorens frie inntekter for å kompensere for økte oppgaver slik at kommunene kan innrette sine tjenester etter de reelle behov og lokale tilpasninger.

• – Sette kommunene i stand til å bidra til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.

2.2.2 Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at staten vil overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002. Flertallet viser til Odelstingets behandling av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), jf. Innst. O. nr. 118 (2000-2001) og de enkelte fraksjoners merknader i innstillingen. Statens overtakelse innebærer at fylkeskommunenes inntektsrammer reduseres med om lag 46,5 mrd. kroner.

Komiteen har merket seg at det som grunnlag for å redusere fylkeskommunenes framtidige inntekter er lagt til grunn fylkeskommunenes regnskapstall fra 1999 framskrevet til 2001 for de tjenester som omfattes av reformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sier seg enig i at faktiske regnskapstall er det eneste reelle alternativ som grunnlag for beregning av uttrekk fra fylkeskommunenes inntektsrammer.

Flertallet har videre merket seg at uttrekket fra fylkeskommunene er om lag 0,8 mrd. kroner lavere enn utgiftsnivået isolert sett skulle tilsi. Dette skyldes at knapt 60 pst. av den økonomiske driftsubalansen i fylkeskommunene er overført til helseforetakene. Dette tilsvarer sykehusenes relative andel av fylkeskommunenes utgifter. Flertallet sier seg enig i dette. Flertallet vil videre vise til at veksten i frie inntekter for fylkeskommunene i 2002 på 3-400 mill. kroner også vil bidra til å rette opp ubalansen i fylkeskommunene.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 118 (2000-2001) hvor disse partier har støttet at staten skal overta ansvaret for sykehusene. Flertallet vil peke på at enkelte fylkeskommuner i forbindelse med denne reformen hevder at de får inndratt midler som de har hatt ekstraordinært, som for eksempel inntekter fra elektrisitetsverk. Flertallet vil i denne sammenheng også vise til de problemer Oslo har som kommune og fylkeskommune.

Flertallet vil her understreke at staten bes om å vise romslighet i de kommende forhandlinger med fylkeskommunene om overdragelse av eiendom, slik at en unngår fremtidig tvistemål i rettsapparatet.

Flertallet viser til at like forhold må behandles likt for alle fylkeskommuner. Disse medlemmer legger også til grunn at det ikke skal være urimelige konsekvenser for fylkeskommuner i vurderingen av brukt egenkapital for regnskapsåret 1999.

Flertallet viser til at en del fylkeskommuner sliter med akkumulerte underskudd og ubalanse på driften. Regjeringen har foretatt flere grep for at fylkeskommunene skal kunne videreføre gjenværende oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dette omfatter bl.a. 800 mill. kroner i lavere uttrekk av driftsutgiftene enn det utgiftsnivået isolert sett skulle tilsi, overføring av 2,3 mrd. kroner i feriepenger til fylkeskommunene, og realvekst i frie inntekter i 2002 på 3-400 mill. kroner. Som et ytterligere bidrag til å rette opp ubalansen i den fylkeskommunale økonomien, foreslår flertallet at det avsettes en pott på 200 mill. kroner som fordeles etter skjønn til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke behovet for et ryddig oppgjør når staten overtar sykehusenes drift og eiendommer knyttet til driften. Det må søkes å unngå at oppgjøret fører til unødvendige og destruktive rettssaker om oppgjøret mellom staten og fylkeskommunen. I proposisjonen står det at det overordnede prinsippet er at fylkeskommunene etter oppgjøret har tilstrekkelig evne til å løse de øvrige oppgaver de er pålagt. Disse medlemmer vil påpeke at det foreslåtte oppgjøret ikke er i tråd med en slik målsetting. Underfinansieringen og merforbruket på sykehusene blir i liten grad kompensert, i tillegg er det stor uenighet om oppgjør for eiendomsmassen.

Disse medlemmer viser til at det er store ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke lar seg fange opp av det foreslåtte oppgjøret som er presentert i Kommuneproposisjonen. Det må være et krav at fylkeskommunene er i økonomisk balanse etter at sykehusene er overført til staten.

Disse medlemmer vil peke på at bl.a. følgende områder er lite tilfredsstillende løst av Regjeringen:

Det er tatt for lite hensyn til

• – særskilte trekk ved regnskapet for 1999 som ikke gir et korrekt bilde av kostnadene ved spesialisthelsetjenesten i dag,

• – den historisk bakgrunnen, særskilt historie knyttet til finansieringen i enkeltefylkeskommuner i 1999,

• – reelle administrasjonsutgifter

• – urimelighet i forhold til uttrekket på drift i den enkelte fylkeskommune og fylkeskommunene i mellom,

• – fordeling av opparbeidede underskudd fra før 2001 samt underskudd på drift i 2001 fra før 1. juni,

• – avsetning til pensjonsutgifter

Disse medlemmer konkluderer med at de nevnte forhold og at også andre forhold som det ikke er mulig å ha oversikt over nå, medfører at oppgjøret både for eiendomsmassen og driften må fastsettes etter reelle forhandlinger mellom staten og den enkelte fylkeskommune og det må etableres en voldgiftsordning i det tilfelle en ikke kommer til enighet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret for eiendomsmassen og nivået for uttrekket av fylkeskommunens driftsutgifter i tråd med føringer lagt i merknaden under kap. 2.2.2 i Innst. S. nr. 326.

Det opprettes en voldgiftsordning for endelig fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås enighet i forhandlingene."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener underskuddet på drift i hele 2001 skal inngå i forhandlingsgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O nr. 118 (2000-2001), side 41 hvor det heter:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringen i at overtagelse av sykehusene, utstyr og andre driftsbygninger samt personalboliger etc. skjer vederlagsfritt. Disse medlemmer vil i den sammenheng måtte hevde at all bygningsmasse, medisinsk teknisk utstyr og annet utstyr samt øvrig formue i fylkeskommunen som er knyttet opp mot sykehusdriften, egentlig er skattebetalernes eiendom og derfor bør overføres vederlagsfritt til staten. Disse medlemmer er også enig i at staten ved overtakelse av sykehusene overtar gjeld, forpliktelser og avtaler som er gjort av fylkeskommunene med andre interessenter i forbindelse med den fylkeskommunale sykehusdrift. Staten bør imidlertid etter disse medlemmers mening vise stor romslighet i de kommende forhandlinger med fylkeskommunene om overdragelse av eiendom, slik at en unngår tvistemål i rettsapparatet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til en betenkning som professor dr. juris Eivind Smith har laget etter oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund."

Disse medlemmer vil i denne sammenheng bemerke at dersom det dukker opp uforutsette ting, og ting ikke fra før var kjent, ved gjennomføringen av reformen høsten 2001 og vinteren 2002, vil disse medlemmer være villig til å se på saken på nytt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg at bare 1/5 av fylkeskommunenes samlede administrasjons- og fellesutgifter er tatt med i uttrekket fra fylkeskommunene på kort sikt. Dette er forholdsvis lavt sett i forhold til at fylkeskommunens utgifter til spesialisthelsetjenesten utgjør om lag 3/5 av fylkeskommunenes samlede utgifter. Flertallet finner dette rimelig tatt i betraktning av sentraladministrasjonens rolle som samordningsenhet og politisk sekretariat og at det er knyttet en rekke smådriftsulemper til å administrere en rekke små enheter innen de tjenesteområdene som blir igjen i fylkeskommunen.

Flertallet vil imidlertid peke på at det på lengre sikt bør være grunnlag for ytterligere effektivisering og samordning av de sentrale administrative enhetene i fylkeskommunene.

Flertallet hadde sett det som ønskelig at også administrasjonsutgiftene kunne vært fordelt etter faktiske regnskapstall i fylkeskommunene, men ser at dette vil være svært ressurskrevende, beløpets beskjedne størrelse tatt i betrakting. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag om å fordele uttrekket av administrasjonsutgiftene etter fylkeskommunenes andel av befolkningen. Flertallet viser også til at 20 pst. av disse utgiftene vil bli fordelt etter objektive kriterier i 2002 og at de i løpet av 5 år i sin helhet vil bli fordelt etter objektive kriterier (jf. nedenfor).

Flertallet slutter seg til at prinsippet om at gjeldslette, jf. nedenfor, motsvares av en reduksjon i fylkeskommunenes framtidige inntektsrammer som tilsvarer fylkeskommunenes reduserte kapitalutgifter for den gjelden som blir slettet. Flertallet har merket seg at uttrekket for den enkelte fylkeskommune er basert på den enkelte fylkeskommunes andel av den gjelden som blir slettet.

Komiteen slutter seg til forslaget om at all sykehusgjeld slettes og at det legges opp til ytterligere sletting av gjeld for de fylkeskommuner som har lav sykehusgjeld som følge av stor andel av egenkapital i sine investeringer innen sykehussektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet finner det rimelig at den ekstra gjeldsletten får et omfang som sikrer at alle fylkeskommuner får slettet gjeld som minst tilsvarer gjennomsnittlig sykehusgjeld pr. innbygger. Flertallet har merket seg at beregningene er basert på fylkeskommunenes gjeld pr. 31. desember 2000. Flertallet forutsetter at det skjer en justering av gjeldsletten basert på tallmateriale pr. 31. desember 2001 i forbindelse med Kommuneproposisjonen for 2003.

Flertallet slutter seg til at ordningen med kapitalutgiftsrefusjon for sykehusbygg avvikles og at uttrekket fra fylkeskommunene reduseres med et beløp som tilsvarer renteavkastningen på det beløpet som fylkeskommunene har som fordring mot staten pr. 31. desember 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at også eventuell uenighet vedrørende gjeldslette i forbindelse med sykehusreformen, må være en del av forhandlingsoppgjøret mellom staten og den enkelte fylkeskommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at omleggingen av feriepengeordningen i 1992 ble gjennomført uten at det ble gitt ekstra bevilgninger fra statens side. Flertallet slutter seg til at fylkeskommunenes samlede feriepengekrav for spesialisthelse-tjenesten framskrevet med pengemarkedsrenten overføres til fylkeskommunene i 2002.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i forslaget om at deler av det beløp fylkeskommunene mottar for å slette gjeld kan nyttes til å bedre likviditeten bl.a. ved å dekke inn akkumulerte underskudd. Tilførsel av feriepenger på 2,3 mrd. kroner samt mulighet for å styrke likviditeten ytterligere ved bruk av noe gjeldslette til dette formål vil bidra til å gi fylkeskommunene et godt finansielt fundament.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at den nye kostnadsnøkkelen for fordeling av fylkeskommunenes inntektsrammer fra 2002 får til dels store omfordelingsvirkninger av inntekt mellom fylkeskommunene, og slutter seg derfor til forslaget om at ingen fylkeskommuner i 2002 skal få et større tap enn 40 kroner pr. innbygger som følge av endringer av inntektssystemet og sykehusreformen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringen ved sitt økonomiske opplegg ikke setter fylkeskommunen i stand til å ivareta sine øvrige oppgaver.

Disse medlemmer vil peke på at fylkeskommunene de senere årene har brukt stadig større andel av rammetilskuddet og av ekstraordinære inntekter til å finansiere spesialisthelsetjenesten. Dette har ført til at andre tjenestetilbud er blitt redusert og at fylkeskommunene har hatt til dels store underskudd.

Disse medlemmer mener at det økonomiske uttrekket fra fylkeskommunene er for stort og at de ikke har mulighet til å drive sine oppgaver videre på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener blant annet at det i sterkere grad må tas hensyn til akkumulerte underskudd opparbeidet av sykehusene, sykehusenes resultater for 2001, pensjonsoppgjøret til sykehuslegene, forskjeller i administrasjonskostnader og ekstraordinære inntekter. Disse medlemmer vil også peke på at det kan oppstå utilsiktede vridninger ved beregningene ved at man tar utgangspunkt i regnskapstall fra 1999.

Disse medlemmer har merket seg at det legges opp til ytterligere sletting av gjeld for fylkeskommuner med lav sykehusgjeld som følge av stor andel av egenkapital i sine investeringer innen sykehussektoren. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Troms fylkeskommune som har brukt 250 mill. kroner i egenkapital til sykehusinvesteringer ikke får noen refusjon for dette fordi fylket også har høy sykehusgjeld.

Disse medlemmer vil også påpeke at Regjeringens forslag til avvikling av kapitalutgiftsrefusjon for sykehusbygg skaper problemer for de fylkeskommunene som har gjort avtaler om annen nedbetalingstid enn det Regjeringen her legger opp til.

Disse medlemmer vil vise til tabell 2.9 i proposisjonen som viser anslag over fordelingsvirkningene av endringene i inntektssystemet og sykehusreformen. Disse medlemmer har merket seg at virkningen etter 5 år er at alle fylkeskommuner med unntak av Oslo og Hedmark vil tape på omleggingen. Hedmark vil øke sin inntekt med kr 11 pr. innbygger, mens Oslo øker sin inntekt med kr 1 744 pr. innbygger. De andre fylkene vil tape mellom kr 27 pr. innbygger og kr 693 pr. innbygger.

Disse medlemmer kan ikke akseptere at enkelte fylkeskommuner i forbindelse med denne reformen får inndratt midler som de har hatt ekstraordinært, som for eksempel inntekter fra elektrisitetsverk. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at bl.a. Nord-Trøndelag fylkeskommune hevder at den får inndratt midler som fylkeskommunen har hatt ekstraordinært som utbytte og renter på ansvarlig lån fra Nord-Trøndelag elektrisitetsverk, og som fylkeskommunen i tillegg til de statlige overføringer har brukt til drift av sykehussektoren. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at midler av denne type skal inngå i beregningsgrunnlaget i forbindelse med kutt i fylkeskommunenes inntekter på grunn av sykehusreformen.

Disse medlemmer mener Regjeringen på denne måten skjuler kostnadene ved statens overtakelse av sykehusene og spesialisthelsetjenesten, ved å overføre en del av regningen til fylkeskommunene. Fylkeskommunene får en umulig økonomisk situasjon, som på få år vil gjøre det umulig for dem å ivareta sine oppgaver.

Disse medlemmer har merket seg at det også er stor uenighet mellom staten og fylkeskommunene om oppgjøret for eiendomsmassen.

Disse medlemmer mener at det skisserte økonomiske oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene ikke ivaretar de store økonomisk ulikhetene fylkeskommunene i mellom.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er svært viktig at overføring av sykehusene og det økonomiske oppgjøret skjer på en ryddig måte og viser til de kommende forhandlinger mellom fylkeskommunene og staten. Disse medlemmer vil legge vekt på at det dreier seg om 19 fylkeskommuner med ulike prioriteringer og at dette tilsier rom for individuell behandling. På denne bakgrunn er komiteen bekymret over at det økonomiske opplegget rundt sykehusreformen er svært skjematisk. Følgende elementer må vurderes nærmere:

Administrasjonsutgifter

Disse medlemmer har merket seg at mange fylkeskommuner hevder at uttrekket er for høyt. Forskjellig organisering av fellesadministrasjon og andre forhold gjør at sjablongmessig uttrekk blir feil.

Uttrekksmodellen

Disse medlemmer ber om en ny gjennomgang av modellen for uttrekk, ikke minst med tanke på konsekvensene av at ekstraordinære inntekter er med i beregningsgrunnlaget.

Disse medlemmer har videre merket seg at kommuneproposisjonen synliggjør en underfinansiering av fylkeskommunene på om lag 1,3 mrd. kroner som i det alt vesentlige skyldes sykehusdriften. Regjeringens opplegg medfører at 537 mill. kroner av underfinansieringen videreføres på fylkeskommunenes hånd. Dette gjør at driftsresultatet for fylkeskommunene blir like dårlig som før. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at fylkeskommunene fortsatt må dekke inn underskudd som skyldes sykehusdriften. Finansieringsproblemer knyttet til sykehusdriften må tas opp i sin fulle bredde i forbindelse med kommende statsbudsjett. Disse medlemmer ber derfor om at uttrekket for fylkeskommunen reduseres tilsvarende påviste underdekning.

Disse medlemmer har merket seg at fylkeskommunene har forskuttert statlig bidrag til utbygging som skal tilbakebetales gjennom amortiseringstilskuddet. Etter komiteens mening bør staten kompensere for både rente og avdragsdelen av dette.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må oppta forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune. Det opprettes en voldgiftsordning for endelig fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås enighet i forhandlingene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fylkene gis rett til individuelle forhandlinger med staten vedrørende kompensasjon ved overføring av eierskapet til sykehusene. Regjeringen legger eventuelle budsjettmessige konsekvenser av slike forhandlinger fram for Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å slette hele det fylkeskommunale underskudd på 1 300 mill. kroner."

Knekkpunkt leger

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at fylkeskommunene får en merutgift på ca. 600 mill. kroner i 2001 som følge av endring i knekkpunkt fra 8G til 12G. Denne utgiften refererer seg i helhet til sykehuslegenes pensjonsrettigheter. Etter disse medlemmers syn vil dette medføre at den økonomiske situasjonen i fylkeskommunene vil være mer anstrengt enn beskrevet i proposisjonen. Merutgiftene er en følge av at pensjoner i kommunesektoren fondsfinansieres og at regelverket samordnes med statens gjennom overføringsavtalen. For at fylkeskommunene ikke skal få ytterligere økt underbalanse, vil disse medlemmer tilrå at fylkeskommunene får kompensert 600 mill. kroner i forbindelse med sykehusoppgjøret. Dette vil være en naturlig konsekvens av at sykehusene overføres til staten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til manglende kompensasjon for endringer i pensjonsbetingelsene ( knekkpunktet). Disse medlemmer går inn for at økte utgifter knyttet til dette må kompenseres.

Disse medlemmer fremmer forslag om:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2002 kompensere for engangsutgiften knyttet til opphevelsen av knekkpunktet ved 8 G for pensjonsberegninger."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de går inn for at det skal føres individuelle forhandlinger mellom staten og fylkeskommunene for å sikre at det ikke begås klart urimelige uttrekk av fylkeskommunens økonomi og at fylkeskommunene ikke blir sittende igjen med en restforpliktelse opparbeidet gjennom sykehusdriften som medfører at andre sektorer må gjennom drastiske innsparinger de kommende årene. Disse medlemmer står sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om forslag om forhandlinger og voldgift. Disse medlemmer gjør dette fordi de mener det ikke er mulig for Stortinget å foreta detaljreguleringer og endringer i opplegget gjennom behandlingen av kommuneproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor det ikke er korrekt å flagge en rekke enkeltstandpunkter til forhandlingstemaene. Disse medlemmer vil understreke at problemet knyttet til å lage et korrekt uttrekk i stor grad skyldes at flertallet ikke vil legge ned fylkeskommunen og overføre flere oppgaver til kommunene. I slikt tilfelle ville problemer som gjeld, underskudd og pensjonsforpliktelser måtte ha fått en total løsning og ikke blitt til et spill mellom forvaltningsnivåene.