Siste del av 1990-tallet har vært preget
av høy aktivitet i kommunesektoren. Etter at aktivitetsveksten
i perioden 1993-1996 lå på om lag 2 pst. årlig, økte
aktivitetsveksten til knapt 4 pst. i årlig gjennomsnitt
i perioden 1997-1999. I denne perioden er det gjennomført omfattende
reformer og satsinger innen grunnskolen, eldreomsorgen og helsesektoren.
I disse årene økte investeringene betydelig i
forbindelse med disse reformene og satsingene. Investeringsvolumet
i kommunesektoren økte med 32,8 pst. i 1997 og 4,6 pst.
i 1999.
I de seinere årene har det vært
en betydelig økning i underskudd før lånetransaksjoner;
fra 1 mrd. kroner i 1996 til nesten 10 mrd. kroner i 1999. Denne
utviklingen må ses i sammenheng med den sterke aktivitetsveksten,
som i årene 1995 til 1999 var høyere enn realinntektsveksten
hvert år.
I 2000 er det en svak nedgang i aktiviteten
i kommunesektoren, for første gang siden 1989. Dette skyldes bl.a
en nedgang i investeringene på 7,8 pst. Underskudd før
lånetransaksjoner anslås til om lag 7,3 mrd. kroner.
Det har vært betydelige investeringer
i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorgen. Planen fases ut
i løpet av 2001-2002, og det vil isolert føre
til lavere investeringer i kommunesektoren. Dette kan bidra til
at underskudd før lånetransaksjoner vil bli lavere
de kommende år.
Foreløpige tall for kommunene viser
at netto driftsresultat utgjorde 2,7 pst. av driftsinntektene i
2000, en svak forbedring fra 1999. 2000-beregningene er gjort på grunnlag
av 413 kommuner, og viser at kommunenes netto driftsresultat fortsatt
ligger noe lavt.
For fylkeskommunene samlet utgjorde netto driftsresultat –0.2
pst. av driftsinntektene i 2000. Dette er en svak forbedring fra året
før, men er fortsatt ikke tilfredsstillende. Forbedringen
har sammenheng med en noe sterkere vekst i driftsinntektene enn
i driftsutgiftene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil understreke at grunnskolereformen og
handlingsplanen for eldreomsorgen er hovedårsaken til de
store underskuddene på siste del av 90-tallet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til generelle merknader og merknader under andre kapitler.