25.1 Sammendrag

Kommunesektoren har i 1999 og 2000 opplevd en betydelig ubalanse mellom samlede inntekter og samlede utgifter inklusive investeringsutgifter. Mens kommunesektoren som helhet har klart å opprettholde et overskudd på den løpende driften begge disse årene (løpende inntekter fratrukket løpende utgifter i henhold til Nasjonalregnskapets definisjoner), har en betydelig vekst i investeringsutgifter de seneste årene medført at sektoren under ett for 1999 hadde et underskudd før lånetransaksjoner på 9,8 mrd. kroner i 1999. For 2000 anslås kommunesektoren nå å ha fått et underskudd før lånetransaksjoner på 7,3 mrd. kroner.

En nærmere gjennomgang av gjeldssituasjonen for kommunesektoren inngikk i den avtale som ble inngått mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre for budsjettåret 2001. Ved behandlingen av nasjonalbudsjettet (Budsjett-innst. S nr. 1 (2000-2001)), viste flertallet i finanskomiteen til dette punktet i budsjettavtalen:

"Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 vil foreta en drøfting av gjeldssituasjonen i kommunesektoren."

Departementet viser til at gjeldssituasjonen for fylkeskommunene og Oslo kommune drøftes i forbindelse med sykehusreformen og statlig overtakelse av sykehusgjeld. Gjeldssituasjonen for fylkeskommunene og Oslo kommune vil derfor ikke bli drøftet nærmere i dette kapitlet.

Etter departementets oppfatninger synliggjør gjennomgangen i proposisjonen at lånegjeld ikke representerer noe generelt problem for kommunene. Sett i forhold til frie inntekter har lånegjelden blitt redusert fra 1991 til 1999. Ved utgangen av 1999 ligger lånegjelden for kommunene i gjennomsnitt på et nivå som vil generere netto utgifter til renter og avdrag på 6-7 pst. av de frie inntekter, gitt at kommunelovens regler om minste årlige avdrag følges. Et slikt nivå representerer normalt ingen særskilt utfordring for en kommune. Etter departementets oppfatning er det derfor ikke behov for generelle tiltak knyttet til gjeldssituasjonen for kommunene.

Gjennomgangen viser at det eksisterer betydelige geografiske variasjoner både når det gjelder kommuner med et høyt nivå på netto lånegjeld og netto finansielle forpliktelser og når det gjelder kommuner med et høyt nivå på netto utlån og netto finansielle fordringer. Etter departementets oppfatning representerer et høyt gjeldsnivå en utfordring for enkelte kommuner. Det kan være behov for en nærmere gjennomgang av gjeldssituasjonen for disse relativt få kommunene. Det må i en slik gjennomgang vurderes særskilt om det er ekstraordinære forhold som er årsaken til det høye gjeldsnivået, eller om kommunen har tatt opp vesentlig mer lån enn det som må anses som forsvarlig. Departementet ser det som naturlig at en slik vurdering foretas i nært samarbeid mellom fylkesmennene og berørte kommuner og at eventuelle tiltak vurderes i forbindelse med skjønnstildelingen.

25.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er enig med Kommunenes Sentralforbund i at den beste måten å løse kommunenes gjeldsproblemer er å øke de frie midlene til kommunene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til svar fra statsråden på spørsmål nr. 14 fra Senterpartiets stortingsgruppe. Her framgår det at gjelden i kommunene stadig vokser og at den ved utgangen av 2001 anslås til 52,8 mrd. kroner. Da er fylkeskommunenes gjeld holdt utenom. Dette medlem viser til at for mange kommuner er gjeldssituasjonen svært vanskelig da renter og avdrag utgjør store poster på kommunens driftsbudsjett. Det vises til at mange kommuner har måttet redusere tjenestetilbudet for å få budsjettene til å balansere.

Dette medlem mener det er nødvendig at det i samarbeid mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund utarbeides en plan for hvordan den økonomiske balansen kan gjenopprettes i kommunene.

For å kunne oppnå en rask bedring, vil dette medlem som et første skritt foreslå at det saneres gjeld i kommunene for til sammen 12 mrd. kroner. Dette vil frigi driftsmidler på mer enn 1,5 mrd. kroner og være en lettelse som vil ha virkning i mange år framover. For at en slik gjeldssanering skal virke rettferdig, bør fordelingen skje etter kriteriene i inntektssystemet. Det vil være naturlig å legge kostnadsnøklene som refererer seg til drift av skole og eldreomsorgen til grunn, da mye av gjelden skyldes grunnskolereformen og handlingsplanen for eldreomsorgen. Kommuner som står foran investeringstopper kan avsette midlene på fond til bruk for framtidige investeringer.

Dette medlem viser til vedlegg i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001). Der framgår hvordan en gjeldssanering bygd på prinsippene ovenfor vil slå ut for den enkelte kommune.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen som et strakstiltak for å gjenopprette den økonomisk balansen i kommunene, innarbeide et opplegg for gjeldssanering på 12 mrd. kroner i statsbudsjettet til høsten."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at gjeldssituasjonen i kommunene er bekymringsfull. Dette medlem vil hevde at det ikke er størrelse på rammetilskudd og skatteinntekter som er avgjørende for kommuneøkonomien, men om det er samsvar mellom oppgaver og inntekter.

Dette medlem mener det er stort behov for å øke kommunesektorens inntekter generelt og fullfinansiere tiltak innen eldreomsorgen.

Dette medlem mener også at det er riktig å få en nærmere gjennomgang av gjeldssituasjonen i de enkeltkommuner som har store gjeldsbelastninger.