Jeg viser til brev av 30. april 2002 og 2. mai
2002 fra Stortingets samferdselskomite med spørsmål
vedrørende omorganiseringen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet.
I det nedenstående følger
svar på spørsmål 10-13:
Spørsmål
10:
I statsrådens
svar av 29 april på spørsmål 4 opplyses
det at samarbeidet mellom ansattes organisasjoner og ledelsen i
Vegvesenet skjer "gjennom utveksling av informasjon, drøftinger
og forhandlinger." Statsråden skriver videre at hun "...
er opptatt av at departementet skal ha en god dialog med representanter
for de ansatte ...".
Vi er imidlertid blitt
gjort kjent med at arbeidstakerorganisasjonene i møte med
Vegdirektoratet 25 april stoppet forhandlingene.
Hvordan forholder denne
informasjonen seg til statsrådens svar av 29. april?
Jeg vil understreke at de ansattes organisasjoner
i følge opplysninger fra Vegdirektoratet, ikke har hatt innsigelser
mot den måten samarbeidet etter Hovedavtalen i staten har
fungert på mellom partene i henhold til denne avtalen.
Den betydelige omstillingsprosess Vegvesenet er inne i, er imidlertid
en utfordring både for den enkelte medarbeider, de tillitsvalgte,
etatens ledelse og overordnet myndighet.
Organisasjonene har ment at det har tatt lang
tid å få avklart hvilke virkemidler som kan benyttes
ved den forestående omdanningen av produksjonsvirksomheten
til aksjeselskap. På møte i Samferdselsdepartementet
2. mai fikk organisasjonene og Vegdirektoratet tilbakemelding på sentrale
punkter mht. framtidige personalmessige forhold. Fra departementets
side ble det på møtet gitt uttrykk for følgende:
– De ansatte
i det nye selskapet vil med forbehold om Stortingets samtykke, få beholde
rett til ventelønn og fortrinnsrett i en periode på tre år
fra 01.01.2003.
– Selskapet kan inngå pensjonsavtale
med Statens Pensjonskasse. Valg av pensjonsordning er en sak for
styret i selskapet hvor de ansatte vil være representert.
– Selskapet kan tilby førtidspensjon
over driften. Samferdselsdepartementet går i egenskap av
eier av selskapet inn for at det skal kunne tilbys avgang ved fylte
60 år i en periode på tre år regnet fra 01.01.2003.
Ordningen skal benyttes etter individuell vurdering i de tilfeller
en ansatt ikke vil ha krav på ordinær tjenestepensjon
eller avtalefestet pensjon.
Både når det gjelder ventelønnskostnader
og kostnader til førtidspensjonering, vil det måtte
avsettes midler i selskapets åpningsbalanse til å dekke
den forpliktelse ordningene medfører.
Ovennevnte signaler fra departementet til organisasjonene
på sentrale personalmessige temaer innebærer iflg.
organisasjonenes brev av 6. mai 2002 til vegdirektøren,
imidlertid ikke tilfredsstillende avklaring for organisasjonene
som dermed har krevd at kartleggings-, fristillings- og tilsettingsprosessen
på produksjon og forvaltning stoppes.
Departementet har slik jeg vurderer det, gitt
de signaler til organisasjonene som det er mulig å gi på nåværende
tidspunkt og uten å forskottere beslutninger som tilligger
Stortinget eller styret for selskapet.
Samferdselsdepartementet er åpen for
dialog med organisasjonene når dette måtte være ønskelig,
og har for øvrig tillit til at organisasjonene fortsetter
samarbeidet internt i virksomheten.
Spørsmål
11:
Hvordan er det mulig for
statsråden å hevde at omstillingen vil gi "mer
veg for pengene", når hun ikke kan anslå hva prosessen
vil koste?
Effektiviseringen vil først og fremst
komme gjennom konkurranseutsetting av vegvesenets produksjon, men
også gjennom å lage en mer effektiv organisasjonsform.
Omdanning til selskap er også nødvendig for at
produksjonsvirksomheten skal få like gode konkurransebetingelser
som konkurrentene. Jeg legger opp til full konkurranse om alle nye
oppdrag allerede fra etableringstidspunktet. Dette vil føre
med seg effektiviseringsgevinster bl.a. fordi selve konkurransesituasjonen
virker skjerpende både for produksjonsvirksomheten og de
private aktørene i markedet. Jeg er imidlertid forberedt
på at selve omstillingen vil medføre store kostnader.
Det nye selskapet må operere som en effektiv aktør
i markedet for å kunne hevde seg i konkurransen med de
private aktørene. Å gjøre selskapet best
mulig rustet til å være konkurransedyktig vil innebære
kostnader knyttet til nedbemanning og andre omstillingsvirkemidler.
Det er imidlertid ikke mulig i dag å anslå hva
prosessen totalt vil koste, men jeg vil i denne sammenhengen vise
til kostnadsanslag for omstillingen for hele Statens vegvesen i
St.prp. nr. 60 (2001-2002). Kostnadene vil være avhengig
av de strategiske valg som gjøres av selskapet og hvordan
selskapet utvikler seg. Svært mye av kostnadene vil knytte
seg til overtallighet og jeg legger til grunn at selskapet vil gjennomføre
de omstillingstiltak som er lønnsomme for selskapet. Jeg
vil komme tilbake til en detaljert fremstilling av hva omorganiseringen
vil koste i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
Spørsmål
12:
Hvor mener statsråden
at eierskapet til den nye virksomheten skal ligge?
Statens eierskap vil bli forvaltet av Samferdselsdepartementet.
Regjeringen har i vurderingene lagt vekt på at selskapet
først og fremst skal være en kompetent og konkurransedyktig
aktør innen veg- og samferdselssektoren. Det er særlig
i en startfase viktig at eieren av selskapet har stor interesse
for selskapet og markedet det skal operere i. Det blir lagt opp
til at alle nye oppdrag skal konkurranseutsettes allerede fra etableringstidspunktet.
Det er derfor viktig at Samferdselsdepartementet i denne perioden
står som eier av selskapet. Ved å legge selskapet
til Samferdselsdepartementet og ikke til Vegdirektoratet oppnås
avstand mellom eier og byggherre, samtidig som enkelte nødvendige
sektorfaglige hensyn kan ivaretas. Samferdselsministeren har det
konstitusjonelle ansvar for at riksvegnettet er tilgjengelig og åpent,
jf. St.prp. nr. 60 (2001-2002).
Spørsmål
13:
Kan statsråden
oversende konsulentrapporten til samferdselskomiteen i forbindelse
med denne behandling av den foreliggende St.prp. nr. 50, og som
en forberedelse til Stortingets behandling av åpningsbalanse og
omdanningslov?
Rapporten fra Arthur Andersen er vedlagt. Jeg
vil minne om at dette er en rapport utarbeidet med Statens vegvesen
som oppdragsgiver. De deler av rapporten som omfatter åpningsbalansen
og vurderinger knyttet til denne er av midlertidig karakter og er
ikke ferdigstilt.
Rapporten beskriver bl.a. ulike scenario for
selskapets utvikling. Jeg vil imidlertid poengtere at styrets strategivalg
vil bestemme selskapets virkelige utvikling. Ansvarlige organer
i selskapet må også ha oppfatninger ved bemanningsbehov
og kostnader knyttet til dette. Samferdselsdepartementet vil i sitt
arbeid bruke egen ekstern konsulent for å kvalitetssikre
materialet som kommer fra Statens vegvesen og deres konsulent. Av
hensyn til departementets arbeid med denne saken, og av hensyn til
selskapet ber jeg om at innholdet i rapporten ikke offentliggjøres.
Hvordan forholder statsrådens
opplysninger om at hun ikke kan anslå hvor mye organiseringen
skal koste seg til eksistensen av konsulentrapporten?
Jeg forholder meg til konsulentrapporten fra
Arthur Andersen som en rapport utarbeidet for Vegdirektoratet. Denne
rapporten vil utgjøre en del av grunnlaget for åpningsbalansen
som oversendes departementet. Departementet vil som nevnt kvalitetssikre
dette arbeidet ved hjelp av en egen konsulent. Først i
forbindelse med dette arbeidet vil jeg kunne forholde meg til reelle tall
for hvor mye omorganiseringen vil koste. Samtidig vil selskapet
selv, gjennom sine strategiske valg gi føringer for kostnader
knyttet til omorganisering av produksjonsvirksomheten. Jeg vil komme
tilbake til Stortinget med reelle tall for kostnader ved omorganiseringen
i forbindelse med presentasjonen av forslag til åpningsbalanse
i Statsbudsjettet for 2003.
Det bes om at statsråden
oversender informasjon om foreløpige anslag for de ulike
kostnadselementene slik de foreligger i Samferdselsdepartementet
og Statens vegvesen pr. dags dato.
Jeg forutsetter at spørsmålet
henviser til anslag for de ulike kostnadselementene knyttet til
det som presenteres i St.prp. nr. 50 (2001-2002), nemlig driftskostnader i
forbindelse med interimselskapet. Som nevnt i proposisjonen er dette
driftskostnader som vil påløpe frem til selskapsdannelsen.
Kostnadene vil i hovedsak knytte seg til interimselskapsopprettelsen,
kontraktsinngåelser med bank og forsikringsselskap, styrehonorarer
og lønning av topplederstillinger frem til 1.1.2003. Det foreligger
ingen konkrete anslag for hvor store disse kostnadene vil komme
til å bli. Dette er bl.a. fordi at en del av disse kostnadene
vil bli fastsatt etter at forhandlinger med personer som skal representere
selskapet er sluttført. Driftskostnadene vil også være
et resultat av valg foretatt av personene som representerer selskapet.