Samandrag

I kapittel 2 er det gitt en nærmere orientering om dagens organisering av NSB BA og Posten Norge BA, herunder om de tilsattes særskilte rettigheter når det gjelder fortrinnsrett og ventelønn og om hvilke saker knyttet til selskapenes virksomhet som per i dag skal forelegges hhv. samferdselsministeren/generalforsamlingen og Stortinget.

Statens ansvar for NSBs og Postens forpliktelser er begrenset til den innskutte kapitalen, og selskapene kan derfor gå konkurs. Innskuddskapitalen svarer til aksjekapitalen i et aksjeselskap og det er stilt de samme krav til denne som til aksjekapital.

NSB og Posten er underlagt Riksrevisjonens kontroll på linje med det som gjelder for statsaksjeselskaper etter aksjelovens § 20-6.

Når det gjelder de tilsattes rett til ventelønn og fortrinnsrett til stilling i staten ved overtallighet, er det etablert en overgangsordning der denne retten gjelder fram til 1. januar 2005.

Ved omdanningene av NSBs trafikkdel og Postverket til særlovselskaper i 1996, ble det innarbeidet bestemmelser i vedtektenes § 10 om hvilke saker som skal legges fram for generalforsamlingen. Paragrafene ble utarbeidet etter mønster av tilsvarende bestemmelser i vedtektene til Statoil og Telenor. I tillegg ble det bestemt at saker om utskilling av basistjenester og vesentlige støttefunksjoner også skal legges fram for Stortinget før endelig beslutning treffes.

I kapittel 4.2 i proposisjonen skisseres enkelte justeringer i vedtektenes § 10 og med hensyn til framleggingsplikten overfor Stortinget i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at det er lagt til grunn at NSB og Posten fortsatt skal vere 100 pst. eigd av staten. Komiteen har vidare merka seg at staten som eigar i sitt høve til å gripe inn overfor selskapa dersom det er nødvendig, ikkje vil bli endra som fylgje av omdanninga. Samtidig blir det i stortingsproposisjonen peika på at proposisjonen inneheld forslag om justeringar i den generelle framleggingsplikta overfor samferdselsministeren/generalforsamlinga og overfor Stortinget. Komiteen oppfattar dette som ei endring i forholdet mellom selskapet, samferdselsministeren/-generalforsamlinga og Stortinget.