I forbindelse med arbeidet med omdanningssakene har
Samferdselsdepartementet mottatt innspill fra selskapene. En orientering
om disse innspillene og Samferdselsdepartementets merknader til
disse går fram av kapittel 3 i proposisjonen.
For å kunne gi jernbanesektoren mest
mulig like rammevilkår som sine konkurrenter ble det 1.
desember 1996 gjennomført et organisatorisk skille mellom trafikk-
og infrastrukturvirksomheten i den tidligere forvaltningsbedriften
NSB. Særlovselskapet NSB BA ble dermed et rendyrket trafikkselskap,
mens ansvaret for drift, vedlikehold og investeringer i infrastrukturen ble
lagt til det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket. NSB skal
drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, mens statens
styring av jernbanevirksomheten i all hovedsak skal skje gjennom
utvikling av infrastrukturen, ulike reguleringsinstrumenter som
lover og forskrifter, samt kjøp av persontransporttjenester
i de tilfeller staten ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ønsker
et større togtilbud enn det som er bedriftsøkonomisk
lønnsomt for NSB, herunder regulering av billettprisene.
Styret i NSB har overfor Samferdselsdepartementet anbefalt
en enkel gjennomføring av AS-prosessen basert på kontinuitet
i driften. Styret har lagt til grunn at det ved omdanningen av NSB
fra BA til AS gjennomføres tiltak for å sikre
NSB en lik konkurranseposisjon i tråd med konkurrerende
virksomheter.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
NSB får dekket sitt lånebehov gjennom kortsiktige
trekkrettigheter i det private lånemarkedet inntil den
nye selskapsformen er på plass. Om dette skulle vise seg å bli vanskelig,
vil departementet måtte komme tilbake til eventuelle overgangsordninger
som egen sak.
Samferdselsdepartementet er nå i forhandlinger
med NSB om ny rammeavtale for 2003-2005 om statlig kjøp
av persontransporttjenester. I tillegg har Samferdselsdepartementet
satt i gang et arbeid med å utvikle en ny kontraktsform
i forhold til NSB med sikte på innføring av kvalitetskontrakt
i kjøp av persontogtjenester som på en bedre måte
kan ivareta interessene til både staten som kjøper
og NSB som operatør.
Når det gjelder evt. uenigheter mellom
NSB, andre selskaper og Jernbaneverket om hvem som skal dekke kostnaden
ved offentlige pålegg, legger Samferdselsdepartementet
til grunn at dette må følge de ordinære reglene
som gjelder. I tilfeller der NSB og Jernbaneverket, med utgangspunkt
i gitte retningslinjer og regelverk, ikke kommer til enighet om
fordelingen av forpliktelse og rettigheter etter den tidligere forvaltningsbedriften
NSB, legger Samferdselsdepartementet til grunn at dette i tvilstilfeller
avgjøres av Kongen.
Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet
for en forskrift slik at pålegg om beredskapsoppgaver innen jernbanesektoren
tilsvarer det som gjelder for andre aktører innen transportsektoren.
Når det gjelder anskaffelsesregelverket
og EØS-bestemmelsene om offentlige innkjøp, forutsetter
NSB at selskapet ut fra konkurransehensyn ikke skal være pålagt å følge
andre regler enn det som gjelder for konkurrerende virksomheter.
Posten har overfor Samferdselsdepartementet
understreket at det er av vesentlig betydning for selskapet å ha
en selskapsform og konsernstruktur som gir de beste forutsetninger
for å lykkes i konkurransen og styrke verdiskapningen i
selskapet. Dette innebærer ifølge selskapet at
selskapsformen må være forutsigbar og gjenkjennelig
for andre aktører og at konsernstrukturen - både
internt og i forhold til eieren - gir tilstrekkelig fleksibilitet
til løpende tilpasning til konkurranseforholdene og til
samarbeidsløsninger med andre aktører. En omdanning
til aksjeselskap vil bidra til dette. Ved etableringen av aksjeselskapet
må også hensynet til Postens strategier veie tungt
og det må derfor etableres en selskapsstruktur som gir
Posten optimale finansielle vilkår ved senere omstruktureringer,
på linje med konsern Posten konkurrerer med.
Posten ser på omleggingen til aksjeselskap
som et signal fra eiernes side til både markedet og selskapet selv
om at Posten skal drive forretningsmessig. Det innebærer
at omdanningen til aksjeselskap må følges opp
med større frihet for Posten, særlig sett i forhold
til stortingsbehandling av endringer i selskapet.
Posten har foreslått at det i forbindelse
med omdanningen til aksjeselskap etableres en holdingstruktur med
et heleid statlig holdingselskap, Posten Norge Holding AS, som eneeier
av Posten Norge AS. Holdingselskapets formål skal være å forvalte
eierskapet i Posten Norge AS. Dagens divisjonsstruktur er inntil videre
foreslått opprettholdt i Posten Norge AS (med dagens datterselskaper
som døtre) ved selve omdanningen fra BA til aksjeselskap.
Med basis i en holdingmodell som skissert vil
Posten vurdere utskilling av funksjoner fra Posten Norge AS i egne
selskaper med sikte på gjennomføring i 2003.
Samferdselsdepartementet ser at etableringen
av en holdingmodell vil kunne være fordelaktig for selskapet.
Departementet ønsker imidlertid å vurdere dette
i en bredere sammenheng.
Det legges ikke opp til etablering av en holdingstruktur
i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap, men Samferdselsdepartementet
vil komme tilbake til dette i forbindelse med en senere totalvurdering
av selskapets framtidige interne organisasjonsstruktur, muligens
i den neste eiermeldingen om Postens virksomhet våren 2003.
Posten påpeker i sitt innspill at det
er sentralt for selskapet at den politiske behandlingen av omdanningen til
aksjeselskap ikke legger hindringer i veien for de omstruktureringsprosesser
selskapet vurderer i tiden framover. Samferdselsdepartementet vil
understreke at så lenge Posten har monopol knyttet til
visse tjenester og er pålagt samfunnsmessige forpliktelser,
vil større omstruktureringer i selskapet kunne være
av samfunnsmessig interesse slik at en ikke kommer utenom at enkelte
saker uansett vil måtte legges fram for Stortinget - uavhengig
av etableringen som aksjeselskap og om det foreligger en holdingstruktur
eller ikke.
Omdanningen av Posten til aksjeselskap endrer
i seg selv ikke selskapets forhold til anskaffelsesregelverket.
Det vil imidlertid bli vurdert om det i dag er grunnlag for å endre
Postens og NSBs forhold til anskaffelsesregelverket.
Komiteen har merka
seg at styret i NSB har tilrådd ei enkel gjennomføring
av AS-prosessen basert på kontinuitet i drifta. Styret
legg vidare til grunn at NSB blir sikra lik konkurranseposisjon
som konkurrerande verksemder, og at dei får meir langsiktige
rammevilkår enn dei har i dag. Leiinga i NSB ynskjer fridom
til sjølve å velje om dei skal oppretthalde medlemskapen i
Statens Pensjonskasse, og dei ber om at eventuell vidareføring
av ordninga med tilsette sin rett til venteløn og forrett
til stillingar i staten, ikkje skal belaste selskapet sin økonomi.
Komiteen sluttar seg til departementet
sitt syn om at kostnadene til venteløn skal dekkast av
selskapet sjølv.
Komiteen har vidare merka se
at NSB ynskjer å fjerne kravet om å leggje fram § 10-plan,
og vil halde seg til retningslinene i aksjelova for rapportering.
Komiteen meiner det fortsatt
skal vere krav om § 10-plan. Komiteen viser
til at selskapet skal vere 100 pst. statleg eigd og viser i denne
samanhengen til moglegheita for statleg innverknad når
det gjeld spørsmål av viktige overordna samfunnsmessige
interesser.
Komiteen har merka
seg at Posten ynskjer å bli meir forretningsmessig og kostnadseffektiv.
Dette gjennom å etablere ein struktur med større
fridom til å gjereendringar i selskapet,
slik som utskiljing av basisverksemd, alliansar og fusjonar med
andre verksemder, utan å måtte leggje det fram
for Stortinget. Posten legg vidare vekt på at dei tilsette
sine rettar til venteløn og forrett til ny stilling i staten
vert vidareført og dekt av staten, og at dei sjølve
skal kunne velje om dei skal oppretthalde medlemskapen i Statens
Pensjonskasse.
Komiteen er nøgd med
at Regjeringa ikkje legg opp til etablering av ein holdingstruktur
i samband med omdaning til aksjeselskap. Komiteen meiner at større
omstruktureringar i selskapet vil kunne vere av samfunnsmessig interesse,
slik at ein ikkje kjem bort frå at dei må leggjast
fram for Stortinget.
Komiteen sluttar seg elles til
departementet sitt forslag om at at selskapet sjølv skal
dekke sine ventelønskostnader. Komiteen vil
likevel vise til merknader under kap. 5 når det gjeld tilførsle
av ny kapital til Posten.