Samandrag

Samferdselsdepartementet foreslår at selskapene etableres som aksjeselskaper etter aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44 og at selskapene skal være heleid av staten.

Det vil dermed være aksjeloven som fastsetter kriteriene for stiftelse av NSB AS og Posten Norge AS og for selskapenes framtidige organisatoriske rammevilkår.

Omdanningen av NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper skjer ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til de nye aksjeselskapene. Kontinuitet i driften, herunder i forhold til de tilsatte, regnskap, skatt og avgifter m.v. sikres gjennom en egen omdanningslov, jf. egen odelstingsproposisjon i anledning saken.

Omdanningene medfører ingen endringer i selskapenes samfunnsmessige forpliktelser iht. konsesjon og avtaler om statlig kjøp.

Omdanningene vil ikke innebære noen privatisering av selskapene.

Statens styringsmuligheter overfor selskapene som eier videreføres. Det er imidlertid lagt opp til en oppdatering av formuleringene i vedtektene § 10, slik at disse gjenspeiler de endringer som har skjedd i selskapene siden etableringen 1. desember 1996.

Det legges videre opp til en noe redusert foreleggelsesplikt for styret til samferdselsministeren/generalforsamlingen. Det er ikke foreslått endringer i selskapenes plikt til å legge fram årlige virksomhetsplaner, samfunnsmessige og prinsipielle saker eller i ordningen med framlegg av stortingsmeldinger om selskapenes virksomhet annethvert år. Den generelle plikten til å legge fram saker om utskilling av basistjenester av en viss størrelse for Stortinget, som ble vedtatt i forbindelse med selskapsetableringene i 1996, foreslås fjernet. I en situasjon der selskapene er utsatt for sterk konkurranse og der markedene endrer seg i et meget raskt tempo, er det viktig at selskapene har den nødvendige fleksibilitet til raskt å kunne inngå strategiske samarbeidsavtaler mv.

§ 10-planene danner annet hvert år grunnlaget for Samferdselsdepartementets framlegg av stortingsmeldinger om selskapenes virksomhet. Formålet med stortingsmeldingene er å gi Stortinget en orientering om utviklingen i forrige planperiode og om selskapenes hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene, for med basis i dette å utforme politikken for eierstyringen av selskapene. Det foreslås ingen endringer i ordningene med framlegg av slike stortingsmeldinger annet hvert år. Det tas sikte på at de første stortingsmeldingene om virksomheten til hhv. NSB AS og Posten Norge AS kan legges fram i vårsesjonen 2003 på bakgrunn av selskapenes § 10-plan 2003.

NSB er et rendyrket transportselskap. Staten har en direkte kontroll over utviklingen av infrastrukturen gjennom Jernbaneverket. I tillegg settes det vilkår til togselskapene gjennom tillatelsen til å drive jernbanedrift (lisensiering) og sikkerhetssertifikatet (morselskapet NSB BA er fritatt fra lisensiering fram til 1. mars 2003 iht. EØS-bestemmelsene). Avtaler om kjøp av persontransporttjenester ivaretar de samfunnsmessige hensynene ved persontrafikken med tog der detaljene i avtalen er grunnlag for årlige forhandlinger.

Samferdselsdepartementet tar sikte på at styret i NSB hvert år fortsatt skal legge fram for samferdselsministeren en plan for virksomheten med datterselskaper.

Det sentrale ut fra formålet med statens eierskap i Posten Norge AS bør etter departementets vurdering være at saker av samfunnsmessig betydning og prinsipielle saker skal legges fram for samferdselsministeren. Det forutsettes at dette vil være større saker som kan få betydning for selskapets utføring av samfunnspålagte tjenester og/eller ha betydelige personalmessige konsekvenser, eller som er prinsipielle i forhold til videreutvikling av tjenestetilbudet mv.

Når det gjelder den årlige § 10-planen til Posten, legges det opp til at den skal inneholde de samme elementer som i § 10-planen til NSB. Ved at selskapet gjennom konsesjonen skal sikre et landsdekkende posttilbud vil selskapet også nødvendigvis være til stede i hele landet med sine tjenester.

Ordningen med ventelønn og fortrinnsrett for de tilsatte i NSB og Posten foreslås videreført fram til 1. januar 2005. Regjeringen foreslår at kostnadene til ventelønn skal dekkes av selskapene selv. NSB har foreløpig anslått sine ventelønnskostnader til 500 mill. kroner, mens tilsvarende anslag for Posten er på 313 mill. kroner.

NSB og Posten kan videreføre medlemskapet i Statens Pensjonskasse etter omdanningene, hvis selskapene ønsker det. Begge selskapene vurderer imidlertid for tiden sitt framtidige forhold til pensjonskassen.

De tilsatte i NSB BA og Posten Norge BA er allerede i dag underlagt arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven, og omdanningene til aksjeselskaper medfører derfor ingen endringer i de tilsattes arbeidsrettslige stilling.

Når det gjelder NSB AS og personalmessige rettigheter som egen sykekasse og fribilletter, legges det opp til at dette er spørsmål som partene i selskapet selv må avgjøre om fortsatt skal gjelde.

Postmuseet er i dag en egen enhet i Posten Norge BA, underlagt divisjonen Kommunikasjon. Samferdselsdepartementet legger til grunn at styret i Posten vil finne løsninger for Postmuseet som sikrer en god framtidig forvaltning av selskapets kulturarv, som også er en viktig del av vår nasjonale kulturarv.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at Regjeringa har gitt klart uttrykk for at det er dei sektorpolitiske målsetjingane og ikkje den forretningsmessige drifta som er hovudgrunnlaget for staten sine eigarinteresser i NSB og Posten. Nettopp dei sektorpolitiske målsetjingane og dei viktige samfunnsoppgåvene som dei to selskapa står for, gjer det heilt nødvendig at dei to selskapa blir verande 100 pst. statleg eigde.

Fleirtalet er difor tilfreds med at staten skal vere eineeigar og at omdanningane skal innebære ei vidareføring av verksemd som alt er i gang.

Fleirtalet har registrert at aksjeselskapsmodellen er valt som framtidig organisering og at aksjelova skal liggje til grunn for samansetjing av styre. Fleirtalet stør forslaget om at det også i dei nye selskapa skal leggjast fram årlege § 10-planar som annakvart år dannar grunnlag for meldingar til Stortinget om selskapa si verksemd.

Fleirtalet er innforstått med at det vil vere trong for ein viss grad av skilnad mellom NSB og Posten når det gjeld kva for saker som skal leggjast fram for samferdselsministeren etter vedtektene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønskjer at ordninga med generalforsamling blir oppretthalde som i dag.

Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ønskjer at ordninga med generalforsamling blir vidareført i samsvar med Regjeringa sitt forslag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Posten i 1996 vart omdanna til eit særlovselskap. Fram til i dag har Posten Norge BA vore gjennom store omorganiseringar både i organisasjonen og ikkje minst i forholdet til kundane. Posten Norge BA skal etter konsesjonsvilkåra gi eit likeverdig tilbod i heile landet. Dei tradisjonelle postkontora har vorte lagde ned og vorte erstatta av andre løysingar, for eksempel Posthandel og Post i butikk. Føresetnaden for å satse på desse løysingane har vore og skal vere at tilbodet ikkje blir dårlegare.

Desse medlemene er uroa for at Posten sine løysingar og tilbod i dag ikkje er tilfredsstillande. Desse medlemene viser til kommunar som meinar at dei løysingane som Posten tilbyr svekkar tilbodet i Postnettet. Dette gjeld for eksempel Vinje kommune. Desse medlemene meiner at når Posten Norge BA blir omgjort til aksjeselskap, er det nødvendig å gå gjennom situasjonen. Desse medlemene ber Regjeringa i samband med budsjettet for 2003 å gi ei orientering om Posten i forhold til konsesjonsvilkåra, krav i forvaltningslova og arbeidsmiljølova. Vidare om Stortinget si hovudmålsetjing om likeverdige tenester i heile Noreg, er ivareteken ved omorganiseringa.

Desse medlemene er ikkje samde i dei endringane som er foreslått i stortingsmeldingane (§ 10-meldingane).

Desse medlemene meiner m.a. at orientering om Posten sin distriktsmessige profil og porto/prisutvikling skal vere med. Politikken på desse områda er avgjerande med tanke på Posten som ein aktør som skal løyse viktige samfunnsoppgåver i heile landet.

Desse medlemene meiner og at det fortsatt skal vere eit eige krav til selskapa om at vesentlege saker og saker om utskiljing av basistjenester av ei viss storleik skal leggjast fram for Stortinget. Delar av selskapa skal ikkje kunne seljast utan at det har vore handsama i Stortinget.

Desse medlemene meiner at NSB BA og Posten Norge BA ivaretek viktige samfunnsoppgåver. Dette er oppgåver som Stortinget har ansvar for blir utførde. Difor er det viktig at Stortinget med jamne mellomrom handsamar utviklinga i desse selskapa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens opplegg knyttet til § 10-planene og eierskapmeldinger for NSB og Posten. Når det gjelder forholdene knyttet til Postens forpliktelser overfor distriktene og porto/prisutviklingen, er disse godt ivaretatt gjennom Postens konsesjonskrav og det statlige kjøpet av posttjenester, og rapporteringen i de årlige budsjettproposisjonene.

Ut fra hensynet til Postens og NSBs behov for større fleksibilitet og raske beslutningsprosesser er det nødvendig å lempe på det generelle kravet til fremleggelse av enkeltsaker for Stortinget. Det bør være statsrådens ansvar å vurdere hvilke saker som bør forelegges Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det fremtidige Postselskapet må gis konkurransevilkår og mulighet til å etablere seg i et marked med mange og svært forskjelligartede konkurrenter.

Disse medlemmer mener selskapet bør børsnoteres snarest mulig, slik at det legges til rette for statlig nedsalg i selskapet. Selskapets organer må selv i fremtiden vurdere sin situasjon og eventuell fusjonering med andre norske eller utenlandske selskaper.

Tilhøve til dei tilsette

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det er uakseptabelt at dei tilsette ikkje kom inn i arbeidet med omdanning av selskapa, før etter vedtak om omdanning var eit faktum. Desse medlemene meiner difor at det er viktig at dei tilsette sine rettar ikkje blir svekka i den vidare prosessen. Rettar knytta til venteløn og fortrinnsrett må stå fast fram til 1. januar 2005.

Desse medlemene føreset at aksjeselskapa vidarefører pensjonsordningar på nivå med dagens ordningar.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at omdanningen til AS medfører at de ansattes tilsettingsforhold ikke endres.

Komiteen har merka seg at NSB og Posten har vurdert forholdet til Statens Pensjonskasse og også sett på alternative løysingar. Komiteen vil streke under at avgjerd om selskapa si framtidige pensjonstilknytning må skje i samråd med dei tilsette. Komiteen har ikkje innvendingar mot at det er partane i selskapet som avgjer kva for personalmessige ordningar som skal gjelde.

Mållova

Komiteen har òg merka seg vurderingane som er gjort om bruken av mållova i statlege selskap. Komiteen meiner det er viktig at statlege selskap skal bruke begge dei offisielle målformene. Komiteen er elles kjend med at Kultur- og kyrkjedepartementet vil kome tilbake til dette i ei planlagd kulturmelding.

Postmuseet

Komiteen vil streke under at Samferdselsdepartementet har eit overordna ansvar for "etatsmusea" som er lagt under departementet. Samtidig har selskapa og etatane eit sjølvstendig ansvar for eiga kulturhistorie og samling av gjenstandar. Etter omdanninga av Posten til aksjeselskap vil Posten AS ha ansvaret for Postmuseet.

Komiteen føreset at det også etter omdanninga til Posten AS blir ei vidareføring av fullverdig museumsdrift, og ei forsvarleg forvalting av museet si samling av gjenstandar.