Store deler av næringsmiddelindustrien
er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende
grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens
utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets
avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne
styrkes.
Indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer
har steget nesten 10 pst. mindre enn den generelle prisveksten fra
1998 til mars 2002. Veid sammen med de enkelte lands forbruksmønster
lå Norge i perioden 37 til 62 pst. over EU-gjennomsnittet,
hva gjelder prisnivå på matvarer. Momsreduksjonen
på matvarer kom i all hovedsak forbrukerne til gode ved
at matprisene ble redusert med over 9 pst. Reformen bidro dermed
isolert sett til tilsvarende reduksjon i prisforskjellene til nabolandene.
Etter reformen har imidlertid utviklingen i kronekursen spist opp
noe av forskjellen. På de mest typiske grensehandelsvarene
lå prisene innover i Sverige 25 til 40 pst. over grensehandelsområdene,
med et ekstremtilfelle på 110 pst. Sammenligning av prisene på grensa
alene gir derfor et skjevt bilde av de generelle prisforskjellene
i forhold til våre naboland.
Den norske næringsmiddelindustrien
blir i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse.
Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av
ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien
av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene, og
har vært særlig merkbar for melbaserte produkter. Den
norske eksporten av RÅK-varer har stabilisert seg, og utgjorde
i 2001 881 mill. kroner. Markedsandelen for bearbeidede landbruksvarer øker.
For norsk næringsmiddelindustri representerer det en utfordring å beholde/øke
sin markedsandel innenfor dette voksende segmentet. Dette vil også være
viktig for underleverandørene til RÅK-industrien,
både primærprodusenter og foredlingsindustri.
Det kan være spesielt vanskelig å tilpasse seg
for mindre bedrifter med begrenset kapasitet og kompetanse til å drive
produktutvikling og bruke forskningsinstitusjonene. Innen næringsmiddelindustrien
er det et betydelig antall slike små bedrifter. Disse bedriftene
er innenfor målgruppen for Senter for produktutvikling
i næringsmiddelindustrien (SPIN), Konsulent- og nettverksprogrammet ledet
av Matforsk og Verdiskapingsprogrammet (koblet mot primærproduksjonen).
Importen av RÅK-varer til Norge skjer i hovedsak fra EU.
Utviklingen i råvareprisene i EU sammenlignet med Norge
er således et sentralt element i konkurransevilkårene
for norsk næringsmiddelindustri. I EU gjennomføres
nå en gradvis reduksjon av råvareprisene for melk,
korn og storfekjøtt som følge av landbruksreformen
i Agenda 2000. Utbruddene av kugalskap og munn- og klovsyke har
medført lavere priser på storfekjøtt
i EU.
Sammen med utviklingen i råvarepriser
er tollvernet for bearbeidede landbruksprodukter svært
viktig for industrien. Høsten 2001 ble det enighet mellom
EØS/EFTA-landene om protokoll 3 til EØS-avtalen
om tollvernet for slike produkter. Avtalen ble iverksatt 1. januar
2002.
Den midlertidige ordningen med et særlig
tilskudd for små konsummelkmeierier, ble i St.prp. nr.
52 (2000-2001) forutsatt å virke frem til 1. januar 2003. Dette
var under forutsetning av at rammevilkårene for konsummelkproduksjon
i markedsordningen for melk innen den tid var ferdig utredet. Partene
er enige om at det særlige tilskuddet for små konsummelkmeierier videreføres
inntil de nødvendige endringer i PU-ordningen er gjennomført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at målene
og de grunnleggende prinsippene for pris- og markedsreguleringen for
jordbruksvarer videreføres. Dette innebærer at landbrukssamvirket
fortsatt skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av
landbrukspolitikken. Samvirkeorganiseringen bidrar til å styrke
markedsposisjonen til små produsenter og produsenter i
distriktene. Slik bidrar samvirkeorganiseringen til en fordeling
av markedsmakt som er en viktig forutsetning for å kunne
ta ut målprisene. Flertallet konstaterer
at importvernet må gis preferanse for norsk produksjon
og er avgjørende for å gi målprisene
reell verdi.
Fleirtalet har merka seg at sjølv
om målprisane i avtala i gjennomsnittet vert auka med om
lag 3 pst., er det lagt vekt på å sikre konkurransevilkåra
for næringsmiddelindustrien, mellom anna ved at det ikkje
er teke ut målprisauke på mjølk til industrimarknaden,
ved målprisreduksjon på korn og ved auka bruk
av prisnedskrivingsmidlar. Fleirtalet viser til at
ein større del av råvareproduksjonen i det norske
landbruket vert foredla i RÅK-industrien, og slik sett
er konkurranseutsett. Det er viktig å halde oppe ein konkurransedyktig industri
i Noreg, ikkje minst for jordbruket. Målprisendringar må difor
gjerast i avveginga mellom omsynet til inntektsutsiktene for jordbruket,
konkurransekrafta til foredlingsindustrien og omsynet til forbrukarane.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, er samd i at kornprisane er viktige
både for mjøl- og bakevareindustrien, som er konkurranseutsett,
og som er ein viktig kostnadsfaktor i husdyrhaldet. Samstundes må det
sikrast nødvendig lønsemd for kornprodusentane.
Kornprisen i Noreg er høg samanlikna med nabolanda. Inntektstala
i referansebruka for NILF sine driftsgranskingar, som er attgjevne
i proposisjonen, tyder også på at større
kornbruk, med eit arbeidsforbruk på line med det som er
vanleg i husdyrhaldet, minst har ei lønsemd som andre produksjonar. Ein
vil prøve å finne løysingar i avveginga
mellom ulike omsyn, mellom anna med bruk av arealtilskot i kornproduksjonen,
som bør kunne føre til ein reduksjon av kraftfôrprisen.
Med like mål for landbrukspolitikken
som i andre land, er det meir krevjande å leggje til rette
for jordbruksproduksjon i Noreg med vårt kostnadsnivå og
klimatiske og topografiske tilhøve. Ein må difor
prøve å finne dei mest mogleg effektive løysingane
og driftsmåtane som betrar konkurransekrafta og som ikkje
gjer landbrukspolitikken unødvendig kostnadskrevjande.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at handlingsrommet for de selvstendig næringsdrivende
i matvareproduksjonsbransjen reduseres. Importen av landbruksvarer
går rett til værs, eksporten flater ut, reguleringseksporten
begrenses og grensehandelslekkasjen vokser. Disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av å utvikle et konkurransedyktig
norsk landbruk gjennom deregulering og fri konkurranse. Disse
medlemmer vil henlede oppmerksomheten på Sem-erklæringen
som sier at forskjellen i matvareprisene i forhold til våre naboland
bør reduseres og sier seg enig i dette. Disse medlemmer finner
det derfor uheldig med en økning av målprisene
selv om næringsmiddelindustrien blir kompensert. Disse
medlemmer vil peke på at økte målpriser
sannsynligvis vil slå ut negativt for forbrukeren som dermed
må betale høyere priser for matvarene. Dette vil
resultere i enda mer grensehandel. Disse medlemmer mener
at hvis ikke prisforskjellene mellom Norge og nabolandene stabiliseres
eller reduseres, kan det bety en sterkt redusert overlevelsesevne
for norsk landbruk. Disse medlemmer viser for øvrig
til egen særmerknad og merknader i Innst. S. nr. 167 (1999-2000)
Om norsk landbruk og matproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
på denne bakgrunn at det bør innføres
et øvre arealtak for utbetaling av arealtilskudd på kornproduksjon,
og mener taket bør settes ved 500 daa.
Komiteens medlem fra Senterpartiet anser
avveiningen mellom oppnådd kornpris, en fornuftig kraftfôrpris
og ivaretakelse av importvernet som viktig. Dette medlem vil
påpeke behovet for et livskraftig landbruk innenfor alle
produksjoner. Det er en vesentlig utfordring framover å finne
en god balanse mellom de ovennevnte forhold. Dette medlem viser
til at en reduksjon av kraftfôrprisene i inneværende
avtaleperiode vil kunne resultere i betydelige omlegginger og strukturendringer
i kraftfôrindustrien, noe dette medlem ser
på med skepsis.