12.1 Kap. 1062 Kystverket

12.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett 2002 er det bevilget 35 mill. kroner til nødvendige merkostnader i 2002 knyttet til flytting av Kystdirektoratet til Ålesund. I tillegg ble det bevilget 30 mill. kroner i 2001, hvorav om lag 8,1 mill. kroner er overført til 2002. Det vises for øvrig til omtale av flyttingen av Kystdirektoratet både i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet og i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Bevilgningen i 2002 var basert på en ekstern konsekvensutredning fra 21. mars 2001. Reviderte anslag fra Kystverket viser at det er behov for en tilleggsbevilgning på 11 mill. kroner i 2002, bl.a. til rekrutteringsbistand og stillingsannonser, rettighetsbaserte kostnader for ansatte, arbeidsmarkedstiltak for overtallige, kompetanseoverføring til nye ansatte i direktoratet og arkivkostnader. Det legges til grunn at om lag 8-9 mill. kroner i kostnader ved tilpasning av Kystdirektoratets nye lokaler i Ålesund dekkes av huseier, og dekkes inn gjennom økt husleie for lokalene.

På bakgrunn av dette fremmes det forslag om at kap. 1062 Kystverket post 1 Driftsutgifter økes med 11 mill. kroner i 2002 til økte nødvendige merkostnader som følge av flyttingen av Kystdirektoratet til Ålesund. Av dette er 0,8 mill. kroner kompensasjon for økt husleie i Ålesund, som vil bli justert inn i budsjettet for 2003 og senere budsjettår. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for prosessen rundt flytting av Kystdirektoratet i forbindelse med 2003-budsjettet. I tillegg foreslås 7 mill. kroner overført fra post 45, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1062 post 1 med i alt 18 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener skipsfarten må likestilles med tilsvarende næringer på land, og er derfor imot at lostjenesten skal være brukerfinansiert. Dette medlem mener at man bør utvide losplikten til å gjelde alle skip som går i kystnære farvann og ikke har skipsoffiserer med kjennskap til leia. Dette medlem mener også at en gratis lostjeneste vil gi incitament til at flere skip benytter seg av lostjenesten med de fordeler dette kan ha for andre skip og for den allmene sikkerheten langs kysten.

Dette medlem mener også at det er uheldig at det skjer merforbruk innenfor statsforvaltninga, men registrerer her at det er vanskelig å beregne inntektene til lostjenesten i forhold til varierende bruk av den pliktige lostjenesten.

Dette medlem er redd at en brukerfinansiert inndekning av tidligere års merforbruk vil påføre norsk skipsfart nye konkurranseulemper i forhold til utenlandske konkurrenter, i og med at mange utenlandske fartøyer er unntatt fra losplikten. Dette medlem er også skeptisk til en tanke om at dagens brukere av lostjenesten skal betale såpass høyere avgifter på grunn av dårlig budsjettering i tidligere år.

Dette medlem er derfor uenig i prinsippet om at det negative avviket på 27,79 mill. kroner skal dekkes inn i 2002 og 2003 gjennom en økning av losgebyret i disse årene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1062

Kystverket (jf. kap. 4062)

1

Driftsutgifter, forhøyes med

27 790 000

fra kr 693 320 000 til kr 721 110 000"

12.1.2 Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Kystverket benytter fra og med 1. januar 2002 regnskapsprinsippet i sitt internregnskap. Anskaffelser over 200 000 kroner (med noen unntak) aktiveres i balansen. For å få en best mulig sammenheng mellom Kystverkets internregnskap og statsbudsjettet/bevilgningsregnskapet, er det lagt opp til at anskaffelser som aktiveres i Kystverkets internregnskap budsjetteres i statsbudsjettet og posteres i bevilgningsregnskapet på kap. 1062 post 45, mens øvrige driftskostnader og anskaffelser under 200 000 kroner budsjetteres og posteres på kap. 1062 post 1.

I forbindelse med vurderingen av fordelingen av statsbudsjettet for 2002 mellom kap. 1062 postene 1 og 45 ble 7 mill. kroner som skulle vært lagt på 1-posten ved en inkurie plassert på 45-posten.

Det fremmes forslag om at kap. 1062 Kystverket post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reduseres med 7 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 1062 Kystverket post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1062 post 45.

12.2 Orienteringssaker til Stortinget

12.2.1 Underdekning i lostjenesten i 2001

Sammendrag

Lostjenesten finansieres gjennom losgebyrene, jf. forskrift av 23. desember 1994 nr. 1128 om losberedskapsgebyr og losingsgebyr. Lostjenestens utgifter, som omfatter lønns- og driftsutgifter i lostjenesten samt investeringer og vedlikehold av losbåter og materiell, har inntil 2001 vært budsjettert over kap. 1066 Lostjenesten postene 1 Driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Losgebyrene, som omfatter losingsgebyr og losberedskapsgebyr, var inntil 2001 budsjettert over kap. 4066 post 1 Losgebyr. Losgebyrene er forutsatt å skulle dekke alle utgiftene under kap. 1066 Lostjenesten. Fra 2002 er utgiftene og inntektene budsjettert over Kystverkets nye kapittel 1062.

I statsregnskapet for 2001 ble det under kap. 1066 post 1 Driftsutgifter et uhjemlet merforbruk på 10,33 mill. kroner, noe som utgjør om lag 2,9 pst. av bevilgningen på posten. I tillegg ble det en mindreinntekt på kap. 4066 post 1 Losgebyr på 17,46 mill. kroner. Samlet ble det således et negativt uhjemlet avvik på 27,79 mill. kroner i forhold til disponibel bevilgning.

Av mindreinntektene på kap. 4066 post 1 Losgebyr er om lag 9 mill. kroner knyttet til forskyvning i innbetalingen av årsgebyrene. Disse inntektene er postert i regnskapet for 2002. Forskyvningen skyldes at regnskapssystemet måtte legges ned en periode ved utløpet av 2001 for å tilpasses det nye økonomisystemet som ble innført med virkning fra 2002. Sett i forhold til dette, er reell inntektssvikt om lag 8,5 mill. kroner. Til tross for en økning i gebyrsatsene på 4 pst. i 2001, økte gebyrinntektene med kun 0,6 pst. Bakgrunnen for at endret trafikksammensetning gir så store utslag, er at gebyrsatsene fastsettes ut i fra størrelsen på fartøyene, og ikke ut fra den reelle kostnaden knyttet til den enkelte losing. Dette fører til at de største fartøyene betaler forholdsmessig mye høyere gebyrer enn små fartøy. Når andelen av trafikken knyttet til store fartøyer går ned, gir dette en vesentlig nedgang i gebyrinntektene.

Fiskeridepartementet har sammen med Kystdirektoratet startet en gjennomgang av gebyrstrukturen under Kystverket, herunder en vurdering av losgebyrene. Dette er dels en oppfølging av St.meld. nr. 47 (1998-1999) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemene, samt en oppfølging av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organiseringen av Kystverket, hvor det varsles at Fiskeridepartementet vil foreta en gjennomgang av gebyrstrukturen. I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) uttaler samferdselskomiteen at det har vært en vekst i gebyrene de siste årene, og ber om at det vurderes tiltak som reduserer kostnadsnivået uten at sikkerheten til sjøs svekkes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette. På denne bakgrunn vurderes det nå en endring av regelverket, hvor man ser på muligheten for å gjøre gebyrbelastningen mer kostnadsorientert ved at den fordeles jevnere på de ulike fartøystørrelser. Dette vil skape en mer robust gebyrstruktur, som ikke blir så sårbar ved svingninger i trafikkmønsteret. Saken forventes sendt på høring i løpet av 2002, og Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

I forhold til kostnadsveksten i 2001 anser Fiskeridepartementet det som uheldig at losvirksomheten ikke holder seg innenfor de disponible budsjettrammer. Fiskeri-departementet har derfor bedt Kystdirektoratet om å iverksette tiltak på kort og lang sikt for å dekke inn merutgiftene og mindreinntektene fra 2001 samt å redusere utgiftssiden i lostjenesten. Dette skal gjøres gjennom en mer effektiv kostnadsstyring og rasjonaliseringstiltak. Tiltak som umiddelbart er innført, er økt fokus på vedlikeholdsutgifter, overtidsbruk, drivstoffutgifter og mulig salg av utfasede losbåter som ikke lenger er i bruk. På noe lengre sikt vil blant annet en sentralisering av losformidlingstjenesten bli vurdert. Fiskeridepartementet vil følge den videre utvikling nøye, slik at gebyrbelastningen for skipsfarten skjermes i størst mulig grad.

Fiskeridepartementet legger til grunn prinsippet om 100 pst. brukerfinansiering av lostjenesten, og legger opp til at det uhjemlede negative avviket på 27,79 mill. kroner i 2001 skal dekkes inn i 2002 og 2003. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de budsjettmessige konsekvensene av inndekningen på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener også at det er uheldig at det skjer merforbruk innenfor statsforvaltninga, men registrerer her at det er vanskelig å beregne inntektene til lostjenesten i forhold til varierende bruk av den pliktige lostjenesten. Dette medlem mener skipsfarten må likestilles med tilsvarende næringer på land, og er derfor i mot at lostjenesten skal være brukerfinansiert. Dette medlem er redd at en brukerfinansiert inndekning av tidligere års merforbruk vil påføre norsk skipsfart nye konkurranseulemper i forhold til utenlandske konkurrenter, i og med at mange utenlandske fartøyer er unntatt fra losplikten. Dette medlem er også skeptisk til en tanke om at dagens brukere av lostjenesten skal betale såpass høyere avgifter på grunn av dårlig budsjettering i tidligere år. Dette medlem er derfor uenig i prinsippet om at det negative avviket på 27,79 mill. kroner skal dekkes inn i 2002 og 2003 gjennom en økning av losgebyret i disse årene.

Dette medlem viser til framlegg under kap. 1062 Kystverket.

12.2.2 Nyskapingsprogrammet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-02) foreslo Regjeringen å ikke bevilge midler over kap. 2415 post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor (nyskapingsprogrammet). I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) uttalte næringskomiteen:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fra regjeringen Stoltenberg ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner over denne posten for å prioritere prosjekter som bygger opp om de øvrige satsingsområder i budsjettet, og hvor eksisterende virkemiddelapparat ikke fullt ut dekker de utfordringer en voksende fiskeri- og havbruksnæring står overfor. Flertallet har også merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjett har foreslått å stryke hele beløpet på denne posten i budsjettet, for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag. Flertallet finner det svært uheldig at den viktige satsingen som det er nødvendig å gjøre i forhold til næringsutvikling i marin sektor, på denne måten blir så betydelig svekket. Flertallet viser til at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomisk perspektiv, og gjennom dette utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi i fremtiden. Nyskaping og fleksibilitet er en forutsetning for at den norske fiskeri- og havbruksnæringa skal være konkurransedyktig også i fremtiden. Flertallet mener ut fra dette at de betydelige kutt i tilskuddet til næringsutvikling i marin sektor som regjeringen Bondevik II går inn for, svekker denne muligheten. Komiteen ber ut fra dette om at Regjeringen følger denne utviklingen nøye og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen, og evt. også et forslag til bevilgning, i Revidert nasjonalbudsjett for 2002."

I 2001 ble det bevilget 30 mill. kroner til nyskapingsprogrammet over kap. 2415 post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor. Det ble utbetalt 10,16 mill. kroner over posten i 2001, mens 19,84 mill. kroner er overført til 2002. Hele bevilgningen ble imidlertid disponert i 2001 gjennom tilsagn til prosjekter. Det vil således ikke bli gitt tilsagn til nye prosjekter i 2002.

Det vises for øvrig til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet i regi av Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen vil på bakgrunn av denne gjennomgangen foreta en helhetlig vurdering av virkemiddelapparatet i forbindelse med 2003-budsjettet, herunder eventuelle behov for særlige ordninger knyttet til marin sektor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er uheldig at Samarbeidsregjeringen i budsjettet for 2002 avviklet den marine satsingen gjennom Nyskapingsprogrammet som innebar 30 mill. kroner over Fiskeridepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at konsekvensen av kuttet er dramatisk for det marine samarbeidsprosjektet med Forskningsrådet, NUMARIO. Videre har kuttet rammet den felles sterke satsingen på oppdrett av torsk. Den høyt profilerte satsingen på havbeite av hummer og kamskjell kommer ikke i gang. SND vil heller ikke kunne følge opp den betydelige innsatsen på nødvendig teknologiutvikling innen hvitfisk og pelagisk. Disse medlemmer vil peke på at virkningen av dette kuttet for næringen forsterkes av de omfattende nedskjæringene som Regjeringen samtidig foretok i SND. SND har de siste årene brukt om lag 50 pst. av utlånsrammene og om lag 20 pst. av tilskuddsrammene til ulike investerings- og utviklingstiltak innen det marine området. Den foreslåtte reduksjon av SNDs rammer har derfor store konsekvenser for SNDs evne til å følge opp vekstmulighetene i denne sektoren.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt komiteens anbefaling om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering og eventuelt forslag om ny bevilgning til Nyskapingsprogrammet.

Disse medlemmer understreker at nye arter er svært risikofylt å utvikle, det tar lang tid før den gir avkastning og det kreves derfor politisk vilje til å prioritere utviklingsarbeid dersom verdiskapingspotensialet som i næringen skal bli utløst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under avsnitt 20.1 hvor disse medlemmer vil bevilge 15 mill. kroner over kap. 2420 post 50.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet vil prioritere satsing på nye arter gjennom Nyskapingsprogrammet. Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 20.1 i denne innstillingen om å bevilge 30 mill. kroner over kap. 2415 post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor (Nyskapingsprogrammet).