15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)

15.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 1 090 000 kroner som overføres til kap. 1400 postene 71 og 76, jf. omtale under disse postene.

Posten foreslås også redusert med 790 000 kroner som følge av en reduksjon i utgiftene til forvaltning av tilskuddet til miljøverntiltak på Kola, jf. omtale under kap. 1400 post 78.

Sammenlagt foreslås posten redusert med 1 880 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1400 post 21.

15.1.2 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres

Sammendrag

I budsjettet for 2002 foretok Miljøverndepartementet flere sammenslåinger av enkelte kapitler til ett felles kapittel med flere store poster. I denne forbindelsen ble det ved en inkurie stående beløp inne på kap. 1400 post 21 som skulle vært overført til kap. 1400 postene 71 og 76. Midlene skal gå til dekning av internasjonale forpliktelser og tilskudd til nasjonale og internasjonale organisasjoner.

Miljøverndepartementet foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 21 med 1 090 000 kroner mot økning i bevilgningen under kap. 1400 post 71 med 300 000 kroner og kap. 1400 post 76 med 790 000 kroner.

Utbetalingene på post 21 går også til bundne kontingenter til organisasjoner hvor Stortinget eller Regjeringen har gjort vedtak om norsk deltakelse. To av organisasjonene har vedtatt store økninger i kontingentene så sent at det ikke var mulig å få dette med i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gjelder kontingenten til European Environment Agency i København og til sekretariatet for Klimakonvensjonen.

Det fremmes forslag om ekstra bevilgning for 2002 på 1 500 000 kroner for å dekke de økte kostnadene til de to kontingentene.

For post 71 innebærer dette et samlet forslag om en økning på 1 800 000 kroner, mens post 76 foreslås økt med 790 000 kroner.

I tillegg foreslås det at stikkordet "kan overføres" fjernes fra kap. 1400 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningene under kap. 1400 postene 71 og 76, samt fjerning av stikkord "kan overføres" under post 71.

15.1.3 Post 78 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola, kan overføres

Sammendrag

Norge har på visse vilkår forpliktet seg til å gi tilskudd på 270 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverket i Petchenga, Kola i Russland. I 2001 ble det bevilget 43,2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2002). For 2002 ble det bevilget 170 mill. kroner samt gitt en tilsagnsfullmakt på 54,6 mill. kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Planen var at Norge skulle undertegne avtalen i 2001 og begynne med utbetalingene dette året. Avtalen ble først undertegnet i desember 2001. Dette har medført forskyvninger i utbetalingstakten, og de første utbetalingene vil derfor ikke bli foretatt før i 2002. Bevilgningene foreslås derfor justert ned. Tilsagnsfullmakten på kap. 1400 post 78 må økes tilsvarende. Forslaget til endring får også betydning for administrasjonsutgiftene som også foreslås redusert, jf. omtale under kap. 1400 post 21.

Miljøverndepartementet fremmer forslag om at kap. 1400 post 78 reduseres med 87,0 mill. kroner til 83,0 mill. kroner, og at tilsagnsfullmakten under kap. 1400 post 78 økes med 87,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1400 post 78, samt til forslaget om økning av tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV pkt. 3.

15.2 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

15.2.1 Post 1 Driftsutgifter og Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 ble det opprettet en ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Posten ble opprettet for å dekke utgifter til faglige prosjekter og oppdrag samt utgifter knyttet til inntekter over kap. 4427. De fleste av midlene på posten var bevilget over kap. 1427 post 1 i statsbudsjettet for 2001.

Det viser seg i ettertid å være betydelige regnskapsmessige og revisjonsmessige problemer knyttet til deler av denne omplasseringen av utgiftene. Dette gjelder flyttingen av utgifter på 7,0 mill. kroner som motsvares av inntekter på kap. 4427 post 1. Beløpet består i all hovedsak av rene driftsutgifter som Direktoratet for naturforvaltning får refundert over kap. 4427 post 1 for bl.a. forvaltningen av Statens fiskefond og Viltfondet. Videre gjelder det diverse utgifter i forbindelse med fremleie av direktoratets lokaler i Trondheim som felles husleie til Statsbygg, renholdsutgifter og drift av annen felles infrastruktur i bygget. Disse utgiftene er en integrert del av direktoratets ordinære virksomhet, og lar seg derfor vanskelig skille ut fra driftsutgiftene som føres over kap. 1427 post 1.

Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1427 post 21 reduseres med 7,0 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 1427 post 1.

I tillegg foreslås et romertallsvedtak om adgang til å overskride kap. 1427 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4427 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1427 postene 1 og 21. Komiteen slutter seg dessuten til forslag II pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1427 post 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er gjort oppmerksom på at det innenfor de tildelte ressursrammer ikke er mulig å gjennomføre rotenonbehandling av Steinkjervassdragene med garanti for et faglig forsvarlig opplegg. For at dette skal være mulig, må DN tilføres 2,5 mill. kroner over post 1427.21. Dersom Steinkjeraksjonen ikke fullføres i 2002, vil den gjennomførte høstaksjonen i 2001 være uten mening og man vil være tilbake til utgangspunktet før fjorårets aksjoner.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknaden under kap. 15.9 og de betydelige konfliktene som oppstår som en følge av oppbygging av ulvebestanden i Norge. Senterpartiet ønsker på denne bakgrunn økte bevilgning til forebyggende arbeid og statlige fellingslag, derfor ønsker dette medlem å øke kap. 1427 post 21 med 4 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

15.2.2 Post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

Sammendrag

Posten skal dekke utgifter til erstatning av de økonomiske tap som eiere og rettighetshavere har ved vernevedtak etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Posten skal også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturvernloven m.m.

Arbeidet med fylkesvise verneplaner skal etter planen avsluttes i 2005, jf. Miljøverndepartementets resultatmål 1.1 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Stortingets tilslutning til dette.

I forbindelse med avslutningen av statsregnskapet for 2001, er verdien av utestående tilsagn på posten anslått til å være noe større enn det som ble lagt til grunn ved beregningen av tilsagnsfullmakten i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer tilsvarende behov for økning av til­sagnsfullmakten for 2002.

I lys av ovennevnte foreslås det å øke tilsagnsfullmakten på posten med 7,2 mill. kroner til totalt 46,8 mill. kroner for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

15.2.3 Post 33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres

Sammendrag

Posten dekker utgifter til erstatning av eiers og rettighetshaveres økonomiske tap ved barskogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Posten skal også dekke kjøp av barskogområder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturvernloven, samt utgifter som staten som grunneier har i forbindelse med forvaltningen av innkjøpte eiendommer. Arbeidet med Barskogplanen skal etter planen avsluttes i 2003, med siste vernevedtak knyttet til delplan Øst Norge i 2003, jf. Miljøverndepartementets resultatmål 1.1 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Stortingets tilslutning til dette.

I forbindelse med avslutningen av statsregnskapet for 2001, er verdien av utestående tilsagn på posten anslått til å være noe større enn det som ble lagt til grunn ved beregningen av tilsagnsfullmakten i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer tilsvarende behov for å øke tilsagnsfullmakten for 2002 med 17,2 mill. kroner.

I tillegg ble det ved beregningen av tilsagnsfullmakten i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2002 innarbeidet budsjettmessig dekning av tidligere gitte tilsagn på til sammen 3 mill. kroner basert på forventede inntekter knyttet til salg av makeskifteareal. Eventuelle inntekter fra salg av makeskifteareal kan, som følge av dette særskilte vedtaket, medføre tilsvarende overskridelse av bevilgningen under kap. 1427 post 33. Da disse inntektene anses som usikre med hensyn til når eventuelt salg av makeskifteareal kan realiseres, finner Miljøverndepartementet det ikke riktig at de forventede salgsinntektene i 2002 inngår i beregningsgrunnlaget for inndekning av utestående tilsagn på posten. Endringen medfører ikke økte kostnader knyttet til gjennomføringen Barskogplanen, men innebærer teknisk justering av tilsagnsfullmakten og en mer korrekt beregning av denne i henhold til bevilgningsreglementet.

I lys av ovennevnte foreslås det å øke tilsagnsfullmakten på posten med 17,2 mill. kroner til totalt 247,5 mill. kroner for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

15.2.4 Post 52 (Ny) Overføring til barskogvern under Jordfondet

Sammendrag

Posten er ny og foreslås opprettet for å dekke ekstraordinær overføring til Jordfondet under Landbruksdepartementet med det formål å verne barskogarealer.

Omfanget av barskogvern oppfattes internasjonalt og i markedene som et viktig kriterium på bærekraftig skogforvaltning. NINA og SKOGFORSK har nylig på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet gjennomført en evaluering av skogvernet. I rapporten fra evalueringen anbefales en betydelig styrking av skogvernet, og det pekes på hvilke skogtyper som bør prioriteres for vern på kort sikt.

For å kunne gjennomføre vern av skog raskere og smidigere enn det som er mulig ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet, foreslås det å benytte deler av Jordfondets midler til vern av skog. For å legge grunnlaget for dette, foreslås bevilget 40,0 mill. kroner. over kapittel 1427 ny post 52 Overføring til barskogvern under jordfondet til finansiering av vern av skogområder med store verneverdier. Bevilgningen vil bli overført til Jordfondet.

I tillegg til bevilgningen forutsetter dette endring i vedtektene til fondet. Jordfondet forvaltes av Landbruksdepartementet. Jordfondet brukes i dag til å forskuttere utgifter i forbindelse med kjøp etter jordloven. Det vises til forslag til vedtak om endring av vedtektene i Jordfondet under Landbruksdepartementets område, slik at Jordfondet utvides til også å omfatte erstatninger for vern og vederlag i påvente av vern av skogsområder etter naturvernloven. Videre foreslås det at fondet kan nyttes til frivillige kjøp av vernet eiendom.

Bevilgningen vil kunne anvendes til vern av områder hvor det allerede er registrert viktige verneverdier i forbindelse med verneplanarbeidet. Disse områdene har vært gjenstand for en omfattende saksbehandling slik at det er mulig å fatte vernevedtak relativt raskt. Det legges til grunn at det allerede i 2002 pekes ut områder som er aktuelle for vern.

Områdene vernes med hjemmel i naturvernloven. Regjeringen vil legge vekt på å holde god kontakt med skogeiernes organisasjoner i gjennomføringsfasen.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås en bevilgning på 40,0 mill. kroner under kap. 1427 ny post 52.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 25 mill. kroner til kap. 1427 post 52 Direktoratet for naturforvaltning, (NY) Overføring til barskogvern under Jordfondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder et kutt på 15 mill. kroner i overføring til barskogvern under Jordfondet. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet og ønsker å opprettholde regjeringens opprinnelige forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et forsøk på å øke tempoet og omfanget for gjennomføring av Barskogvernet ikke hører hjemme i en budsjettrevisjon. Private eiere er generelt de beste forvaltere av eiendommer, og vi går imot å akselerere gjennomføringen av Barskogvernet.

Disse medlemmer vil primært stemme imot forslag om bevilgning under kap. 1427 ny post 52.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:42 (2001-2002), Forslag fra representantene Ola D. Gløtvold og Marit Arnstad om endring av erstatningsreglene for vern i nasjonalparker og for landskapsverneområder, der Senterpartiet fremmet følgende forslag;

"Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge de nødvendige forslag til lovendring for å sikre at det økonomiske tap som påføres grunneiere ved rådighetsinnskrenkninger som følge av vern til nasjonalpark og/eller landskapsverneområde, blir erstattet etter de samme prinsipper som for naturreservat."

15.3 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,343 mill. kroner, jf. tekst under kap. 1429 post 75.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at kap. 1429 post 1 reduseres med 1,343 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1429 post 75. Midlene skal nyttes til tilskudd til Stiftelsen Nordic World Heritage Oslo til dekning av lønns- og driftsutgifter i 2002.

Det nordiske verdensarvkontoret (Nordic World Heritage Office) ble etter avsluttet prøveperiode og på grunnlag av tilrådinger i evalueringsrapporten, omorganisert og etablert som en permanent stiftelse med navnet Nordic World Heritage Foundation den 14. mars 2002. Formålet med stiftelsen er å styrke arbeidet med UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Stiftelsen gir mulighet for koordinering av de nordiske landenes innsats i arbeidet med å oppfylle intensjonene og kravene bak UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Stiftelsen skal arbeide for å reise midler fra ulike organisasjoner.

Miljøverndepartementet forutsettes å finansiere stiftelsen gjennom en årlig grunnbevilgning på 2,5 mill. kroner. Stiftelsens styre skal bestå av representanter fra alle de nordiske landene og UNESCO.

Lønns- og driftsutgifter til Det nordiske verdensarvkontoret er dekket under kap. 1429 post 1 inntil stiftelsen ble etablert. Det er satt av i alt 2,5 mill. kroner til dette i 2002. Ved opprettelse av stiftelsen går disse midlene som driftstilskudd til stiftelsen.

Miljøverndepartementet foreslår at tilskuddet til stiftelsen bevilges under kap. 1429 post 75 Internasjonalt samarbeid og at posten økes gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1429 post 1. Tilskuddet for 2002 fra tidspunktet stiftelsen ble opprettet, blir 1 343 000 kroner. Kap. 1400 post 75 foreslås derfor økt med dette beløpet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1429 post 75.

15.4 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Sammendrag

Bakgrunn

Regjeringen uttalte i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) at den ville legge fram forslag om et kulturminnefond. I tråd med dette fremmer Regjeringen forslag om å etablere Norsk kulturminnefond ved å fremme forslag om en bevilgning av fondskapital på 200 mill. kroner. Dette antas å ville gi en avkastning på rundt 12 mill. kroner pr. år. For 2003 forventes en avkastning ca. 6 mill. kroner tilsvarende avkastningen for et halvt år. Regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 2003.

Begrunnelse for opprettelse av Norsk kulturminnefond

Det er behov for å styrke arbeidet med å sikre verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Det er beregnet at ca. 1 pst. av våre kulturminner forsvinner hvert år. For å snu denne negative utviklingen, er det nødvendig å utvikle virkemidler som kan stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv.

I dag står private eiere for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og kulturmiljøer. Dette vil være situasjonen også i fremtiden. Private eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer må derfor gis større muligheter for å ta vare på og utvikle disse.

Norsk kulturminnefond skal føre til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor, og bygge opp under en styrket verneinnsats. Fondsmidlene skal utløse midler fra privatpersoner, næringsliv og andre. På den måten vil fondet gi synergieffekter og utløse merinnsats.

Nærmere om Norsk kulturminnefond

Norsk kulturminnefond skal dekke hele kulturminnefeltet. Minst N av fondets avkastning bør over tid nyttes til fredede kulturminner og kulturmiljøer. Det er en forutsetning at fondets midler skal være et supplement til Riksantikvarens ordinære tilskuddsordninger.

Det foreslås at Norsk kulturminnefond opprettes med et eget styre. Styret forutsettes oppnevnt av Miljøverndepartementet. Styret fordeler avkastningen av fondet etter eksterne søknader. Det skal vedtektsfestes at styret skal prioritere prosjekter som gir synergieffekter, som utløser private midler eller betydelig egeninnsats. Det skal vedtektsfestes at det i gjennomsnitt skal være en privat medfinansieringsandel på 50 pst. i de prosjektene fondet engasjerer seg i, og den private medfinansieringen skal minst være 30 pst. i det enkelte prosjekt.

Fondet skal sikre sin egen drift, herunder nødvendig saksbehandlingskapasitet og kjøp av tjenester.

Fondskapitalen på 200 mill. kroner foreslås bevilget under kap. 1432, ny post 90 Fondskapital. Fondskapitalen plasseres som kontolån til statskassen. Avkastning og tilsvarende midler til tilskudd og drift av styre og sekretariat for fondet foreslås bevilget i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 200 mill. kroner under kap. 1432 ny post 90.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å opprette et Kulturminnefond. Disse medlemmer viser til at kap. 1429 post 72 ble styrket ved endelig behandling av budsjettet for 2002, og ønsker ikke ytterligere styrking av dette området gjennom statlige tilskudd. Disse medlemmer mener at man i langt større grad må bruke skatte- og avgiftssystemet til å stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. Eier skal derfor ikke betale skatter og avgifter for restaurering og vedlikehold av fredede og verneverdige objekter.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 1432 ny post 90.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen legger opp til å styrke kulturminnevernet gjennom opprettelsen av et eget kulturminnefond, og minner om at alle partiene i Stortinget unntatt Frp tidligere har støttet dette i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og om tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000).

Disse medlemmerviser til at organisasjonene i det frivillige kulturminnevernet er svært opptatt av Norsk kulturminnefond og dets innretning. De har vært spesielt opptatt av at Regjeringen er knapp i sin omtale av en rekke viktige sider av fondets institusjonelle innretning og dets framtidige arbeidsmåte. Disse medlemmer påpeker at slike signaler må tas på alvor, og at det er lite heldig hvis det skal treffes beslutninger om disse forhold i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen å gjennomføre en inkluderende prosess, og komme tilbake med et forslag til hvordan fondet skal organiseres og dets mandat.

Disse medlemmer mener at et fond som gir en årlig avkastning på 12 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å utløse betydelig finansiering fra andre hold eller vesentlig redusere de manglende bevilgninger til kulturminnevernet i Norge. Kulturminneutvalget tok i NOU 2002:1 til orde for at fondet bygges opp slik at det kan ha en årlig avkastning på 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener derfor fondets kapital etter hvert bør økes vesentlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet merker seg videre at Regjeringen uttrykkelig sier at det skal være en forutsetning at fondets midler skal være et supplement til riksantikvarens ordinære tilskuddsordninger. I denne forbindelse vil disse medlemmer be Regjeringen sikre den økonomiske rammen riksantikvaren har for restaurering og vedlikehold av middelalderbygninger er tilstrekkelig til en snarlig fullføring av restaureringen av Utstein Kloster, uten at dette utsetter restaurering og vedlikehold av andre middelalderbygninger.

15.5 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet

Sammendrag

Det foreslås at driftsstøtten over kap. 1441 post 73 økes med 9,0 mill. kroner som følge av strengere krav til oppsamlingssystemene i forbindelse med implementering av EUs nye bilvrakdirektiv. Dette innebærer at tilskuddet pr. bilvrak øker fra 355 kroner til 556 kroner.

Nytt regelverk har vært på høring og Miljøverndepartementet tar sikte på å forskriftsfeste kravene med virkning fra 1. juli.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1441 post 73 med 9 mill. kroner.

15.6 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Post 21 Betaling for statsoppdraget

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002 en reduksjon på 38 mill. kroner i statsoppdraget til Statens kartverk, samtidig som det ble uttrykt at man ønsket å ta dette opp på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Stortinget forutsatte at den forserte sjøkartleggingen skulle skjermes. Konsekvensene av reduksjonen har i første rekke gått ut over landkartleggingen og eiendomsregistrering.

Bakgrunnen for at det foreslås å tilføre Kartverket økte midler nå, er at reduksjonen i produksjonen av landkartdata på sikt ville fått ringvirkninger utover reduksjonen i statsoppdraget, siden slik kartlegging i stor grad er samfinansiert med kommunene og andre. Statens kartverks andel utgjør om lag 25 pst. Samarbeidet skjer innen Geovekst-konseptet om etablering og vedlikehold av et landsdekkende digitalt kartgrunnlag. Det gjennomføres som kommunevise prosjekter, der Kartverket ivaretar prosjektledelsen. Dette sikrer en enhetlig prosjektstyring, ved at et omfattende offentlig regelverk ivaretas på en ensartet måte og gir standardiserte opplegg å forholde seg til for den private bransje som tilbydere. Når Kartverkets bidrag reduseres, betyr dette at de andre partene må betale vesentlig mer, eller at omfanget av kjøp av tjenester i den private bransjen vil bli redusert. Situasjonen for 2002, uten økte bevilgninger, ville medført både at de andre partene måtte betale mer og at kjøp at tjenester fra private ville blitt redusert. Statens kartverk har de to siste årene redusert staben med 60 årsverk. Det er foreløpig ikke innført stillingskutt i 2002.

På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 20 mill. kroner. Bevilgningen gir i store trekk Statens kartverk muligheten til å opprettholde fremdriften i inngåtte avtaler.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1465 post 21 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at Regjeringens ambisjonsnivå i forhold til å få nye sjøkart for flere viktige skipsleier er altfor lave. Dermed fører dette til at man utsetter både mennesker og fartøy for store farer. Dette medlem registrerer at selv om det ble forutsatt fra Stortingets side at Sjøkartverket ikke skulle bli rammet på grunn av budsjettreduksjonen som skjedde i forbindelse med Statsbudsjettet 2002, er Sjøkartverkets aktivitet sterkt merket av de knappe bevilgningene. Dette medlem vil peke på at MVA-reformen også har bidratt til å redusere aktiviteten. Dette medlem viser til at bare MVA-reformen har medført en redusert aktivitet tilsvarende 8 mill. kroner i 2002.

Dette medlem mener man må ha et større ambisjonsnivå i forhold til å få fornyet sjøkartene, og foreslår derfor at man minst øker bevilgningene tilsvarende den økte kostnadsrammen som MVA-reformen medførte.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

15.7 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er inngått en ny nordisk samarbeidsavtale mellom Norge, Sverige og Finland om Antarktisekspedisjonene. Ifølge den nye avtalen skal Norge betale samme beløp over en 6-års periode som i dag, men fordelingen av midlene blir noe annerledes.

Det fremmes forslag om en økning på 4,0 mill. kroner på post 1 for å dekke Norges utgifter til Antarktisekspedisjonen for 2002.

Posten foreslås også redusert med 2 450 000 kroner, jf. omtale under kap. 4471 post 4 nedenfor. Sammenlagt innebærer dette at posten foreslås økt med 1 550 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.8 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet

Sammendrag

Kap. 0017 i Svalbardbudsjettet heter "Refusjon til Norsk Polarinstitutt". På dette kapitlet er det stilt midler til rådighet for Polarinstituttet gjennom en posteringsfullmakt. Disse midlene er inntektsført på kap. 4471 post 4. Siden posteringsfullmakten er opphørt fra 2002 må fullmakten gis som en belastningsfullmakt og pengene skal derfor ikke inntektsføres.

Miljøverndepartementet fremmer forslag om at både kap. 4471 post 4 og kap. 1471 post 1 justeres ned med kr 2 450 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4471 post 4.

15.9 Vurdering av konsekvenser av ulveforvaltningen

Sammendrag

Ved behandlingen av Dokument nr. 8:8 (2000-2001) - Forslag frå stortingsrepresentant John Dale om at Stortinget skal få seg førelagt planen om å etablere eit forvaltningsområde for ulv, jf. Innst. S. nr. 111 (2000-2001), gjorde Stortinget vedtak om at

"Regjeringen bes på egnet måte legge frem for Stortinget en konsekvensanalyse av forvaltningsplanen, herunder forhold knyttet til økonomi og forvaltningspraksis i de aktuelle områdene planen omfatter, så raskt som mulig etter at de fylkesvise forvaltningsplaner foreligger, og senest i løpet av første halvår 2002".

Regjeringen fastsatte vinteren 2001 et forvaltningsområde for par og familiegrupper av ulv, jf. St.meld. nr.24 (2000-2001). Området er avgrenset til nærmere fastsatte fylker og kommuner på Østlandet og Sørlandet. Det ble slått fast at både Norge og Sverige har et ansvar for forvaltningen av den sørskandinaviske bestanden av ulv, og at ulvebestanden på norsk side skal forvaltes med utgangspunkt i et strengt vern av et begrenset antall familiegrupper som skal aksepteres etablert innenfor forvaltningsområdets grenser. Utenfor forvaltningsområdet ble det lagt opp til at slik etablering ikke skal tillates, og det ble konkret uttalt at forvaltningen, innenfor viltlovens rammer, vil innebære felling av eksisterende familiegrupper og alle revirmarkerende par utenfor området, samt at det seinere også kan være aktuelt å åpne for lisensjakt på ulv utenfor forvaltningsområdet. Om forvaltningen innenfor forvaltningsområdet, ble det uttalt at det også der vil være aktuelt å felle revirmarkerende par og også familiegrupper av ulv dersom bestanden tåler det. Til grunn for slik felling vil ligge blant annet en vurdering av det totale konfliktpotensialet for vedkommende par eller familiegruppe av ulv i forhold til konfliktpotensialet i andre familiegrupper innenfor forvaltningsområdet.

I St.meld. nr. 24 (2000-2001) ble det også informert om at alle fylker, som framover i tid kan bli berørt av familiegrupper av ulv i løpet av 2001, ville utvikle mer detaljerte fylkesvise forvaltningsplaner for alle store rovdyr, herunder ulv. Det ble vist til at det også innenfor forvaltningsområdet vil være områder som er mindre egnet og områder som er mer egnet for familiegrupper av ulv, og at både kartlegging av mulige konflikter og planlegging av aktuelle tiltak skal gjøres av fylkesmannen i det enkelte fylket med utgangspunkt i fylkesvise forvaltningsplaner.

Det har vært nedlagt et omfattende arbeid med fylkesvise forvaltningsplaner i de aktuelle fylkene. Arbeidet er imidlertid komplisert og tidkrevende av flere årsaker. Planene skal omfatte alle de store rovdyrartene, og de skal inneholde både en grundig konfliktanalyse og en prioritering av regionale mål, tiltak og virkemidler, samt økonomiske forhold. Det har videre vært forutsatt en omfattende dialog og medvirkning i forhold til de fylkesvise rovviltutvalg og kommunene. Særlig de deler av planene som omhandler vurdering og prioritering av mål, tiltak og virkemidler har vist seg kompliserte å behandle og oppnå enighet omkring. Flere av de aktuelle fylkene er også berørt av jerveforvaltningen, og prosessen med evaluering og endringer av forvaltningsprinsippene for jerv i Sør-Norge har bidratt til forsinkelser. Arbeidet med fylkesvise forvaltningsplaner har derfor tatt mer tid enn først antatt.

Det har i løpet av vinteren 200H002 blitt sendt inn førsteutkast til faglig gjennomsyn i Direktoratet for naturforvaltning (DN) fra fylkene Hedmark, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Telemark, mens Buskerud, Vestfold og Oppland fortsatt arbeider med sine utkast (i Oppland er det bare en kommune som inngår i forvaltningsområdet for ulv). Konsekvensene av forvaltningsområdet for ulv er derfor vurdert ut fra foreliggende kunnskap om skader og forebyggende tiltak, data fra bestandsovervåkingen og "Rovbasen", samt innholdet i de førsteutkastene til fylkesvise forvaltningsplaner som er sendt inn til DN for faglig gjennomgang. Følgende forhold knyttet til ulveforvaltningen er vurdert: Utvikling i bestand og skader, skadepotensiale og forebyggende tiltak, jaktrelaterte problemstillinger, leie av jaktrett i ulverevir, samt forhold knyttet til lokalsamfunn og frykt.

Miljøverndepartementet legger opp til en grundig og detaljert vurdering av konsekvenser og erfaringene med ulveforvaltningen i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om rovviltforvaltning som skal legges fram for Stortinget innen utgangen av 2003. I denne vurderingen vil en også gjennomgå det mulige potensialet og de komparative fordeler som rovdyrkommuner kan ha med hensyn til eksempelvis rovdyrbasert næringsutvikling, herunder rovdyrturisme.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen om ulveforvaltningen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Revidert nasjonalbudsjett inneholder en gjennomgang av erfaringer med det etablerte forvaltningsområdet for ulv. Dette som oppfølging av Dokument nr. 8:8 (2000-2001). Regjeringen synes å være fornøyd med den ulveforvaltningen som har vært gjennomført. Redegjørelsen sier at det har vært nedgang i den norske ulvebestanden det siste året, og at den politiske forutsetningen om at det ikke skal være etablerte familiegrupper utenfor forvaltningsområdet er oppfylt. Det står videre at sauetapene grunnet ulv er relativt små, og de forebyggende tiltakene har vært vellykket.

Disse medlemmer vil påpeke at det er betydelige konflikter knyttet til oppbygging av ulvebestanden i Norge. Konfliktene er særlig knyttet til husdyrhold, utvikling av hjorteviltbestandene og trivsel og trygghet for folk i en del lokalsamfunn.

Det har dukket opp ulv i en rekke nye områder det siste året, og mye tyder på at ulvene heller har forflyttet seg til nye områder enn å ha blitt borte. Det er observert tre ulver som har holdt til i Gudbrandsdalen over lengre tid, og det kan tyde på at det er revirmarkerende dyr blant disse. Allerede i fjor sommer forårsaket ulv betydelige skader på beitedyr i områder vest for Gudbrandsdalslågen. I løpet av vinteren er flere sauer blitt tatt av ulv mens de gikk i utekveer. Lokale instanser har søkt om fellingstillatelse på ulv flere ganger i løpet av vinteren, men har fått avslag hver gang. Når en ny beitesesong er i gang, kommer meldinger om nye, store tap av beitedyr etter ulveangrep. Det er omsider gitt fellingstillatelse, men mulighetene til å kunne felle ulv er langt dårligere om sommeren enn på sporsnø om vinteren. Det gikk også alt for lang tid fra søknaden ble innlevert og til fellingstillatelse ble innvilget.

Disse medlemmer mener at ulveforvaltningen ikke har fungert tilfredsstillende, når slike ting skjer. I et område der det drives så intensiv beitebruk, burde ikke ulv ha fått anledning til å slå seg ned.

For å bøte på problemene foreslår disse medlemmer økte bevilgninger til forebyggende tiltak mot rovviltskader og til økt bruk av statlige og kommunale jaktlag, jf. kapittel 20 i denne innstillingen. Disse medlemmer vil også påpeke at lokale folkevalgt organer bør trekkes inn i rovviltforvaltningen, og det må etableres smidigere ordninger for å kunne gi raskere fellingstillatelser.