17.1 Kap. 21 Statsrådet

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 21 post 1 med 6,8 mill. kroner til dekning av etterlønn til statsråder og statssekretærer i regjeringen Stoltenberg, og lønnsøkning til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.2 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

17.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med totalt 36 mill. kroner i 2002, jf. omtalen av de ulike tiltakene nedenfor.

17.2.1.1 Styrking av toll- og avgiftsetatens kontroll­aktivitet

Sammendrag

Det foreslås å øke toll- og avgiftsetatens driftsbudsjett med 20 mill. kroner for å styrke etatens kontroll­aktivitet, blant annet for å sikre statens inntekter.

Etatens virksomhetskontroll (bokettersyn mv.) er et viktig virkemiddel for å avdekke økonomisk kriminalitet og hindre konkurransevridende effekter i næringslivet. Grensekontroll er et viktig virkemiddel for å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer, blant annet narkotika, sprit og tobakk. Import og eksport av varer og antall reisende over grensen har økt betydelig de siste årene. Dette har skapt økt press på toll- og avgiftsetatens ressurssituasjon. Styrking av grensekontrollen vil føre til flere beslag, og samtidig ha en preventiv effekt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, tar dette til etteretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i behovet for å styrke etatens kontrollaktivitet, men mener dette må skje innenfor de budsjettrammer som ble gitt i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, og vil derfor gå imot forslaget om å øke driftsrammene med 20 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til dette formålet til merknader under avsnitt 17.2.1.5.

17.2.1.2 Elektronisk fortolling for privatpersoner

Sammendrag

I dag tilbys elektronisk fortolling til næringslivet gjennom toll- og avgiftsetatens system "TVINN". Denne løsningen er imidlertid mindre egnet for privatpersoner. Privatpersoner som importerer varer i dag, kan enten deklarere gebyrfritt ved å møte opp på nærmeste tollkontor, eller få en speditør til å foreta fortolling av varen elektronisk. Varesendinger med en verdi på under 200 kroner skal ikke fortolles.

Regjeringen ønsker å tilby en forenklet elektronisk fortollingsløsning også for privatpersoner, innenfor rammen av dagens TVINN-system. Det tas sikte på at en slik løsning kan settes i drift fra 1. januar 2003.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til dekning av kostnader ved tilpasninger og forbedringer i TVINN-systemet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om at det skal utvikles et tilbud om elektronisk fortolling for private. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at disse utgiftene kan dekkes inn i etatens ordinære drift. Disse medlemmer går derfor mot bevilgningsforslaget.

Komiteen tar dette til etteretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til dette formålet til merknader under avsnitt 17.2.1.5.

17.2.1.3 Opprinnelseskontroll knyttet til norsk fiske­eksport

Sammendrag

Saken er omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Finansdepartementet.

I medhold av frihandelssamarbeidet med EU har såkalt hvitfisk (torsk, hyse og sei) med opprinnelse i EØS gjennomgående lavere tollbelastning ved innførsel til EU enn fisk med opprinnelse utenfor EØS-området, for eksempel fra Russland. For at fisken skal anses å ha opprinnelse innen EØS kreves som hovedregel at fisken er fanget av EØS-fiskefartøy. For å oppnå preferansetollbehandling ved innførsel av fisk til EU må opprinnelsen dokumenteres enten ved at tollmyndigheten i eksportlandet utsteder et sertifikat om dette eller at eksportøren, på nærmere bestemte vilkår, selv utsteder opprinnelsesbevis.

Etterkontroll av opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører for fisk og fiskevarer utøves av norske tollmyndigheter, normalt ved at importstaten ber om verifikasjon på opprinnelse av varer. Toll- og avgiftsetaten har etter initiativ fra the European Anti-Fraud Office (OLAF), som ligger under EU-systemet, gjennomført en større kontrollaksjon rettet mot 18 norske firmaer og deres underleverandører. Kontrollaksjonen har avdekket at flere norske eksportører ikke kan dokumentere riktigheten av utstedte opprinnelsesbevis.

For å kunne opprettholde preferansetollbehandlingen på fisk er det av stor betydning at det er tillit til norsk fiskeeksport. Regjeringen vil derfor styrke arbeidet med opprinnelseskontroll av fisk som eksporteres. Det foreslås satt av 9 mill. kroner til ekstraordinære kontrolltiltak i 2002, tilsvarende ca. 20 årsverk.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til dette formålet til merknader under avsnitt 17.2.1.5.

17.2.1.4 Tax-freesalg på korte fergeruter mellom Sverige og Norge

Sammendrag

Norge og Sverige har undertegnet en avtale om fergeselskapers rett til å proviantere tax-free varer for salg om bord på såkalte "korte ruter". Avtalen innebærer at fergeselskaper i trafikk mellom Norge og Sverige på nærmere fastsatte vilkår får rett til å proviantere tax-free varer for salg om bord inn til og med en linje mellom Sandefjord på norsk side og Strømstad på svensk side. I Norge medfører avtalen en endring av forskrift av 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods § 6. De nye reglene iverksettes fra 1. juni 2002. Saken er tidligere omtalt overfor Stortinget i St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000 og St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. II (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) sluttet Stortinget seg til hovedprinsippene i avtalen.

Den nye forskriften vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for toll- og avgiftsetaten knyttet til ekspedisjon og kontroll av flere skipsanløp. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til dekning av etatens utgifter i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at det forventes økt belastning på etaten som følge av flere skipsanløp etter lettelsene i tax-free-regelverket. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at disse utgiftene kan dekkes inn i etatens ordinære drift. Disse medlemmer går derfor mot bevilgningsforslaget.

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning til dette formålet til merknader under avsnitt 17.2.1.5

17.2.1.5 Forslag om bevilgning under kap. 1610 post 1

Standpunkttabell, avsnitt 17.2.1.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1610 post 1 med i alt 36 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er nødvendig med en generell styrking av etaten med 20 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

17.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere post 21 med 2 mill. kroner. Regnskapstall for 2001 viser at utgifter til dette formålet kan reduseres i forhold til anslaget gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.2.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Terrorangrepene 11. september 2001 i USA har økt toll- og avgiftsetatens utfordringer, jf. omtale i St.prp. nr. 54 (2001-2002) Om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap. Det foreslås blant annet på denne bakgrunn å anskaffe mobilt utstyr for skanning av containere.

Skanningmaskiner kan relativt raskt gjennomlyse hele containere, og slik kontroll kan dermed gjøres i et større omfang enn tidligere. Det forventes at tiltaket vil gi en preventiv effekt, og at kontrollen av gods vil bli mer effektiv, både med hensyn til terrorberedskap, men også ved avdekking av annen smuglervirksomhet.

Det foreslås bevilget 40,2 mill. kroner til anskaffelse av skanningutstyr i 2002. Varige driftskostnader fra 2003 er beregnet til 4,75 mill. kroner årlig. Regjeringen kommer tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet.

Øvrige bevilgninger på post 45 foreslås redusert med 3 mill. kroner som følge av utsatt/forsinket anskaffelse av IT-utstyr. Samlet foreslås posten økt med 37,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1610 post 45 med netto 37,2 mill. kroner.

17.3 Kap. 1618 Skatteetaten

Sammendrag

Det foreslås å øke post 1 med 5 mill. kroner til dekning av skatteetatens administrasjonsutgifter knyttet til ordningen med kompensasjon til frivillige organisasjoner for merutgifter ifm. merverdiavgiftsreformen, jf. omtale under kap. 1632. Det er usikkerhet knyttet til anslaget.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslo å øke bevilgningene på kap. 1618 med 5,0 mill. kroner. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet støtter flertallet ikke Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det forventes økt belastning på etaten som følge av ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at disse utgiftene kan dekkes inn i etatens ordinære drift. Disse medlemmer går derfor mot bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 1 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

17.4 Kap. 1632 Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å endre benevnelsen på kap. 1632 til "Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner" i 2002 i forbindelse med at det opprettes en ny post 70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

17.4.1 Post 70 (ny) Momskompensasjon til frivillige organisasjoner

Sammendrag

Det foreslås opprettet en ny post 70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det foreslås bevilget 195 mill. kroner under post 70 for 2002.

Dette innebærer at Regjeringen foreslår at det totalt bevilges 200 mill. kroner i forbindelse med denne ordningen, jf. kap. 1618 post 1. Foreløpig har dette beløpet vært avsatt på kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ba et flertall i finanskomiteen Regjeringen komme tilbake med en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt ut som følge av innføringen av merverdiavgiftsreformen, jf. Budsjett-innst. S. II (2000-2001). I tråd med Regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2002, vedtok Stortinget å gi Finansdepartementet fullmakt til å fordele 200 mill. kroner i 2002 for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1.

Finansdepartementet har kommet til at en søk­nadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning er mest hensiktsmessig og treffsikker. Ordningen vil ta utgangspunkt i organisasjonenes faktiske merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen. Ordningen vil være rammestyrt, og administrert av skatteetaten.

Hvilke organisasjoner som omfattes, følger avgrensingen i bestemmelsene i merverdiavgiftsloven om veldedige og allmennyttige organisasjoner. En slik avgrensing innebærer blant annet at idrettslag, kor, korps og humanitære og kristelige organisasjoner omfattes. Nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, partitilknyttede organisasjoner som driver politisk virksomhet mv., vil falle utenfor.

For at en slik ordning skal la seg gjennomføre, må det foretas avgrensinger, blant annet for å hindre at refusjonsordningen blir for administrativt krevende for skatteetaten. Det forutsettes at organisasjonene som skal omfattes av ordningen har et nasjonalt omfang, eller tilhører en sammenslutning av organisasjoner med nasjonalt omfang. Refusjonssøknader må fremmes gjennom organisasjonens sentrale ledd. Av administrative grunner er det også behov for å sette en nedre grense for hvilke søknadsbeløp som kan bli refundert. Det foreslås at grensen settes til minimum 10 000 kroner i merutgift til merverdiavgift pr. år for hver organisasjon eller sammenslutning. Videre vil departementet gå inn for at tilskuddsordningen baseres på én årlig søknad, og at fristen knyttes opp mot de årlige regnskapsoppgjørene. Det legges opp til at søknadene attesteres av revisor, ev. ved en særrapport. Etter Finansdepartementets vurdering er en slik attestering nødvendig for at ordningen skal kunne administreres på en forsvarlig måte.

Finansdepartementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet utarbeide nærmere retningslinjer for en slik tilskuddsordning. Det vil også bli tatt kontakt med noen berørte parter, som Den norske Revisorforening og enkelte frivillige organisasjoner. For å få ordningen raskt i gang, tar departementet sikte på utforme spesielle retningslinjer for innføringsåret, slik at første utbetaling til organisasjonene kan iverksettes i 2002. Søknadsfrist for organisasjonene vil ventelig være i løpet av tredje kvartal 2002. Dette vil Skattedirektoratet informere nærmere om. Det legges videre opp til at tilskuddsordningen evalueres etter tilskuddsåret 2003.

Refusjonsordningen vil medføre økt personellbehov i skatteetaten knyttet til behandling av søknader og informasjonsarbeid. I innføringsåret vil det også påløpe utgifter til utforming av retningslinjer, omprogrammering av IT-systemer, og informasjon til brukerne. Det er betydelig usikkerhet knyttet til antallet søknader, og blant annet derfor vanskelig å anslå eksakt hvilke administrative konsekvenser ordningen vil medføre.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 195 mill. kroner under kap. 1632 ny post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store innsats de frivillige organisasjonene bidrar med i samfunnet. Disse medlemmer tar Regjeringens forslag til fordelingsmodell til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at finanskomiteen har fått henvendelser fra en rekke av organisasjonene som vil bli omfattet av ordningen med kompensasjon for tjenestemomsen i forbindelse med den refusjonsmodell Regjeringen legger opp. Det pekes på at den vil kreve særkompetanse og store administrative ressurser og være arbeidskrevende for organisasjonene. Den vil i følge Regjeringens forslag også kreve økte ressurser i skatteetaten.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere innspillene fra organisasjonene på nytt med sikte på å finne fram til en modell som er enklere å praktisere, både for organisasjonene og skatteetaten innenfor de rammer som ellers er vedtatt for ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er ikke tilfreds med Regjeringens forslag til momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner fordi ordningen er usikker og unøyaktig. Den krever særkompetanse og store administrative ressurser både hos organisasjonene og i skatteetaten.

• – Ordningen er rammestyrt, og sikrer derfor ikke full kompensasjon.

• – Ordningen vil være svært arbeidskrevende for organisasjonene.

• – Den gjør foreningene svært sårbare ved personellskifte.

• – Den krever økte ressurser til skatteetaten.

Disse medlemmer mener at en nedre grense på kr 10 000 er satt for høyt, og vil ramme mange små organisasjoner som har f.eks. mindre enn kr 50 000 i portoutgifter.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen fra 2003 får på plass en permanent ordning som er enkel og lite byråkratisk, og også ta tar hensyn til de mange små organisasjonene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har foreslått en kompensasjonsordning for 2001 og 2002 hvor de frivillige organisasjonene må søke om å få kompensert utlegg.

Dette medlem støtter den avgrensning departementet har lagt til grunn for hvilke organisasjoner som skal være berettiget til momskompensasjon.

Dette medlem mener imidlertid at den ordningen som departementet legger opp til er for byråkratisk for både staten og organisasjonene. Derfor bør kompensasjonsordningen erstattes med et generelt fritak for moms fra og med 1. januar 2003.

Dette medlem mener videre at det for inneværende år ikke bør settes en nedre grense for søknadssum. En grense på 10 000 kroner betyr for eksempel at organisasjoner med mindre enn 50 000 kroner i portoutgifter ikke får kompensert sine merutgifter.

Dette medlem vil dessuten understreke at det er viktig at ordningen med kompensasjon kommer på plass så fort som mulig slik at de organisasjonene som har hatt relativt store utlegg for kompensert disse.

Dette medlem går inn for å erstatte en momskompensasjonsordning for de frivillige organisasjonene med en ordning med nullsats i momssystemet. En slik ordning bør innføres fra 1. januar 2003.

17.5 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 1 med 4,3 mill. kroner som følge av økt innkrevingsaktivitet, jf. kap. 4634 Statens innkrevingssentral. Kap. 4634 Statens innkrevingssentral.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1634 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at det forventes økt innkrevingsaktivitet og at Regjeringen mener dette krever økt bevilgning. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at disse utgiftene kan dekkes inn i innkrevingssentralens ordinære drift. Disse medlemmer går derfor mot bevilgningsforslaget.

17.6 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag

Bevilgningen under post 81 foreslås økt med 50 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

Sammendrag

Bevilgningen under post 84 foreslås økt med 15 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Bevilgningen under post 85 foreslås økt med 15 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.7 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Sammendrag

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på post 30. Foreslått revisjon av Luftfartsverkets og Statsbyggs driftsbudsjett påvirker post 30 med netto -44,5 mill. kroner, jf. sammenheng med kap. 2450 post 24, underpost 24.6 Avskrivninger, og kap. 2445 post 24, underpost 24.3 Avskrivninger. Posten foreslås derfor redusert med 44,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5491 post 30 med 44,5 mill. kroner.

17.8 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.

Sammendrag

Det vises til omtale av fritak for investeringsavgift for nye avgiftspliktige i avsnitt 2.4 i proposisjonen. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 3 mill. kroner, mens anslagsøkningen på kapittelet er 2 168 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 post 70 foreslås derfor økt med 2 165 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.om å forhøye kap. 5521 post 70 med 2 165 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har vært mot opphevelsen av investeringsavgiften. Disse medlemmer tar til etterretning at stortingsflertallet har vedtatt opphevelse, men mener dette kan utsettes til årsskiftet for å skaffe midler til viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 80 (2001-2002) og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

17.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Sammendrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Foreslått revisjon av Luftfartsverkets driftsbudsjett påvirker post 80 med -1,5 mill. kroner jf. kap. 2450 post 24 underpost 24.7 Renter av statens kapital. Posten foreslås derfor redusert med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5603 post 80.

17.10 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Sammendrag

Det vises til omtale av redusert arbeidsgiveravgift på lønn til arbeidstakere over 62 år i avsnitt 2.5 og innstramming i beskatning av firmabil og kjøregodtgjørelse i avsnitt 2.6 i proposisjonen. Inkludert anslagsendringer foreslås bevilgningen på kap. 5700 post 72 økt med 546 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse fra 1. juli 2002. Lettelsen innebærer at kap. 5700 post 72 Folketrygdens inntekter, arbeidsgiveravgift reduseres med 65 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader under kapittel 2.5 i denne innstilling, og viser videre til at provenytapet av Fremskrittspartiets forslag knyttet til beskatning av bilgodtgjørelse og firmabiler teknisk er postert under kap. 5501 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag og vil øke bevilgningen med 546 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringa Bondevik II gjer greie for skattlegginga av firmabil. Regjeringa slår fast at skattlegginga som gjaldt til og med 2001 var svært gunstig. Dette skuldast mellom anna at kilometersjablonen truleg var for låg i høve til faktisk privat køyring, ettersom den årlege samla køyrelengda med personbil i gjennomsnitt utgjer 13 500 km. I praksis innebar tidlegare regelverk ein svært gunstig skattlegging av den private køyringa til mange næringsdrivande med yrkesbil. Desse medlemene var samd i vurderinga til regjeringa Bondevik II i statsbudsjettet for 2002 om at det prinsipielt kan argumenterast for at det bør vere skatteplikt for overskott som følgje av at satsane til staten dekkjer meir enn dei variable kostnadane. Desse medlemene vil difor gå imot å fjerne inntektsskatten av køyregodtgjerdsle opp til staten sine satsar frå 1.januar 2002, og opphevinga av arbeidsgivaravgifta på køyregodtgjerdsle.

17.11 Andre saker

17.11.1 Småbåtregisteret

Sammendrag

Småbåtregisteret samler inn, samordner og systematiserer data om fritidsbåter. Det ble vedtatt opprettet i 1994, og satt i regulær drift fra 1. januar 1998. Registeret avløste det tidligere desentraliserte båtregisteret som ble administrert av de lokale politimyndigheter, og som det var funnet betydelige mangler ved. Politiets registreringsordning for båter ble etablert i 1948, og var obligatorisk. Registeret drives i dag av toll- og avgiftsetaten, med en sentral enhet lokalisert i Fredrikstad (6 årsverk). I tillegg gjøres registreringsarbeid ved det enkelte tolldistrikt. Bakgrunnen for at toll- og avgiftsetaten ble valgt som registreringsenhet, var at etaten hadde under oppbygging tilgjengelige EDB-systemer som var særlig egnet til å ivareta en registreringsordning. Videre ville toll- og avgiftsetaten være en betydelig bruker av opplysninger fra registeret, og etaten ville dessuten ha interesse av opplysningene dersom Stortinget skulle ønske å innføre en avgift på båter. Registeret har siden 1998 vært i en oppbyggingsfase. I dag er det registrert ca. 320 000 småbåter i registeret (dvs. ca. 80 pst. av de antatte registreringspliktige).

Ekstern evaluering av Småbåtregisteret

Stortinget ba ved behandlingen av Innst. O. nr. 37 (1999-2000) om at det legges fram en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter i Småbåtregisteret etter sesongen 2001, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen senest i vårsesjonen 2002 (Revidert nasjonalbudsjett 2002). Det er i proposisjonen redegjort nærmere for evalueringen.

Regjeringen foreslår å avvikle registreringsplikten i Småbåtregisteret fra 1. januar 2003. Det er ikke aktuelt for Regjeringen å innføre en båtavgift, og Regjeringen ser ikke at behovet for en obligatorisk registrering på dette private området er stort nok til å rettferdiggjøre en offentligrettslig, straffesanksjonert meldeplikt. Lovforslaget om avvikling av registreringsplikten vil bli fremmet til høsten.

Departementet vil på bakgrunn av at registreringsplikten foreslås avviklet arbeide videre med spørsmål rundt organisering av registeret, herunder muligheten for å konkurranseutsette en fremtidig, frivillig registerforvaltning. Inntil videre foreslår Finansdepartementet at Småbåtregisteret opprettholdes i toll- og avgiftsetaten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmerfraArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at den vurdering ECON har foretatt av Småbåtregistret helt entydig konkluderer med at registeret er til nytte for politiet ved at etterforskning av tyveri, skadeverk, kollisjoner, promillekjøring m.v. blir mer effektiv. For Hovedredningssentralene bidrar Småbåtregisteret til at leteaksjoner enten ikke iverksettes eller blir hurtig avblåst, noe som innebærer betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. Evalueringen viser videre at Tollvesenet har nytte av registeret i arbeidet mot ulovlig innførsel av småbåter og i arbeidet med innkreving av toll, moms og HK-avgift. Forsikringsbransjen viser til at et komplett register gjør det mulig å innføre en obligatorisk ansvarsforsikring, som kan virke skadeforebyggende.

Disse medlemmer viser også til brev fra Finansnæringens Hovedorganisasjon til finanskomiteen, hvor det pekes på at et obligatorisk småbåtregister vil ha en kriminalitetsforebyggende effekt, blant annet ved at det er et virkemiddel for å forhindre forsikringssvindel og hvitvasking av svarte penger. Det pekes på at forutsetningen for at registeret skal fungere etter sin hensikt, er at det er obligatorisk.

Disse medlemmerviser til at ECON konkluderer sin evaluering med at det er sannsynlig at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av Småbåtregisteret over tid overstiger den samfunnsøkonomiske kostnaden, og at den samfunnsøkonomiske gevinsten forventes å øke framover. Finansnæringens Hovedorganisasjon sier i sitt brev at en avvikling av Småbåtregisteret etter deres syn vil være en feilaktig beslutning som i tillegg til å redusere sikkerheten til sjøs, også vil gi store samfunnsøkonomiske kostnader som følge av økt kriminalitet.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke har tatt hensyn til disse tungtveiende argumentene og står fast på forslaget om å avvikle registeringsplikten i Småbåtregisteret fra 1. januar 2003. Regjeringen bekrefter i sitt brev til finanskomiteen at en opphevelse av registreringsplikten vil svekke nytteverdien av registeret, når de sier: "Opphevelse av registreringsplikten kan nokover til svekke denne nytteverdien". I dag omfatter Småbåtregisteret 320 000 småbåter, om lag 80 pst. av alle småbåter. I Sverige, hvor registreringen ikke er obligatorisk, omfatter registeret bare 20 pst. av småbåtflåten.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen på denne måten aktivt svekker sikkerheten til sjøs, kampen mot økonomisk kriminalitet og båttyverier, og skusler bort de 84 mill. kroner som til nå er brukt for å etablere og bygge opp et register som er til stor nytte for både eierne og samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det gjennom høringen har kommet frem at det fra flere hold er betydelig interesse for å opprettholde Småbåtregisteret i sin nåværende form, men slutter seg til Regjeringens vurdering når det gjelder grunnlaget for å opprettholde en obligatorisk registreringsplikt.

Under det videre arbeidet med spørsmål rundt organiseringen av registeret, ser disse medlemmer det som meget viktig at Regjeringen sørger for at registeret blir organisert og drevet på en slik måte at det ikke uten videre kan brukes som grunnlag for en eventuell ny båtavgift.

17.11.2 Behov for å forbedre skatteoppkrever­funksjonen

Sammendrag

Under Stortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Dokument nr. 3:5 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidskontroll 21. mars 2002, jf. Innst. S. nr. 106 (2001-2002), vedtok Stortinget å ".. be Regjeringen legge fram forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal skatteinnkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og skatteinnkreving".

Finansdepartementet har det faglige ansvaret for landets skatteoppkrevere, og den faglige styringen skjer gjennom Skattedirektoratet og de underliggende skattefogdkontorene. Skatteetaten har spesielt de seneste årene (etter innlemmelsen av skattefogdkontorene i etaten i 1997) gjort en betydelig innsats for å bedre den faglige styringen av skatteoppkreverne gjennom ulike tiltak, bl.a. ved modernisering av instruksverk, etablering av planleggings- og rapporteringssystem, opplæring og veiledning. Riksrevisjonens undersøkelse, kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling og Stortingets vedtak tilsier at dette ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Departementet ser derfor et behov for å igangsette en bred utredning av alternative tiltak for å forbedre skatteoppkreverfunksjonen, enten innenfor dagens kommunale organisering eller ved en statlig overtakelse av funksjonen.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for saken.

Basert på undersøkelser fra Riksrevisjonen samt skatteetatens erfaringer som faglig overordnet kan dagens skatteoppkreverfunksjon etter Finansdepartementets vurdering karakteriseres som problematisk på de tre oppgaveområder:

• – Kontroll av arbeidsgiverne:

• Denne oppgaveutøvelsen er kjennetegnet av store forskjeller mellom kommunene mht. prioritering og kompetanse, og derfor mht. til omfanget og kvaliteten av kontrollene. Dette medfører uriktig skatteinngang, forskjellsbehandling av arbeidsgiverne og grunnlag for konkurransevridning. Den stedlige arbeidsgiverkontrollen er således lite tilfredsstillende, noe som er alvorlig fordi det dreier seg om kontroll med statens viktigste skattegrunnlag (lønn). Betydningen av god arbeidsgiverkontroll har økt etter innføringen av forhåndsutfylte selvangivelser. Videre skjer denne oppgave­utøvelsen til dels ukoordinert med skatteetaten, som også utfører kontroll av arbeidsgiverne (i deres egenskap av næringsdrivende). Dette er uheldig både for myndighetene og arbeidsgiverne. Tiltak med felles kontrollplaner er nødvendig, men ikke tilstrekkelig fordi det er avhengig av kommunenes oppfølging.

• – Innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift:

• Det faktum at ca. 99 pst. av fastsatte skatter og avgifter blir innbetalt skyldes i stor grad statens (lovgiverens) utforming av innbetalingssystemer, som stimulerer til frivillig innbetaling. Bl.a. er skattetrekkordningen straffesanksjonert. Skatteoppkrevernes innfordringsarbeid (tvangsinnkrevingen) er derimot mindre tilfredsstillende. Det kjennetegnes av store forskjeller mellom kommunene mht. prioritering og kompetanse, og derfor mht. om innfordringstiltak iverksettes og hvilken type tiltak som iverksettes. Også dette medfører uriktig skatteinngang, forskjellsbehandling av skattyterne og grunnlag for konkurransevridning i næringslivet. I tillegg skjer denne innfordringen parallelt med, men uavhengig av (og dermed i konkurranse med) statens innfordring, bl.a. av merverdiavgift. Dette er ressursbelastende både for det offentlige som kreditor og for de private debitorer.

• – Føring av skatteregnskapet:

• Konsekvensen av at denne oppgaven er lagt til de kommunale skatteoppkreverne er at det er hele 434 driftsenheter som har ansvar for føring av landets skatteregnskap. Med 434 regnskapsførere og flere innviklede fordelingssystemer er skatteregnskapet et svært komplekst regnskapssystem. En slik løsning er klart uhensiktsmessig og kostnadsdrivende både for drift og videreutvikling av skatteregnskapet. En fortsatt organisering med 434 driftsenheter har derfor uheldige bindinger for det pågående, store arbeidet med å modernisere skatteregnskapet.

Det foreligger med andre ord betydelige utfordringer knyttet til skatteoppkreverfunksjonen, og det er nødvendig med tiltak for å sikre at funksjonen ivaretas på en bedre måte enn i dag.

ECON Senter for økonomisk analyse har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert dagens kommunale skatteoppkreverfunksjon opp mot en alternativ statlig organisering av funksjonen (Rapport 62/01). ECON, som drøfter alternativene ut fra kriterier som kvalitet, effektivitet, likebehandling, rettssikkerhet nærhet, kompetanse, distriktshensyn, kommunalt selvstyre, brukervennlighet, styring, teknologi og administrativ ressursbruk, mener at de fleste hensyn taler for at funksjonen bør statliggjøres.

Departementet mener at det må foretas ytterligere utredninger før det kan tas stilling til spørsmålet om framtidig organisering av skatteoppkreverfunksjonen.

For det første oppfattes den nåværende kommunale løsning å ha lokale fordeler. En av de reelle fordeler er at det faglige økonomimiljø i ellers små kommuneadministrasjoner holdes bedre oppe ved at kommunene også har skatteoppkreverfunksjonen. Et spørsmål blir hvordan en kan løse dette ved en eventuell statsovertakelse.

For det andre bør alternativer til statsovertakelse være vurdert før konklusjonen trekkes. En tenkt statsløsning må kunne sammenlignes med en fortsatt kommunal løsning basert på gjennomførbare bedringstiltak. Det kan tenkes mer styringspregede enkelttiltak fra skatteetaten overfor de kommunale skatteoppkreverne, eller endog statlig instruks som er bindende for hele kommunen, også det folkevalgte kommunestyre, i prioriteringen (ressurstildeling mv.) og styringen av skatteoppkreverfunksjonen. Det bør vurderes om slike tiltak er hensiktsmessige.

For det tredje bør det skisseres nærmere hva en eventuell statsovertakelse vil innebære av konkrete løsninger. Viktige spørsmål om utforming av kontorstruktur og personalmessige forhold må dessuten løses.

Finansdepartementet vil derfor, som ledd i Regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor, gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteinn­-fordringen og tilhørende kontrollvirksomhet. Slike tiltak vurderes både i forhold til en videreføring av dagens kommunale løsning, og ved en statlig overtakelse av ansvaret for oppgaven. I utredningen kartlegges konsekvensene for skattyterne, kommunene og staten av ulike alternativer. Et underliggende formål med utredningsarbeidet er å tilstrebe enighet om situasjonsbeskrivelse og virkelighetsoppfatning, herunder om betingelsene for å gjøre sammenligninger. Utredningen bør også inkludere vurderinger av skatteinnkrevingen i Sverige og Danmark. Kommunesektoren og berørte departementer inviteres til å delta i arbeidet med utredningen, likeså relevante tjenestemannsorganisasjoner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peke på at skal utredningen gi forsvarlig grunnlag for beslutning, må den kartlegge både de eksisterende statlige og de eksisterende kommunale skattekontorer, og den må være objektiv og likebehandlende. Bare på den måten får man fram konkrete resultater og erfaringer, ikke bare vurderinger. Disse medlemmer mener at følgende premisser må legges til grunn for utredningen:

• – Både innkreving og kontroll undersøkes.

• – Både de kommunale skattekreverkontor og de statlige skattekontor (likningskontor, fylkesskattekontor og skattefogdkontor) undersøkes både mht. innkreving og kontroll.

• – Følgende forhold ved innkreving og kontroll undersøkes:

• • – Rettssikkerhet

  • – Mulighet for folkevalgt innsyn og kontroll

  • – Kvalitet

  • – Nærhet til bruker/brukervennlighet

  • – Effektivitet/resursbruk

  • – Distriktspolitiske hensyn

  • – Samordning med annen innkreving

  • – Teknologi

• – Stat og kommune får like mange representanter i styringsgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe m.m. Formannskap går på "omgang".

• – Valg av eksterne rådgivere/konsulentfirmaer gjøres av styringsgruppen.

• – Alt grunnlagsmateriale vurderes mht. korrekthet, objektivitet og hvor ajour det er før det trekkes konklusjoner.

• – Ved eventuelle undersøkelser av andre lands skatteinnkreving og -kontroll, skal det innhentes datagrunnlag og vurderinger fra statlig og kommunal sektor i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar Regjeringens redegjørelse til orientering. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det igangsettes en bred utredning med tiltak for resultatforbedring i skatteinnfordringen og tilhørende kontrollvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at både innkreving og kontroll må undersøkes hvor rettssikkerhet, mulighet for folkevalgt innsyn og kontroll, kvalitet, effektivitet, teknolog, samordning, med annen innkreving og brukervennlighet står sentralt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 106 (2001-2002) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll, Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstillingen. Disse medlemmer mener det er nødvendig at det administrative og økonomiske ansvaret for den stedlige arbeidsgiverkontrollen overføres til staten. Disse medlemmer mener videre at det er fornuftig å utrede muligheten for en sammenslåing av skatteoppkreverkontorene, skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene til en felles enhet. Disse medlemmer tar for øvrig dette til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen mener at det må foretas ytterligere utredninger før det kan tas stilling til spørsmålet om framtidig organisering av skatteoppkreverfunksjonen.

Dette medlem mener at det er ganske oppsiktsvekkende at Regjeringen leverer en rein ideologisk begrunnelse for å statliggjøre, og dermed sentralisere skatteoppkrevingen.

Dette medlem viser til at så å si alle hørings­uttalelser som er kommet inn går mot en slik sentralisering. Det pekes på at 99,5 pst. av samlet utlignet skatt innbetales/innfordres og at 99,7 pst. av all arbeidsgiveravgift innbetales/innfordres

Dette medlem mener at disse resultatene viser at det ikke er forbedringspotensiale av betydning ved en slik sentralisering.

Statens innfordring av merverdiavgift viser dessuten dårligere tall enn kommunenes skatteinnfordring.

Når det gjelder arbeidsgiverkontrollenhar kritikken gått på at kontrollmiljøene er for små. Mange kommuner har på denne bakgrunn gått sammen om felles arbeidsgiverkontrollordninger. Dette er en modell som dette medlem mener er fornuftig å bygge videre på.

På denne bakgrunn går dette medlem inn for å beholde kommunal skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll. Kommunene oppfordres til interkommunalt samarbeid for å styrke kontrollmiljøene og arbeidsgiverkontrollen.

Dette medlem mener videre der er grunn til å peke på at Regjeringen snakker om utplassering av statlige arbeidsplasser, men legger samtidig til rette for stadig sentralisering av kommunale arbeidsplasser skatteoppkreverfunksjonen inkludert.

17.12 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Sammendrag

Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2002-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter med 65 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kapittel 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departement, jf. omtale avsnitt 1.3 og vedlegg 1 til proposisjonen. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kapittel 2309 som dermed er økt med 65 mill. kroner.

Det var avsatt en reserve på 200 mill. kroner på kapittel 2309 for å dekke kompensasjon til frivillige organisasjoner for innføring av merverdiavgift på tjenester. Det foreslås i denne proposisjonen å innføre en refusjonsordning. På denne bakgrunn er bevilgningene under kapitlene 1618 og 1632 økt tilsvarende den foreslåtte refusjonen. Som motpost for denne bevilgningsøkningen er reserven på 200 mill. kroner tatt ut fra kap. 2309 og bevilgningen isolert sett redusert tilsvarende.

Det var i saldert budsjett avsatt reserver for å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 4G pst. inntektsvekst fra 2001 til 2002. På bakgrunn av at rammene for oppgjørene i privat sektor er blitt høyere enn tidligere lagt til grunn, er rammene for inntektsoppgjør der staten er part økt med knapt I prosentenhet. For å ha tilstrekkelig reserver for å dekke vårens inntektsoppgjør innenfor den økte rammen, samt ha tilstrekkelige reserver for tilleggsbevilgninger 2. halvår, foreslås bevilgningen på kap. 2309 isolert sett økt 1 024 mill. kroner. Det er noe lavere enn den isolerte effekten av høyere lønnsvekst for statsansatte og regulering av grunnbeløpet i folketrygden med knapt I pst. skulle tilsi. Samlet sett innebærer dermed dette en redusert reserve for å fremme tilleggsbevilgninger i 2. halvår.

Ved at kap. 2309 allerede er økt med 65 mill. kroner ved fordeling av innsparingsfullmakten, jf. vedlegg 1, foreslås bevilgningen samlet sett økt med 823,7 mill. kroner netto i denne proposisjonen.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 17.12

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Voteringspostene 1-4, jf. tabell foran

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge til sammen 823,685 mill. kroner under voteringspostene 1-4.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Voteringspost 5 Driftskutt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går disse medlemmer inn for driftskutt i departementene på 19 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

b

Stortinget samtykker i at det spares inn 19 mill. kroner på departementenes driftsutgifter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2002-budsjettet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 19 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 19 mill. kroner til kap. 2309.">>>

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget og fullmaktsforslaget foran fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er mulig å effektivisere noe i statsforvaltningen, og foreslår derfor å kutte driftsbudsjettet med 0,3 pst. Det har blitt satt effektivitetskrav til Helseforetakene, så disse unntas fra det generelle kuttet. Regjeringen får fullmakt til å fordele kuttet.

Disse medlemmer viser til tabellen foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

"Fullmakt

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 165 mill. kroner på statsbudsjettets driftsposter. Dette gjelder ikke for driftspostene til Helseforetakene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til tabellen foran og merknader nedenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er mulig å spare inn betydelige beløp under drift av departementene ved ulike effektiviseringstiltak.

Dette medlem viser til at kommunalminister Erna Solberg ved flere anledninger har sagt at kommunene får effektivisere, når det påpekes at det i følge KS mangler 5,9 mrd. kroner for å dekke kommunenes pensjonsforpliktelser. Dette medlem mener at dette er et helt urealistisk effektivitetspress å utsette kommunene for.

Dette medlem viser til svar fra departementet på spørsmål nr. 29, av 16 mai 2002 fra Senterpartiet finansfraksjon hvor det spørres om effektivisering i statsadministrasjonen. Det interessante ved svaret fra Finansdepartementet er det siste avsnittet hvor det påpekes:

"Finansdepartementet vil bemerke at det i statlig virksomhet foreligger bindinger blant annet på personalsiden og i form av inngåtte kontrakter for leveranser av varer og tjenester. Det vil derfor i praksis kreves noe tid for å iverksette vesentlige reduksjoner i bevilgningene til driftsutgifter."

Dette medlem kan ikke se at dette forholder seg vesentlig annerledes for kommunene enn for statsadministrasjonen.

Dette medlem er forundret over at det i forliket er foretatt så beskjedne kutt i utgiftene til den statlige administrasjonen, som sitter nærmest statsrådene. Reduserte administrasjonsutgifter i departementene utgjør beskjedne 16 mill. kroner av de samlede kutt på 622 mill. kroner. Flere talsmenn fra Regjeringen og samarbeidspartiene har gitt uttrykk for at de ansvarlige i kommunesektoren relativt lett må kunne greie milliard-innsparinger uten at viktige velferdstjenester skal bli berørt i vesentlig grad.

Dette medlem foreslår derfor et kutt på 48 mill. kroner i ymseposten, som dekkes ved et generelt driftskutt i departementene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Voteringspost 6

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til avtale inntatt under avsnitt 10.4.2 om barnehager i perioden 2002-2005 og fremmer følgende forslag:

"a

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

b

Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det i statsbudsjettet for 2002 spares inn 84 mill. kroner på postene 01-29 driftsutgifter (unntatt post 24), postene 30-49 investeringer og post 50 overføringer til andre statsselskap som gjelder drift og investeringer. Helseforetakene unntas. Innsparingen skal primært foretas på områder hvor det forventes et mindreforbruk og på områder hvor det kan hentes ut effektiviseringsgevinster. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2002 budsjettet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kapittel 2309 Tilfeldige utgifter med 84 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 84 mill. kroner til kapittel 2309."

Voteringspost 7 Generelle kutt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere reserven for tilleggsbevilgninger i 2. halvår, og reduserer derfor Regjeringens foreslåtte økning av dette kapittel med 270 mill. kroner.

Disse medlemmer viser imidlertid til at dette gjøres med den grad av usikkerhet som følger av at Regjeringen er uvillig til å svare på hvor mye som faktisk er avsatt til tilleggsbevilgninger for 2. halvår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er rom for betydelige innsparinger i driften av Forsvaret gjennom mer effektiv og rasjonell drift, og foreslår at Forsvaret pålegges en effektiviseringsgevinst på 150 mill. kroner på de ulike drifts- og investeringskapitlene innenfor forsvarsbudsjettet for inneværende år.

Disse medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål ved Forsvarets prosjektstyring og evne til samordning mellom de ulike forsvarsgreinene for å sikre effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer viser til at det planlegges flere store prosjekter, som nye fregatter, programmet GOLF og utbyggingen av Regionfelt Østlandet, hvor kostnadsrammene er usikre, og hvor det er stor fare for at rammene overskrides. Disse medlemmer mener det trengs reformer i styringen av Forsvarets økonomi for å hindre at ytterligere offentlige midler går tapt som følge av dårlig styring. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

b

Stortinget ber Regjeringen pålegge Forsvaret å effektivisere tilsvarende en samlet innsparing på 150 mill. kroner for 2002. Regjeringen gis fullmakt til å fordele innsparingen på de ulike kostnadskapitlene innenfor Forsvaret."

Komiteens tilråding om bevilgning kap. 2309

Komiteen viser til de fremsatte forslag ovenfor, og til at voteringspostene 1-4 Sum fra komiteen, voteringspost 5 Driftskutt fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og voteringspost 6 Inndekning barnehager fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tilslutning fra et flertall i komiteen.

Komiteen tar til etterretning at følgende forslag etter dette blir å føre til kapittel 22 Komiteens tilråding i denne innstilling:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

17.13 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

17.13.1 Anders Jahres dødsbo

Sammendrag

Det ble 3. oktober 2001 inngått forlik mellom bobestyreren i Anders Jahres dødsbo, advokat Even Wahr-Hansen, og to av boets utenlandske motparter, Lazard Bank og Lord Kindersley. Avtalen var betinget av flere spesifiserte etterfølgende godkjennelser. En av godkjennelsene gjaldt statlig garantistillelse for forutsatte skadesløserklæringer fra boet overfor de to motparter. Samtykke til å stille slik garanti ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 17 (2001-2002). De øvrige godkjennelser er også gitt som forutsatt, og avtalen er gjennomført ved innbetaling av de avtalefestede beløp.

Siden høsten 1994 hadde arbeidet i Jahre-boet vært finansiert ved lån fra staten med trekk over kap. 475, Bobehandling post 21, Spesielle driftsutgifter. Boet har tilbakebetalt lånet med renter, og vil heretter være selvfinansierende med en kapital på i størrelsesorden 200 mill. kroner. Kap. 475 er ikke noe ordinært lånekapittel på statsbudsjettet. En foreslår derfor at tilbakebetalingen på om lag 175 mill. kroner krediteres kap. 5309, Tilfeldige inntekter post 29, Ymse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 5309 post 29 til merknader under avsnitt 17.13.3.

17.13.2 Tilbakeføring fra Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen

Sammendrag

Under Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen, som var åpen for tilsagn i perioden 1994-1998, ble det stilt til rådighet 500 mill. euro i tilskudd og rentesubsidier til støtte for en låneportefølje på i alt EUR 1 500 mill. med en beregnet nåverdi på EUR 160 mill. Den totale støtten var dermed anslått til EUR 660 mill. De totale funding kostnader ble dekket over perioden 1994-1998 med et beløp på EUR 595 mill. P.g.a bortfall av enkelte prosjekter, besparelser ved gjennomføring av andre, samt avkastning på Låne- og tilskuddsordningens likviditet, er det oppstått et likviditetsoverskudd på ordningen. Denne tilbakeføres nå til bidragsyterne i overensstemmelse med den senest vedtatte fordelingsnøkkel for ordningen.

Styringskomiteen for Låne- og tilskuddsordningen vedtok 16. november 2001 tilbakeføring av overskuddslikviditet i 3 transjer med 25 mill.euro som første transje i april 2002. Norges andel av tilbakeføringen er 20,16 pst., dvs. 4 970 339,53 euro .Neste transje på ca. 25 mill.euro er planlagt for oktober 2002. Størrelsen på tredje og siste transje vil bli bestemt av ytterligere renteinntekter på likviditeten samt av eventuelle bortfall eller besparelser på enkelte prosjekt, som ennå ikke har påbegynt fysisk gjennomføring.

Tilbakebetalinger i forbindelse med Jahre-boet og Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen medfører at anslaget for inntekter under kapittel 5309 Tilfeldige utgifter samlet sett foreslås økt med 220 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 5309 post 29 til merknader under avsnitt 17.13.3.

17.13.3 Forslag om bevilgning, kap. 5309 post 29.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring :

Komiteen forhøyer inntektene med 30 mill. kroner på bakgrunn av ekstraordinære inntekter fra statens garanti for flyforsikring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av ekstraordinære inntekter fra statens garanti for flyforsikring går disse medlemmer inn for å forhøye inntektene under kap. 5309 med 30 mill. kroner.