Som beskrevet i St.prp. nr. 39 (2001-2002) har
USA formelt anmodet Norge om å stille med fire F-16 kampfly
til operasjon "Enduring Freedom". Norge har besvart henvendelsen
positivt, og er i ferd med å forberede en deployering til
Manas i Kirgisistan fra senhøsten 2002. Engasjementet er
en felles deployering med Danmark og Nederland, som også skal
stille med fire fly hver. Etter nye og forbedrede kostnadsberegninger og
endringer i kostnadene knyttet til bruk av flyplassen på Manas,
er merkostnadene for en deployering av opp til fire F-16 kampfly
for seks måneder nå beregnet til 394 mill. kroner.
I tillegg kommer utgifter til ammunisjon som er beregnet til 170
mill. kroner. Det må imidlertid understrekes at anslaget
for ammunisjonskostnader er svært usikkert.
Det vurderes som ønskelig å videreføre
et engasjement i ISAF på eksplosivryddersiden i ytterligere
seks måneder ut 2002. Utgiftene er beregnet til 8 mill.
kroner. Videre er merkostnader for forlengelse av styrkebidrag (mine/eksplosivryddere)
i operasjon "Enduring Freedom" og ISAF, og utlån av 6 feltvogner
til USA beregnet til 20,5 mill. kroner. Det er også aktuelt å stille
fem norske offiserer til opptrening av en afghansk hær,
i første omgang fra omkring 1. juni og ut 2002. Merkostnaden
for dette bidraget vil være 2,5 mill. kroner.
Regjeringen vil fremme en proposisjon om de
ovennevnte forhold for Stortinget. På grunn av usikkerheten knyttet
til deployeringstidspunkt for F-16 flyene, vil en proposisjon ikke
bli fremmet før dette er endelig avklart.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
imot at Norge skal stille fire F-16 kampfly til operasjon "Enduring
Freedom" til en kostnad av 394 mill. kroner, samt 170 mill. kroner
til ammunisjon.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti gikk imot at det skulle sendes norske
styrker til krigføring i Afghanistan under amerikansk kommando,
men at vi støttet deltakelse i den internasjonale sikkerhetsstyrken
ISAF. Dette var også bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti
ved behandlingen av St.prp. nr. 39 (2001-2002) gikk imot forslaget
om tilleggsbevilgning for de norske styrkene som deltar i "Enduring Freedom". Disse
medlemmer viser til at med vedtaket om tilleggsbevilgning
som foreslått i St.prp. nr. 39 (2001-2002), og de varslede
merkostnadene for deployering av F-16 kampfly med ammunisjon, vil Norge
bruke omkring 1 mrd. kroner til krigføring i Afghanistan
i 2002. Disse medlemmer vil påpeke at målsettingene
og suksesskriteriene for denne operasjonen for tiden synes svært
uklare, og mener at Norge burde konsentrere sin innsats i Afghanistan
omkring de store humanitære og sikkerhetsmessige oppgavene som
må løses.
Komiteen viser til
at bevilgninger til Forsvaret også er behandlet i St.prp.
nr. 55 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at av Regjeringens økning til Forsvaret på kr
1 043 082 000, jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), kan kr 963 082 000
skyves til 2003. Disse medlemmer mener likevel at
det er nødvendig å øke driftsutgiftene til
Heimevernet med kr 50 000 000 og driftsutgiftene til Redningshelikoptertjenesten med
kr 30 000 000. Disse medlemmer mener det viktigste
for Forsvaret er å sikre samsvar mellom oppgaver, struktur
og finansiering samt gi Forsvaret forutsigbarhet. Arbeiderpartiet
vil derfor bevilge 118 mrd. kroner til Forsvaret i inneværende
periode og sikre en struktur som er i overensstemmelse med dette. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp.
nr. 55 (2001-2002) og Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp.
nr. 45 (2000-2001) for en detaljert oversikt over omleggingen i
Forsvaret i perioden 2002-2005.
Fra 15. oktober 2001 er det etablert en stilling
som spesialutsending fra Forsvarsdepartementet ved EU-delegasjonen
i Brussel. I denne sammenheng foreslås det at bevilgningen
på kap. 1700 Forsvarsdepartementet post 1 Driftsutgifter,
reduseres med 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 101
post 1 og kap. 102 post 1 foreslås økt med tilsvarende
beløp, jf. omtale under 3.1. Utenriksdepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1700 post 1.
Dagens kapittelstruktur for Forsvaret begrenser
en effektiv samhandel av transaksjoner på tvers av forsvarsgrener
og kapittelgrenser. Dette medfører at horisontal samhandel
i stor grad må håndteres ved å fremme
proposisjoner med forslag til omgrupperinger i løpet av
budsjetterminen. Med horisontal samhandel menes at forholdet mellom
primær- og støttevirksomheten ivaretas på tilsvarende
måte som i et ordinært kunde- og leverandørforhold.
Dette innebærer at midlene prinsipielt gis til primærvirksomheten
(kundene) som kjøper varer og tjenester fra støttevirksomheten (leverandøren)
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Dette bidrar til et komplekst
og ressurskrevende internregnskap.
I forbindelse med Innst. S. nr. 25 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og den påfølgende
utarbeidelsen av iverksettingsbrev for FLO våren 2001,
ble det satt i gang et arbeid for å vurdere eventuelle
behov for endringer i forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. Bakgrunnen
for å foreta en slik vurdering, var hensynet til innføring
av horisontal samhandel. Spørsmålet om kapittelstruktur
ble også tatt opp i Forsvarsdepartementets St.prp. nr.
1 (2001-2002), hvor det ble orientert om at Forsvarsdepartementet ville
vurdere vesentlige endringer i forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. Det
ble videre informert om at Forsvarsdepartementet ville komme tilbake
til saken i 2002.
I hovedsak foreslås det å dele
inn forsvarsbudsjettet i 3 programkategorier etter formål.
Det legges opp til færre kapitler (totalt 6). De enkelte
kapitler blir som i dag oppdelt i poster. I budsjettproposisjonens
omtale av bevilgingsforslagene, vil imidlertid Stortinget få minst
like utfyllende informasjon som i dag. Under et nytt kapittel 1710
Forsvarets militære organisasjon (FMO), jf. nedenfor, vil
det på samme måte som tidligere bli en omtale
av og oppgitt beløpsstørrelser på forsvarsgrenene,
internasjonale operasjoner mv. I motsetning til tidligere år
vil det også på investeringssiden bli oppgitt
eksakte fordelinger på forsvarsgrenene. Følgende
kapittelstruktur foreslås på utgiftssiden (Inntektssiden
vil bli parallell):
Det etableres ett kapittel 1700 Forsvarsdepartementet.
Kapitlet omfatter tidligere kap. 1700 Forsvarsdepartementet, kap.
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak, og deler av kap. 1795
Kulturelle og allmennnyttige formål.
Det etableres to kapitler: 1710 Forsvarets militære organisasjon
(FMO) og 2463 Forsvarsbygg. Kapittel 1710 vil berøre størstedelen
av Forsvarets militære virksomhet, og omfatte tidligere
kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, 1725 Fellesinstitusjoner og
utgifter under Forsvarets overkommando, 1731 Hæren, 1732
Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1735
Forsvarets etterretningstjeneste, 1760 Nyanskaffelser, 1792 Norske
styrker i utlandet, samt deler av 1795 Kulturelle og allmennyttige
formål.
Kategorien omfatter
tre kapitler: 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 1790 Kystvakten og
1791 Redningshelikoptertjenesten. Det foreslås ingen endringer i
kapittelstrukturen, men kapitlene blir gitt nye numre - henholdsvis
1720, 1730 og 1740.
Regjeringen ønsker å legge
forholdene best mulig til rette for en effektiv horisontal samhandel.
Viktigheten av dette ble understreket ved Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 25 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999–2000).
Forslaget til omlegging av kapittelstrukturen har således
i fremste rekke vært rettet mot de kapitler som i stor
grad vil være gjenstand for horisontal samhandel. Dette
gjelder i hovedsak kapitler som er listet under kategori b - utgifter
under Forsvarets militære organisasjon (FMO).
Følgende kriterier er lagt til grunn
ved vurdering av kapittelstrukturen:
– Forholdene
må legges til rette for reell horisontal samhandel.
– Ressursbruken for å håndtere
horisontal samhandel må minimaliseres.
– Mulighetene for god etatsstyring
og oppfølging av Forsvarets militære organisasjon
(FMO) må ikke svekkes.
– Stortingets behov for god oversikt
og informasjon skal ivaretas.
– Fristilling av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
ved eventuell etablering av forvaltningbedrift mv., må ikke
vanskeliggjøres.
Ett stort kapittel under Forsvarets militære
organisasjon (FMO) vil skape betydelig større fleksibilitet
med hensyn til å kunne prioritere midler på tvers
av forsvarsgrenene. Den økonomiske styringsmuligheten blir
styrket og man får mer effektiv bruk av statens midler.
Forslaget til omlegging er også i tråd med målet om å kunne
se Forsvaret mer under ett, som skissert i Innst. S. nr. 25 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) ved etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) - en felles logistikkorganisasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til forslag til ny kapittelstruktur under programkategori
4.20 Militære formål. Flertallet går
imot kapittelstrukturen som Regjeringen her foreslår, som
vil gi Stortinget mindre innsikt i hvordan Forsvarets ressurser
disponeres. Flertallet vil derfor opprettholde eksisterende kapittelstruktur.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre tar det som står
i proposisjonen om endringer i Forsvarets kapittelstruktur til etterretning.