Regjeringen foreslår å redusere
industritollen fra 1. juli 2002 med 100 mill. kroner bokført.
Påløpt reduseres industritollen med 120 mill.
kroner i 2002 og med 240 mill. kroner på årsbasis.
For å oppnå størst mulig forenklingseffekt,
foreslår Regjeringen å fjerne tollsatser på varegrupper
som gir moderate tollinntekter. Om lag 630 tollsatser blir fjernet.
Etter de foreslåtte tollreduksjonene
i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil det stå igjen om lag
320 tollsatser som vil gi tollinntekt på om lag 550 mill.
kroner årlig. Tollsatsene vil fortsatt bestå for
de fleste typer klær, samt for en del andre tekstilvarer,
som tepper, sengetøy, håndklær og gardiner.
Det vises til forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Vedlegg
2 til proposisjonen gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper
som blir berørt. Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag,
jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Flertallet slutter seg også til
Regjeringens forslag om i samsvar med dette å nedsette
bevilgningen under kap. 5511 med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg i sitt langtidsprogram varslet at
den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer og
at dette ble fulgt opp med forslag til statsbudsjett for 2002, hvor
Regjeringen foreslo å fjerne i alt 500 tollsatser.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår en omfattende tiltakspakke for
næringslivet på 350 mill. kroner. Av hensyn til
Arbeiderpartiets samlede opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, vil disse medlemmergåimot
Regjeringens forslag og komme tilbake til en fortsatt reduksjon
av tollsatsene i statsbudsjettet for 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette er et arbeid Regjeringen bør videreføre,
og komme tilbake med ytterligere forslag i budsjettet for 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de ulike begrunnelser Regjeringen legger til grunn for redusert
industritoll i St.prp. nr. 63 (2001-2002) og St.meld. nr. 2 (2001-2002).
Det pekes her på at enkelte tollsatser er vilkårlige,
at det er behov for et enklere avgiftssystem, at lavere toll gir lavere
priser på konsum- og innsatsvarer og at fjerning av tollsatser
kan gi u-land bedre markedstilgang til Norge. Det pekes videre på at
det allerede er gjennomført en betydelig reduksjon i årene
som er gått siden 1995, dels som resultat av Norges WTO-medlemskap, dels
etter egne norske initiativ. Disse medlemmer peker
på at det her er mange ulike hensyn å ivareta. Disse
medlemmer savner en nærmere prioritering og begrunnelse
for helheten i Regjeringens forslag. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang
av hva slags tollpolitikk som må til for å oppfylle
de ulike målsettingene som er nevnt i proposisjonen. Herunder
bør det vurderes hvilke konsekvenser reduserte tollsatser
får for norsk næringsliv og miljøkonsekvensene
av å tilrettelegge for friere handel. I mangel av en slik
helhetlig gjennomgang går disse medlemmer inntil
videre imot endringene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet har merket seg at fjerning av de nevnte tollsatser
vil føre til en betydelig forenkling, og at statens inntektstap
er anslått til 240 mill. kroner årlig. Disse
medlemmer vil be om at det tas initiativ slik at de tollbarrierer
som norske eksportører møter i andre land blir
redusert i samme omfang, og at det i det videre arbeid med å fjerne
tollsatser blir tatt hensyn til om noen norske bedrifter mister
en tollbeskyttelse som er viktig for å fortsette en produksjon. Disse
medlemmer ønsker at også Stortinget blir orientert
om slike eventuelle virkninger.
Disse medlemmer viser til brev
til finanskomiteen datert 3. juni 2002 fra Teknologibedriftenes
landsforening TBL. Det vises her til at den norske produksjonen
av fiskenett m.v. som inngår i varegruppe 56.08 i tolltariffen,
og som sysselsetter om lag 1 000 personer, kan bli flagget ut om
tollbeskyttelsen fjernes. Disse medlemmer vil gå mot å fjerne
tollen på denne varegruppe, og fremmer følgende
forslag:
"Fra 1. juli 2002 gjøres
følgende endring i tolltariffen:
Tollsatsen settes til 0 på de varenumrene
i tolltariffen som er angitt i vedlegg 2 til St.prp. nr. 63 (2001-2002), unntatt
varegruppe 56.08 som blant annet omfatter fiskenett."
Etter arveavgiftsloven § 17 får
en avgiftspliktig som mottar arv etter sin forsørger et
fradrag i avgiftsgrunnlaget for hvert år som mangler på at
han eller hun har fylt 21 år. Det årlige fradragsbeløpet
fastsettes hvert år av Stortinget, og det ble økt
fra 25 000 kroner til 35 000 kroner med virkning fra 2002.
Ved dødsfall i samboerforhold, må boet
skiftes siden samboere ikke har rett til å sitte i uskifte.
Ofte utgjør boligen den vesentligste delen av de midler
den avdøde etterlater seg. Når boet skiftes, vil
også mindreårige livsarvinger kunne få en
betydelig avgiftsplikt, uten at skatteevnen har økt tilsvarende.
Det kan eksempelvis være tilfellet i en situasjon der barna
blir boende i boligen.
Regjeringen ønsker å skjerme
barn som mottar arv etter sin forsørger, og foreslår
derfor å øke det årlige fradraget fra
35 000 kroner til 50 000 kroner. En slik endring vil gjelde alle
barn som mottar arv etter sin forsørger, uavhengig av forsørgerens
sivilstand.
Regjeringen foreslår at endringen skal
gjelde for arv hvor rådighetservervet finner sted 1. januar
2002 eller senere.
Regjeringen foreslår også en
endring i arveavgiftsloven som likestiller samboere med ektefeller
i forhold til arveavgift, jf. Ot.prp. nr. 75 (2001-2002).
Det samlede provenytapet av disse endringene
er på meget usikkert grunnlag anslått til 30 mill.
kroner påløpt i 2002. Den bokførte virkningen
anslås på usikkert grunnlag til 5 mill. kroner
i 2002.
Komiteen slutter seg
til forslag til vedtak VI under kapittel 22 Komiteens tilråding. Komiteen slutter seg
også til Regjeringens forslag om i samsvar med dette å nedsette
bevilgningen under kap. 5506 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet mener at arveavgiften er en form for dobbeltbeskatning,
og ønsker å gradvis redusere og på sikt
fjerne denne avgiften.
Disse medlemmer ser derfor Regjeringens
forslag om å øke fradragsbeløpet for
mindreårige arvinger som et lite skritt i riktig retning.
Komiteen viser for øvrig
til merknader om å likestille samboere og ektefeller i
forhold til arveavgift, jf. kapittel 1 i Innst. O. nr. 80 (2001-2002),
som er avgitt samtidig med denne innstillingen.
Stortinget vedtok 15. juni 2001, i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, at tjenesteleverandører
som blir avgiftspliktige som følge av merverdiavgiftsreformen
ikke skal betale investeringsavgift i perioden fra 1. juli 2001
og fram til investeringsavgiften oppheves for alle.
Nytt annet ledd i Stortingets avgiftsvedtak
om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen
2001 kapittel II § 1 lød:
"Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første
halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr.
113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med
senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer
mv."
Ved en inkurie ble ikke bestemmelsen inntatt
i vedtaksdelen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak for budsjetterminen 2002. Fritaket er imidlertid omtalt
i proposisjonens kapittel 3.2.2, og er lagt til grunn og innarbeidet
i provenyanslaget i bevilgningsvedtaket om merverdiavgift og investeringsavgift for
budsjetterminen 2002. Bestemmelsen ble heller ikke inntatt i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002).
For å bøte på det
manglende vedtaket har Finansdepartementet med hjemmel i investeringsavgiftsloven § 7,
jf. merverdiavgiftsloven § 70, innvilget et fritak fra investeringsavgiftsplikten
for de tjenesteytere som ble merverdiavgiftspliktige som følge
av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, med virkning fra 1.
januar 2002. Fritaket gjelder inntil vedtaket blir rettet gjennom
nytt Stortingsvedtak.
Regjeringen foreslår at den nevnte
bestemmelse gjeninntas i Stortingets
avgiftsvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer
for budsjetterminen 2001 kapittel II § 1 annet ledd. Fritaket
etter merverdiavgiftsloven § 70 blir da overflødig
og kan bortfalle.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag VII under kapittel 22 Komiteens
tilråding.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2002 ble det foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften for
arbeidstakere som er 62 år eller eldre med fire prosentpoeng
i sone I-IV. Redusert arbeidsgiveravgift for disse arbeidstakerne
ble foreslått fra og med 1. juli 2002. Stortinget fattet
vedtak 28. november 2001 i overensstemmelse med Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) ble
det uttalt at siktemålet med den reduserte arbeidsgiveravgiften er å stimulere
til økt yrkesdeltakelse blant eldre.
Vedtaket av 28. november 2001 kan oppfattes
slik at det også skal svares lavere avgift av innbetalinger
til pensjonsordninger og utbetaling av pensjon. Dette er ikke tilsiktet.
Det foreslås derfor en presisering av ordlyden i vedtaket
slik at det klart fremgår at den reduserte arbeidsgiveravgiften bare
omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid
og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette,
med andre ord lønnsinntekt. Arbeidsgivers tilskudd til
livrente- og pensjonsordninger faller utenfor. Det samme gjør
utbetaling av pensjon eller engangsbeløp til avløsning
av rett til pensjon fra arbeidsgiver, som det skal svares arbeidsgiveravgift
av etter folketrygdloven § 23-2 fjerde ledd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IX under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen har en annen
forståelse av den inngåtte intensjonsavtalen enn enkelte
av de andre avtalepartene. Disse medlemmer mener
det er viktig å ikke redusere det beskjedne incentivet
som her er avtalt for å beholde arbeidstakere over 62 år,
og vil stemme mot forslag til endring av ordlyden i en inngått
avtale.
Komiteen viser til at forslag
om bevilgninger under kap. 5700 post 72 er behandlet under avsnitt 17.10.
I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002
ble det vedtatt en innstramming i beskatningen av firmabil og kjøregodtgjørelse.
Innstrammingen var forutsatt å tre i kraft fra 1. januar
2002, men på grunn av behovet for tid til gjennomføring
av regelverksendringer og tilpasninger hos arbeidsgiverne, ble enkelte
deler ikke innført før 1. mars 2002. Utsettelsen
anslås å redusere skatteinntektene i 2002 med
om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført
i forhold til saldert budsjett for 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets
subsidiære støtte til Regjeringens forslag til
Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger
av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen
av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra
1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse
opp til statens satser fra 1. juli 2002. Endringene innebærer
både en gunstigere ordning og en forenkling i forhold til
regelverket før 1. januar 2002 i og med at beskatning og
avgift også fjernes for kjøring ut over 12 000
km.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 80 (2001-2002) punkt 6.1 når det gjelder forslag om
lovendring knyttet til arbeidsgiveravgiften.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag når det gjelder innteksbeskatningen:
"Regjeringen bes foreta de forskriftsendringer
som er nødvendig slik at inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse
opp til statens satser fjernes fra 1. januar 2002 og at arbeidsgiveravgiftsplikten
av kjøregodtgjørelse opp til statens satser oppheves
fra 1. juli 2002."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet har vært sterkt imot skjerpelsen
i beskatning for kjøregodtgjørelse som ble vedtatt
i budsjettet for år 2002. Dette har vært en urimelig skatteskjerpelse
fordi man blir skattet for en godtgjørelse som er lavere
enn faktiske kostander for bilhold.
Mange er avhengig av privatbil i sin jobb (f.eks. hjemmehjelp
og hjemmesykepleiere) og har i mange tilfeller også måtte
investere i en bil nr. 2 for å kunne utøve sin
jobb. Disse rammes hardt av en urimelig tilleggsskatt. Dersom ikke
denne skatteskjerpelsen hadde blitt fjernet, kunne dette resultert
i at færre arbeidstakere søkte seg til slike yrker.
Disse medlemmer er derfor svært
tilfreds med at et flertall nå ønsker å fjerne
denne skatteskjerpelsen for km-godtgjørelse.
Disse medlemmer er videre skuffet
over at skatteskjerpelsen for firmabil som ble innført
i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ikke er fjernet. Skatteskjerpelsen
virker både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet.
Forslaget innebærer at sjablonregelen for fordelen ved
privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000
km pr. år. Departementet begrunner denne økningen
med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500
km pr. år. I dette gjennomsnittet ligger både
yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid. En økning
til 13 000 km vil dermed medføre at den ansatte blir skattlagt
for en privatkjøring som er høyere enn gjennomsnittet.
En undersøkelse fra "Lease Plan Norges Firmabilundersøkelse
2001" viser at den gjennomsnittlige firmabilbruker årlig
kjører 8 379 km privat utenom arbeidsreiser (hjem/jobb).
En slik skjerpet beskatning medfører derfor en skattlegging
av privatkjøring som er 4 621 km mer enn gjennomsnittet.
Dette er åpenbart urimelig. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere
denne skatteskjerpelsen med virkning allerede fra 1. januar 2002
og viser til forslag i Innst. O. nr. 80 (2001-2002) punkt 6.3.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
vise til St.prp. nr. 1(2001-2002) der regjeringa Bondevik gjer greie
for skattlegginga av firmabil. Regjeringa slår fast at
skattlegginga som gjaldt til og med 2001 var svært gunstig.
Dette skuldast mellom anna at kilometersjablonen truleg var for
låg i høve til faktisk privat køyring,
ettersom den årlege samla køyrelengda med personbil i
gjennomsnitt utgjer 13 500 km. I praksis innebar tidlegare regelverk
ein svært gunstig skattlegging av den private køyringa
til mange næringsdrivande med yrkesbil. Desse medlemene var
samd i vurderinga til regjeringa Bondevik i statsbudsjettet for
2002 om at det prinsipielt kan argumenterast for at det bør
vere skatteplikt for overskott som følgje av at satsane
til staten dekkjer meir enn dei variable kostnadane, og vil gå imot å reversere desse
no.
Komiteens medlemfra
Senterpartiet erkjenner at det var feil å innføre
skatteskjerpelser for overskudd av kjøregodtgjørelse
for bruk av egen bil i arbeid. De begrunnelser for dette vedtaket
som har vært gitt i Stortinget fra Regjeringen, har vært
mindre overbevisende enn de mange henvendelser som er mottatt om
at denne ekstraskatten oppleves som urettferdig for de som har store
kjørelengder. Dette medlem har lagt stor
vekt på at mange frivillige organisasjoner ville måtte
betale og innrapportere arbeidsgiveravgift for den kjøregodtgjørelse
de i dag betaler til ikke-lønnede trenere og instruktører. Dette
medlem viser til felles forslag med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i dette kapittel og Innst. O. nr. 80 (2001-2002).
Komiteen viser til at forslag
om bevilgninger under kap. 5700 post 72 er behandlet under avsnitt 17.10.