7.1 Kap. 500 Kommunal- og regional­departementet (jf. kap. 3500)

Kap. 3500 (Ny) Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 500)

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for gjennomføringen av flere prosjekter som delvis er finansiert av andre departementer. De andre departementenes bidrag overføres til KRD og inntektsføres på nytt kap. 3500 post 1.

På bakgrunn av dette fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag om at det gis en merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

7.2 Innvandring

7.2.1 Asylinnvandring

Sammendrag

Tilstrømningen av asylsøkere til Norge økte betydelig i perioden 1998-2001, der 2001 var et rekordår med i underkant av 15 000 ankomster spredt på et stort antall nasjonaliteter. En videreføring av ankomsttallene fra de tre siste måneder i 2001 tilsier en prognose på i overkant av 18 000 asylsøkere i 2002. I løpet av første kvartal 2002 ankom ca. 4 300 asylsøkere. Prognosen for 2002 er på denne bakgrunnen justert opp til 18 000. Det forutsettes at forebyggende tiltak som rask behandling av såkalte åpenbart grunnløse søknader, ny mottaksordning og endringer i pengereglementsytelsene på noe sikt vil ha en dempende effekt på ankomstnivået.

På bakgrunn av den økte tilstrømningen av asylsøkere til Norge siden høsten 2001, har Utlendingsdirektoratet (UDI) iverksatt en rekke tiltak i tråd med tilrådingen i St.prp. nr. 101 (2000-2001) Om økonomiske og administrative konsekvenser som følge av økt antall asylsøkere i 2001. Erfaring de siste årene tilsier at rask behandling og effektive returordninger bidrar til at antall grunnløse asylsøknader reduseres, jf. erfaringene med Kroatia i 1998, Slovakia i 2000 og Bulgaria i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at målet for flyktning-, innvandring- og integreringspolitikken er regulert innvandring, beskyttelse til flyktninger og integrering. Disse medlemmer vil understreke at ressursbehov og arbeidsformer må tilpasses kravet om redusert saksbehandlingstid. Disse medlemmer viser til at Regjeringen understreker at økt saksbehandlingskapasitet og effektive returordninger bidrar til at antall grunnløse asylsøknader reduseres, noe en har erfaringer med ifht. Kroatia i 1998, Slovakia i 2000 og Bulgaria i 2001. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen fortløpende vurderer ressursbehovet og rutinene.

Disse medlemmer viser til at det er behov for egne mottaksordninger for åpenbart grunnløse søknader og for de som skal returner. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at vi må følge våre internasjonale forpliktelser ved etablering av ny mottaksordning, og bruk av den midlertidige innkvarteringen av asylsøkere. Disse medlemmer vil fremheve at vi ikke må tilby uverdige forhold for disse enkeltmenneskene under opphold på mottakene, og vil understreke at hensyn til barna er spesielt viktig.

Disse medlemmer er bekymret for håndtering av den økende mengden asylsøkere og peker i den forbindelse på problemet ved at Regjeringen ved flere anledninger har tatt til orde for at Norge trenger innvandring for å utføre arbeid som ikke krever fagutdanning og spesielle kvalifikasjoner.

Disse medlemmer mener slike signaler kan bidra til den tilstrømning av grunnløse asylsøknader, og at det derfor er uheldig.

Disse medlemmer mener det er uheldig at det sendes ut slike signaler. Disse medlemmer vil avvente behandling av spørsmålet om arbeidsinnvandring til Regjeringen har lagt fram en egen sak om dette for Stortinget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at globaliseringen fører til at mennesker verden over knyttes tettere sammen på grunn av internasjonaliseringen av økonomi, teknologi og kultur. Dette medfører innvandring fra andre deler av verden. Dette mangfoldet er en berikelse for Norge, samtidig som det stiller oss overfor nye utfordringer. Arbeidet for toleranse og kamp mot rasisme må stå sentralt. Det er viktig at innvandrerne blir godt integrert i det norske samfunnet. En vellykket integreringspolitikk forutsetter at alle tar del i samfunnets plikter og retter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at mens flere enn noensinne er tvunget til å forlate sine hjem og søke beskyttelse i andre land, ser det ut til at viljen i vestlige land til å ta imot flyktninger og asylsøkere blir stadig mindre. Norsk asyl og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 197 (2000-2001).

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at Norges innsats både bilateralt og gjennom internasjonalt samarbeid også må rettes mot årsakene til krig og konflikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at måltallet på 12 000 asylsøkere i vedtatt budsjett er et måltall Regjeringen skal styre etter, og tilpasse sine virkemidler til. Disse medlemmer mener det er svært viktig å intensivere arbeidet for å unngå økning av antallet grunnløse asylsøknader. Det er også Regjeringens oppgave å tydeliggjøre at norsk asylpolitikk er strammet inn. Dette i seg selv vil bidra til at antall asylsøkere går ned. Disse medlemmer vil også øke innsatsen for hjemsendelse av asylsøkere.

Disse medlemmer viser for øvrig til den subsidiære budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og til sine merknader under kap. 7.3.11 i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknad under pkt. 6.2.1. Den sterke økningen i ubegrunnede asylsøknader kom etter at Norge ble med i Schengen, og den nordiske yttergrensekontrollen ble avviklet mot EU-landene i Sentral- og Sør-Europa. Særlig problematisk er dette i forhold til å kunne praktisere den såkalte førsteasyllandsregelen. Uten en innføring av norsk grensekontroll mot Schengen vil det være svært vanskelig å stoppe økningen i ubegrunnede asylsøknader.

Resultatet av det norske Schengen-medlemskapet er at vi må bruke store midler på behandling av ubegrunnede asylsøknader, til fortrengsel for behandling av søknader fra mennesker med et reelt beskyttelsesbehov. Bosetting og evt. tilbakesendelse av asylsøkere uten beskyttelsesbehov binder også opp store midler, som kunne vært brukt på en bedre måte.

Dette medlem vil peke på at Norge bør engasjere seg mer aktivt i å forebygge konflikter som fører til overgrep og krig. Bare på den måten kan man hindre at mennesker blir jaget på flukt.

7.2.2 Ny organisering av mottakssystemet

Sammendrag

Utlendingsdirektoratet arbeider nå med å videreutvikle en mottaksordning som vil innebære at asylsøkere med antatte grunnløse søknader håndteres i et eget løp, og fysisk skilles fra andre asylsøkere. Målsetningen er rask retur for dem som får avslag på søknaden. Det er et viktig signal for å stoppe dem som vurderer å reise til Norge for å søke asyl uten å ha grunnlag for det. Det arbeides for tiden med å finne og klargjøre lokaliteter for asylsentra i Oslo-området og en større ventetransitt utenfor Oslo. I påvente av mer permanente steder for asylsentra og ventetransitt har Utlendingsdirektoratet allerede innført dette systemet for enkelte nasjonaliteter gjennom bruk av midlertidige fasiliteter.

Det nye mottakskonseptet vil på den ene siden innebære dyrere mottaksplasser pga. døgnkontinuerlig bemanning, økt kontroll og kantinedrift/"matpakker" i stedet for selvhushold. På den andre siden vil det innebære større innsparinger på lengre sikt som følge av raskere saksbehandling, raskere effektuering av avslag og færre grunnløse asylsøknader. På det nåværende tidspunkt har Kommunal- og regionaldepartementet ikke grunnlag for presist å anslå økte utgifter og innsparinger som følge av den nye mottaksordningen før denne er trådt i kraft. Etter Kommunal- og regionaldepartementets oppfatning vil imidlertid dyrere mottaksplasser oppveies av at utgiftene reduseres totalt sett som følge av færre ankomster og raskere retur og dermed kortere oppholdstid i mottak.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at det etableres egne prosedyrer for håndtering av antatt grunnløse søknader. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det ikke må settes likhetstegn mellom antatt grunnløse asylsøkere og kriminelle asylsøkere, og ber Regjeringen sørge for at prosedyrer og praksis ikke bidrar til å gi et slikt inntrykk. De ulike gruppene må behandles i tråd med dette.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å arbeide mer langsiktig i forhold til organisering av mottaksapparatet og bosetting, for å ta vare på og utvikle kompetanse og erfaring. Kvalitet i mottakene må gå foran krav til geografisk spredning. Det må stilles klare krav til hvem som skal drive mottak, hva slags forutsetninger de bør ha og hva kan de tilby. Det er viktig at mottaksarbeidet blir profesjonalisert. Beboermedvirkning må bli et førende prinsipp i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til merknad under 7.2.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap.7.2.1 i denne innstilling.

7.2.3 Endringer i ytelser etter Reglement for økonomisk hjelp til beboere i statlige mottak

Sammendrag

Det oppholder seg et stort antall personer i de statlige mottakene som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl. For å få flere til å akseptere å reise hjem frivillig, skal det innføres en ordning der de som har fått endelig avslag på søknaden om asyl, ikke får utbetalt ytelser etter Reglement for økonomisk hjelp til beboere i statlige mottak. Beboere som har mottatt endelig avslag på sin søknad mister ytelser fra den dato som er satt som utreisefrist, men ikke før det tidspunkt da hjemreise er praktisk mulig. Det vil bli lagt til rette for matservering eller utdeling av matpakker i de aktuelle mottakene. Det vil også bli iverksatt tiltak for å sikre tilbudet til barna og nødvendig helsetjeneste.

Stans i økonomiske ytelser planlegges iverksatt 1. juni 2002. Et returprosjekt i regi av International Organisation for Migration (IOM) starter opp i begynnelsen av mai, og vil være et tilbud til alle som får avslag på sin søknad.

Stans i utbetaling av basisbeløp for personer i ordinære mottak vil bli fortløpende vurdert.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det må foretas skjønn og gjøres unntak fra regelene ut fra menneskelige hensyn, og for asylsøkere som ikke kan returneres fordi de er statsløse eller hjemlandet ikke vil ta mot dem.

Disse medlemmer ber Regjeringen i budsjett for 2003 redegjøre for returprosjektet i regi av IMO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap.7.2.1 i denne innstilling.

7.2.4 Forskriftsfesting av 15-månedersregelen

Sammendrag

Norsk utlendingsforvaltning praktiserer i dag en såkalt 15-månedersregel. Regjeringen ønsker nå å forskriftsfeste denne, men med den begrensning at bare asylsøkere som har fremlagt dokumentasjon på identitet, skal kunne omfattes av bestemmelsen.

Regjeringen vil gjennom forskriftsfestingen endre regelen slik at den bare skal gjelde Utlendingsdirektoratets saksbehandlingstid. Tid som medgår til klagebehandling omfattes ikke. Forslaget innebærer at søkeren selv må bære ansvaret for tid som medgår til behandling av en klage som ikke fører frem.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har rask saksbehandling med god rettssikkerhet som hovedmålet. Tidsfristen er et press på myndighetene for at saker skal behandles raskt, og for at menneskelig hensyn skal ivaretas i behandlingen for dem som har ventet lenge, og gjennom det fått tilknytning til landet.

Disse medlemmer er enig i prinsippet om at de som bevisst oppgir falsk identitet, og dermed trenerer saksbehandling slik at tidsfristen overskrides, ikke gis rett til opphold på dette grunnlaget.

Disse medlemmer forutsetter også at forskriften åpner for unntaksbestemmelser der tid medgått til klagebehandling kan regnes med dersom søker selv ikke kan klandres forsinkelsen.

Disse medlemmer slutter seg til forskriftsfesting av 15-månedersregelen, og forutsetter at det i forskriften tas nødvendig forbehold om at det i enkelte land er umulig for asylsøkere/flyktninger som er forfulgt å få identitetspapirer. Det må også tas høyde for at falsk identitet i noen tilfeller kan være nødvendig for å kunne flykte.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den såkalte 15-månedersregelen utgjør et vesentlig problem i Norges utlendingsforvaltning. Hver gang en utenlandsk statsborger får oppholdstillatelse i Norge bare pga. treghet i saksbehandlingen. Gis et signal om at det kan lønne seg å prøve ubegrunnede asylsøknader i Norge. Det gis også et signal om at det ikke er likhet for loven i Norge og at asylvedtakene preges av tilfeldigheter.

Dette medlem vil på dette grunnlag fremme forslag om full avvikling av 15-månedersregelen.

7.2.5 Arbeidsinnvandring

Sammendrag

Regjeringen ønsker en kraftig oppmyking av regelverket for arbeidsinnvandring. Hensikten er å imøtekomme arbeidsgiveres behov for arbeidskraft og dermed bidra til økt verdiskaping og styrket konkurranseevne. Bakgrunnen for oppmykingen av regelverket er at tilgangen på arbeidskraft i Norge ikke vil kunne dekke behovet i tiden som kommer.

Regjeringen utreder nå tiltak som har til hensikt å legge til rette for innvandring av arbeidstakere fra land utenfor EØS-området, for å utføre arbeid som ikke krever fagutdanning og spesielle kvalifikasjoner.

Forutsetningen for å ta i bruk en slik ordning er at arbeidsgiver ikke får tak i nødvendig arbeidskraft innenlands eller innenfor EØS. Det er likeledes en forutsetning at det skal innebære en merkostnad for arbeidsgiver å rekruttere ufaglært arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Integrerings- og kvalifiseringstiltak av arbeidsledige innenlands skal ikke settes til side.

Departementet vil sende ut et høringsnotat som skisserer ulike måter å legge til rette for oppmyking av regelverket for arbeidsinnvandring. På bakgrunn av høringen vil Regjeringens forslag til endret politikk og nytt regelverk bli lagt fram for Stortinget. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser vil bli vurdert i den forbindelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som svært viktig for Norges verdiskaping og konkurransevene at tilgangen på utenlandsk arbeidskraft blir styrket. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens initiativ til å myke opp regelverket for arbeidsinnvandring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under 7.2. Disse medlemmer viser til den forenkling av regelverket for arbeidsinnvandring som ble foretatt av Stoltenberg-regjeringen, og iverksatt 1. januar 2002. Disse medlemmer har merket seg at Bondevik-regjeringen ved flere anledninger har tatt til orde for at Norge trenger innvandring for å utføre arbeid som ikke krever fagutdanning og spesielle kvalifikasjoner. Disse medlemmer mener slike signaler kan bidra til den tilstrømning av grunnløse asylsøknader, og at det derfor er uheldig. Disse medlemmer vil avvente behandling av spørsmålet om arbeidsinnvandring til Regjeringen har lagt fram en egen sak om dette for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap.7.2.1 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er behov for å myke opp innvandringsbestemmelsene. Disse medlemmer vil imidlertid ikke nå slutte seg til Regjeringens premisser for en slik oppmyking, men vil avvente framlegg om dette. Disse medlemmer vil vise til at det er behov for å gi asylsøkere med avslag mulighet til å søke arbeidstillatelse som spesialist eller fagarbeider på linje med andre, uten å måtte returnere til hjemlandet først.

Disse medlemmer viser til eget forslag om økt arbeidsinnvandring i Dokument nr. 8:18 (1999-2000). Forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Harald Hove om å be Regjeringen utrede en ordning med en fastsatt arbeidsinnvandringskvote hvert år. Forslaget åpnet for at personer bosatt utenfor EØS-området kan søke om arbeidstillatelse i Norge gjennom en kvoteordning. Hensikten var å gi personer bosatt utenfor EØS-området muligheten til å komme til Norge, og vise at vi ønsker et mangfoldig samfunn ved å ønske folk velkommen gjennom en slik ordning. En slik ordning ville også gi et sterk signal om at vår restriktive grensekontroll ikke er begrunnet i fremmedfrykt eller frykt for andre kulturer.

Disse medlemmer er opptatt av at økt arbeidsinnvandring ikke skjer på bekostning av de 70 700 arbeidssøkende vi har her i landet. Innsatsen for ledige i alle kategorier må styrkes, og Aetat må rustes opp administrativt slik at ledige og yrkeshemmede får individuell oppfølging og bistand og flere kommer i arbeid. Disse medlemmer forutsetter at det må sikres at arbeidsinnvandrerne skal ha like rettigheter i arbeidslivet som andre arbeidstakere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader under pkt. 7.1 i Budsjett-innst. S. II (2001-2002).

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at menneskene i størst mulig grad bør sikres arbeid der de bor og har sine nettverk. En migrasjon som er tvunget frem av fattigdom og sosial nød bør ikke ses på som nyttig av rike land. Spesielt betenkelig vil det være å rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra u-land som trenger denne arbeidskraften til å fremme sin egen utvikling.

Dette medlem mener at Norge bør styrke innsatsen for internasjonal rettferdighet og det enkelte lands selvråderett over egne naturressurser. En viktig del av u-hjelpen bør være å tilby u-landene assistanse fra norsk fagpersonell.

Dette medlem mener at Norge bør ha full råderett over eget arbeidsmarked, og at arbeidsinnvandringen må begrenses så lenge vi har ledig arbeidskraft innenlands. En omfattende arbeidsinnvandring kan føre til sterk konkurranse om jobbene og en svekkelse av faglige rettigheter. Myndighetene bør også ta problemene med en økt illegal arbeidsinnvandring mer alvorlig.

7.3 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)

7.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Budsjettrammene som var disponible i siste del av 2001 gjorde det mulig for Utlendingsdirektoratet (UDI) å engasjere et betydelig antall medarbeidere i tilknytning til asylsaksbehandlingen og restanseprosjektet. Disse engasjementene er foreløpig videreført i 2002, og UDI har pr. dags dato en kapasitet som gjør det mulig å intervjue og fatte vedtak for alle nyankomne asylsøkere samtidig som restansene fra 2001 blir nedarbeidet. En videreføring av denne kapasiteten forutsetter imidlertid tilførsel av ytterligere midler, jf. omtale nedenfor.

7.3.1.1 Økt saksbehandlingskapasitet

Sammendrag

I tildelingsbrevet for UDI for 2002 er det forutsatt at UDI, ved en økning av produktiviteten, skal greie en økning på 10 pst. i tilstrømmingen av asylsøkere utover det som er forutsatt i budsjettet innenfor eksisterende budsjettramme. Med prognosen på 12 000 asylankomster som ligger til grunn for inneværende års budsjett, har UDI derfor ressurser til å håndtere 13 200 asylankomster.

En ny prognose på 18 000 asylankomster gir en økning på 4 800 søkere. For å kunne ta unna denne økningen, trenger UDI ressurser til 31 årsverk. Det er da lagt til grunn en effektivitetsøkning på 10 pst. Økt saksbehandlingskapasitet gir også behov for å styrke Koordineringsenheten og klagesaksbehandlingen samt de administrative støttefunksjonene som personal, IT-drift og arkivtjenesten, med til sammen 22 nye årsverk. Med en årsverkspris på 550 000 kroner, blir merbehovet i forhold til behandling av utlendingssaker som følge av økte asylankomster 29,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et mottak på 12 000 asylsøkere er et budsjettmål som Regjeringen skal styre etter, og tilpasse virkemidlene til. En person i mottak koster ca. 104 100 kroner pr. år. Det sitter allerede nesten 3 000 asylsøkere som har fått endelig avslag og som burde vært sendt ut.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1 til merknader under avsnitt 7.3.1.

7.3.1.2 Ressurser til administrasjon av mottaks­systemet

Sammendrag

Endrede forutsetninger når det gjelder behovet for mottakskapasitet har bemanningsmessige konsekvenser for Integreringsavdelingen, særlig regionkontorene. Med 18 000 ankomster vil antall mottak øke med ca. 20 til ca. 150 mottak pr. 31. desember 2002. Økningen betyr et merbehov på om lag 5 årsverk til utføring av primæroppgaver tilknyttet mottak, slik som opp- og nedbygging av mottak, oppfølging av mottakene og kontakt med kommunene. Beløpsmessig utgjør økningen 2,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1 til merknader under avsnitt 7.3.1.

7.3.1.3 Rask retur

Sammendrag

Som tidligere nevnt, oppholder det seg et stort antall personer i de statlige mottakene som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl og som ikke reiser hjem frivillig. Fra og med 6. februar 2002 ble nyankomne asylsøkere med antatt grunnløse søknader sendt til Lier mottak. Politiet er løpende oppdatert på status i sakene, og legger til rette for effektuering av avslagene så raskt som mulig. For å avhjelpe politiet, og samtidig sende sterke signaler om UDIs prioriteringer, samler UDI personer som i dag bor i ordinære mottak og venter på effektuering, på mottaket i Hobøl. Dette betyr at politiet slipper arbeidet med å koordinere henting fra hele landet og kan konsentrere innsatsen om avreisene. UDIs merbehov i forhold til denne oppgaven, dvs. logistikkoppgaver, arrangering av reiser m.m., er anslått til 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1 til merknader under avsnitt 7.3.1.

7.3.1.4 Utsatt oppstart av Datasystem for utlendings- og flyktningsaker

Sammendrag

I budsjettet for 1999 ble det satt av totalt 25 mill. kroner på kap. 520 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til å utvikle et nytt Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). DUF skal bl.a. erstatte Fremkon og Flyktningregisteret som saksbehandlingsverktøy for utlendingsforvaltningen.

Våren 2001 ble UDI med hjemmel i Bevilgningsreglementets § 11 gitt samtykke til å overskride bevilgningen med inntil 7 mill. kroner under kap. 520 post 45 i 2001 mot tilsvarende innsparing i 2002 under kap. 520 post 1. Overskridelsessamtykket var knyttet til investeringer i forbindelse med drift av Datasystem for utlendings- og flyktningsaker. Investeringene ble gjennomført i 2001 som forutsatt. Samtykket var begrunnet i forventede mindreutgifter til drift av Fremkon. Politiets Datatjeneste (PD) vil drifte DUF, og årlige driftsutgifter til PD er beregnet til å være 7 mill. kroner lavere enn drift av Fremkon. Prosjektet er imidlertid forsinket, og det vil være nødvendig å opprettholde drift av Fremkon ut 2002. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører nå, med bistand fra Statskonsult, en gjennomgang av DUF-prosjektet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 520 post 1 til merknader under avsnitt 7.3.1.

7.3.1.5 Forslag til bevilgning under kap. 520 post 1

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 7.3.1.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)h

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 520 post 1 med i alt 37 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

7.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

I 2002 er det bevilget 1 108,7 mill. kroner på kap. 520 post 21 på bakgrunn av en prognose for gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 10 700 personer. På grunnlag av en forventet økning i asylankomstene til totalt 18 000 ankomster i 2002 er prognosen for gjennomsnittlig belegg økt til 13 800 personer.

Det legges til grunn at en person i mottak i gjennomsnitt medfører utgifter til drift av mottaksapparatet på 104 100 kroner pr. år. Bevilgningsbehovet for 2002 er på bakgrunn av dette beregnet til 1 436,6 mill. kroner. Beløpet som overføres på posten fra 2001 til 2002 er på 18,4 mill. kroner. Dette gir et merbehov i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) på 309,5 mill. kroner.

Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak økes med 309,5 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår samlet en økning i bevilgningen til kap.520 post 21 Utlendingsdirektoratet med 284,5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 309,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Grunnet økte bevilgninger til grensekontroll og uttransportering, går disse medlemmer inn for en reduksjon i bevilgningen med 25,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter flertallets forslag om å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner. Disse medlemmer støtter også flertallets forslag om å øke uttransportering av asylsøkere med 15 mill. kroner, jf. kap. 440 post 1 og 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 520 post 21 med i alt 309,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

7.4 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftene til drift av statlige mottak, samt endrede prognoser for asylsøkere fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn ett år, foreslår Regjeringen en økning på 166,7 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3520 post 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter på prinsipielt grunnlag ikke praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet, og bruke dem på innenlandsk oppfølging av flyktninger. Ordningen blir ikke bedre av at den er lovlig og praktiseres av alle vestlige land.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bruk av ODA-godkjente midler på innenlandsk oppfølging av flyktninger fases ut over en periode på maksimalt tre år."

7.5 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)

7.5.1 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det forutsatt bosetting av 10 000 personer inklusive familiegjenforeninger og overføringsflyktninger. Gitt nye anslag, forutsettes det nå at 11 800 personer blir bosatt i 2002. Dette gir en økning på 1 800 personer i forhold til saldert budsjett. 10 pst. av disse vil ikke utløse år 1 tilskudd i 2002. Dette gir et merbehov på 140,9 mill. kroner. I tillegg er det et merbehov på posten på 11,6 mill. kroner hvorav 2,8 mill. kroner er knyttet til en økning i antall barn som omfattes av skoletilskuddet, mens 8,8 mill. kroner er knyttet til en økning i antall eldre/funksjonshemmede som utløser utbetaling av ekstratilskuddet på 120 000 kroner. Følgelig blir merbehovet i 2002 på 152,5 mill. kroner. Merbehovet er imidlertid beregnet til 33 mill. kroner når det tas hensyn til overført beløp fra 2001 på 119,6 mill. kroner.

På bakgrunn av det ovenstående foreslås det en tilleggsbevilgning på kap. 521 post 60 på 33 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 521 post 60 med 33 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må sikres at kommunene får dekket sine utgifter til ytterligere bosetting av flyktninger og viser for øvrig til merknad under kap. 7.3.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

7.5.2 Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett er det bevilget 10,815 mill. kroner til tilbakevending for flyktninger. I tillegg er det overført 26,092 mill. kroner fra 2001 til 2002 knyttet til tilbakevending av flyktninger fra Kosovo. UDI har nå ferdigbehandlet Kosovo-sakene, og med unntak av 100 kosovoalbanere som har fått dispensasjon til å vende tilbake i 2002, vil ikke flere personer fra denne gruppen motta individuell tilbakevendingsstøtte. Som følge av dette er behovet på posten anslått til 12,315 mill. kroner. Siden dette kan dekkes innenfor bevilgningen som er overført fra 2001, foreslås bevilgningen redusert med 10,815 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under post 72 med 10,815 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at 3 000 asylsøkere sitter i mottak med endelig avslag, og flere tusen flyktninger med midlertidig opphold kan sendes hjem uten fare for liv og helse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

7.5.3 Post 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Sammendrag

Nye prognoser for familiegjenforente for 2002 tilsier at posten skal dekke utgifter til reise for 1500 overføringsflyktninger, 3000 familiegjenforente og 400 tilbakevendte. Det legges til grunn en gjennomsnittsutgift pr. reise på 8 000 kroner.

Nytt bevilgningsbehov på posten er beregnet til 39,2 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 521 post 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet økes med 12 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 7.5.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

7.6 Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)

Post 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Sammendrag

Utgifter til transport av flyktninger til og fra Norge kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv i sin helhet godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Gitt oppjustering av bevilgningen på kap. 521 post 75, økes beløpet som kan innrapporteres som såkalte ODA-midler på kap. 3521 post 3 med 12 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 3520 post 4.

7.7 Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering

Sammendrag

Senter mot etnisk diskriminering har økende utgifter knyttet til foredragsvirksomhet samt en økning i antall henvendelser. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil det derfor være hensiktsmessig om Senteret får disponere merinntektene på kap. 3522 post 1 Diverse inntekter inneværende år.

På bakgrunn av det ovennevnte fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag om at det innvilges en merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

7.8 Kap. 524 Utlendingsnemnda

Sammendrag

Innledning

Nye prognoser fra UDI for produksjon av et vesentlig høyere antall asylvedtak i 2002 enn forutsatt i saldert budsjett får konsekvenser også for Utlendingsnemnda (UNE). Videre er tidligere anslag for utgifter knyttet til bruk av nemndmøter justert etter at UNE har utviklet tallmateriale som måler en mer presis gjennomsnittsutgift for nemndmøter med og uten personlig fremmøte.

Nye prognoser tilsier at UDI i 2002 vil fatte vedtak i ca. 19 300 asylsaker og at 13 500 av disse vil ende med avslag og bli klagebehandlet i UNE. Dette er en økning på 4 700 asylsaker i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2001-2002). I andre saker enn asyl er prognosen fortsatt 3 200 vedtak.

UNE anslår at hele 63 pst. av asylsakene vil være åpenbart grunnløse saker uten oppsettende virkning. Dette er nesten utelukkende saker som kan behandles i sekretariatet. De resterende asylsakene er saker med oppsettende virkning som behandles av nemndleder alene eller i nemndmøte. Erfaringer tyder på at nemndmøte som behandlingsform vil bli valgt i ca. 30 pst. av asylsakene med oppsettende virkning. Av asylsaker som behandles i nemndmøte, anslår UNE at 75 pst. vil bli behandlet med personlig fremmøte. Når det gjelder andre saker, vil erfaringsmessig ca. 10 pst. gå i nemndmøte, og av disse vil 25 pst. gå med personlig fremmøte.

Post 1 Driftsutgifter

På UNEs driftsbudsjett medfører de nye prognosene, 4 700 flere asylsaker enn forutsatt i saldert budsjett, et tilleggsbehov. På bakgrunn av erfaringer fra 2001 og UDIs anslag for ny fordeling mellom klager med og uten oppsettende virkning, har UNE utviklet forholdstall mellom de ulike behandlingsformene, slik at det nå er mulig å regne ut en gjennomsnittsutgift for de ulike behandlingsformene; 500 kroner for saker avgjort i sekretariatet, 4 800 kroner for saker avgjort av nemndleder og 11 150 kroner for saker avgjort i nemndmøte. Tilleggsbehovet på posten er på denne bakgrunn beregnet til 5,93 mill. kroner, hvorav 5,1 mill. kroner er knyttet til direkte kostnader i selve produksjonslinjen og 825 000 kroner er knyttet til administrasjonskostnader og felleskostnader.

Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 524 post 1 økes med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 524 post 1 med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader under avsnitt 7.3.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling

Sammendrag

UNE har nå erfaringstall både for utgifter pr. nemndmøte hhv. med og uten personlig fremmøte og for antall nemndmøter i ulike sakstyper. Utgifter pr. nemndmøte med personlig fremmøte er anslått til 6 500 kroner, mens utgifter pr. nemndmøte uten personlig fremmøte anslås til 1 800 kroner.

Som tillegg kommer noen utgifter på post 21 som ikke øker proporsjonalt med antall nemndmøter. Disse mer faste utgiftene beløper seg til 1,19 mill. kroner og er knyttet til Koordineringsutvalget, til forbruksmateriell inkludert tolkedatabase og til sakskostnader i medhold av forvaltningslovens § 36.

På bakgrunn av forutsetningene nevnt ovenfor, er totalt bevilgningsbehov på post 21 beregnet til 9,3 mill. kroner, dvs. et mindrebehov på 24 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 524 post 21 reduseres med 24 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet visertil at få klagesaker med oppsettende virkning behandles i full nemnd med personlig frammøte. En hovedintensjon ved oppretting av Utlendingsnemnda (UNE) var nettopp at flere saker skulle behandles i full nemnd. Disse medlemmer viser til en rapport som NOAS har utarbeidet der konklusjonener at de viktigste nyvinningene ved nemnda - deltagelsen av legfolk og adgangen for klagerne til å møte personlig dem som skal avgjøre saken - minimaliseres av en rekke faktorer.

Disse medlemmer viser til at bare ca. 10 pst. av sakene behandles med legfolk til stede. Det er nemndlederne som avgjør hvordan en sak skal behandles, og de avgjør fem ganger så mange saker alene som med legfolk til stede. I tillegg behandles mange saker av sekretariatet. Komplekse saker, hvor sannsynlighets- og troverdighetsvurdering står sentralt, gis ofte en forenklet behandling på nemndledernivå. Klageren og advokaten får være til stede i bare 6 pst. av sakene.

Det meldes også i rapporten fra NOAS om at legfolkenes deltagelse begrenses blant annet av at over halvparten som ble spurt svarte at de generelt har hatt for liten tid til å lese dokumentene.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen tydeligvis legger opp til å fortsette å kutte i driftsutgiftene til full nemndsbehandling, i strid med intensjonen i reformen. Disse medlemmer vil påpeke at nye prosedyrer for raskere saksbehandling forutsetter at klageorganet og rettssikkerheten i klageprosessen må forsterkes, og ber Regjeringen sørge for at dette sikres i budsjett for 2003.

Disse medlemmer vil hevde at det er stort behov for raskt å få i gang arbeidet med å se på Utlendingsnemndas rettsanvendelse. Dette er nødvendig for å se om praksis endres, om den er i tråd med FNs prinsipper i flyktningekonvensjonen, og om det er samsvar mellom rettsanvendelsen og den politiske oppfatningen av hvordan asyl- og flyktningepolitikken skal være.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Utlendingsnemndas praksis offentliggjøres i anonymisert form, for å gjøre det mulig å følge utviklingen innen et så viktig felt for menneskerettigheter og forvaltningsrett i Norge."

7.9 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

Post 70 Tilskudd til samiske formål

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) der flertallet ber departementet vurdere tilskudd til det lulesamiske senter Árran. Flertallet har merket seg at departementet ikke finner å kunne bevilge midler på eget budsjett. Flertallet henstiller til at Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med berørte departementer søker å finne en løsning som sikrer realisering av byggetrinn II.

Árran har vist seg dyktig i å etablere virksomheter i senteret. Árran er en betydelig sysselsetter i Tysfjord kommune, men er nå i en presset situasjon når det gjelder arealer. Kostnadene til en utbygging som vil imøtekomme de arealbehovene senteret har, er beregnet til 11 mill. kroner. Sametinget, Nordland fylkeskommune, Tysfjord kommune og SND har bidratt med 2,1 mill. kroner til byggetrinn, i tillegg til at Árran selv har tatt opp lån på 4 mill. kroner. Når det gjelder realisering av byggetrinn II er dette kostnadsberegnet til 5 mill. kroner.

Departementet foreslår at det i 2002 bevilges 5 mill. kroner til utbygging av Árran lulesamisk senter over kap. 541 post 70 Tilskudd til samiske formål.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot støtte til utbyggingen av Arran-senteret i Tysfjord med 5 mill. kroner.

7.10 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram, mv.

Sammendrag

For å bidra til økt gründervirksomhet og nyskapning i hele landet vil Regjeringen øke innsatsen for utvikling av regionale verdiskapningsmiljø. Inkubatorvirksomhet knyttet til de regionale kunnskapsparkene vil kunne få en sentral rolle i en slik satsing. Dette gjør det nødvendig å øke innsatsen gjennom inkubatorprogrammet i regi av SIVA.

Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 551 post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram, m.v. med 5 mill. kroner, fra 29 mill. kroner til 34 mill. kroner. Midlene skal øremerkes økt satsing på inkubatorprogrammet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringa Bondevik II i statsbudsjettet for 2002 kutta i distriktsstøtta med 350 mill. kroner, i tillegg til kutt i budsjettet til næringsdepartementet og kraftige kutt i SND. Desse medlemene kan sjå at Regjeringa har trong for å pynte på distrikts- og næringspolitikken sin. Desse medlemene støttar forslaget om å auke løyvinga over kap. 551 post 70 SIVA-utviklingsarbeid med 5 mill. kroner, og viser elles at desse medlemene ein annan stad i denne innstillinga, har kraftige auke i løyvingar til kommunale næringsfond og styrking av SND.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser på selskapet for industrivekst (SIVA) som et nytenkende og kreativt virkemiddel i distrikts- og regionalpolitikken. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å øke bevilgningen over kap. 551 post 70 SIVA-utvik­lingsarbeid og inkubatorprogram med 5 mill. kroner.

Post 71 Næringshager

Sammendrag

Som et ledd i en økt satsing på regionale verdiskapningsmiljø vil Regjeringen styrke arbeidet med næringshager for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer i distriktene. Det er så langt meget gode erfaringer med næringshagenes funksjon som desentraliserte utviklings- og kompetansemiljøer for kunnskapsbasert næringsvirksomhet.

Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 552 post 71 Næringshager med 7 mill. kroner, fra 23 mill. kroner til 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at regjeringa Bondevik II i statsbudsjettet for 2002 kutta i distriktsstøtta med 350 mill. kroner, i tillegg til kutt i budsjettet til Næringsdepartementet og kraftige kutt i SND. Desse medlemene kan sjå at Regjeringa har trong for å pynte på distrikts- og næringspolitikken sin. Desse medlemene støttar forslaget om å auke løyvinga over kap. 552 post 71 Næringshagar med 7 mill. kroner, og viser elles at desse medlemene ein annan stad i denne innstillinga, har kraftige auke i løyvingar til kommunale næringsfond og styrking av SND.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser spesielt at næringshagene SIVA har satt i verk i stor grad bidrar til å utvikle arbeidsplasser og næringsmiljøer rundt i landet. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å øke bevilgningen over kap. 552 post 71 Næringshager med 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at næringshagene ble opprettet av sentrumsregjeringen. Næringshagene har vist seg å fungere meget bra for å utvikle distriktsarbeidsplasser innen kunnskapsintensive næringer i distriktene. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

7.11 Kap. 2425 Statens nærings- og distrikt­utviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

Post 74 (Ny) Dekning av tap på risikolån og garantier

Sammendrag

Det er i Ot.prp. nr. 57 (2001-2002) Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som eventuelt overstiger 10 pst. av tapsfondenes størrelse. For risikolån og garantier gitt i 1995, er realiserte tap så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle tap.

Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner over kap. 2425 ny post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2425 ny post 74.

7.12 Kompensasjon for ikke-utbygging av vassdrag

Sammendrag

Stortinget har trukket opp generelle retningslinjer om kompensasjon til kommuner når vassdrag er besluttet unntatt fra utbygging, jf. St.meld. nr. 33 (1972-1973), Innst. S. nr. 193 (1972-1973) og St. forh. av 28. mars 1993. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det vedtatt å avvikle kompensasjonsordningen for Verneplan I-V, med en overgangsperiode på 2 år.

Søknader fra Grane, Vevelstad, Hægebostad og Brønnøy kommuner er fremmet innen fristen 31. desember 1999. Kommunene fikk under forrige regjering avslag på sine søknader om kompensasjon, men har fremmet saken på nytt.

Avgjørelsen om kompensasjon skal skje etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. I saker med positiv innstilling har det vært gitt en økonomisk avgrenset kompensasjon i form av billighetserstatning som avsettes til et næringsfond i den berørte kommune. I tillegg til Kommunal- og regionaldepartementet har Olje- og energidepartementet vurdert søknader.

Selv om kommunene isolert sett oppfyller kriteriene for å få kompensasjon, har ingen kommuner juridisk krav på slik kompensasjon. Av hensyn til den stramme budsjettsituasjonen, har Regjeringen måttet foreta klare prioriteringer ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. På denne bakgrunn har Regjeringen fattet vedtak om ikke å innstille på kompensasjon.

Regjeringen viser også til at kommunene tidligere har fått avslag på sine søknader. Begrunnelsen for avslaget var også den gang at daværende regjering ikke fant å kunne prioritere kompensasjon for ikke-utbygging av vassdrag i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.

Stortinget vedtok ved behandling av St.meld. nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansen stans av utbyggingen av Melfjord-, Bjøllåga- og Beiarnvassdraget. Rødøy kommune har søkt Olje- og energidepartementet om kompensasjon på grunn av verning av Melfjordvassdraget. Søknaden ble tatt opp og foreslått avslått i St.prp. nr. 24 (2001-2002) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2001 m.m. under Olje- og energidepartementet og utbygging, anlegg og drift av Kristinfeltet. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 68 (2001-2002) ble det fattet følgende vedtak i Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere saken om kompensasjon til Rødøy kommune på nytt - og som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Det forutsettes at en kompensasjon skal ligge innenfor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen."

Regjeringen har fattet vedtak om ikke å innstille på kompensasjon. Kommunen kan ikke gis særbehandling når øvrige kommuner har fått avslag. Det bør også påpekes at søknaden fra Rødøy kommune er fremmet etter fristen, og at evt. positiv innstilling kan skape presedens for andre kommuner i samme situasjon i fremtiden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at energi- og miljøkomiteen hadde følgende enstemmige merknader i Innst. S. nr. 68 (2001-2002):

"Komiteen viser til at det tidligere ble gitt økonomisk kompensasjon til kommuner hvor vassdrag ble vernet. Stortinget har gjort vedtak om å avvikle denne typen kompensasjonsordninger. Det ble i 1997 etablert en overgangsordning som varte fram til 1999.

Komiteen viser til at konsesjon for utbygging av Melfjord ble gitt i 1987. Komiteen viser til at Rødøy kommune har kommet i en spesiell situasjon etter at Melfjordutbyggingen ble stanset i 2001. Etter at konsesjonen ble gitt i 1987 er det skapt store forventninger både til inntekter, sysselsetting og næringsutvikling i Rødøy kommune.

Komiteen viser til at Statkraft SF og Nordland fylkeskommune vil motta kompensasjon for manglende utbygging av Beiarn, Bjøllåga og Melfjord.

Komiteen mener ut i fra rimelighetsbetraktninger at Rødøy kommune bør motta kompensasjon for manglende utbygging av Melfjord. Komiteen vil derfor be om at Regjeringen tar saken opp på nytt som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Komiteen forutsetter at en kompensasjon skal ligge innefor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen."

Flertallet viser til at Stortinget fattet følgende enstemmige vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 68 (2001-2002):

"Stortinget ber Regjeringen vurdere saken om kompensasjon til Rødøy kommune på nytt - og som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Det forutsettes at en kompensasjon skal ligge innenfor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen."

Flertalletviser til at Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) opplyser at "Regjeringen har fattet vedtak om ikke å innstille på kompensasjon. Kommunen kan ikke gis særbehandling når øvrige kommuner har fått avslag".

Flertallet finner det kritikkverdig at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets enstemmige merknader og vedtak vedrørende kompensasjon til Rødøy kommune.

Flertallet forventer at Regjeringen følger opp Stortingets enstemmige vedtak i statsbudsjettet for 2003 og gir Rødøy kommune kompensasjon for ikke-utbygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet tar for øvrig omtalen i proposisjonen om ikke-utbygging av vassdrag til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar det som står i proposisjonen om kompensasjon for ikke-utbygging av vassdrag til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at fire kommuner ikke fikk kompensasjon slik andre kommuner i nøyaktig samme situasjon har fått jf. Verneplan I-V. Dette er en grov forskjellsbehandling. Kommunene oppfyller kriteriene for kompensasjon, og innfrielse vil ikke skape presedens. Disse medlemmer går derfor inn for kompensasjon, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge inn kompensasjon for kommunene Grane, Vevelstad, Hægebosted og Brønnøy i budsjett for 2003."

Disse medlemmer viser også til spørsmål knyttet til kompensasjon for Rødøy kommune og til Innst. S. nr. 68 (2001-2002).

"Komiteen viser der til at Statkraft SF og Nordland fylkeskommune vil motta kompensasjon for manglende utbygging av Beiarn, Bjøllåga og Melfjord. Komiteen mente ut i fra rimelighetsbetraktninger at Rødøy kommune bør motta kompensasjon for manglende utbygging av Melfjord. Komiteen vil derfor be om at Regjeringen tar saken opp på nytt som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Komiteen forutsetter at en kompensasjon skal ligge innefor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

7.13 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Pensjonsutgifter

Sammendrag

Kommunesektoren fikk i 2001 merutgifter til pensjon på i størrelsesorden 3 mrd. kroner (inkludert sykehussektoren). De samlede merutgiftene til pensjon ble dekket inn ved at sektoren fikk ekstra skatteinntekter i 2001 på knapt 3 mrd. kroner.

En arbeidsgruppe med representanter for staten og kommunesektoren har vurdert nivået på kommunesektorens pensjonsutgifter på mellomlang sikt. Arbeidsgruppas vurdering er at det må forventes en varig økning av premienivået. Det medfører at det økte nivået på kommunesektorens pensjonskostnader i 2001 i hovedsak må forventes å bli videreført. Samtidig var de ekstra skatteinntektene i 2001 i hovedsak av engangskarakter.

Arbeidsgruppa peker videre på at det er stor usikkerhet knyttet til det framtidige nivået på de kommunale pensjonspremiene. Premienivået vil bl.a. avhenge av forutsetninger om framtidig finansavkastning og framtidig lønnsvekst. Dersom det legges til grunn en framtidig finansavkastning som er basert på gjennomsnittlig finansavkastning i perioden 1993-2001 og en lønnsvekst på 4H pst., vil premienivået bli liggende på om lag 12 pst. av pensjonsgrunnlaget. I forhold til premienivået i 2000 er dette en økning på 2 prosentenheter. Dette tilsvarer om lag 1,5 mrd. kroner.

De økte pensjonskostnadene er først og fremst relatert til de kommunale tjenestepensjonsordningene. En stor gruppe kommunalt ansatte som lærere er medlemmer av Statens Pensjonskasse.

For å styrke kommunesektorens finansielle situasjon, foreslås det en tilleggsbevilgning på i alt 750 mill. kroner. Midlene fordeles med 700 mill. kroner til kommunene under kap. 571 post 60, og 50 mill. kroner til fylkeskommunene over kap. 572 post 60. Fordelingen gjenspeiler lønnsmassen i hhv. kommuner og fylkeskommuner eksklusive lærere.

Det vises til nærmere drøfting av kommunesektorens pensjonskostnader i Kommuneproposisjonen for 2003.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 7.13

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kommunene fikk ekstra skatteinntekter på 3 mrd. kroner i 2001 og at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har foreslått å øke de frie midlene til kommunene med 700 mill. kroner. Flertallet slutter seg til dette. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse fra 1. juli 2002. Dette fører til at kommunene får reduserte skatteinntekter. For å kompensere kommunene for dette, økes post 60 med 29 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kommunalt selvstyre og likeverdige velferdstilbud til alle, er viktige målsettinger. Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen, derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene innbyggerne har behov for. Disse medlemmer mener det må være en prioritert oppgave å gi kommuner og fylkeskommuners rammevilkår som setter dem i stand til å løse sine oppgaver Disse medlemmer mener at regjeringens økonomiske opplegg overfor kommunesektoren ikke legger til rette for dette. Disse medlemmer er oppmerksom på den oppståtte ubalansen i kommunesektorens finanser og er bekymret for dette da dette bidrar til å redusere den kommunale handlefriheten.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2002 ble lagt inn 25 mill. kroner i kommunenes frie inntekter for å fjerne egenandelen for leirskoleopphold fra høsten 2002. Disse medlemmer er kjent med at stram kommuneøkonomi gjør at en del kommuner ikke har mulighet til å betale sin del av utgiftene. Disse medlemmer vil derfor legge inn ytterligere 15 mill. kroner i kommunenes frie inntekter som skal gå til leirskole.

En samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité ba i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) om at Regjeringen skulle fremme forslag om endring av opplæringsloven slik at gratisprinsippet skulle bli reelt. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen ikke har fremmet et slikt lovforslag. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål fra Utdannings- og forskningsdepartementet der det opplyses at en lovendring vil komme så sent som høsten 2002. Etter disse medlemmers syn vil dette skape uklarhet for mange kommuner, elever og foreldre når det gjelder planleggingen av høstens leirskoleopphold. Disse medlemmer vil understreke at det er et mål at alle elever skal få et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, og at ingen skal stenges ute på grunn av høye egenandeler. Dette betyr ikke forbud mot klassekasse eller lotterier, men etter disse medlemmers syn er høye egenandeler på leirskole eller annen normal skoleaktivitet i strid med prinsippet om en gratis skole for alle, og må derfor fjernes. Disse medlemmer mener for øvrig at det statlige tilskuddet til leirskoleopplæring, kap. 221 post 66, inntil videre må opprettholdes som øremerket tilskudd.

Disse medlemmer foreslår å øke de frie midlene til kommunesektoren, kap. 571 post 60, med 265 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i proposisjonen, dvs. med i alt 965 mill. kroner for 2002 inkludert 15 mill. kroner til leirskole.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer mener at økningen i pensjonskostnadene i kommunesektoren er bekymringsfull. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i sin omtale av kommunesektorens pensjonskostnader skriver:

"Kommunene står selv ansvarlig for sine pensjonskostnader. Innenfor de inntektsrammer som fastsettes av Stortinget, innebærer dette at kommunene enten må effektivisere driften eller redusere aktivitetsnivået" (St.meld. nr. 2 (2001-2002) s. 43)

Disse medlemmer mener at staten ikke på denne måten kan fraskrive seg ansvaret for de økte kostnadene i kommunesektoren, og de konsekvensene disse vil få for de tjenestene denne sektoren kan tilby befolkningen.

Disse medlemmer vil vise til at en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren har vurdert utviklingen i kommunesektorens pensjonskostnader framover. Arbeidsgruppen regner med at de økte pensjonskostnadene vil bli videreført i årene framover. Gruppen regner med en merkostnad på i størrelsesorden mellom 0,5 mrd. kroner og 2,5 mrd. kroner i året. Det er stor usikkerhet knyttet til pensjonspremiene, som avhenger både av avkastningen i pensjonsfondet og lønnsnivået. Arbeidsgruppen peker videre på at det i de nærmeste årene er en sterk økning i antall ansatte i kommunal sektor som tilhører en årsklasse der AFP er aktuelt. Det betyr at selv om andelen som tar ut AFP ikke øker, vil kostnadene til ordningen øke sterkt.

Den kommunale deflatoren er et uttrykk for kostnadsøkningen i kommunesektoren knyttet til økte priser og lønninger, og brukes for å anslå hvor mye staten må kompensere kommunene for at de skal kunne opprettholde samme aktivitetsnivå. Pensjonsutgiftene inngår i deflatoren som en del av lønnskostnadene. Det betyr at dersom pensjonskostnadene øker prosentvis like mye som den årslønnsveksten som er lagt til grunn for budsjettet, vil det bli gitt full kompensasjon for pensjonsutgiftene. Dersom pensjonskostnadene øker prosentvis mer enn lønnsveksten, får kommunene merutgifter det ikke blir gitt dekning for. Blant de andre forholdene som har betydning for kommunesektorens pensjonskostnader, er avkastningen på pensjonskapitalen, reguleringstidspunkt for lønnsoppgjøret og underliggende forhold som økte uføregrad og økt tidligpensjonering. Disse medlemmer mener at det i den forventede lønns- og prisveksten (den budsjettmessige deflatoren) må bli tatt hensyn til flere av de underliggende forholdene som skaper vekst i kommunesektorens pensjonskostnader. Disse medlemmer mener at følgende forhold må vektlegges:

• – økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre

• – økte pensjonskostnader knyttet til en økende andel eldre arbeidstakere og andre underliggende demografiske forhold.

• – statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samordningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i de lovfestede tjenestepensjonsordningene).

Disse medlemmer mener videre at det må bli tatt hensyn til økte kostnader til AFP i kommuner og fylkeskommuner som skyldes at kommunesektoren får flere eldre arbeidstakere.

Disse medlemmer mener at svingninger i finansavkastningen skal løses gjennom fond/lån fra staten, ikke gjennom deflatoren. Det samme gjelder oppbygging av bufferfond i livselskapene og pensjonskassene. Reguleringstidspunktet har betydning for pensjonspremien i det enkelte år, men jevner seg ut over tid, så dette er det heller ikke naturlig å ta hensyn til i deflatoren.

Arbeidsgruppen mener at ved siden av den usikkerheten som er knyttet til den langsiktige utviklingen i premiebehovet, foreligger det en betydelig risiko for at kostnadene i enkelte år eller for en 2-3 års-periode vil svinge kraftig. Svingningene er knyttet til økt risiko ved en høy aksjeandel for å bedre den langsiktige avkastningen, generell usikkerhet i finansmarkedene og svingninger i lønnsoppgjørene, herunder hvordan de påvirker behovet for avsetning til pensjoner.

Den økte risikoen knyttet til avkastningen i finansmarkedet fører til at det er behov for økt bufferkapital i livselskapene og pensjonskassene. Disse selskapenes/pensjonskassenes bufferkapital er nå på et lavt nivå og må bygges opp igjen.

Det har vært tradisjon for at de kommunalt eide pensjonsinnretningene både har klart å håndtere risiko knyttet til svingende avkastning i finansmarkedet og til regulering av lønn og grunnbeløp. Økt risiko i finansforvaltningen og sviktende finansavkastning i de senere årene, har endret dette. Det er derfor behov for å finne løsninger som jevner ut svingningene også i lønnsvekst og regulering av grunnbeløpet.

I privat sektor eksisterer det regnskapsregler som innebærer at det bare er de gjennomsnittlige pensjonsutgiftene som dekkes over driftsbudsjettet, mens svingninger i forhold til gjennomsnittet føres rett i balansen/kapitalregnskapet. Med en slik regel vil pensjonskostnader ut over det normale gi en likviditetsbelastning, men ikke føres som en driftskostnad det aktuelle året. Det fører til at en pensjonspremie over gjennomsnittet heller ikke vil føre til et eventuelt underskudd på driftsbalansen. Rådet for kommunal regnskapsskikk vurderer om tilsvarende regler bør gjelde for kommunal regnskapsførsel. Disse medlemmer støtter en slik regelendring, og mener at den bør gjelde allerede fra 2002.

Selv om de kommunale regnskapsreglene endres, vil en mange kommuner få problemer med å ha nok likviditet til å dekke pensjonspremien. En grunn til det er at kommunesektoren fra før har relativt stor gjeld. Etter at sykehusene er flyttet over fra fylkeskommunen til staten, mener arbeidsgruppen at samlet nettogjeld i kommuner og fylkeskommuner kan anslås til 70 mrd. kroner. Disse medlemmer mener derfor at staten må bidra til at kommunesektoren har likviditet til å håndtere svingningene i pensjonskostnadene over tid. Dette kan skje gjennom en låneordning eller et fond eller på andre måter. Hensikten er at kommunesektoren får hjelp til å dekke pensjonspremien i år med høyere pensjonspremie en gjennomsnittet. I år med lavere premie en gjennomsnittet, må kommunesektoren betale tilbake på lånet eller føre midler tilbake til fondet.

De framtidige store svingningene i pensjonspremien kan føre til reduksjon i kommunale tjenester. I arbeidsgruppens rapport heter det om dette at:

"Dersom kommuner/fylkeskommuner velger å ikke holde denne bufferkapitalen, vil variasjonen i de årlige kostnadene kunne slå ut i tjenestetilbudet. Det vil gjelde kommuner og fylkeskommuner uten økonomisk handlefrihet, hvor økte utgifter på ett område vil innebære reduserte utgifter på andre områder" (Kommunesektorens pensjonsutgifter, Rapport fra en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren (H-2132), april 2002)."

I 2002 har summen av flere forhold til sammen gjort at pensjonspremien blir spesielt høy. Disse forholdene er blant annet at pensjonspremiene har blitt undervurdert de siste årene, lav avkastning i finansmarkedene som gjør at livselskapenes og pensjonskassenes bufferkapital er på et lavt nivå og må bygges opp igjen og at lønnsoppgjøret har blitt dyrere enn anslått. Kommunenes Sentralforbund anslår at det i 2002 påløper ekstra pensjonskostnader på 5,9 mrd. kroner, hvorav 2,3 mrd. kroner til økt skift i pensjonspremien på mellomlang sikt, 1,7 mrd. kroner som skyldes lønnsvekst ut over 4,5 pst., og 1,9 mrd. kroner til ekstraordinær bufferoppbygging.

Kommuner og fylkeskommuner er nå i en situasjon at de i inneværende år må redusere dramatisk i velferdstilbudet for å dekke sine pensjonskostnader. For disse medlemmer er dette uakseptabelt. Disse medlemmer mener at staten må ta et ansvar for at disse kostnadene kan dekkes uten reduksjon i tjenestetilbudet i kommunal sektor. Dette kan gjøres utenfor budsjettrammen ved en statlig låneordning eller en fondsordning. Disse medlemmer vil peke på at dette ikke betyr en aktivitetsøkning som øker presset i norsk økonomi, men en normalisering til det aktivitetsnivået som var forutsatt. I Innst. S. nr. 253 (2001-2002) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 fremmet Arbeiderpartiets medlemmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 komme tilbake med et forslag om hvordan økninger i de gjennomsnittlige pensjonskostnadene kan løses.

Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med kommunesektoren anslå den gjennomsnittlige pensjonspremien i 2003 og 2004, og komme med forslag om hvordan det skal tas hensyn til denne premien i statsbudsjettet for 2003 og i kommuneproposisjonen for 2004.

Stortinget ber Regjeringen i den forventede lønns- og prisveksten (den budsjettmessige deflatoren) for kommunesektoren ta hensyn til andre forhold av betydning for kommunesektorens pensjonskostnader enn lønnsveksten. Følgende forhold må vektlegges:

• – økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre

• – økte pensjonskostnader knyttet til en økende andel eldre arbeidstakere og andre underliggende demografiske forhold.

• – statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samordningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i de lovfestede tjenestepensjonsordningene)

Stortinget ber Regjeringen også vurdere å ta hensyn til eventuelle andre forhold av betydning for kommunesektorens pensjonskostnader i den budsjettmessige deflatoren.

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en permanent ordning for hvordan svingningene i kommunesektorens pensjonspremier kan jevnes ut over tid".

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å bidra til at kommunesektoren kan dekke sine pensjonskostnader i 2002 uten å redusere tjenestetilbudet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget innen 15. oktober med et forslag om hvordan svingningene i kommunesektorens pensjonskostnader kan jevnes ut, herunder hvordan staten kan bidra til å jevne ut de ekstraordinært stor pensjonspremiene i 2002. Forslaget må inneholde:

• – en endring av de kommunale regnskapsreglene slik at kommunene og fylkeskommunene kan utjevne årlige avvik fra en realistisk langsiktig premie. En slik endring må kunne iverksettes allerede i 2002.

• – en statlig låneordning eller en fondsordning som gjør at kommunene kan dekke sine pensjonsforpliktelser. Hensikten med en slik ordning er at kommuner og fylkeskommuner kan låne midler av staten/trekke på fondet når pensjonspremien er over gjennomsnittet, men må betale tilbake/inn i fondet når pensjonspremien er under snittet. Det skal ikke tas hensyn til kommunenes og fylkeskommunenes bruk av ordningen når kommunenes økonomiske situasjon vurderes i forhold til adgang til å oppta andre lån i markedet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til arbeidsgruppens rapport om kommunesektorens pensjonskostnader hvor de peker på at det økte nivået på pensjonskostnadene i 2001 ser ut til å bli videreført. Merskatteveksten i 2001 som kompenserte for merutgiftene hadde engangskarakter, og er ikke videreført i 2002. Videre peker arbeidsgruppen på at det hersker stor usikkerhet om nivået på kommunenes fremtidige pensjonspremier, men slår fast at det er grunn til å anta at premiene vil øke. Som en følge av årets lønnsoppgjør er det sannsynlig at den vil bli minst 13 pst. av premiegrunnlaget. En økning på ca. 3 prosentpoeng.

Disse medlemmer er enig i at kommunene er og bør være ansvarlig for sine pensjonsforpliktelser. Imidlertid er det deler av lønnsoppgjøret kommune ikke selv har kontroll over, men hvor staten står for lønnsforhandlingene. Her er situasjonen noe annerledes, og statens ansvar større. Det er også stor avstand mellom arbeidsgruppens beregninger og de beregninger KS har gjort, noe som gjør situasjonen enda mer uklar.

Imidlertid er det helt på det rene at situasjonen for mange kommuner nå er svært vanskelig, og disse medlemmer vil følge den økonomiske utviklingen i kommunesektoren nøye.

Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen i kommuneproposisjonen for 2003, jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende ubalanse mellom privat forbruk og offentlig forbruk til velferdsgoder, og det er en sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Dette skyldes at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig med ressurser i kommunene til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på. Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår, og er samtidig en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. Svekket offentlig sektor vil bidra til at forskjellen mellom folk øker. Økte forskjeller fører til dårligere helse og sosiale problemer for stadig flere. Skal velferdsstaten sikres for alle, må flertallet av befolkningen føle seg tjent med og være fornøyd med det offentlige tilbudet. Slik er det ikke i dag. Politiske løfter om satsing på billige barnehager, kvalitetsskole uten egenandeler, god og verdig eldreomsorg og fjerning av fattigdom, må følges opp av konkret politisk handling for å realisere løftene.

Disse medlemmer vil spesielt påpeke at over 20 000 barn lever under forhold som må betegnes som fattigdom. Det er en skam hvis et rikt land som Norge ikke klarer å fjerne denne fattigdommen. Tiltak må settes inn både på kort og lang sikt. En god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å løse dette. Et godt og kompetent sosialfaglig hjelpeapparat, sosialhjelpssatser det går an å leve av, trygge og rimelige boligtilbud til vanskeligstilte, gratis grunnskole, lavere foreldrebetaling i SFO og barnehager og kultur og fritidstilbud uten egenandeler er nøkkelfaktorer for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap. Det er åpenbart at det finnes ressurser i Norge til å løse dette hvis det er vilje til omfordeling .

Disse medlemmer viser til merknader til avsnitt 4.2 grunnskolen. For å få til en umiddelbar økning av ressursrammene til grunnskolen, foreslår disse medlemmer økning av midlene til grunnskolen gjennom rammetilskuddet til kommunene. Bevilgningen på 500 mill. kroner skal gi rom for økt rammetimetall allerede fra skoleåret 2002/2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det i statsbudsjettet for 2002 ble lagt inn 25 mill. kroner i kommunenes frie inntekter for å fjerne egenandeler for leirskoleopphold fra høsten 2002. Det er et mål at alle elever skal få et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, og at ingen skal stenges ute på grunn av høye egenandeler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har lagt inn en økning i de frie inntektene til kommunene med 1,7 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett, og at dette vil gi kommunene mulighet til å dekke inn de 15 mill. kroner som trengs for å gi elevene gratis leirskole.

Disse medlemmer viser til diverse forslag fra Sosialistisk Venstreparti om behovet for økt satsing mot fattigdom.

Disse medlemmer vil også påpeke at det også er behov for å sette kommunene i stand til å følge opp satsingen innen bl.a. psykiatri og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel og en økning i aktiviteten.

Disse medlemmer understreker at Regjeringens opplegg tvinger kommunene til å kutte i viktige velferdstilbud.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren må dekke den langsiktige økningen i pensjonsutgifter. I tillegg må kommunal sektor dra med seg en økonomisk ubalanse som er opparbeidet gjennom flere år.

For å opprettholde tilbudet til innbyggerne har Norge behov for større forutsigbarhet og bedre balanse i kommuneøkonomien.

Det er behov for en forpliktende plan for å dekke inn ubalansen i kommuneøkonomien, og sørge for at tjenestetilbudet fungerer. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i behandlingen av kommuneøkonomien for 2003.

Etter disse medlemmers syn er det nå sterkt behov for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren gjennom behandlingen av revidert budsjett, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til beregninger gjort av Kommunenes Sentralforbund som dokumenterer et finansieringsbehov for kommunesektoren totalt på om lag 8 mrd. kroner. Av dette er 5,9 mrd. kroner knyttet til økte pensjonskostnader og et behov for bufferoppbygging i livselskapene. Videre er om lag 1,7 mrd. kroner knyttet til underskudd ved sykehusene i 2001, som Regjeringen legger opp til at skal omgjøres til langsiktig lån.

Dette medlem viser videre til en undersøkelse Kommunenes Sentralforbund gjorde tidligere i år som viste at av de 134 kommunene som svarte, måtte 84 pst. til med spesielle tiltak som effektivisering, omstilling og nedskjæring i tjenestetilbudet for å rette opp ubalansen i økonomien. Halvparten av kommunene svarer at de må kutte i tjenestene. Denne virkeligheten står i sterk kontrast til de signaler Regjering og Storting sender befolkningen om stadig flere og bedre tjenester.

Dette medlem viser til initiativ tatt fra Senterpartiet om et økonomisk løft for kommunesektoren. I et brev datert 22. mai 2002 fra Senterpartiets parlamentariske leder Enoksen ble de andre partiene ved deres parlamentariske ledere invitert til å være med på et felles løft for skole, barnehage, helse og omsorg. Dette medlem viser til følgende formuleringer i brevet:

"Felles løft for å hindre dramatiske kutt i velferds­ordninger

Jeg inviterer herved på vegne av Senterpartiet til et ekstraordinært løft gjennom en engangsavsetning for å dekke kommunenes utgifter til pensjonsutgifter. Engangsavsetningen er å betrakte som en form for tvungen sparing og vil dermed ikke skape press i økonomien. Utgiftene kan dermed dekkes utenfor budsjettets rammer.

Begrunnelse

En slik operasjon vil være i tråd med vedtak stortingsflertallet fattet i forrige stortingsperiode.

Det gjelder feriepengeavsetningen som ble foretatt i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2000, samt avsetningen til barne- og etterlattepensjon høsten 2000.

Feriepengeavsetning

I debatten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000 sa daværende finansminister Schjøtt Pedersen at:

"Statsministeren har i brev i forbindelse med lønns-oppgjøret i kommunesektoren gjort det klart at staten skal medvirke til en overføring til kommunene med sikte på den nødvendige avsetningen for betaling av framtidig ferie.

Her er det slik at det er ulike regler i staten og kommunesektoren, hvor staten ikke har det samme pålegg om avsetning som det kommunesektoren har. Imidlertid er det naturlig å definere denne avsetningen som en form for tvungen sparing. Den påvirker ikke aktiviteten i inneværende år, og derfor har Regjeringen gjort det rimelig klart allerede i brevet som gikk til partiene, at den avsetningen på 1 mill. kroner er det ikke naturlig å legge fram forslag til inndekning av - ganske enkelt på grunn av at det ikke har virkning for den innenlandske økonomien i 2000."

I brev fra KS til finanskomiteen av 7. november 2000 framgår det også at Kredittilsynet frarådet at engangskostnadene kan finansieres over tid. KLP gav da også uttrykk for at de var innstilt på å plassere de midler som innbetales i form av engangspremier i 2001 slik at effekten på norsk økonomi ikke blir annerledes enn om statens oljefond hadde plassert midlene.

Avsetning til etterlatte- og barnepensjon

Som en del av budsjettforhandlingene høsten 2000 ble det oppnådd enighet mellom sentrumspartiene og Ap om å avsette 1 mill. kroner som en engangsavsetning for å dekke kommunenes forpliktelser til etterlatte- og barnepensjon. Forpliktelsene oppstod som følge av vedtak i Stortinget. Finansdepartementet aksepterte at midlene ble avsatt uten dekning innen budsjettets rammer, med den begrunnelse at en slik avsetning av å betrakte som en form for tvungen sparing og således ikke hadde noen effekt på økonomien.

Både når det gjaldt feriepengeavsetningen og når det gjaldt avsetningen til barne- og etterlattepensjonen, ble avsetningen ansett for ikke å ha noen virkning for presset i økonomien. Kuttene som kommunene alternativt måtte ha gjennomført, ble ansett for ikke å være ønskelige."

Dette medlem mener at regjeringspartiene forregnet seg kraftig da de prioriterte å finne en budsjettløsning med Fremskrittspartiet, framfor å bli med på et bredt anlagt forlik som ville hindre kutt i skole, barnehage, helse og omsorg. Allerede nå er det klart at mange kommuner må kutte i sine budsjetter innen de nevnte sektorer. Dette vil få dramatiske følger i mange kommuner og er svært uheldig for politikkens omdømme.

Etter dette medlems oppfatning kan pensjonsutgiftene dekkes uten at det bidrar til press i økonomien. Store deler av kommunesektorens økte utgifter skyldes økte pensjonsutgifter. Dette er å anse som en engangsavsetning i fond, og vil derfor ikke påvirke norsk økonomi nevneverdig, samtidig som det vil føre til at kommunene slipper å foreta uønskede kutt i velferdsoppgaver pålagt av Stortinget.

Senterpartiet ønsker et sterkt løft for kommunesektorens økonomi og satser på skole, barnehage, helse og omsorg ved å foreslå følgende bevilgninger på statsbudsjettet for 2002:

• – 1,9 mrd. kroner i ekstraordinær bufferoppbygging.

• – 2,3 mrd. kroner pga. dårlig avkastning i aksjemarkedet. Midlene er å anse for en engangsavsetning i fond og kan derfor tas utenfor ramma.

• – 600 mill. kroner i økte frie midler.

• – 1,7 mrd. kroner for å slette gjeld i fylkeskommunene etter statens overtakelse av sykehusene. Gjeldsletten tas utenfor ramma.

• – Til sammen 5,9 mrd. kroner utenfor ramma og 600 mill. kroner innenfor ramma. Midlene fordeles over rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene.

Dette medlem vil derfor foreslå at staten dekker den ekstraordinære bufferoppbygging i livselskapene med en engangsbevilgning på 1,9 mrd. kroner.

Dette medlem mener at økte pensjonsinnbetalinger er å oppfatte som fondsavsetninger for å dekke framtidige forpliktelser. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning på 2,3 mrd. kroner i rammeoverføringer til kommunesektoren. Disse bør merkes økte pensjonspremier.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag :

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil videre vise til merknader i Kommuneproposisjonen 2003 hvor Senterpartiet foreslår en treårig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Det foreslås videre at Regjeringen legger fram forslag til en gjeldsslettepakke for kommuner og fylkeskommuner.

7.14 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

7.14.1 Post 60 Innbyggertilskudd

7.14.1.1 Pensjonsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 571 post 60. Det foreslås en økning av fylkeskommunenes rammetilskudd på 50 mill. kroner for å styrke den finansielle situasjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.13.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 7.14.1.7.

7.14.1.2 Korreksjon av gjeldsoppgjør - uttrekk av ­inntektsrammen

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 573 post 60 om oppjustering av tilskuddet til sletting av gjeld. Når fylkeskommunal gjeld slettes, vil behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden bli redusert tilsvarende. Det er derfor beregnet et uttrekk fra inntektsrammen knyttet til reduserte renter og avdrag på 100 mill. kroner i 2002. Helårsvirkningen er 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen forsøker å legge en rekke øremerkede tilskudd inn i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Dette gjelder blant landslinjene og tilskudd til lærebedrifter. Disse medlemmer mener dette gjøres for å styrke eller legitimere fylkeskommunen, og ønsker disse øremerkede tilskuddene fjernet fra rammetilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går imot forslaget. Disse medlemmer vil vise til at fylkeskommunens inntektsrammer allerede er korrigert for overføring av spesialisthelsetjenesten til staten. Den gjeldsbelastning som staten nå overtar, har fylkeskommunene betjent gjennom de inntektsrammer de tidligere hadde til finansiering av spesialisthelsetjenesten. Det kan derfor ikke med rimelig begrunnelse foretas et nytt uttrekk fra gjenstående fylkeskommunale inntektsrammer når staten nå overtar gjeldsforpliktelser knyttet til sykehusene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om et uttrekk på 100 mill. kroner fra fylkeskommunenes rammer begrunnet med reduserte administrasjonsutgifter i forbindelse med sykehusreformen, kommer i tillegg til allerede gjennomført trekk på 750 mill. kroner. Fra fylkeskommunenes side ble det vist til at trekket på 750 mill. kroner gikk ut over de faktiske kostnader fylkene hadde til administrasjon av somatiske og psykiatriske helsetjenester. Et ytterligere uttrekk kan etter Disse medlemmers oppfatning ikke begrunnes med reduserte kostnader, og vil derfor føre til reduksjon i tjenestetilbudet fra fylkene.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 7.14.1.7.

7.14.1.3 Landslinjer

Sammendrag

Tilskuddet til landslinjer ble redusert med 29,4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen foreslår å reversere dette kuttet. Nivået på tilskuddet blir dermed 139,2 mill. kroner i 2002.

Videre foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002. Dette betyr at fylkeskommunene får et helhetlig ansvar for landslinjene, på samme måte som de har ansvar for andre tilbud innenfor videregående opplæring.

På denne bakgrunn foreslås rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 57,6 mill. kroner knyttet til innlemming av midlene fra høsten 2002. Resterende midler på tilskuddsordningen innlemmes i 2003-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Avtalepartene er enige om at tilskuddet til landslinjene fortsatt skal være øremerket. Dette innebærer at midlene til landslinjene overføres til kap. 223,60. Flertallet viser videre til at det er enighet om å øke tilskuddet til lærebedrifter med 12,4 mill. kroner. Flertallet viser også til at avtalepartene er enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse fra 1. juli 2002. Dette innebærer at de fylkeskommunale skatteinntektene reduseres. For å kompensere dette, foreslår disse medlemmer å øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil reversere kuttet i statsbudsjettet for landslinjen. Disse medlemmer er generelt positive til innlemming av øremerkede tilskudd som et middel for å øke kommunenes frihet til å disponere egne inntekter. Imidlertid mener disse medlemmer at en helhetsvurdering tilsier at Tilskudd til landslinjer på det nåværende tidspunkt ikke skal innlemmes i rammetilskuddet. Disse medlemmer mener videre at landslinjeordningen bør vurderes i en bredere sammenheng i forbindelse med behandlingen av det regjeringsoppnevnte "Kvalitetsutvalget" som ser på hele den 13-årige opplæringen, og går derfor imot at tilskuddsordningen innlemmes i rammetilskuddet fra 1. august 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å innlemme tilskuddet til landslinjene i rammetilskuddet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til forslag under kap. 223 post 60 hvor disse medlemmer foreslår at tilskuddet til landslinjene fortsatt skal være øremerket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser videre til at Senterpartiet og Kystpartiet i denne innstillingen går inn for å reversere endringene i reglene om kjøregodtgjørelse og derfor foreslår å kompensere fylkeskommunene med 5 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 7.14.1.7.

7.14.1.4 Tilskudd til lærebedrifter

Sammendrag

Fra og med 2002 er det finansielle ansvaret for tilskudd til lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunene gjennom innlemming av det øremerkede tilskuddet på kap. 234 post 70 i rammetilskuddet. Samtidig er tilskuddsordningen forenklet. Det beløpet som ble innlemmet i rammetilskuddet i 2002 var imidlertid lavere enn det faktiske forbruket i 2001, og den samlede bevilgningen er derfor for lav til å opprettholde satsene for tilskudd til lærebedrifter på samme nivå som i 2001. Budsjettkuttet som ble vedtatt var 48 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner. Tilskuddssatsene til lærebedrifter vil dermed kunne videreføres på om lag samme nivå som i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å øke tilskuddet til lærebedrifter med 37,6 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Avtalepartene er enige om å bevilge ytterligere 12,4 mill. kroner mer i tilskudd til lærebedriftene. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 7.14.1.7.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke satsene for tilskudd til lærebedrifter med 37,6 mill. kroner. Disse medlemmer vil som en del av Arbeiderpartiets "Industri- og distriktspakke" ytterligere øke bevilgningen med 42,4 mill. kroner, slik at tilskuddet kan opprettholdes på samme nivå som i 2001. Disse medlemmer mener de økte midlene både skal gå til å øke tilskuddet til lærebedriftene, men også benyttes til å gjenopprette det særskilte tilskuddet til etablering og drift av opplæringskontor.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner for en oppjustering av tilskuddssatsene for lærlinger.

Dette medlem finner det uheldig at tilskuddssystemet skiller mellom såkalte "rettselever" og elever som ikke omfattes av Reform 94 ved at de to gruppene utløser ulike tilskuddssatser som lærlinger. De nye retningslinjene medfører at noen elever fra en klasse utløser høyt tilskudd (kr 66 000), mens andre vil utløse lavt tilskudd (kr 30 000). Dette medlem mener tilskuddssystemet på denne måten blir både vanskelig å praktisere og kommunisere overfor lærebedrifter, og kan bety at personer som har gått to år på skole ikke får læreplass og heller ikke har rett til å fullføre opplæringen i skole i et VKII-kurs. Dette medlem mener et slikt system er svært uheldig i en situasjon hvor næringslivet etterspør faglært arbeidskraft, i tillegg til at det virker urettferdig der elever diskvalifiseres i konkurransen om læreplasser på grunn av alder. Dette medlem ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 med endringer i tilskuddssystemet, slik at alle elever som avslutter VKI-kurs likestilles mht. tilskuddssats.

Dette medlem er også bekymret for hvordan bortfallet av enkelte tilskuddssatser vil påvirke driften av opplæringskontorer og -ringer, samt opplæringen av lærlinger med behov for spesiell tilrettelegging. Dette medlem ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse forholdene i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Regjeringen har såkalt forenklet mange tilskudd til lærlingeordningen, og i samme omgang kuttet betydelig. Disse medlemmer mener at tilskuddet til opplæringskontor og opplæringsringer må videreføres, da disse er av en annen karakter enn de øvrige. Det er i særlig grad også disse som vil bli rammet ved kutt i lærlingeordningen, og dette vil ha stor betydning for rekrutteringen av lærlinger. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjenopprette egen tilskuddsordning til opplæringskontorer og opplæringsringer, under lærlingeordningen."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner for en oppjustering av tilskuddssatsene for lærlinger. Disse medlemmer foreslår en ytterligere økning på 30 mill. kroner til økt tilskudd til lærlingeordningen. Innenfor rammen skal opprettholdelse av tilskuddet til opplæringskontorene prioriteres. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt reduksjon i tilskuddet til lærebedriftene. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer mener at tilskuddet bør opprettholdes på tilnærmet samme nivå.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 7.14.1.7.

7.14.1.5 Skole- og studentrabatt i kollektivtrafikken

Sammendrag

Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag om å innføre ordninger med landsdekkende ungdomskort og skole- og studentrabatt fra 1. august 2002. Det er satt av 37 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen legger til grunn en rabattsats for skole- og student­reiser på 40 pst. På grunnlag av beregninger foretatt av ECON, vil det være et økt bevilgningsbehov til fylkeskommunene på 17 mill. kroner i 2002. Regjeringen foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 17 mill. kroner i forbindelse med dette.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som svært positivt at Regjeringen styrker bevilgningen til skole- og studentrabatt i kollektivtrafikken. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om en bevilgning på 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt opplegg også økte bevilgninger på 15 mill. kroner til gjenoppretting av studentrabattene på NSBs langdistansetog, Hurtigruta og Nord-Norgebussen under kap. 270 post 70 og viser til merknader under punkt 4.14.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til at Regjeringen følger opp vedtak fra behandlingen av statsbudsjettet for 2002 om å innføre ungdoms-, skole- og studentrabatt på 40 pst. av den aktuelle kortprisen til for voksne, og at denne skal iverksettes fra 1. august 2002.

Disse medlemmer vil likevel understreke at lovnadene fra regjeringspartiene før Stortingsvalget var en ungdoms- og studentrabatt på 50 pst. av den aktuelle kortprisen for voksne. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at unge får gode kollektive reisevaner. Unge og studenter er følsomme på pris og en rabatt for disse gruppene har positive virkninger på reisevanene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre skole- og studentrabatt på 50 pst. fra 1. august 2002."

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 7.14.1.7.

7.14.1.6 Kompensasjon for autodieselavgift

Sammendrag

I St.prp. nr. 50 (2001-2002) ble det varslet at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002, ville komme tilbake med et forslag om etteroppgjør til aktuelle fylkeskommuner som fikk nominell reduksjon i kompensasjon for autodieselavgift fra 1999 til 2000 over kap. 1330 daværende post 60. Etteroppgjøret skulle svare til nominell nedgang i kompensasjonen fra 1999 til 2000, i alt 10,8 mill. kroner. Av praktiske årsaker foreslås det at tilleggsbevilgningen på 10,8 mill. kroner blir postert på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd. Det vises i denne forbindelse til forslag om reduksjon i bevilgningen med 10,8 mill. kroner over kap. 1330 post 71 Tilskudd til ekspressbusser.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 7.14.1.7.

7.14.1.7 Forslag om bevilgning under kap. 572 post 60

Standpunkttabell, avsnitt 7.14.1.7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under Kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen, samt til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er riktig å øke andelen som reiser med kollektivtransport og redusere andelen som reiser med bil i byområdene. Disse medlemmer viser til at de største byregionene på grunn av dårlig økonomi har varslet takstøkninger og/eller kutt i rutetilbudet i kollektivtrafikken, og foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner under kap. 572 post 60 for å opprettholde tilbudet. Det vises også til merknad under kap. 20.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at Regjeringen forsøker å legge en rekke øremerkede tilskudd inn i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Dette gjelder blant landslinjene og tilskudd til lærebedrifter. Disse medlemmer mener dette gjøres for å styrke eller legitimere fylkeskommunen, og ønsker disse øremerkede tilskuddene fjernet fra rammetilskuddet.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at fylkeskommunene nå har avsluttet regnskapene for 2001 og resultatet viser et samlet negativt driftsresultat på 1,4 mrd. kroner. Tallene viser at merforbruket innen spesialisthelsetjenesten i 2001 var på 1,8 mrd. kroner. Underskuddet som er opparbeidet i spesialisthelsetjenesten, vil dersom staten ikke tar ansvar for å dekke det, i hovedsak betjenes ved kutt i videregående opplæring, kollektivtransport og kultur.

Disse medlemmer viser til at sykehusene etter statlig overtaking har økt sine underskudd til 2,3 mrd. kroner. Dette avdekker at staten ikke er i stand til å drive sykehusene med de økte behovene for behandling innefor de samme rammene som fylkeskommunene gjorde. Disse medlemmer viser til brev fra helseministeren av 22. mars 2002 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det framgår at de måltall og forventninger som er rettet til spesialisthelsetjenesten de siste åra, ikke er blitt innfridd innenfor gjeldende rammer. Dette er tilfelle også i år. Skal pasientbehandlingen være på ønsket nivå, må budsjettene økes. Helseministeren sier også:

"I en totalvurdering mener jeg det er riktig å sikre en høy aktivitet i sykehusene også framover."

Og videre på spørsmål om det er andre områder som heller burde styrkes for å oppnå kostnadseffektiv bruk av pengene svarer helseministeren:

" jeg vurderer en ressursøkning til sykehusene som det mest kostnadseffektive i dagens situasjon."

Disse medlemmer vil derfor slå fast at Regjeringa ikke har vært uenig i det høge aktivitets nivået sykehusene har hatt under fylkeskommunal drift, og at underbalansen er et resultat av behovene for økt pasientbehandling og statlig villet politikk. Dette forsterker det politiske ansvaret for å dekke opp underskuddet etter mangelfull statlig finansiering av fylkeskommunenes nødvendig driftsutgifter til sykehusdrift.

Disse medlemmer vil peke på at skole og utdanning er det viktigste og mest framtidsrettede vi kan satse på. Det gjelder både for at enkeltmennesket skal få optimale muligheter, og for samfunnets helhetsinteresser. Videregående skole i det nye tusenåret må bli bedre, mer moderne, mangfoldig og fleksibel, og ha plass også til alle voksne som nå har fått rett til slik utdanning.

Mange skoler trenger bedre utstyr og mer moderne bygg. Raske endringer i samfunnet stiller krav til kompetanse og omstillingsevne. Utdanningen må derfor ikke bare tilfredsstille næringslivets kompetansebehov, men også gjøre den enkelte mer robust i forhold til et mer fleksibelt nærings- og arbeidsliv. Tilbudet til estetiske og kreative fag burde økes, og fagopplæringen gjøres mer fleksibel.

Voksne er gitt rett til videregående opplæring, uten at det er fulgt opp med økte rammer.

Disse medlemmer vil påpeke at følgene av å ikke kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd, blir investeringstørke og klassekutt i videregående skole. Det er både skole- og næringsfiendtlig, og stikk i strid med Regjeringens uttalte mål om satsing på utdanning både for unge og voksne.

Disse medlemmer vil også påpeke at Regjeringen har gitt store løfter om mer og billigere kollektivtrafikk. Det er fylkeskommunene som har ansvar for lokal og regional kollektivtrafikk, inklusive transportordningen for funksjonshemmede. Kutt i kollektivtrafikken vil for mange fylkers vedkommende medføre at det ikke er penger til annet enn kun lovpålagt skoleskyss.

Disse medlemmer vil påpeke at kulturbudsjettene i fylkene ikke er store i volum, men viktige for lokalt og regionalt kulturarbeid.

Disse medlemmer vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) kommuneproposisjonen, til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002), og omtalen av oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene om sykehusene og Innst. S. nr. 140 (2001-2002).

Disse medlemmer viser til at oppgjøret om eiendomsmassen er under behandling i tvisteløsningsorganet, og viser for øvrig til merknad under kapittel 7.15.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at regnskapene for fylkeskommunene i 2001 viser et samlet negativt driftsresultat på 1,4 mrd. kroner. Dette underskuddet er opparbeidet i spesialisthelsetjenesten. Dersom det ikke dekkes av staten vil det føre til kutt i videregående opplæring, kollektivtransport og kultur.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument nr. 8:26 (2001-2002) om sluttoppgjør mellom statens og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene mv. Et flertall i kommunalkomiteen la vekt på at fylkeskommunene skal ha et rettferdig oppgjør etter sykehusreformen.

Disse medlemmer er at den oppfatning av sykehusrelaterte underskuddene kommunene pådro seg i 2001 bør omfattes av et slikt oppgjør. Disse medlemmer har videre merket seg at staten i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 erkjenner at sykehusbudsjettene har vært for knappe, og øker bevilgningene til helseforetakene inneværende år. Disse medlemmer mener imidlertid at denne økningen ikke er stor nok til å øke behandlingskapasiteten ved sykehusene og fremmer derfor forslag om at Staten skal dekke de sykehusrelaterte underskuddene i fylkeskommunene for 2001, med en bevilgning på 1,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til tidligere omtale av kommunenes pensjonsutgifter for 2001. Disse medlemmer foreslår å dekke til sammen 4,2 mrd. kroner av kommunenes pensjonsforpliktelse, i tillegg til å øke de frie midlene med 600 mill. kroner. Fylkeskommunenes andel av økningen i frie midler og dekking av pensjonsutgifter er til sammen 960 mill. kroner. 380 mill. kroner til bufferoppbygging bevilges over ny post under kap. 572 mens 560 mill. kroner bevilges over kap. 572 post 60, sammen med 5 mill. kroner for å dekke tapte skatteinntekter til fylkeskommunene som følge av reverseringen av reglene om kjøregodtgjørelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

7.14.2 Post 64 Skjønnstilskudd

Sammendrag

Det foreslås en økning av skjønnstilskuddet til fylkeskommunene med 100 mill. kroner. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) la Regjeringen til grunn at et hovedprinsipp for oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er at fylkeskommunene skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å løse sine gjenværende oppgaver etter at sykehusene overføres til staten. Det ble videre signalisert at det i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil bli foretatt en vurdering av det økonomiske oppgjøret som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Ved behandling av Dokument nr. 8:26 (2001-2002) om sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene, pekte Stortinget på behovet for et godt og rettferdig oppgjør med fylkeskommunene.

Fylkeskommunene hadde ved utgangen av 2001 et betydelig akkumulert underskudd blant annet som følge av et regnskapsmessig underskudd i 2001 i størrelsesorden 1H mrd. kroner. En vesentlig del av dette underskuddet kan tilbakeføres til underskudd knyttet til drift av spesialisthelsetjenesten. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev til fylkeskommunene informert om hvorledes samtlige fylkeskommuner kan gå frem for å dekke inn de akkumulerte underskudd de hadde ved utgangen av 2001. Ubalansen kan dekkes inn ved bruk av utbetalte tilskudd til feriepengekompensasjon og tilskudd til sletting av gjeld. Sistnevnte tilskudd kan brukes av fylkeskommunene til å dekke inn den delen av underskuddet som eventuelt gjenstod etter at feriepengetilskuddet og reserver i fylkeskommunene var brukt opp. Ingen fylkeskommuner trenger dermed å stå med udekkede underskudd ved utgangen av 1. halvår 2002, dersom ikke driften i 2002 gikk med underskudd. Denne fremgangsmåten vil likevel medføre at fylkeskommunene vil sitte igjen med en høyere langsiktig gjeld enn det de ellers ville ha hatt. Dette vil igjen medføre høyere finanskostnader for fylkeskommunene fremover. For å kompensere for dette foreslås det derfor en økning i skjønnstilskuddet med 100 mill. kroner. Tilskuddet er forutsatt videreført til 2003. En varig økning av inntektsrammen til fylkeskommunene med 100 mill. kroner tilsvarer om lag rentebelastningen på et lån på 1H mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 572 post 64 med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer under kap. 14 har foreslått en samferdselsmilliard. 200 mill. kroner av denne satsingen bevilges som skjønnstilskudd til fylkeskommunene, slik at de kan brukes til vedlikehold av fylkesveinettet.

Disse medlemmer går videre mot Regjeringen forslag til bevilgning på 100 mill. kroner. Begrunnelsen for dette er at Senterpartiet foreslår å dekke den gjenværende gjelden som følge av statens overtakelse av sykehusene. Dermed er det ikke behov for å dekke rentekostnaden som Regjeringen har ment å dekke med sitt forslag. Disse medlemmer viser også til eget forslag om å gå imot Regjeringen forslag om uttrekk på rammen som følge av at Regjeringen har foreslått å slette deler av gjelden hos fylkeskommunene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

7.15 Kap. 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for ­spesialisthelsetjenesten

7.15.1 Korreksjon av gjeldsoppgjør

Sammendrag

Fylkeskommunene fikk i januar 2002 utbetalt et engangstilskudd på om lag 15,6 mrd. kroner til sletting av gjeld i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet var beregnet på bakgrunn av opplysninger om fylkeskommunal gjeld ved utgangen av 2000. I tilleggsproposisjonen (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)) varslet Regjeringen at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ville bli foretatt en eventuell justering av gjeldsoppgjøret knyttet til sykehusreformen.

Som grunnlag for å foreta justeringene har Kommunal- og regionaldepartementet innhentet opplysninger om fylkeskommunal gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten i 2001. Tallmaterialet er bekreftet av fylkesrevisor i den enkelte fylkeskommune. Gjennomgangen av materialet medfører at tilskudd til sletting av gjeld skal oppjusteres med 2 132 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 132 mill. kroner under kap. 573 post 60 som tilskudd til sletting av gjeld i fylkeskommunene.

Når gjeld til fylkeskommunene slettes, vil behovet for inntekter til å dekke renter og avdrag knyttet til gjelden bli redusert. Det er derfor beregnet et uttrekk fra inntektsrammen knyttet til reduserte renter og avdrag på 100 mill. kroner i 2002 (halvårsvirkning), jf. omtale under kap. 572 post 60. Det vises for øvrig til omtale av prinsippene for sletting av sykehusgjeld i St.prp. nr. 82 (2000-2001) pkt. 2.3.4.

For nærmere detaljer om sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, vises det til Kommuneproposisjonen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 573 post 60 med 2 132 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under 7.14, og vil i tillegg peike på at det er heilt urimeleg at eit underskott skal ligge igjen i fylkeskommunane som langsiktig gjeld. Opplegget til regjeringa for å kompensere for utgifter som fylkeskommunane får som følgje av at underskottet ikkje vert sletta, er ei dårleg løysing for fylka. Desse medlemene foreslår at staten kompenserer fullt ut for underskott som er opparbeidd i 2001, at dette vert fullfinansiert i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 etter same modell som anna gjeld knytta til sjukehusa. Overføringane til desse medlemene til fylka kan oppsummerast slik:

Desse medlemene viser til at utgiftene til sletting av fylkeskommunal gjeld i statsbudsjettet for 2002 reknast som eit særskilt reknskapsforhold som det må korrigerast for i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskotet.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 vert det gjort følgjande endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen har lagt inn 2,132 mill. kroner som et sluttoppgjør til sletting av fylkeskommunenes gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten. Om dette heter det videre i St.meld. nr. 2 (2001-2002):

"Når gjeld til fylkeskommunen slettes, vil behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden bli redusert tilsvarende. Det er derfor beregnet et uttrekk fra inntektsrammene til reduserte renter og avdag på 100 mill.kr. Helårsvirkningen er 200 mill.kr."

Disse medlemmer vil vise til at fylkeskommunens inntektsrammer allerede er korrigert for overføring av spesialisthelsetjenesten til staten. Den gjeldsbelastning som staten nå overtar, har fylkes­-kommunene betjent gjennom de inntektsrammer de tidligere hadde til finansiering av spesialisthelsetjenesten. Det kan derfor ikke med rimelig begrunnelse foretas et nytt uttrekk fra gjenstående fylkeskommunale inntektsrammer når staten nå overtar gjeldsforpliktelser knyttet til sykehusene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om et uttrekk på 100 mill. kroner fra fylkeskommunenes rammer begrunnet med reduserte administrasjonsutgifter i forbindelse med sykehusreformen, kommer i tillegg til allerede gjennomført trekk på 750 mill. kroner. Fra fylkeskommunenes side ble det vist til at trekket på 750 mill. kroner gikk ut over de faktiske kostnader fylkene hadde til administrasjon av somatiske og psykiatriske helsetjenester. Et ytterligere uttrekk kan etter disse medlemmers oppfatning ikke begrunnes med reduserte kostnader, og vil derfor føre til reduksjon i tjenestetilbudet fra fylkene.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen ikke foreslår å dekke fylkeskommunenes restgjeld på 1,7 mrd. kroner, men i stedet kompensere om lag de renteutgiftene fylkeskommunene har på denne gjelden. Disse medlemmer vil påpeke at dette fører til at fylkeskommunene selv må dekke avdragene på denne gjelden. Disse medlemmer mener dette er galt i den økonomiske situasjonen fylkeskommunene befinner seg. Disse medlemmer foreslår derfor at også restgjelden på 1,7 mrd. kroner dekkes. Til sammen betyr det at disse medlemmer vil øke kap. 573 post 60 med 3,832 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har varslet at man i revidert nasjonalbudsjett ville foreta en vurdering av det økonomiske oppgjøret med fylkeskommunene, og at man spesielt ville se på om oppgjøret har slått spesielt uheldig ut for enkelt-fylkeskommuner. En enstemmig kommunalkomité har vist til dette i innstillingen til Dokument nr. 8:26. Dette medlem kan ikke se at dette temaet er berørt i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Dette medlem er kjent med at for eksempel Sør-Trøndelag fylkeskommune mener å få en reduksjon på om lag 10 pst. av de frie inntekter som skal brukes til de gjenværende oppgaver, og viser til forslag fremmet i innstilling fra kommunalkomiteen.

7.15.2 Post 62 Tilskudd til utstyr

Sammendrag

Som en del av oppgjøret som ble foretatt i forbindelse med sykehusreformen ble det bevilget 764 mill. kroner på 2002-budsjettet til etterskuddsvis refusjon av fylkeskommunenes utstyrsinvesteringer i sykehus. I budsjettet ble det varslet at en ville komme tilbake med endelig bevilgningsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Innsendte refusjonskrav fra fylkeskommunene tilsier et behov for oppjustering av den etterskuddsvise refusjonen til utstyrsinvesteringer i sykehus på 256 mill. kroner.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunnen å bevilge 256 mill. kroner til fylkeskommunene til refusjon for utstyrsinvesteringer i sykehus.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 572 post 62 med 256 mill. kroner.

7.16 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Økning i boligtilskuddet under post 75

Sammendrag

Boliger til bostedsløse, flyktninger og andre særlig vanskeligstilte er prioritert innenfor boligtilskuddsordningen. I 2001 ble strategien for bosetting av flyktninger justert, slik at flere ble bosatt i sentrale strøk av landet. Dette har medført at tilskuddsutmålingen til flyktningboliger i gjennomsnitt har økt. Den generelle tilskuddsutmålingen er fortsatt på 30 pst., men tilskuddsutmålingen for flyktningboliger i pressområdene kan heves opp til 40-50 pst. for å bidra til kostnadsutjevning mellom kommuner med ulike bolig-etableringskostnader.

Av årets tilsagnsramme på 657 mill. kroner har Husbanken fordelt 336 mill. kroner til kommunene for videretildeling, hvorav 236 mill. kroner til etablering og 100 mill. kroner til tilpasning, og 321 mill. kroner er holdt igjen i Husbanken til utleieboliger mv. Etterspørselen etter boligtilskudd til utleieboliger er høy, og Husbanken har allerede i løpet av 1. kvartal gitt tilsagn om tilskudd på 198 mill. kroner, noe som er vel 60 pst. av det banken har til rådighet. Det er i all hovedsak utleieboliger til bostedsløse og til flyktninger som har fått i tilsagn i år.

Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har fastsatt bosettingsbehovet til 8 800 personer i år, og det samme for 2003. KS har i brev til Regjeringen varslet at tilsagnsrammen for boligtilskudd må økes i inneværende år for at bosettingsstrategien som ble igangsatt sommeren 2001 skal kunne gjennomføres. Lavere bosetting enn planlagt vil bety økte utgifter til opphold i statlige mottak og økt behov for bosetting neste år.

Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen til boligtilskudd med 75 mill. kroner under post 75. Det legges til grunn at bevilgningen i hovedsak kommer til utbetaling i 2002. Økningen skal øremerkes boliger for flyktninger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 581 post 75 med 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om økte bevilgninger til boligtilskudd med 75 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:141 (2001-2002) hvor Arbeiderpartiet foreslår følgende konkrete boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte:

• – å videreføre ordningen med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper. Tilskuddet nedskrives over 20 år.

• – at det gjennom Sosialdepartementet utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vanskeligstilte hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging.

• – at bruk av hospits opphører. Hospits er et dårlig botilbud, det gir dårlige rammer for rehabilitering og dårlig økonomisk ressursbruk for alle parter. De ressurser kommunene i dag benytter til dette vil bedre kunne brukes til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging.

• – at for utleieboliger med ubegrenset botid skal lån og tilskudd være betinget av at Husbankens minstenorm er oppfylt. Trangboddhet skal ikke være samfunnets tilbud til leietakere med varig svak økonomi.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) hvor Arbeiderpartiet foreslår at tilskudd til lavinnskuddsboliger og utleieboliger nedskrives over 20 år, mot at boligene drives til selvkost og leien i uteieboligene er kostnadsrelatert (non-profit).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er to grunnleggende skjevheter i utleiemarkedet. Den ene er knapphet på utleieboliger, noe som gjør at mange, spesielt mennesker med minoritetsbakgrunn, skyves ut av boligmarkedet. Det andre er at andelen ikke-kommersielle utleieboliger er lav. I Danmark og Sverige er henholdsvis 21 pst. og 20 pst. av boligene ikke-kommersielle utleieboliger ifølge NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken. I Norge utgjør ikkekommersielle utleieboliger kun 4 pst. av samlet boligmasse, noe som de siste årene har bidratt til store husleieøkninger i leieboligmarkedet.

Etter disse medlemmers oppfatning er det behov for en storstilt satsing på bygging av ikkekommersielle utleieboliger. Dagens tilskuddsrammer gir ikke rom for en slik satsing. Tilskuddene går både til bostedsløse, ungdommer, vanskeligstilte på boligmarkedet og flyktninger. I en situasjon med økt antall flyktninger som skal bosettes i kommunene er det behov for både kjøp og bygging av boliger. Med Regjeringens program for bostedsløse blir bygging av boliger for vanskeligstilte og ungdom nedprioritert. Tall fra husbanken viser at om lag 90 pst. av til nå fordelte tilskuddsmidler har gått til flyktningeboliger, mens kun 2 pst. har gått til ungdomsboliger. Nedprioritert blir også bygging av prisregulerte lavinnskuddsboliger. Disse medlemmer viser til at så langt i år kunne boligprosjekter for til sammen 400 mill. kroner utover tilskuddsrammen vært bygget dersom det fantes midler til det.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser også til brev fra Kommunenes Sentralforbund som anslår behovet for midler til boliger for flyktninger til 225 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at storparten av Husbankens utlånsrammer på 13 mrd. kroner vil bli brukt opp i løpet av 1. halvår. Regjeringen viser til at ytterligere behov for lån da skal henvises til de private bankene. En slik løsning vil ikke kompensere for den funksjon som Husbanken har, særlig i forhold til boligbygging i distriktene og i forhold til spesielle boligprosjekt. Disse medlemmer vil derfor foreslå at utlånsrammen øker med 2 mrd. kroner jf. forslag i kap. 20.1.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Bindingstiden for tilskudd

Sammendrag

Bindingstiden på tilskudd som gis over kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger er 10 år. Tilskuddene avskrives med 10 pst. pr. fullført år etter utbetalingsdatoen. Etter regelverket for ordningen kan tilskudd kreves helt eller delvis tilbakebetalt, eller gjøres rente- og avdragspliktig dersom boligene disponeres i strid med forutsetningene, jf. forskrift om boligtilskudd fra Den Norske Stats Husbank av 20. desember 1995. Tilskudd under 20 000 kroner kreves ikke tilbakebetalt.

I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) blir Regjeringen av et flertall i kommunalkomiteen bedt om å vurdere å forlenge nedskrivingsperioden til 20 år. Etter Regjeringens vurdering er det ikke hensiktsmessig å forlenge avskrivingsperioden for personlige tilskuddsmottakere som får boligtilskudd. Dette gjelder tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av boliger. Disse tilskuddene er relativt små, og en forlengelse av bindingstiden vil også kunne hindre mange mottakere i å forbedre sin boligstandard i svært mange år.

Når det gjelder boligtilskudd til utleieboliger, som i gjennomsnitt er en god del høyere enn tilskuddene som gis til de øvrige formålene innenfor ordningen, vil en forlengelse av bindingstiden til 20 år sikre at boligene blir brukt til formålet i en lengre periode og at subsidiene kommer flere til gode. I utleieboliger vil det ikke være den enkelte beboer som må tilbakebetale tilskuddet dersom boligen brukes i strid med forutsetningene, men kommuner, stiftelser, boligbyggelag og andre som bygger og leier ut boliger til vanskeligstilte.

Regjeringen foreslår derfor at bindingstiden for boligtilskudd til etablering videreføres med 10 år, og at tilskudd under en av Husbanken nærmere angitt sum fortsatt gis uten bindingstid. Regjeringen foreslår at bindingstiden for boligtilskudd til utleieboliger økes til 20 år.

Endringer i bindingstiden for boligtilskuddet innebærer at forskriften for ordningen må endres. Forlengelsen kan ikke gjennomføres før ny forskrift er trådt i kraft.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

7.17 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Post 60 Oppstartingstilskudd

Vedtatt tilsagnsramme i 2002 for Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 er 440 omsorgsboliger. Husbanken hadde ved utgangen av februar 2002 allerede til behandling søknader om tilskudd til om lag 800 omsorgsboliger under Opptrappingsplanen. Selv om tilsagnsrammen utnyttes fullt ut vil derfor et stort antall kommuner ikke få tilsagn i år og må vente til i 2003 for å få avklart sine søknader.

Spesialisthelsetjenesten venter nå på at kommunene skal gjøres i stand til å gi tilbud om bl.a. omsorgsboliger til et stort antall utskrivningsklare pasienter med større tilretteleggingsbehov. pr. i dag er det ikke bygget nok omsorgsboliger til å ta imot dem, og dette er en flaskehals i arbeidet med omstrukturering av spesialisthelsetjenesten som hindrer full ressursutnyttelse

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at tildelingsrammen for oppstartingstilskuddet økes med 460 omsorgsboliger slik at rammen til Opptrappingsplanen totalt blir på 900 boliger i 2002. Da tilsagnene først gis i 2. halvår 2002 antas det at ingen av tilsagnene kommer til utbetaling i år, og det er derfor ikke knyttet bevilgningsbehov til økningen av rammen for inneværende år. Tilsagnsrammen økes som følge av dette med 83,4 mill. kroner til 3 074,5 mill. kroner, jf. eget romertallsvedtak. Tilsagnene vil bli utbetalt etter hvert som byggeprosjektene ferdigstilles i årene 2003-2006.

Regjeringen vil komme tilbake til avslutningen av eldreplanen, og de økonomiske konsekvensene av denne, i kommuneproposisjonen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er en forutsetning både for gjennomføring av psykiatriplanen og en effektiv spesialisthelsetjeneste å legge til rette for utvidelse av tildelingsrammen for omsorgsboliger med 460 boliger i år.

7.18 Avvikling av rente- og avdragsfrie lån

Sammendrag

På 60-tallet ble det etablert en ordning med gjennomgangsboliger for yrkeshemmede. Ordningen ble etablert som et ledd i arbeidsmarkedspolitikken og ble forvaltet av Arbeidsdirektoratet. Fram til 1978 ble bygging av gjennomgangsboliger toppfinansiert med bl.a. rente- og avdragsfrie lån fra Arbeidsdirektoratet, mens fra 1978 ble gjennomgangsboliger toppfinansiert med etableringslån fra Husbanken. Ordningen med gjennomgangsboliger ble i 1993 overført fra Arbeidsdirektoratet til Husbanken. I 1999 ble støtten til gjennomgangsboliger avviklet ved at Husbanken innfridde restgjelden for de resterende etableringslånene pr. 1. januar 1999. Sikkerhetsdokumentene for disse lånene er slettet og statens krav er frafalt. Når det gjelder de rente- og avdragsfrie lånene er disse ikke slettet. Grunnen er at Husbanken ikke har funnet å kunne gjøre dette pga. at sikkerhetsdokumentene er tinglyst på Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeidsdirektoratet. Samlet utgjør gjenstående lån om lag 9,2 mill. kroner og omfatter 20 lån, de fleste til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.

Regjeringen foreslår at de gjenstående fordringene på disse lånene slettes, jf. eget romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag V pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.