I St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, ble det redegjort
for fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen.
Fra 1. januar 2002 er 9 institusjoner i sosial-
og helseforvaltningen slått sammen til 3 - Sosial- og helsedirektoratet,
Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn. I tillegg
er oppgaver og personell flyttet fra Sosialdepartementet og Helsedepartementet,
i hovedsak til Sosial- og helsedirektoratet.
Hovedmål for omorganiseringen har vært
at en skal stå bedre rustet til å nå de
sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige
faglige utfordringer. Andre viktige mål for omorganiseringen
har vært at intern administrasjon og dobbeltarbeid skal
reduseres og at forebyggende arbeid, tilsyn med og kvalitetsutvikling av
helse- og sosialtjenesten, forskning, samt bruk av informasjonsteknologi
skal styrkes.
Følgende etater er integrert i det
nye Sosial- og helsedirektoratet:
– Statens
tobakksskaderåd
– Statens råd for ernæring
og fysisk aktivitet
– Rusmiddeldirektoratet
– Giftinformasjonssentralen
– Etat for rådssekretariater mv.
– Nasjonalt råd for spesialistutdanning
av leger og legefordeling (sekretariatet)
I tillegg er det overført oppgaver
og personell fra det tidligere Statens institutt for folkehelse,
Statens helsetilsyn, Sosialdepartementet og Helsedepartementet. Sosial-
og helsedirektoratet skal være Sosialdepartementets og
Helsedepartementets utøvende organ på de fleste
av departementenes fagområder. Dette innebærer
at Sosial- og helsedirektoratet skal iverksette politiske beslutninger
på helse- og sosialområdet ved bruk av juridiske
og økonomiske virkemidler, og gjennom informasjonsvirksomhet
overfor kommunene, helseforetakene og befolkningen generelt. Følgende
etater er integrert i det nye Nasjonalt folkehelseinstitutt:
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være
et nasjonalt kompetanseorgan innen smittevern og miljørettet
helsevern, og innen epidemiologi og helseovervåkning. Etaten
skal utvikle og drive helseregistre, og videre gjennomføre
befolkningsundersøkelser med sikte på å styrke
kunnskapsgrunnlaget om befolkningens helsetilstand. Etaten vil være
sentral premissleverandør når det gjelder kunnskap
om befolkningens helse.
Statens helsetilsyn er omorganisert. Utøvende
fagoppgaver knyttet bl.a. til rådgivning og veiledning
er skilt ut og overført til Sosial- og helsedirektoratet. Oppgaver
knyttet til tilsyn er tydeliggjort. Statens helsetilsyn
skal, sammen med fylkeslegene, ivareta statens tilsyns- og kontrolloppgaver
i forhold til helse- og sosialtjenesten.
Komiteen tar dette
til orientering.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til eigen merknad om Nasjonalt folkehelseinstitutt under
avsnitt 9.6.2.1.
Bevilgningen foreslås redusert med
19,6 mill. kroner som en følge av at oppgaver og personell
er overført til Sosial- og helsedirektoratet. Det vises
til nærmere omtale under kap. 706 Sosial og helsedirektoratet
post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet
uttales i forbindelse med fremtidig eierskap og driftsansvar for
offentlig tannhelsetjeneste at
"Det tas sikte på at forslag blir fremmet
for Stortinget i 2002, slik at aktuelle endringer i oppgavefordelingen av
denne tjenesten er iverksatt innen 01.01.03."
Sosial - og helsedepartementet tok i denne forbindelse
også sikte på å belyse forslag til opprettelse
av regionale odontologiske kompetansesentra og samarbeid mellom
offentlig tannhelsetjeneste og privatpraktiserende tannleger.
Av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver
for lokaldemokratiet – regionalt nivå, som ble
framlagt for Stortinget 12. april 2002, går det fram at
Regjeringen vil videreføre den offentlige tannhelsetjenesten
som en fylkeskommunal tjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten
må styrkes. Det skal i større grad fokuseres på målrettet
rekruttering av personell, økning i utdanningskapasitet
for tannleger, kompetanseheving for de ulike personellgruppene,
forsøksvirksomhet og utprøving av nye organisasjonsmodeller.
Helsedepartementet vektlegger også nødvendigheten
av tiltak for å stimulere til en bedre geografisk fordeling
av tannleger. Helsedepartementet vil følge opp dette på ulike
måter og foreslår å iverksette en tiltakspakke på 15,8
mill. kroner. Av dette er 5,3 mill. kroner netto styrking av tannhelsefeltet.
Som følge av overført beløp fra 2001 til
2002 under denne posten, fremmes det forslag om netto økning
av bevilgningen på 0,4 mill. kroner.
Følgende tiltak vil bidra til en styrking
av tannhelsetjenesten:
– Tilleggsutdanning
ved Universitetet i Oslo for tannleger med utdanning utenfor EØS-området
(jf. lisensprogrammet ved Universitetet i Bergen)
– Spesialistutdanning av tannleger
– Regionale odontologiske kompetanssentra
– Forsøksvirksomhet og
utprøving av nye modeller
– Kompetanseutviklingstiltak (over
kap. 705)
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for tiltakene.
Samlet foreslås bevilgningen økt
med 0,4 mill. kroner.
Komiteen tar dette
til etteretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye
bevilgningen under kap. 701 post 21 med 0,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet legger vekt på fortgang
i bedring av den offentlige tannhelsetjenesten og særlig
utvidelse av utdanningskapasiteten. Disse medlemmer ser
at Regjeringen følger opp visse viktige deler for å gjennomføre
en styrking av tannhelsetjenesten. Disse medlemmer mener
det er behov for støtte til rekrutteringstiltak i de fylker
som har eller grunnet pensjonering snart vil få lav dekning
av offentlige tannleger. Disse medlemmer viser til
at med den organisatoriske løsning, som nå er
valgt, vil det være viktig å gjennomgå tannhelsetjenesten
bredt med hensyn til utvikling . Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 196 (2000- 2001) der sosialkomiteen understreket:
"betydelige tannhelsereformer må bygge på en
helhetlig utredning."
Komiteen mente videre:
" det bør settes ned et offentlig utvalg
som går gjennom hele spørsmålet vedrørende
offentlig engasjement i tannhelsespørsmål. Utvalget
bør få i oppgave å utrede organiseringen
av tjenesten, hvem som skal ha fri behandling, hvilke refusjonsordninger vi
skal ha, og hvordan vi best mulig kna få til enheltlige
takster."
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for fortgang i oppfølging av en helhetlig gjennomgang av
tannhelsetjenesten."
I tillegg til bevilgningen under denne posten
gis det også bevilgning til Norges forskningsråd under
kap. 739 post 50. Det foreslås nå at bevilgningen
til forskningsrådet samles på en post. Hensikten
er å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen, og
se de ulike satsingene mer i sammenheng. En sammenslåing
vil også innebære at Helsedepartementet opptrer
mer koordinert overfor Norges forskningsråd.
Posten foreslås derfor økt
med 37,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 739 Andre
utgifter post 50 Norges forskningsråd.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 701 post 50 med 37,4 mill. kroner.
Helsedepartementet har foretatt en ny gjennomgang av
tiltak og finansieringsbehov innen handlingsplanen for helse- og
sosialpersonell. Det legges større vekt på en
styrking av tannhelsetjenesten, herunder oppstart av tilleggsutdanning
ved Universitetet i Oslo for tannleger fra land utenfor EØS,
utdannings- og kvalifiseringstiltak for å bedre rekrutteringen
til helsetjenesten med egne kvalifiseringsprogram for innvandrere,
samt for ufaglært arbeidskraft. For nærmere omtale
i proposisjonen av tannhelsetjenesten, se kap. 701 post 21 (jf. også post
73 under).
Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
komme tilbake med en samlet plan for rekruttering av helsepersonell.
Komiteen tar dette
til orientering.
Helsedepartementet ønsker å styrke
innsatsen innen utdanning og kvalifiseringstiltak. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning
under kap. 705 post 61.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Helsedepartementet foreslår å øke
bevilgningen til utdannings- og kvalifiseringstiltak med 2 mill.
kroner for å bedre rekrutteringen til helsetjenesten. Midlene foreslås
benyttet til å utvikle et program for kvalifisering av
innvandrere til arbeid i helsesektoren og til kvalifiseringsprogram
for ufaglærte. Som ledd i styrkingen av den offentlige
tannhelsetjenesten foreslås det også å gi
tilskudd til kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell og forsøkskurs
med videreutdanning for tannpleiere.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen settes
ned med 10,3 mill. kroner til finansiering av andre prioriterte
tiltak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 700 Helsedepartementet
vedrørende hovedmål for omorganiseringen av den
sentrale sosial- og helseforvaltning. I St.prp. nr. 1 (2001-2002)
ble det varslet at Sosial- og helsedepartementet ville komme tilbake
til ytterligere budsjettmessige implikasjoner av omorganiseringen
av den sentrale sosial- og helseforvaltning i Revidert nasjonalbudsjett
2002.
Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
og bevilgningen for 2002 for Sosial- og helsedirektoratet var knyttet
til de etater som nå er blitt en del av Sosial- og helsedirektoratet.
Opprettelsen av Sosial- og helsedirektoratet innebærer
også at vesentlige oppgaver er overført fra Statens helsetilsyn,
tidligere Statens institutt for folkehelse, Sosialdepartementet
og Helsedepartementet til direktoratet. Disse funksjonene er for
det meste knyttet til iverksetting av sosial- og helsepolitikken.
Totalt medfører en samling av disse
aktivitetene i direktoratet en ressursoverføring på 108,9
mill. kroner til kap. 706 post 1 i 2002.
Beløpet dekkes ved tilsvarende reduksjoner
over kap. 600 Sosialdepartementet post 1 (13 mill. kroner), kap.
614 Utvikling av sosialtjeneste, tiltak for rusmiddelmisbrukere post
21 (3,4 mill. kroner) post 63 (4 mill. kroner), kap. 676 Kompetansesenter
for funksjonshemmede post 70 (6,5 mill. kroner), kap.700 Helsedepartementet
post 1 (19,6 mill. kroner), kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt post
1 (11,1 mill. kroner) og kap. 708 Statens helsetilsyn post 1 (51,3
mill. kroner), jf. også omtale under disse kapitler.
Overordnet mål for direktoratet er
god helse og sosial trygghet. Direktoratet arbeider med utforming av
endelig målstruktur, strategier og hovedprioriteringer
for etaten. Det vil bli gitt en omtale av dette i statsbudsjettet
for 2003.
Kombinasjonen av integrering av tidligere enheter og
gjennomføring av flytteprosesser fører til ekstraordinære
engangskostnader knyttet til flytting og investering i IKT.
For direktoratet er det nødvendig å etablere
en ny IKT-struktur. Etaten kan ikke basere sin aktivitet på de ulike
IT-plattformer som eksisterte i de tidligere 12 etater og enheter.
Det vises også til omtale under kap. 732 post 32 om å nytte
midler innenfor rammen av tiltaksplanen for elektronisk samhandling
i helse- og sosialsektoren.
Det foreslås bevilget 10 mill. kroner
til delfinansiering av engangskostnadene til IKT og flytting. Forslaget
forutsetter at direktoratet i tillegg gjennomfører betydelige
effektiviserings- og innsparingstiltak for å dekke ytterligere
kostnader til dette, herunder å holde ledige stillinger
ubesatt i 2002.
Komiteen viser når
det gjelder omorganiseringen til merknader under avsnitt 9.1, jf.
kap. 700. Komiteen viser når det gjelder
forslag om bevilgning under kap. 706 post 1 til merknader under
avsnitt 9.4.4.
Hendelsene knyttet til bruk av produktet Dent-O-Sept har
tydeliggjort et behov for styrking av forvaltning av og tilsyn med
regelverket for medisinsk utstyr. Det vises til helseministerens
redegjørelse for Stortinget 25. april 2002.
Arbeidsområdet består av å forvalte
regelverket for medisinsk utstyr, samt å ivareta de forpliktelser
som Norge har på dette området. EØS-avtalen har
gitt Norge de samme rettigheter og plikter som EU-landene når
det gjelder krav til medisinsk utstyr. Det norske regelverket bygger
på de europeiske direktivene for medisinsk utstyr. Før
markedsføring må det foretas en vurdering av om
produktet er i samsvar med kravene i det aktuelle direktiv – som
bevis på samsvar kan merket CE påføres.
For de tre høyeste av i alt fire risikoklasser må produsenten
hyre en uavhengig tredjepart - et såkalt teknisk kontrollorgan
for medisinsk utstyr - til å kontrollere samsvar med kravene.
For medisinsk utstyr i den laveste risikoklassen (risikoklasse I),
samt for individuelt tilpasset utstyr, er det produsenten selv som
vurderer og erklærer samsvar med direktivets krav.
Tilsynet med produsenter av utstyr i risikoklasse
I bør prioriteres langt sterkere. Mottatte meldinger om alvorlig
svikt har blitt fulgt opp, men utover dette har myndighetene ikke
hatt kapasitet til å følge opp disse produktene.
Det er imidlertid blitt klart at det, til tross for regelverket,
markedsføres en del CE-merkede produkter som ikke holder
mål, eller som av andre grunner ikke skulle ha vært
CE-merket.
Behovet for aktiv markedsovervåking
for å påse at norske produkter holder mål,
ivaretas ikke med dagens bemanning. Årlige merutgifter
vil utgjøre 2,9 mill. kroner, mens merutgiftene for 2002
anslås til 1,8 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med 1,8 mill. kroner.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteen viser når det
gjelder forslag til bevilgning under kap. 706 post 1 til merknader
under avsnitt 9.4.4.
Regjeringen har ut fra en helhetsvurdering gått
inn for, med forbehold om Stortingets samtykke, å innlemme
barnematdirektivet i EØS-avtalen. Samtidig skal det iverksettes
flere skjerpende tiltak for overvåking og kontroll med
barnemat og informasjon om spedbarnsernæring til helsepersonell
og foreldre. Barnematdirektivet, som åpner for beriking
av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer, ble vedtatt
i EU i 1996. Fra EUs side har det lenge vært forutsatt
at direktivet skal gjelde for hele EØS-området.
Fra Regjeringens side har det vært
lagt stor vekt på å finne en løsning
som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn
til EØS-samarbeidets viktighet for Norge og det framtidige
samarbeidet med EU om mattrygghet, har det samtidig vært
viktig å finne en løsning som er akseptabel for
EU-siden.
Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn har
utarbeidet forslag til tiltak. For å få arbeidet
raskt i gang og få til nødvendig intensitet og
fremdrift i arbeidet, anses det som nødvendig med ekstra ressurser
i de første årene. Tiltakene bør sikres
en ressursramme på 7 mill. kroner i perioden 2002-2004.
I tillegg vil institusjonene bidra med ca. 9 mill. kroner over sine
ordinære budsjett til relevante tiltak som uansett ville
blitt gjennomført. Til sammen settes av ca. 16 mill. kroner
over perioden.
Elementene i arbeidet vil være:
– Å sikre
oversikt over sammensetning av barnematprodukter på det
norske marked, blant annet gjennom utvikling og drift av system
for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn
– Kostholdsundersøkelser
blant spedbarn/småbarn - Nødvendig revisjon
av anbefalinger for spedbarnsernæring og utarbeidelse av
nye kostråd, herunder spesielle anbefalinger om tran
– Kompetanseheving/materiell
til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene
– Informasjonsvirksomhet til småbarnsforeldre
og andre nøkkelgrupper
– Kontakt med industrien angående
berikingspraksis
– Det vises til kap. 1114 Statens
næringsmiddeltilsyn post 1.
Bevilgningen foreslås økt
med 1,15 mill. kroner i 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet er uenig i å innlemme
barnematdirektivet i EØS-avtalen og vil gå mot
dette når saken kommer til behandling i Stortinget. Derfor
går disse medlemmer inn for en reduksjon
på post 1 med 1,15 mill. kroner som vil være det
som måtte bevilges til dette for resten av inneværende år.
Komiteen viser når
det gjelder forslag til bevilgning under kap. 706 post 1 til merknader
under avsnitt 9.4.3.1.
Standpunkttabell, avsnitt
9.4.4
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | H, KrF, V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
706 | 1 | Sosial- og helsedirektoratet | | | | | | | |
| 1 | Overføring av
oppgaver | +108,900 | +108,900 | +108,900 | +108,900 | +108,900 | +108,900 | +108,900 |
| 2 | IKT | +10,000 | +10,000 | 0,0 | +10,000 | +10,000 | +10,000 | +10,000 |
| 3 | Styrking av tilsyn og forvaltning
av området medisinsk utstyr | +1,800 | +1,800 | +1,800 | +1,800 | +1,800 | +1,800 | +1,800 |
| 4 | Implementering av EUs barnematdirektiv | +1,150 | +1,150 | +1,150 | +1,150 | 0,000 | 0,000 | 0,000 |
| 5 | Kutt | | | -7,400 | | | | |
| | Sum | +121,850 | +121,850 | 104,450 | +121,850 | 120,700 | 120,700 | 120,700 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
om å forhøye bevilgningen under kap. 706 post
1 med i alt 121,85 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den sentrale styringsreformen skal være kostnadsnøytral
og legger til grunn gjennomføring ved kostnadsreduserende
tiltak over 2 år og mener at IKT-investeringer kan vurderes
i en slik sammenheng. Disse medlemmer legger til
grunn at Sosial- og helsedirektoratets rammer ikke skulle finansieres
ved tiltak til desentraliserte formål eller nye bevilgninger.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at bevilgningen reduseres med 17,4 mill. kroner
og bevilges med 104,45 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
706 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 104 450 000 |
| | fra kr 195 830 000 til
kr 300 280 000" | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
706 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 120 700 000 |
| | fra kr 195 830 000 til
kr 316 530 000" | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt
9.4.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag om bevilgning for implementering av barnematdirektivet.
Det foreslås at Sosial- og helsedirektoratet overtar ansvaret
for å autorisere helsepersonell (fra Statens helsetilsyn).
Driftsutgiftene er innarbeidet i forslaget under kap. 706 Sosial-
og helsedirektoratet om overføring av midler fra Statens
helsetilsyn (kap. 708). Til dette tiltaket er det videre under kap.
3708 budsjettert med 10 mill. kroner i inntekter. Som følge
av flytting av denne oppgaven til direktoratet foreslås
denne inntekten nå budsjettert under post 2.
Bevilgningen foreslås økt
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 3706
post 2 med 10 mill. kroner.
Instituttet har prioritert arbeidet med å utvikle
målstruktur, strategier og prioriteringer for den nye institusjonen.
Deler av dette arbeidet er fullført, men det endelige resultatet
vil først foreligge i slutten av året.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal arbeide for å bedre befolkningens
helse ved å fremskaffe kunnskap om hvordan folkehelsen
utvikler seg og hvilke forhold som påvirker helsen. Instituttet
skal formidle kunnskap og gi råd om hvordan man kan fremme
helse og forebygge sykdom og helseskade, og tilby tjenester som kan
bidra til dette.
For å kunne fylle denne funksjonen
kreves det inngående kompetanse på en rekke høyt
spesialiserte områder og evne til å omsette kunnskapen
til råd som beslutningstakere, helsetjeneste og allmennhet
kan nyttiggjøre seg. Denne kompetansen kan Folkehelseinstituttet
bare opparbeide ved å drive forskning på høyt nivå og
samarbeide nært med ledende fagmiljøer internasjonalt.
Det overordnede målet for Folkehelseinstituttet
er å bedre helsetilstanden i befolkningen. For å oppnå dette,
har instituttet definert tre hovedmål for sin virksomhet:
1. God oversikt over
helseforholdene i befolkningen
2. Solid kunnskap om forhold som påvirker
helsen
3. Nyttige råd og tjenester som
kan føre til bedre helse
Under hvert av disse målene vil det
i løpet av året bli utarbeidet delmål
og konkrete planer for hvordan instituttet skal legge opp sitt arbeid
for å nå målene. Dette vil bli fullført
i løpet av høsten 2002.
Folkehelseinstituttet har ansvar for tre fagområder: smittevern,
miljømedisin og epidemiologi (epidemiologi omfatter i denne
forbindelse helseundersøkelser og helseregistre). Disse
tre fagområdene er tydeliggjort i organisasjonsstrukturen
ved at det er opprettet egne divisjoner for hver av dem.
En av de store gevinstene ved omorganiseringen
er at fem av landets seks sentrale helseregistre, alle de regionale
helseundersøkelsene med tilhørende biologiske prøver
og flere av de største befolkningsbaserte forskningsprosjektene
i landet, er blitt samlet under en ledelse. Folkehelseinstituttet
vil samarbeide med det øvrige forskningssystemet om å utnytte
de helt spesielle mulighetene som disse ressursene gir for forskning nasjonalt.
Komiteen tar dette
til orientering.
Bevilgningen foreslås redusert med
11,1 mill. kroner som følge av at oppgaver og personell
er overført Sosial- og helsedirektoratet. Videre foreslås
bevilgningen økt med 2,8 mill. kroner i forbindelse med
at instituttet overtar ansvaret for Abortstatistikken, Dødsårsaksregisteret
og Systemet for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) mot tilsvarende reduksjon
under kap. 708 Statens helsetilsyn post 1 Driftsutgifter.
Posten foreslås videre styrket med
5 mill. kroner for å dekke ekstraordinære utgifter
i forbindelse med etableringen av instituttet. Flytte- og etableringskostnadene
ved sammenslåingen av SHUS og Folkehelsa har blitt større
enn forventet, bl.a. pga. økte husleieutgifter, utgifter
til bygningsmessige endringer og økt beredskap og generelle
administrative investeringer. Nasjonalt folkehelseinstitutt er likevel
i en svært vanskelig budsjettmessig situasjon. Det forslaget
som her legges fram, forutsetter at instituttet gjennomfører
en omstillingsprosess som også vil innebære nedbemanning.
Bevilgningen foreslås redusert med
3,3 mill. kroner i 2002.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at omstillingen av de sentrale organer ikke skulle medføre
oppsigelser og legger til grunn at forsvarlig gjennomføring
kan skje ved å fordele nødvendige kostnadsreduserende
tiltak over 2 år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er bekymra for den svært vanskelige
budsjettmessige situasjonen for Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene knytta til omorganisering, flytting og etablering og
sammenslåing av SHUS og Folkehelsa har blitt større
enn forventa. Disse medlemmer har merka seg at den vanskelige økonomiske
situasjonen vil innebære en nedbemanning ved folkehelseinstituttet.
Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ansvaret for et viktig forebyggende
helsearbeid ved å framskaffe kunnskap om hvordan folkehelsa
utvikler seg og hvilke forhold som påvirker helsa. Instituttet
skal også formidle kunnskap og gi råd om hvordan
man kan fremme helse og forebygge sykdom og helseskade. Dette krever
inngående kompetanse på flere høyt spesialiserte
områder som bare kan opparbeides gjennom forskning på høyt
nivå. I en tid med sterkt økende utgifter forbundet
med sykdom og behandling av sykdom og skader, er det etter disse
medlemmers syn helt galt å redusere innsats og
ressurser som går til forskning, kunnskapsoppbygging og
informasjon om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom
og helseskade.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
derfor bevilgninger på kap. 707 post 1 med 9,2 mill. kroner.
Komiteen viser når
det gjelder forslag til bevilgning under kap. 707 post 1 til merknader
under avsnitt 9.6.2.3.
Medisinsk fødselsregister har frem
til 1. januar 2002 vært et samarbeidsprosjekt mellom Sosial-
og helsedepartementet ved Folkehelsa, Universitetet i Bergen, Stiftelsen
Universitetsforskning Bergen (Unifob) og Haukeland sykehus. Som
en følge av omorganiseringen av den sentrale statlige helseforvaltningen,
ble Medisinsk fødselsregister innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra
1. januar 2002. I dag er kun mindre deler av fødselsregisterets
drift (2,9 mill. kroner) finansiert over Helsedepartementets budsjett.
For å kunne videreføre driften av fødselsregisteret
foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteen viser når det
gjelder forslag til bevilgning under kap. 707 post 1 til merknader
under avsnitt 9.6.2.3.
Standpunkttabell, avsnitt
9.6.2.3
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | H, KrF, V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
707 | 1 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | | | | | | | |
| 1 | Overføring av
oppgaver og personell til Sosial- og
helsedirektoratet | -11,1 | -11,1 | -11,1 | -11,1 | -11,1 | -11,1 | -11,1 |
| 2 | Abortstatistikk mv. | +2,8 | +2,8 | +2,8 | +2,8 | +2,8 | +2,8 | +2,8 |
| 3 | Etableringsutgifter | +5,0 | +5,0 | +5,0 | +5,0 | +5,0 | +5,0 | +5,0 |
| 4 | Fødselsregister | +2,5 | +2,5 | +2,5 | +2,5 | +2,5 | +2,5 | +2,5 |
| 5 | Styrking | | | | | +10,0 | 3,3 | 3,3 |
| | Sum | -0,8 | -0,8 | -0,8 | -0,8 | +9,2 | +2,5 | +2,5 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 707 post 1 med 800 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader foran og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
707 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 9 200 000 |
| | fra kr 256 200 000 til
kr 265 400 000" | |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil fremheve at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal
arbeide for å bedre befolkningens helse og se på hvilke
forhold som påvirker helsen. Dessuten skal instituttet
formidle kunnskap og gi råd for å forebygge sykdom
og helseskade, og tilby tjenester til dette. Disse medlemmer er
ikke i tvil om at dette er særdeles viktige områder å arbeide
med i tider med større internasjonal kommunikasjon på alle
plan.
Disse medlemmer er sterkt i tvil
om instituttet vil være i stand til å nå disse
mål når det kommer fram at omorganiseringen med
omstillingskostnader alt nå har kommet opp i 30 mill. kroner
i følge et skriv av 14. mai d.å. fra arbeidstakerorganisasjonene
ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Samtidig blir bevilgningen redusert med
3,3 mill. kroner under post 1, driftsutgifter. Disse medlemmer frykter
også for at den foreslåtte underfinansieringen
vil føre til sterk nedbemanning og dermed redusere instituttets
muligheter til å drive medisinsk rådgiving og
forebyggende helsearbeid.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
post 1 med 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
707 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 2 500 000 |
| | fra kr 256 200 000 til
kr 258 700 000" | |
Prisstigning på programvaksine I løpet
av 2001 økte prisen på DT- og BCG-vaksine betydelig.
Dette er vaksiner som Nasjonalt folkehelseinstitutt formidler gratis innenfor
"barnevaksinasjonsprogrammet". Programmet omfatter de vaksiner alle
barn får tilbud om gjennom småbarns- og grunnskolealder.
Det finnes ingen andre DT-vaksiner med markedsføringstillatelse
i Norge. Folkehelseinstituttet har følgelig ikke mulighet til å velge
et alternativt preparat.
Bevilgningen foreslås økt
med 6,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statens helsetilsyn er tillagt et overordnet
ansvar for tilsyn med helse- og sosialtjenestene.
En mer rendyrking av tilsynets rolle som tilsynsmyndighet
for disse tjenester innebærer bl.a. at ressurser i Statens
helsetilsyn, som var knyttet til iverksetting av helsepolitikken,
er overført til Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg
er det overført administrativt personell. Som følge
av reorganiseringen, er det også overført oppgaver
og personell til Folkehelseinstituttet.
Samlet sett innebærer dette at bevilgningen
over kap. 708 foreslås satt ned med 54,1 mill. kroner.
Helsetilsynet og fylkeslegene skal sikre effektiv saksbehandling
i klage- og tilsynssaker. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det opplyst
at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke skal overstige 5 mnd.
hos fylkeslegene og 6 mnd. i Helsetilsynet.
For noen klager og tilsynssaker vil gjennomsnittlig saksbehandlingstid
i vesentlig grad bli påvirket av den tid som går
med til saksbehandling i andre etater enn Statens helsetilsyn og
fylkeslegene. I den forbindelse orienteres det om at Helsedepartementet
i sitt tildelingsbrev til Statens helsetilsyn for 2002 har lagt
til grunn at de saksbehandlingstider som er presentert i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) gjelder ekskl. den tid som går med til
saksbehandling i andre etater.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 708 post 1 med 54,1 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 3706 post 2.
Bevilgningen foreslås satt ned med
10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås satt ned med
0,5 mill. kroner til finansiering av andre helsetiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kapitlet for "Rehabilitering" kuttes med 0,5 mill. kroner
uten noen annen begrunnelse enn "...til finansiering av andre helsetiltak". Disse
medlemmer går imot et slikt grunnløst
kutt, og viser til at disse medlemmer ønsker å styrke
opptreningsinstitusjonene med 50 mill. kroner for å unngå nedleggelser
i inneværende år.
Det vises til omtale under kap. 2751 post 70
Legemidler der det foreslås trygderefusjon for Remicade.
Bevilgningen foreslås satt ned med
7,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under avsnitt 9.10.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er enige om å øke bevilgningen
til sykehussektoren med 350 mill. kroner. Fordelingen av disse ekstra
ressursene blir foretatt ved behandlingen av St. prp. nr. 59 (2001-2002),
jf. Innst. S nr. 243 (2001-2002)
Flertallet viser til at av de
350 mill. kronene, vil 282 mill. bevilges til økt pasientbehandling
ved sykehusene. Dette vil gi en vekst i aktivitetene på sykehusene
med i underkant av 1,5 pst. i 2002. 30 mill. kroner vil bli brukt
for å sikre inntjening for Feiringklinikken og Hjertesenteret
i Oslo henholdsvis på anslagsvis 20 og 10 mill. kroner
høyere en departementets anslag i St.prp. nr. 59 (2001-2002).
Flertallet er enige om og vil
foreslå at den innsatsstyrte finansieringen av spesialisthelsetjenesten vil bli økt
fra 55 til 60 pst. fra 1. januar 2003. Videre er flertallet enige
om å gjeninnføre en refusjon til assistert befruktning.
Ordningen innebærer en engangs egenandel på kr
18 000 som gir inntil 3 forsøk. Tilsvarende behandling
kan i dag koste opp mot kr 100 000. Ordningen gis tilbakevirkende
kraft og gjelder fra 1. januar 2002. Ordningen er kostnadsberegnet
til 36 mill. kroner. Flertallet er også enige
om å innføre fritak for egenandel ved sterilisering
etter medisinske indikasjoner. Ordningen er kostnadsberegnet til
1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 59 (2001-2002) Spesialisthelsetjenestens økonomi
og budsjett 2002, Innst. S. nr. 243 (2001-2002). Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen har tatt hensyn til pensjonsutgiftene og estimat
for lønnoppgjøret. Videre forutsetter disse medlemmer at
Regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med en egen sak
om fastsetting av åpningsbalanse med basis i gjenanskaffelsesverdi,
slik at helseforetakene kan få oversikt over sin økonomiske
situasjon og dermed være i stand til å gjennomføre
den effektivisering Regjeringen har lagt til grunn at vil være
forsvarlig å gjennomføre.
Disse medlemmer understreker
at investeringsrammene til helseforetakene i det minste må sikre etterlevelse
av pålegg fra Arbeidstilsynet og viser til at det er et
stort etterslep på vedlikehold. Videre legger disse
medlemmer vekt på at oppgradering og investeringer
i bygninger og utstyr ofte er nøkkelen til effektiviseringstiltak. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen mener det er mulig å gjennomføre effektivisering
på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
det er svært krevende for en stor, ny organisasjon å oppnå innsparingskrav. Disse
medlemmer er klar over at det er vanskelig å oppnå varige
og gode effektiviseringsløsninger ved raske omstillinger og
støtter på denne bakgrunn Regjeringens forslag
om at innsparingstiltakene skal gjennomføres over 2 år. Disse
medlemmer legger til grunn at Regjeringens vurdering av
størrelsen på innsparingene er gjennomførbare.
Disse medlemmer har hele tiden
vært klar over at sykehusreformens startfase er krevende. Disse medlemmer legger
vekt på at foretaksstyrene i startfasen må sikres
handlingsrom dersom målene om å fjerne korridorpasienter
og å redusere behandlingskøene skal kunne oppnås. Disse
medlemmer mener det derfor er helt vesentlig å følge
opp den aktivitetsvekst regjeringen Stoltenberg la til grunn i budsjettforslaget
for 2002 og foreslår å tilleggsbevilge 350 mill. kroner
for å sikre en aktivitetsvekst på 1,5 pst. i 2002 og
viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Innst.
S. nr. 243 (2001-2002) Spesialisthelseøkonomiproposisjonen. Disse
medlemmer vil gjennomføre en vesentlig reduksjon
i egenbetalingen ved assistert befruktning, og viser for øvrig
til Arbeiderpartiets merknader i Innst. S. nr. 243 (2001-2002).
Disse medlemmer konstaterer at
innsatsstyrt finansiering er økt gjennom flere budsjettforlik
der Høyre og Fremskrittspartiet har deltatt. Disse
medlemmer viser til at hele sosialkomiteen i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) understreket behovet for en løpende
evaluering av alle sider ved innsatsstyrt finansiering også systemvirkning
for pasienter med kroniske lidelser og sammensatte lidelser. Disse
medlemmer etterlyser den større gjennomgang departementet
er i gang med av kostnadene ved ulike behandlingsformer som var
en forutsetning for endringer i forbindelse med budsjettet for 2003.
Disse medlemmer ønsker
ikke en større omfordeling av ressursene fra basisbevilgningen
til innsatsstyrt finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 243 (2001-2002).
Disse medlemmerviser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der Regjeringen fremmet forslag om
at statlig refusjon av utgifter til behandling og medisiner mot ufrivillig
barnløshet skulle fjernes og at slik behandling fra 1.
januar 2002 skulle dekkes 100 pst. av brukeren. Med bakgrunn i Fremskrittspartiets
handlingsprogram for perioden 2001-2005, støttet Fremskritts-partiets
medlemmer Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
minne om at det var regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett
som i utgangspunktet inneholdt slikt forslag og at regjeringen Bondevik
II ikke endret dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2002.
Under Fremskrittspartiets landsmøte
våren 2002 ble det vedtatt et forslag om å endre
den vedtatte programformulering om kunstig befruktning og gå inn
for full dekning av utgifter til slik behandling. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om 100 pst. dekning av
utgifter til kunstig befruktning.
Siden 1. januar d.å. har svært
få par oppsøkt denne behandlingen. Disse
medlemmer mener imidlertid at det vil være urettferdig
dersom de som i denne perioden har hatt store utgifter til behandling
mot ufrivillig barnløshet skal bli de eneste som selv må dekke disse
utgiftene, og vil fremme forslag om at 100 pst. refusjon skal gjelde
for alle som har hatt slike utgifter i 2002.
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til St.prp. nr. 59 (2001-2002) og forlik inngått mellom
Regjeringen og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er
enig i at styrkingen av pasientbehandling er viktig, og bevilger
i likhet med forliket 350 mill. kroner. Disse medlemmer vil ikke
fordele mer penger gjennom ISF-ordningen og fordeler dermed de 140
mill. kroner forliket gir til ISF-ordningen direkte til helseforetakene.
Etter disse medlemmers mening vil dette bedre ivareta
helseforetakenes mulighet til å løse flaskehalser
og behandlingskøer. Dette medfører at de 5 helseforetakene
styrkes med 140 mill. kroner mer enn som ligger i forliket, som disse
medlemmer er enig i. Disse medlemmer fremmer
i tillegg 50 mill. kroner til psykiatrien, 30 mill. kroner til opptreningssentrene
og økt statlig refusjon for ufrivillig barnløse
på 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til svar som ble gitt 24. september 2001 på Senterpartiets
spørsmål "Hvor mange årsverk går
tapt på grunn av venting i helsekø?" Sosial- og
helsedepartementet anslo tapet til å være 7 300 årsverk
i det som ble kalt unødig venting og definert som venting
ut over 4 uker. Tallet var en framkriving som bygget på en undersøkelse
av Sintef UNIMED fra 1998. Av den antatte sum gjaldt 5 900 årsverk
unødig venting ved sykehus, hos spesialister eller hos
fysioterapeuter. 1 400 årsverk gjaldt venting på rehabiliteringstilbud. Alle
tall gjelder sykemeldte som skal tilbake i arbeid.
Dette medlem vil vise til at
den angitte venting gir en beregnet kostnad på om lag 1.9
mrd. kroner i sykepenger. I tillegg kommer utgifter som arbeidsplassene
har, samt store produksjonstap i mange tilfelle. For noen vil slik
venting på behandling redusere mulighetene for å komme
tilbake i arbeid. Dette medlem mener det i dagens
situasjon med press i økonomien som skyldes mangel på arbeidskraft
vil være meget lønnsomt å bevilge ekstra
penger for å øke behandlingskapasiteten slik at
unødig venting kan unngås. Dette medlem mener
at slik ekstra bruk av oljepenger ikke øker presset i økonomien,
men bidrar til det motsatte.
Dette medlem vil forslå å bevilge
1 100 mill. kroner ekstra til de regionale helseforetakene for å få behandlet
flere. I tillegg 100 mill. ekstra til trygdeetatens kjøp
av operasjoner for sykemeldte, samt 80 mill. ekstra til statlig
tilskudd til opptreningssentrene. Dette medlem mener
de henvendelser som er mottatt om behov for ekstra penger til drift
ved sykehus og opptreningssentre, at de har mulighet til å bruke
slike bevilgninger på en effektiv måte rettet
mot den pasientgruppe som her er nevnt.
Dette medlem vil vise til at
helseforetakene har anslått driftsunderskuddet for 2002
til om lag 2.6 mrd. kroner når Stortingets forutsetninger
om økt aktivitet legges til grunn. Regjeringens påplussing
på kap. 730 og 732 er på til sammen 1.3 mrd. kroner. Dette medlem vil øke
bevilgningen til helseforetakene, og viser til Innst. S. nr. 243
(2001-2002) om spesialisthelsetjenesten hvor forslag om en milliard
ekstra til drift av sykehus også fremmes.
Dette medlem vil i tillegg fremme
forslag om å øke bevilgningene til psykiatrien
med 100 mill. kroner til psykiatrien kap 743.62 og 75 under avsnitt
20.1.
Den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling
i helse- og sosialsektoren inneholder fire hovedsatsingsområder.
Ett av hovedsatsingsområdene er knyttet til etablering
av publikumstjenester. Formålet er bl.a. at publikum skal
gis et helhetlig og kvalitetssikret tilbud av offentlig helse- og
sosialinformasjon som samtidig er tilgjengelig for flest mulig.
Etableringen av IKT i Sosial- og helsedirektoratet vil bidra
til å følge opp dette hovedformålet.
Relevante investeringer i direktoratet er knyttet til etablering
og utvikling av direktoratets internett-tjenester og tilrettelegging
av elektronisk informasjon for ulike brukergrupper.
Innenfor posten foreslås derfor inntil
8 mill. kroner benyttet til finansiering av IKT i Sosial- og helsedirektoratet,
jf. også omtale under kap. 706.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Bevilgningen foreslås satt ned med
480 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringen forslag.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under avsnitt 9.10.2.
Bevilgningen foreslås satt ned med
300 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringen forslag.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under avsnitt 9.10.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er klar
over at Follo sykehus er planlagt som et rendyrket lokalsykehus
for ca. 163 000 innbyggere i Follo og indre Østfold. Driftskonseptet
for Follo sykehus tilsier at dette vil bli et modellsykehus for
samarbeid mellom fag/profesjoner, og for samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Dette
medlem har merket seg at pasientene her skal møte
et helhetlig og samordnet tjenestetilbud innen somatikk, psykisk
helsevern og rustiltak.
Dette medlem kjenner til at sykehuset
også skal inneholde et fylkesdekkende senter for spiseforstyrrelser.
Videre er det lagt til grunn at Follo sykehus skal være
et pilotprosjekt i forhold til gjennomføring, da sykehuset
skal etableres gjennom en totalentreprisemodell. Dette medlem vil
understreke viktigheten av at dette prosjektet prioriteres, både
ut fra de behov det skal betjene og fordi dette sykehuset representerer et
nytt konsept både driftsmessig og utbyggingsmessig. Dette
er det viktig å få prøvd ut i praksis.
Dette medlem viser til Innst.
S. nr. 308 (1987-1988) om nytt rikshospital der
"Flertallet er innforstått med at valget
av Gaustad som lokaliseringssted for nytt rikshospital forutsetter at
Akershus fylkeskommune bygger et nytt lokalsykehus i Follo."
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en skisse over
framdriften og kostnadene ved prosjektering og bygging av Follo
sykehus i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."
Bevilgningen foreslås satt ned med
210 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringen forslag.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under avsnitt 9.10.2.
Bevilgningen foreslås satt ned med
160 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringen forslag.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under avsnitt 9.10.2.
Bevilgningen foreslås satt ned med
150 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringen forslag.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under avsnitt 9.10.2.
Det foreslås bevilget 0,8 mill. kroner
til en styrking av helsesektorens arbeid knyttet til oppfølging
av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 9.12.1.3
Akuttmeldingen ble behandlet av Stortinget i
juni 2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Meldingen tar utgangspunkt
i tilrådinger i NOU 1998: 8 Luftambulansetjenesten
i Norge og NOU 1998: 9 Hvis det haster ... Faglige krav til akuttmedisinsk
beredskap. I meldingen foreslås en rekke tiltak som tar
sikte på å styrke den akuttmedisinske beredskapen.
I innstillingen gir Stortinget i hovedtrekk tilslutning til disse
tiltakene, og i tillegg fattes det en rekke tilleggsvedtak i form
av romertallsvedtak.
I det følgende gis en status for oppfølgingsarbeidet.
Sosial- og helsedepartementet ga høsten
2001 Folkehelseinstituttet i oppdrag å evaluere Førstehjelp-prosjektet
(1996-2001). Prosjektet er et samarbeid mellom ulike offentlige
institusjoner, frivillige organisasjoner, privat næringsliv,
forsikringsselskap, Utdannings- og forskningsdepartementet og
Helsedepartementet. Opplegget går ut på å øke
kunnskapene blant elever i ungdomsskolen fra 8.-10. klassetrinn.
Evalueringsrapporten vil foreligge innen utgangen av første
halvår 2002.
Komiteen tar dette
til orientering.
Stortinget har bedt Regjeringen iverksette et
opplærings- og utplasseringsprogram for "hjertestartere" (romertallsvedtak
I). Helsedepartementet er i ferd med å inngå et
samarbeid med Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA) og Norsk akuttmedisinsk
kompetansesenter (NAKOS) om iverksettelse av et slikt program.
NAKOS ble høsten 2001 tildelt 2 mill.
kroner for å utvikle et hjertestansregister som skal brukes
i oppfølgingen av hjertestarter-prosjektet. Det foreslås
0,5 mill. kroner til program for utplassering og opplæring av
bruk av hjertestartere.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteen viser når det
gjelder forslag til bevilgning under kap. 739 post 21 til merknader
under avsnitt 9.12.1.3.
Sosialkomiteen har anmodet at det snarest mulig skjer
en avklaring om fremtid og innhold i den medisinske nødmeldetjenesten.
Bakgrunnen er at forslagene i NOU 1998:9 knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste
ikke ble behandlet i akuttmeldingen, fordi Justisdepartementet for
tiden leder et utredningsarbeid for å avklare om det er
mulig å forenkle og effektivisere nødmeldetjenesten
i sin helhet (brann, politi og helse). Dette utredningsarbeidet
vil være avsluttet 1. juli 2002. Konklusjonene fra dette
arbeidet kan få konsekvenser for den fremtidige medisinske
nødmeldetjeneste, herunder antallet AMK-sentraler. Sosial-
og helsedirektoratet er bedt om å følge opp saken
når utredningsarbeidet er avsluttet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det er laget et rundskriv om rutiner for henvendelser fra
skip (Rundskriv 156/2001).
Helsedepartementet har mottatt søknad
om etablering av et kompetansesenter for sjøfartsmedisin
fra en arbeidsgruppe ledet av Fylkeslegen i Rogaland. Søknaden
ligger til behandling i Sosial- og helsedirektoratet, og Helsedepartementet
vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for
2003.
Komiteen tar dette
til orientering.
Sosialkomiteen sluttet seg i Innst. S. nr. 300
(2000-2001) til forslaget i akuttmeldingen om å opprette
et nasjonalt kompetansesenter for prehospitale akuttmedisinske tjenester.
Senteret skal tilknyttes Universitetet i Oslo og fungere som et
nettverk bestående av de akuttmedisinske miljøer
i helseregionene.
Senteret skal videre ha klare forpliktelser
til å fungere som et nettverk for helseregionene.
Samlet foreslås det 1,2 mill. kroner
til Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin. Innenfor posten foreslås
0,6 mill. kroner omdisponert til formålet.
Bevilgningen foreslås økt
med 0,6 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for prehospital akuttmedisin.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteen viser når det
gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21 til merknader
til bevilgningsforslaget under avsnitt 9.12.1.3.
Sosialkomiteen sluttet seg til at det ble utarbeidet
en felles forskrift for prehospitale tjenester, herunder medisinsk
nødmeldetjeneste, legevakt i primærhelsetjenesten
og ambulansetjenesten (inkl. luftambulansetjenesten). Sosial- og
helsedirektoratet har etablert en prosjektgruppe som tar sikte på å ferdigstille
et utkast til forskrift som vil bli oversendt Helsedepartementet
i løpet av høsten 2002.
Komiteen tar dette
til orientering.
Sosial- og helsedirektoratet vil i løpet
av 2002 utrede hvordan telemedisinske metoder kan brukes innenfor akuttmedisin.
Komiteen tar dette
til orientering.
Sosial- og helsedirektoratet vurderer om det
er behov for å utarbeide funksjonskrav til helsetjenestens
representant i ledelsen ved redningssentralene.
Det er nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe
for å utrede den organisatoriske forankring og faglige
innhold av psykososiale støttetjenester, både
i akutt- og oppfølgingsfasen etter en ulykke. Resultatene
fra dette arbeidet vil foreligge i løpet av våren
2002. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å følge
opp dette arbeidet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Sosialkomiteen har bedt Helsedepartementet om å støtte
etablering av et nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,
basert på en prosjektskisse utarbeidet av kompetansemiljøet
i Bergen. Sosial- og helsedepartementet tildelte i 2001 midler til
et forprosjekt for opprettelse av et slikt senter, og har fulgt
opp med tilskuddsmidler i 2002, jf. statsbudsjettets kap. 705 post 60.
Komiteen tar dette
til orientering.
Stortinget har anmodet Regjeringen om å gjennomgå de økonomiske
konsekvensene av etablering av interkommunale legevaktsentraler
ut fra målsetningen om at kommunene får dekket
sine merkostnader til en slik etablering, og at kommunene kan nyttiggjøre
seg økonomiske rasjonaliseringsgevinster av det interkommunale
legevaktsamarbeidet.
Helsedepartementet vil gjennom et eksternt oppdrag se
nærmere på utgiftsfordelingen mellom kommune, trygd
og ambulansetjeneste i de gjennomførte prosjektene. Helsedepartementet
vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for
2003.
Komiteen tar dette
til orientering.
Sosialkomiteen har sluttet seg til at det skal
innføres krav om tomannsbetjening av ambulansebiler som hovedregel,
med mulighet for dispensasjon for enmannsbetjening for de ambulansene
med minst aktivitet. Betingelsen er at det etableres avtaler om
fast ledsagertjeneste med for eksempel sykehjem eller primærhelsetjeneste.
Kravet vil inngå i forannevnte utkast til felles forskrift
for prehospital akuttmedisin som utarbeides av Sosial- og helsedirektoratet og
planlegges ferdigstilt i løpet av høsten 2002.
Komiteen tar dette
til orientering.
Sosialkomiteen har sluttet seg til at det innføres
krav til kompetanse for ambulansepersonell, dvs. at minst en av
ambulansepersonellet må ha fagbrev og den andre akuttmedisinsk-
og pleiefaglig kompetanse på nivå med det som
er angitt i NOU 1976:2.
Det legges opp til en overgangsordning for fagbrev på 6 år,
og en ytterligere dispensasjonsordning på inntil 3 år
for tjenester som av særlige årsaker ikke har
klart dette kravet. Kravet vil inngå i foran nevnte utkast
til felles forskrift for prehospital akuttmedisin.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at det er uklarhet om bemanningen på ambulansebilene, og
viser til at Stortinget har uttrykt at ambulansebilene som hovedregel
skal være tomannsbetjente.
Flertallet vil etterlyse den
lenge bebudede forskriften om prehospital akuttmedisin der en forventer en
formalisering av kravet om tomannsbetjente ambulansebiler og kompetansekrav
til ambulansepersonell.
Stortinget har bedt Regjeringen utarbeide særskilte kompetansekrav
til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste
for eksempel ved idretts- og kulturengasjementer og ulike redningsaksjoner
(romertallsvedtak II).
Sosial- og helsedirektoratet vil innarbeide
også dette kravet i foran nevnte utkast til felles forskrift
for prehospital akuttmedisin.
Komiteen tar dette
til orientering.
Stortinget har bedt Regjeringen legge frem for
Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten
som bygger på akuttutvalgets (NOU 1998:9) forslag til responstider
(romertallsvedtak III).
Akuttutvalgets forslag er:
– Akuttoppdrag:
12 minutter for 90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder og
25 minutter for 90 pst. av befolkningen i grisgrendte strøk.
– Hasteoppdrag: 30 minutter for
90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder og 40 minutter for
90 pst. av befolkningen i grisgrendte strøk.
Sosial- og helsedepartementet ga høsten
2001 SINTEF i oppdrag å evaluere de økonomiske
konsekvensene dersom slike krav blir besluttet. SINTEF avleverte
sin rapport "Økonomiske konsekvenser av nye krav til responstider
i ambulansetjenesten" i mars 2002.
SINTEF konkluderer med at nye krav ihht. akuttutvalgets
forslag vil gi en årlig kostnadsøkning på 224 mill.
kroner for landet i sin helhet. Kostnadsøkningen inkluderer
alle typer driftskostnader (personell, investeringer, leie av lokaler
og lignende).
Helsedepartementet vil komme tilbake til saken
i statsbudsjettet for 2003.
Komiteen tar dette
til orientering.
Stortinget har bedt Regjeringen om å iverksette
flere tiltak innen fødselsomsorgen, herunder:
– Gjøre
Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen
gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen
(romertallsvedtak IV).
– Opprette et nasjonalt råd
for fødselsomsorgen med flerårig funksjonstid
som skal bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og
evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert
og differensiert fødselsomsorg (romertallsvedtak V).
– Fremme forslag til lovfesting
av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor
i privat så vel som offentlig virksomhet (romertallsvedtak VI).
– Sørge for at kvinner
som har lang vei til fødeavdeling sikres en forsvarlig
følgetjeneste med jordmor.
– Vurdere omfanget av, og innholdet
i, den lovpålagte jordmortjenesten.
Det er nå etablert et nasjonalt råd
for fødselsomsorg tilknyttet Sosial- og helsedirektoratet og
rådet er i gang med sitt arbeid. På nasjonalt
nivå skal rådet bistå de regionale helseforetakene.
Rådet skal med utgangspunkt i Helsetilsynets rapport "faglige
krav til fødeavdelinger" fra 1997 tilby råd og
veiledning i forbindelse med lokale omstillingsprosesser, samt utarbeide
informasjonsmateriell. Rådets kontakt mot virksomheter
og lokale fagmiljøer vil skje gjennom foretakene. Videre skal
Sosial- og helsedirektoratet utrede faglige og organisatoriske forutsetninger
og implikasjoner av en lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført
av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet. Helsedepartementet
tar sikte på at saken skal ferdigbehandles høsten
2002.
Komiteen tar dette
til orientering.
Stortinget har bedt Regjeringen om på egnet
måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre
situasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002
(romertallsvedtak VII).
Bakgrunn for saken var kapasitetsproblemer ved nyfødtavdelingene
på Ullevål sykehus og Rikshospitalet høsten
1999, som medførte at enkelte fødende måtte sendes
til andre regioner, og i noen tilfeller til Sverige. Arbeidsgrupperapporter
og høringsuttalelser viste at situasjonen også var
vanskelig i de øvrige helseregioner.
Helsedepartementet har fulgt opp saken med to hovedtiltak:
På oppdrag fra Helsedepartementet nedsatte
Statens helsetilsyn et faglig utvalg i 2000 for å oppsummere eksisterende
nasjonal og internasjonal litteratur innen fagfeltet nyfødtmedisin,
og komme med omforente forslag til organisering og faglige krav.
Utvalget avleverte rapporten "Nasjonal plan
for nyfødtmedisin" i november 2001. Her går det
frem at et av hovedproblemene i nyfødtomsorgen er sykepleierbemanningen,
og det gjelder både antall stillinger, vakanser og en stor
andel urutinerte sykepleiere. Helsedepartementet har lagt til grunn
og er inneforstått med at de regionale helseforetakene
prioriterer en styrking av nyfødtomsorgen, jf. egen proposisjon
om sykehusøkonomien.
Utvalget fremmer også en rekke forslag
til retningslinjer og normer for bl.a. helsepersonellbemanning, kompetanse,
antall senger, romarealer, og medisinsk teknisk utstyr. Helsedepartementet
har bedt direktoratet om å vurdere forslagene, herunder
beregne de økonomiske konsekvensene. Helsedepartementet
vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for
2003.
Det ble igangsatt et prosjekt i 2000 for videreopplæring
av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region-
og sentralsykehus.
Prosjektet for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger
ble videreført i 2001. Det ble totalt tildelt 8,4 mill.
kroner, fordelt med 2,4 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt mellom
Helseregion Sør og Øst og 2 mill. kroner hver
til de øvrige helseregioner. Fra og med 2002 ligger ansvaret
for oppfølging av prosjektet til Sosial- og helsedirektoratet.
Helseregionene har organisert tiltaket som moduler med
kombinert teori og praksis. Det har totalt deltatt 268 sykepleiere:
203 sykepleiere fra Helseregion Øst og Sør, 24
sykepleiere fra Helseregion Midt, 23 sykepleiere fra Helseregion
Nord og 18 sykepleiere fra Helseregion Vest. Evalueringer har vist
at tiltaket i hovedtrekk har vært meget vellykket.
Komiteen tar dette
til orientering.
Standpunkttabell, avsnitt
9.12.1.3
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | H, KrF, V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
739 | 21 | Andre utgifter | | | | | | | |
| 1 | Kjønnslemlestelse | +0,8 | +0,8 | +0,8 | +0,8 | +0,8 | +0,8 | +0,8 |
| 2 | Hjertestartere | +0,5 | +0,5 | +0,5 | +0,5 | +0,5 | +0,5 | +0,5 |
| 3 | Kompetansesenter
for
prehospital akuttmedisin | +0,6 | +0,6 | +0, | +0,6 | +0,6 | +0,6 | +0,6 |
| | Sum | +1,9 | +1,9 | +1,9 | +1,9 | +1,9 | +1,9 | +1,9 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 739 post 21 med i alt 1,9 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 701 post 50.
Posten foreslås redusert med 37,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under
kap. 739 post 50 med 37,4 mill. kroner.
Som følge av økte utbetalinger
foreslås bevilgningen økt med 3,6 mill. kroner.
Helsedepartementet viser til saken vedrørende
bakterieinfiserte Dent-O-Sept munnpensler. Det er i munnpenslene,
produsert av Snøgg industrier, funnet pseudomonas-bakterier.
Penslene har vært benyttet i pleie av alvorlig syke pasienter
på sykehus. De har også vært benyttet
i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien.
Det må legges til grunn at et betydelig
antall pasienter kan ha blitt smittet. Hos pasienter med svekket immunforsvar
kan bakterien føre til alvorlig helseskade og dødsfall.
I 1987 ble det vedtatt at Justisdepartementet skulle utrede
spørsmålet om å lovfeste et objektivt
ansvar for pasientskader. I påvente av loven ble det etablert
en midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for pasienter
ved offentlige somatiske sykehus og deres poliklinikker, basert
på en avtale mellom staten og landets fylkeskommuner om
vilkår for erstatning, om finansiering, saksbehandling
m.v. Ordningen ble gitt virkning fra 1. januar 1988. Fra 1. juli
1992 ble det gitt tilsvarende regler for kommunelegetjenesten og
kommunal legevakt og offentlige psykiatriske sykehus og poliklinikker.
Erstatningsordningen administreres av Norsk
Pasientskadeerstatning som igjen administreres av Kommunal Landspensjonskasse.
Stortinget vedtok i juni 2001 en lov om erstatning ved
pasientskader; lov 15. juni 2001 nr. 53 om pasientskader m.v. Det
tas sikte på at loven skal tre i kraft 1. januar 2003.
Det følger av lovens overgangsbestemmelse at loven gjelder
for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse. Eldre skader
behandles etter loven, men slik at erstatningskravet avgjøres
etter reglene for den midlertidige erstatningsordningen.
Ordningen ble frem til 2002 finansiert gjennom
tilskudd fra staten og fylkeskommunene. Den finansieres nå gjennom
tilskudd fra staten. Norsk Pasientskadeerstatning sender ut årlige
innbetalingskrav basert på forventet verdi av skademassen
som er konstatert, men ikke nødvendigvis utbetalt.
Reglene for den midlertidige ordningen bygger
på et "objektivisert" ansvarsgrunnlag, mens hovedregelen etter
alminnelige erstatningsrettslige regler er at det må foreligge
skyldansvar.
Erstatning etter ordningen utmåles
etter bestemmelsene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven).
Oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 utbetales
imidlertid ikke ut over 20 000 kroner.
Ifølge sykehushygienisk ekspertise
befinner risikopasientene for alvorlig pseudomonasinfeksjoner seg
i hovedsak på intensivavdelinger i sykehus.
Helsedepartementet viser imidlertid til at en
ikke kan se bort fra at også beboere i aldershjem og sykehjem
og pasienter i hjemmesykepleien kan være påført
skade på grunn av bakterien.
Helsedepartementet mener at det er av vesentlig betydning å sikre
disse det samme erstatningsrettslige vern som sykehuspasienter som
mener å være påført slik skade,
og ønsker derfor å utvide den midlertidige ordningen
til å omfatte pasienter som er blitt smittet ved bruk av
Dent-O-Sept ved offentlig finansierte tjenester i aldershjem, sykehjem
og i hjemmesykepleien.
Krav fra pasienter smittet av Dent-O-Sept vil
medføre ekstra kostnader for Norsk Pasientskadeerstatning,
både i form av administrasjonskostnader og erstatningsutbetalinger.
Når det gjelder pasienter som er blitt
smittet ved bruk av Dent-O-Sept i sykehus, vil Norsk pasientskadeerstatning
i første omgang kunne bruke av likvide midler. Disse midlene
må imidlertid tilbakeføres. Det vises til forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 739 post 72 med 3,6 mill. kroner.
Komiteen slutter
seg dessuten til forslag til vedtak V pkt. 6 under kapittel 22 Komiteens
tilråding.
Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Sosial- og helsedepartementet ble det bevilget 445,6 mill. kroner
for 2002 til utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Videre
er det som følge av mindreforbruk i prosjektet overført
25,5 mill. kroner fra 2001 til 2002. Bevilgningen skal dekke investeringskostnader
til utbyggingsprosjektet, FoU-kostnader, samt kostnader forbundet
med den statlige oppfølgingen av prosjektet. I St.prp.
nr.1 (2001-2002) ble det orientert om usikkerhet rundt bevilgningsbehovet
for 2002, og det ble fremhevet at valg av steds- alternativ og eventuelt
tidspunkt for byggestart ville være avgjørende
for reelt budsjettbehov i 2002. Dette ligger nå til behandling
i Stortinget, jf. St.prp. nr. 53 (2001-2002) Ny universitetsklinikk
i Trondheim. Byggestart vil ikke kunne skje før tidligst
november 2002. Dette innebærer at disponibelt beløp
langt overstiger utbyggingsprosjektets reelle behov for inneværende år.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert
med 147,0 mill. kroner.
Som følge av statlig overtakelse av
spesialisthelsetjenesten har staten ved det regionale helseforetak, Helse
Midt-Norge RHF, overtatt ansvaret for den videre utbyggingen av
universitetsklinikken. I arbeidet med å avvikle revidert
avtale (jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000)) som ligger
til grunn for utbyggingen og Sør-Trøndelag fylkeskommunes
rolle tilknyttet utbyggingsprosjektet, er det foretatt et sluttoppgjør mellom
staten og fylkeskommunen. I dette arbeidet er det utarbeidet et
regnskap for hele prosjektperioden som inkluderer en avregning av
departementets a konto utbetalinger mot faktisk påløpte
kostnader i prosjektet. Manglende framdrift og mindreforbruk i utbyggingsprosjektet
har medført at departementets forskuddsbetalinger har vært
høyere enn hva faktisk forbruk tilsier, og det utarbeidede
prosjektregnskapet viser at departementet har et tilgodehavende
på 53,6 mill. kroner. Prosjektregnskapet, hvor departementets tilgodehavende
fremkommer, er bekreftet av fylkesrevisor, men er ennå ikke
behandlet i fylkestinget i Sør-Trøndelag. Beløpet
foreslås inntektsført under kap. 3739, ny post
4 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 739 post 76 med 147 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 739 post 76
Tilskudd til RIT 2000 om tilbakebetaling av 53,6 mill. kroner fra Sør-Trøndelag
fylkeskommune til staten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 53,6 mill. kroner
under kap. 3739 ny post 4.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ble
det foreslått innført en utvidet trygderefusjon
for utgifter til behandling av periodontitt med virkning fra 1.
mai 2002. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 11 (2001-2002). Dagens refusjonstakster foreslås økt
innenfor den gitte økonomiske rammen, og stønaden
forutsettes gitt uten krav om trygdens forhåndsgodkjenning.
Nye refusjonssatser gjelder for behandling utført fra og
med 1. mai 2002. Stønad til rehabilitering vil bli vurdert
etter at det er innhentet mer dokumentasjon om behandlingsbehov
og økonomiske konsekvenser ved dette.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det er svært viktig å få ivaretatt behovet
for stønad til behandling. Disse medlemmer understreker
behovet for en helhetlig gjennomgang av refusjonsordningene for
tannhelsetjeneste. Disse medlemmer viser til at pasientrettigheter ikke
er en realitet før pasientene er klar over sine muligheter
til bedre hjelp og understreker at det derfor er meget beklagelig
at periodontittpasientene har hatt vanskeligheter med å få opplysning
om refusjonen fra 1. mai 2002 både fra tannhelsetjenesten
og trygdekontorene. Disse medlemmer understreker
at det ved gjennomføring av slike reformer er vesentlig
med tidlig og tydelig informasjon til brukergruppen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartihar som mål at egenandelene
til tannbehandling over tid reduseres, og mener at refusjon til behandling
av periodontitt er et skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at ikke bare selve behandlingen, men
også det rehabiliteringsarbeid som tilstanden krever bør
gi rett til refusjon, i tråd med sosialkomiteens enstemmige
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). Disse medlemmer mener
at refusjonen til behandling av periodontitt bør omgjøres
til en overslagsbevilgning. Hvis ikke vil ordningen imøtekomme
Stortingets vedtak om refusjon til slik behandling i statsbudsjettet
for 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"a
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003 om å omgjøre refusjonsordningen for
periodontitt slik at den også inkluderer rehabilitering.
b
Stortinget ber Regjeringen om å omgjøre
bevilgningen for refusjonsordningen for periodontitt til en overslagsbevilgning."
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
man må øke innsatsen innen helsesektoren og har derfor
foreslått å øke bevilgninger innenfor
denne sektoren.
Dette medlem mener man må utvide
refusjonsordningen til også å gjelde nødvendige
medisinsk tannhelsebehandling inkl. konserverende behandling.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002
fattet Stortinget følgende vedtak (jf. Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) romertallsvedtak VIII):
"Stortinget ber Regjeringen endre dagens saksbehandlingsrutiner
for søknader om refusjon for legemidler på blå resept
slik at behandlingstiden av disse blir i tråd med EØS-avtalens
frister."
Med bakgrunn i dette vedtaket og tilsvarende
merknader fra tidligere budsjettbehandlinger, har Helsedepartementet
startet et arbeid med å gjennomgå saksbehandlingsrutinene
for blåreseptordningen. Gjennom-gangen omfatter
bl.a. kriterier for blåreseptopptak, rollefordeling mellom
Statens legemiddelverk og Helsedepartementet i saksbehandlingen,
tidsfrister i refusjonssaker på blå resept, eventuell
innføring av en blåreseptnemnd, begrunnelse for
vedtak i refusjonssaker og offentlig innsyn. Det tas sikte på å sende
et endringsforslag på høring før sommeren
2002.
Komiteen tar dette
til orientering.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
vedtok Stortinget følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr.
11 (2001-2002), romertallsvedtak VI):
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
kostnadene ved bruk av legemidlet Remicade dekkes av blåreseptordningen."
Vedtaket forutsetter at det gjøres
endringer i folketrygdloven, og en egen lovproposisjon vil bli fremmet i
mai slik at Stortinget kan behandle lovforslaget sammen med Revidert
nasjonalbudsjett 2002. En endring som innebærer trygderefusjon
av legemidlet Remicade, vil kunne tre i kraft fra 1. oktober 2002.
De budsjettmessige konsekvenser av forslaget blir behandlet i denne
proposisjonen. Det vises ellers til den varslede lovproposisjonen
for en nærmere drøfting og vurdering av ulike
sider ved lovforslaget og for en gjennomgang av høringsuttalelser
som er avgitt.
Sykehusene får i dag refundert ca.
55 pst. av legemiddelutgiftene gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF).
Resten av kostnadene må sykehusene få dekket av
basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Forslaget om
trygderefusjon vil innebære at sykehusene får
refundert en større andel av legemiddelutgiftene enn i
dag. Det antas at dette vil medføre en økning
på ca. 300 pasienter som får slik behandling,
og utgiftene under denne budsjettposten anslås som følge
av dette å øke med 5,5 mill. kroner i 2002.
Sykehusene vil isolert sett få økte
kostnader utover legemiddelutgifter til behandling av 300 flere
pasienter. Disse kostnadene forutsettes dekket innenfor bevilgningsrammene
for sykehussektoren.
Omleggingen nødvendiggjør
i tillegg flytting av budsjettmidler fra bevilgningene til sykehus
(kap. 730 post 70 og 732 postene 71-75) til kap. 2751 post 70. Denne
budsjettekniske flyttingen foreslås gjennomført slik
at sykehusene skal være økonomisk likestilt etter omleggingen,
gitt at de behandler det samme antallet pasienter som tidligere.
Basert på pasientdata fra sykehusene (DRG-grupper der Remicade er
registrert) og omsetningstall for legemidlet Remicade, legges det
for disse beregningene til grunn at ca. 500 pasienter vil være
under behandling med Remicade på gjennomføringstidspunktet.
Det er knyttet en viss usikkerhet til dette tallet. Sykehusene har
i dag økonomiske insentiver til å fremforhandle
rabatter på legemidler som sykehusene selv må dekke
innenfor sine budsjetter. Gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeidet
(LIS) har sykehusene oppnådd til dels betydelige rabatter.
Dette har gitt rom for å styrke pasienttilbudet på andre
områder. Ved 100 pst. refusjon bortfaller dette økonomiske insentivet
for sykehusene til å presse ned innkjøpsprisen,
og behandlingskostnadene for det offentlige vil samlet sett kunne øke.
For til en viss grad å motvirke et slikt mulig uheldig
utslag av omlegging til trygderefusjon for legemidlet Remicade,
foreslås det en refusjonspris på 70 pst. av veiledende
utsalgspris. På den måten vil sykehusene fortsatt
ha et økonomisk insentiv til å fremforhandle rabatt
på innkjøpspris. Uttrekket fra basisbevilgningen
og fra ISF-ordningen i 2002 gjøres imidlertid slik at sykehusene
beholder inntekter slik at de er økonomisk likestilt før
og etter omleggingen, gitt at de behandler like mange pasienter
som før.
Bevilgningen foreslås satt opp med
14 mill. kroner. Til delvis dekning av dette beløpet er
7,2 mill. kroner foreslått overført fra kap. 730
post 70 og 1,3 mill. kroner fra kap. 732 postene 71-75. Netto budsjettvirkning av
forslaget er 5,5 mill. kroner, tilsvarende merkostnader ved flere
pasienter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, tar Regjeringens omtale av legemiddelet Remicade til
orientering. Flertallet viser
til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene,
omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære
støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett
2002 med de endringer som følger av avtalen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, er enig
i at Legemiddelet Remicade refunderes med 80 pst. som vil medføre
en økning på 2 mill. kroner. Flertallet viser
for øvrig til kap. 9.15.1.4
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at legemiddelet Remicade refunderes med 80 pst. av dagens veiledende
pris."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Ot.prp. nr. 83 (2001-2002) om lov om endringer i folketrygden om
finansiering av visse legemidler. Disse medlemmer er
enige i departementets forslag om å underlegge preparatene
Remicade og Enbrel en finansieringsordning med hjemmel i folketrygdlovens § 5
ved at det foreslås en ny § 5-14 a. Disse
medlemmer støtter at det skal være strenge regler
for å få medikamenter inn på denne ordningen og
understreker at en tar for gitt at sykehusene må være prisbevisste
i sine valg av medikamenter.
Disse medlemmer gir ikke sin
tilslutning til forslag om at sykehusene bare skal få en
refusjon på 80 pst. Disse medlemmer mener
en slik ordning i praksis vil innebære at en er kommet
like langt og at pasientene da ikke sikres optimal behandling. Disse medlemmer mener
det kan være grunn til å gi sykehusene insentiv
til å forhandle fram lavest mulig pris på legemidler,
og foreslår derfor at det settes en refusjonspris på 95
pst. av veiledende utsalgspris fra 1. september 2002, som innebærer
at utgiftene vil øke med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens
budsjettforslag.
Komiteen viser når
det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til merknader
under avsnitt 9.15.1.4.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
vedtok Stortinget følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr.
11 (2001-2002) romertallsvedtak VII):
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2002 sørge for at Alzheimer-medisinen
Aricept gis med refusjon etter blåresept-forskriftens § 9."
Helsedepartementet legger til grunn at Stortinget i sitt
vedtak forutsatte refusjon ikke bare for Aricept, men også til
de antatt likeverdige preparatene Exelon og Reminyl. Det foreslås
derfor å inkludere disse legemidlene i blåreseptforskriften § 9
med virkning fra 1. juli 2002.
Statens legemiddelverk (SLV) har tilrådd
refusjon etter § 10 a etter nærmere definerte
kriterier. Dette forutsetter at legen søker om trygderefusjon
på vegne av pasienten. Bakgrunnen for tilrådingen
fra SLV var at refusjon etter § 10 a i større
grad enn § 9 legger til rette for å målrette
forskrivningen i forhold til de pasientene som antas å ha
størst nytte av behandlingen. Det er vanskelig å identifisere
hvilke pasienter som vil ha ønsket effekt av behandlingen
før behandlingen igangsettes. Preparatets kostnadseffektivitet
avhenger imidlertid kritisk av at man klarer å avgrense
bruken til de pasienter som responderer på behandlingen.
Som et ledd i sitt arbeid med å følge
opp Stortingets vedtak, har Helsedepartementet bedt SLV om å utarbeide
kriterier for refusjon etter § 9 for Aricept, Exelon og
Reminyl. Formålet med kriteriene er å forsøke å avgrense
refusjonsadgangen til de pasienter som antas å ha effekt
av behandlingen. På denne måten søkes
det i størst mulig grad å ivareta SLVs faglige
vurdering, men innenfor en § 9-løsning.
Helsedepartementet anser det likevel som sannsynlig at
utgiftene ved en § 9-løsning vil være
ca. 25 pst. høyere enn ved en § 10 a-løsning.
Helsedepartementet anslår at refusjon etter § 9
fra 1. juli i år vil medføre økte utgifter
på kap. 2751 post 70 med 45 mill. kroner i 2002. Til fratrekk
fra dette kommer innsparing i bidragsordningen på kap.
2790 post 70. Denne innsparingen er anslått å utgjøre
ca. 25 mill. kroner i 2002. Netto merutgift ved refusjon etter § 9
for Aricept m.fl. anslås til om lag 20 mill. kroner i 2002.
Helsedepartementet anslår på bakgrunn
av ovenstående foreløpig at netto merutgifter
i 2003 og 2004 blir hhv. om lag 80 og 120 mill. kroner.
Samlet øker bevilgningen under posten
med 59 mill. kroner, herav 14 mill. kroner til Remicade og 45 mill. kroner
til Aricept m.v.
Komiteen tar dette
til etterretning. Komiteen viser når det
gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til merknader
under avsnitt 9.15.1.4.
Standpunkttabell, avsnitt
9.15.1.4
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | H, KrF, V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
2751 | 70 | Medisiner mv. | | | | | | | |
| 1 | Remicade | +14,000 | +16,000 | +16,000 | +16,000 | +16,000 | +16,000 | +16,000 |
| 2 | Aricept, Reminyl og
Exelon | +45,000 | +45,000 | +45,000 | +45,000 | +45,000 | +45,000 | +45,000 |
| | Sum | +59,000 | +61,000 | +61,000 | 61,000 | +61,000 | +61,000 | +61,000 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen viser til
omtale i kapittel 9.15.1.2 og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring :
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2751 | | Medisiner mv. | |
| 70 | Legemidler, forhøyes
med | 61 000 000 |
| | fra kr 7 140 000 000 til
kr 7 201 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjett for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2751 | | Medisiner mv. | |
| 70 | Legemidler, forhøyes
med | 122 000 000 |
| | fra kr 7 140 000 000 til
kr 7 262 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader
i Innst. S. nr. 11 (2000-2001) knyttet til omtale av medikamentet
Remicade på blå resept. Etter disse medlemmers syn
skal preparatet kunne forskrives på blå resept
på ordinær måte, og dekkes av Rikstrygdeverket
selv om pasienten er inneliggende på sykehus. Den egenandelen
som pasienten ellers dekker selv ved poliklinisk behandling, bør
etter disse medlemmers syn i stedet dekkes av sykehuset
ved inneliggende behandling, siden det normalt ikke er egenandeler
knyttet til medikamentkostnader for inneliggende pasienter. Etter disse
medlemmers syn bør alle preparater som dekkes via blåreseptordningen
dekkes av Rikstrygdeverket også ved innleggelse på sykehus.
DRG-satsene bør justeres i henhold til dette. Dermed kommer
man bort fra den uverdige situasjonen at sykehusene avstår
fra å forskrive medikamenter til inneliggende pasienter
som blir forskrevet straks pasienten utskrives, fordi utgiftene
da dekkes av Rikstrygdeverket og ikke av sykehuset selv.
Disse medlemmer registrerer de
svært spesielle forskrivningsreglene som Regjeringen foreslår
for astmamiddelet Singulair, der preparatet kan forskrives på blå resept
dersom det ikke forskrives sammen med et kortisonpreparat. Disse
medlemmer er kjent med at Singulair kan bidra til å redusere
bruken av kortisonholdige preparater, noe som kan være
fordelaktig med bakgrunn i kortisonpreparatenes mange bivirkninger. Disse
medlemmer finner imidlertid den ordningen som Regjeringen
legger opp til lite praktikabel, og vil foreslå at Singulair
kan forskrives på blå resept på lik linje
med andre astmapreparater, også når kortisonpreparater
forskrives samtidig. For selv om kortisonbruken reduseres, har disse
medlemmer merket seg at noen fortsatt vil være
i behov av kortison, og det framstår urimelig at disse
av den grunn skal måtte bære hele kostnaden til
Singulair selv hvis de ellers har nytte av preparatet.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002
vedtok Stortinget:
"Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalg med deltakere
fra departementet og brukerorganisasjoner som skal arbeide frem
et forslag til en egenandelstak 2-ordning som skal skjerme kronikere
og storforbrukere av helsetjenester med store utgifter til helsetjenester
og medisiner. Resultatet av arbeidet legges frem for Stortinget
som egen sak i 2002."
Det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere
blant annet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke, Norges Handikapforbund og berørte
departementer. Arbeidsgruppa skal innen 1. juni 2002 legge fram
forslag til en ny ordning med utgiftstak for helseutgifter som ikke
inngår i folketrygdens frikortordning. Helsedepartementet
vil følge opp saken i tilknytning til budsjettforslaget
for 2003.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets
subsidiære støtte til Regjeringens forslag til
Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger
av avtalen. Flertallet er
enig om at tak 2-ordningen iverksettes fra 1. januar 2003. Flertallet tar
for øvrig Regjeringens omtale av en ny ordning med utgiftstak
for helseutgifter som ikke inngår i folketrygdens frikortordning til
orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at tak 2-ordningen iverksettes fra 1. januar 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at en tak 2-ordning
vil følges opp i tilknytning til budsjettforslaget for
2003.
Det vises til omtale under kap. 2751 post 70
Legemidler, der det foreslås refusjon etter § 9
i blåreseptordningen for legemidlet Aricept m.fl. Bevilgningen foreslås
satt ned med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Stortinget vedtok senhøstes 2000 å bevilge
1 mrd. kroner til pasientbehandling i utlandet (jf. Innst. S. nr. 24
(2000-2001)), hvorav 25 mill. kroner til administrasjon av ordningen
ble bevilget på kap. 2600 Rikstrygdeverket.
Om lag som forutsatt i St.prp. nr. 23 (2001-2002)
Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet
for 2001, er det overført ca. 605 mill. kroner fra 2001
til 2002 av opprinnelig bevilget beløp til pasientbehandling
i utlandet. En vesentlig del av dette beløpet (ca. 430
mill. kroner) antas å være bundet opp til å dekke
betaling i 2002 for pasienter som allerede er blitt behandlet og
for pasienter som har fått tilbud om behandling. Usikkerheten
i tallet knytter seg til hvor mange som faktisk vil akseptere tilbud
om behandling i utlandet. Erfaringsmessig er det kun 35 pst. som
takker ja til et slikt tilbud, og av disse igjen er det erfaringsmessig
kun 90 pst. som vil bli behandlet.
Det vises til den nylig framlagte stortingsproposisjonen
om sykehusøkonomien. Regjeringen har i det samlede opplegg
for økonomien i spesialistbehandlingen funnet at pasientbroen
videreføres i 2002 innenfor en samlet ramme på 480
mill. kroner. Det gjenstår da anslagsvis 50 mill. kroner
resten av året til å inkludere nye pasienter i
ordningen (pasienter som ennå ikke har fått tilbud
om behandling i utlandet). Det anslås at ca. 4 300 pasienter
vil bli behandlet i 2002 gjennom pasientbroen, mens tallet i 2001
var ca. 4 000. Opplegget innebærer at en vil unnlate å disponere
125 mill. kroner av overført beløp fra 2001 til
2002, jf. forslag til romertallsvedtak. Erfaringsmessig kan det
gå ca. 4 måneder fra pasienten får tilbud
om behandling i utlandet til utgiftene er regnskapsført
i RTV. For å sikre fleksibilitet, herunder å kunne
holde av beløp utover året til å avhjelpe
pasienter med størst behov, vil det kunne oppstå et
regnskapsmessig mindreforbruk i 2002. Regjeringen vil derfor i budsjettet
for 2003 eventuelt fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning.
Komiteen tar dette
til orientering og slutter seg til forslag til vedtak V pkt. 5.