Regjeringen går inn for at velferdstjenestene
skal bli bedre tilpasset brukernes behov og bidra til at flere ledes
mot arbeid og færre mot stønader. Det framholdes
at brukere som har problem med arbeid og inntekt, i framtiden skal
møte et mer samordnet tilbud.
Som bakgrunn for meldingen vises det til at
følgende ble enstemmig vedtatt av Stortinget 12. desember
2001 i forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens budsjettinnstilling
høsten 2001:
"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet
om én felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og
legge saken frem for Stortinget på egnet måte
i løpet av 2002."
I meldingen legges fram Regjeringens vurderinger av
både én felles etat og andre organisasjonsmodeller.
Regjeringen foreslår i meldingen en
omorganisering av velferdsforvaltningen basert på tre elementer:
– En enhetlig
førstelinjetjeneste basert på samarbeid mellom
stat og kommune som særlig er rettet mot dem som står
i fare for å falle ut av arbeidslivet, eller som på grunn
av manglende arbeid eller arbeidsevne har behov for hjelp fra det
offentlige.
– En reorganisert statlig velferdsforvaltning
med én etat for arbeid og relaterte ytelser og én
etat for pensjoner og familieytelser.
– En videreføring av
kommunenes ansvar for sosialtjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng,
Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lederen
John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, viser til at sosialkomiteen ved
behandling av en rekke velferdsreformer har uttrykt bekymring for
at mennesker med hjelpebehov ikke får adekvat hjelp. Mange
blir "kasteballer" mellom ulike etater som forvalter ulike velferdslover
og økonomiske ytelser. Komiteenhar
i disse sammenhengene pekt på behovet for større
samordning mellom de ulike etatene og ønskeligheten av å få én
felles etat.
Dette var utgangspunktet for at Stortinget i
forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2001 enstemmig
vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet
om én felles etat for sosial- arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og
legge saken frem for Stortinget på egnet måte
i løpet av 2002."
Flertallethar
merket seg at departementet i liten utstrekning har imøtekommet
Stortingets ønske om å få seg forelagt
utredning av hvordan én felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds-
og trygdeetaten kan se ut.
Flertallet konstatererat departementet kommer med et forslag
som fortsatt innebærerto statlige etater med en annen arbeidsfordeling
enn i dag, og at kommunenes sosialtjeneste forblir uendret.
Flertallet viser til at forslaget
fra Regjeringen innebærer at en fortsatt skal ha tre selvstendige
etater. Dette fører til at "kasteballproblematikken" ikke
blir løst gjennom dette forslaget. Selv om noen problemer vil
kunne bli løst bedre, vil nye skillelinjer skape andre gråsoner.
Med bakgrunn i de føringer som Stortinget
opp gjennom tidene har gitt i forhold til behovet for en samordning
og felles etat, mener flertallet at det er viktig
at en framtidig organisering inkluderer den kommunale sosialtjenesten
i sterkere grad enn det Regjeringen legger opp til.
Flertallet mener at det er brukerne
av de sosiale ytelsene som i stor utstrekning er de som har behov
for sammensatte tjenester, og som derfor ofte må forholde seg
til så vel trygdeetaten som til arbeidsmarkedsetaten i
tillegg til det kommunale tjenesteapparat.
Flertalletviser
til at Stortinget ba Regjeringen utrede spørsmålet
om én felles etat innen 2002 og legge det frem for Stortinget
på egnet måte. Flertallet konstaterer
at Regjeringen har valgt å legge frem sine forslag som
en melding, og tar det til etterretning.
Flertalletviser
til komiteens høringer om meldingen. I disse ble det fra
flere hold reist kritikk mot mang-lende høring av brukerorganisasjoner
og representanter fra de ansatte.
Flertallet vil videre peke på at
det ikke synes å foreligge noen vurderinger av forslaget
fra de etatene som eventuelt vil bli berørt.
Flertalletkjenner
til at det lokalt bedrives stor forsøksvirksomhet. Flere
steder synes en å ha kommet lengre i tenkningen om, og
arbeidet med, å etablere én felles etat for de
statlige og kommunale tjenesteytingene enn departementet har gjort.
Erfaringer fra disse forsøkene er lite vektlagt i meldingen.
Flertallet mener at St.meld.
nr. 14 (2002-2003) ikke gir det grunnlag komiteen trenger for å utforme modellen
for framtidas organisering av viktige velferdsordninger.
Flertalletviser
til at det ønsker en utredning om hvordan vi kan etablere én felles etat, et velferdskontor, der
hele virkemiddelapparatet til arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten
og sosialkontoret tas i bruk i saksbehandlingen overfor den enkelte
bruker av tjenesten.
Flertallet har ikke tatt standpunkt
til hvorvidt en slik felles etat bør være statlig
eller kommunal, og vil be om en utredning av begge deler.
Flertallet legger til grunn at
brukerorganisasjonene, etatene og de ansattes organisasjoner tas
med i prosessen.
Flertallet vil peke på at
en i det videre arbeidet med utredningen legger vekt på erfaringene
de tre etatene har høstet gjennom prosjekter i flere år.
Flertallet vil videre understreke
at forsøksarbeidet som er i gang ikke stopper opp, men
at det gis muligheter for å prøve ut ulike modeller.
Flertallet viser til det som
står foran og foreslår:
"St.meld. nr. 14 (2002-2003) - Samordning
av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten - sendes tilbake til Regjeringen."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
ulike modeller for én felles velferdsetat bestående
av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialetaten."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Magne Aarøen, viser til Stortingets
vedtak fattet den 12. desember 2001:
"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet
om én felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og
legge saken frem for Stortinget på egnet måte
i løpet av 2002."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak innenfor fastsatt frist og
fremlagt en melding som blant annet inneholder en utredning av én
felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens hovedmål for
reorganiseringen er at flere skal tilbakeføres til arbeid
eller i aktiv virksomhet, slik at færre har trygd eller
stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre
tar omorganiseringen sikte på en mer brukervennlig, samordnet
og effektiv velferdsforvaltning.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har vurdert ulike organisasjonsmodeller, herunder to
ulike modeller for én felles etat. I begge disse alternativene vil
den nye statlige etaten ha ansvar for de oppgavene som trygdeetaten
og Aetat har i dag, men de er ulike med hensyn til den kommunale
sosialtjenestens ansvar. Videre har Regjeringen vurdert en modell
der en statlig etat har ansvar for inntektssikring, mens en kommunal etat
har ansvar for tjenesteytelse. Den tredje modellen består
av en jobbetat for forvaltning av alle jobbrelaterte ytelser og
tjenester, samt en pensjonsetat for forvaltning av pensjoner og
familierelaterte ytelser. I sistnevnte modell er det lagt til grunn
at den kommunale sosialtjenestens ansvar videreføres, og
at det etableres en felles førstelinjetjeneste for alle
tre etater.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har vurdert de ulike organisatoriske løsningene
i forhold til følgende kriterier: Organiseringen skal gi
førsteprioritet til arbeidsmuligheter for personer i yrkesaktiv
alder. Det er videre lagt til grunn at oppgavene i den enkelte organisasjon
ikke må bli for komplekse med innebygde målkonflikter,
men at organiseringen må bidra til ryddige politiske og
administrative ansvarsforhold. Videre skal organisasjonen effektivt
kunne iverksette økonomiske overføringer og føre
til reduserte samfunnsmessige kostnader. Det er også lagt
vekt på at oppgaver som krever stor grad av samordning
overfor den enkelte bruker, bør legges til samme organ. Disse medlemmer viser
til at meldingen også inneholder en redegjørelse
og vurdering av ulike forsøk med samordning av de aktuelle
etater.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen på bakgrunn av disse kriteriene har vurdert
at én felles etat ikke er en anbefalt løsning.
Begrunnelsen for dette er at en slik etat vil være en så vidt
kompleks organisasjon, at denne kan få innebygde mål-
og prioriteringskonflikter. Regjeringen har derfor foreslått
en modell der man samler alle arbeidsrelaterte ytelser og tjenester
i én etat, slik at denne etaten kan arbeide for å sikre
det overordnede målet om tilbakeføring til arbeid
for flest mulig. Pensjonsetaten skal på sin side sørge
for utbetaling av pensjoner og familieytelser. Den sentrale målsettingen
for pensjonsetaten vil være utbetaling av rett ytelse til
rett person i rett tid.
En felles førstelinjetjeneste hvor
også sosialtjenesten i kommunene er med, vil sikre at brukeren
får ett sted å henvende seg og slipper den rundgangen
mellom kontorene som mange opplever i dag. Førstelinjetjenesten
skal gi brukeren et tilbud om helhetlig avklaring av sine behov
uavhengig av "eierskapet" til ytelser og tjenester, og brukere med
sammensatte behov skal ha rett til en fast kontaktperson som skal
bistå med veiledning og oppfølging. Organiseringen
bak skranken må være effektiv i forhold til å nå de
målene som er satt. Regjeringens forslag om opprettelse
av en ny statlig jobbetat og en ny pensjonsetat vil bidra til dette,
samtidig som man unngår de målkonfliktene og styringsproblemene
som ligger i en stor felles etat med 15 000 ansatte og et samlet
budsjett på rundt 200 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har presentert utredningen i form av en stortingsmelding. Formålet
med meldingen er å gi grunnlag for en prinsipiell, politisk
vurdering av fremtidig organisasjonsmodell. På grunnlag
av en slik organisatorisk plattform kan det videre arbeidet med
reformen iverksettes, herunder utredning av konkrete spørsmål
knyttet til finansiering, forvaltning og utforming av stønadsordninger.
Disse medlemmer merker seg at
komiteen ikke har tatt stilling til spørsmålet
om en felles etat bør være kommunal eller statlig. Disse
medlemmer er enige med Regjeringen i at arbeidsmarkedspolitikken og
forvaltning av pensjoner og trygd bør forbli et statlig
forvaltningsansvar og ikke overlates til den enkelte kommune.
Disse medlemmer understreker
at manglende beslutning fra Stortingets side med hensyn til reformens
politiske plattform gir et manglende grunnlag for Regjeringens videre
arbeid med reformen. Disse medlemmer påpeker
at en tilbakesendelse av saken uten videre behandling medfører
en kraftig forsinkelse i det nødvendige arbeidet med forbedring
av velferdstjenestene. Dette medfører etter disse
medlemmers syn at brukerne blir skadelidende. Disse medlemmer mener
den fremlagte stortingsmelding gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag
for valg av en organisatorisk modell.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til merknadene og til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
St.meld. nr. 14 (2002-2003) - Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten - sendes tilbake til Regjeringen.
II
Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialetaten.
Oslo, i sosialkomiteen, den 10. april 2003
John I. Alvheim
leder |
Britt Hildeng
ordfører |
Åse Gunhild Woie Duesund
sekretær |