Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, har merka seg at departementet har kome med framlegg om relativt store endringar i budsjettet for Nærings- og handelsdepartementet for 2003. Komiteen ser på dei fleste endringane som tekniske, eller som resultat av tidlegare vedtak. Komiteen viser også til at fleire av endringane skuldast valutakursendringar.
Komiteen er samd i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan overskride visse løyvingar, mot tilsvarande meirinntekt under andre inntektspostar.
Vidare aksepterer komiteen at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gje Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gje tilsegner om nye garantiar for inntil 115 mill. kroner, av dette 75 mill. kroner til driftskreditt i fiskeindustrien, men slik at totalramma for nytt og gammalt ansvar ikkje overstig 175 mill kroner.
Komiteen meiner også at løyvinga under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond post 96 Lån til distriktsretta ordning kan gjerast overførbar ved tilføying av stikkordet "kan overførast".
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil visa til at Stortinget den 18. juni
2003, jf. Innst. S. nr. 289 (2002-2003) vedtok å be Regjeringa
seinast i samband med statsbudsjettet for 2004 å tilføra
ny eigenkapital for å styrka Statkraft. Dette vedtaket
er ikkje følgt opp av Regjeringa.
Det er over eitt år sidan Statkraft
bad om kapitalpåfylling. Selskapet har enno ikkje fått
svar på den søknaden. Det hastar no med ei avklaring
på dette spørsmålet.
Fleirtalet syner til at Regjeringa
våren 2002 varsla at ho ville koma til Stortinget med ei
eiga sak om Statkraft, jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002):
"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av
2002 med en gjennomgang av utviklingen i Statkraft og næringen
for øvrig, jf. Innst. S. nr. 200 (2000-2001), jf. også St.prp.
nr. 1 (2001-2002), fra Olje- og energidepartementet."
Snart 2 år seinare er denne saka enno
ikkje komen.
Stortinget har tidlegare dratt opp retningsliner
og vedteke strategi for Statkraft. Bortfall av statsgaranti og brot
med vedteken utbyttepolitikk for selskapet har sett selskapet i
ein situasjon der ein ikkje kan følgja opp Stortinget sine
vedtak.
Ein del av motivasjonen bak vedtaket den 18.
juni 2003 var Oslo kommune sine planar om sal av aksjane sine i
Hafslund ASA. Desse aksjane er per i dag ikkje til sals. Fleirtalet har òg
merka seg at Regjeringa har varsla at ein skal koma til Stortinget
med ei heilskapleg sak om Statkraft. Eigenkapitalsituasjonen til
selskapet vil vera ein del av den saka.
For å gjera selskapet i stand til å ta
vare på den strategien Stortinget tidlegare har dratt opp,
vil fleirtalet løyva 4 mrd. kroner no. Desse
partia vil koma tilbake til spørsmålet om ytterlegare
styrking av eigenkapitalen i samband med handsaminga av den varsla
saka om Statkraft.
Fleirtalet meiner at delar av
den nye kapitalen må brukast til investeringar i ny fornybar
produksjon i Noreg, og strekar under verdien av at Statkraft fortsatt skal
vere eit miljøvennleg selskap. Fleirtalet vil òg streke
under at Statkraft må vere 100 pst. statleg eigd, og at
dagens føretaksmodell er ein god organisasjonsform. Det
er viktig at Noreg har ein strategi for å sikre nasjonalt
eigarskap til kraftressursane. Fleirtalet meiner
difor at det er viktig at også andre offentlege eigarar
enn Statkraft vert sette i stand til å kjøpe når kraftressursar
er til sals.
Fleirtalet viser til Innst. S.
nr. 200 (2000-2001) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen
om tilføring av innskuddskapital og økt låne-
og garantiramme for Statkraft SF:
"Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) for
Olje- og energidepartementet der det vises til at det er viktig å ha
et sterkt Statkraft for å møte konkurransen fra
store internasjonale selskaper. Der heter det også at: "Statkraft
bør kunne bidra sterkt til forvaltningen av offentlig kapital,
sikre norsk offentlig eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen."
Et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i henhold
til retningslinjer gitt til selskapet er det styret og foretakets
ledelse som på forretningsmessig grunnlag bør
foreta investeringsbeslutninger. Dette flertallet mener det er nødvendig å gi Statkraft økte
ressurser for å kunne oppfylle de målsettinger
Stortinget har trukket opp.
Dette flertallet viser
til at Statkrafts eierstruktur, og hjemfalls- og konsesjonslovgivningen,
ligger fast. Dette flertallet viser videre til at Statkrafts oppkjøpspolitikk
skal iverksettes i henhold til vedtatte retningslinjer.
Ved å tilføre
Statkraft kapital legges det til rette for fortsatt betydelig offentlig
eierskap over norsk vannkraft i en situasjon hvor kommuner og fylkeskommuner selger
seg ut."
Fleirtalet fremmer fylgjande
forslag:
"I
I statsbudsjettet for 2003 vert det
gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
950 | | Tilførsel egenkapital | |
| 91 (ny) | Statkraft SF, vert løyvd
med . | 4 000 000 000" |
II
Stortinget ber Regjeringa leggja
til rette for at også andre offentlege eigarar kan kjøpa
når norske kraftressursar vert til sals. Regjeringa må også greie
ut Statkraft sin struktur og kva som må gjerast for å sikre offentleg
eigarskap og investeringar i ny fornybar energiproduksjon."
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti meiner at løyvingar og
kapitaltilførsel av ein slik storleik bør underleggjast
ei grundig sakshandsaming som inkluderer vurderingar av selskapet
sin eigenkapital, kapitalstruktur og framtidige strategi. Desse
medlemene viser til at Regjeringa arbeider med sentrale
spørsmål i denne samanhengen, som til dømes
handsaminga av heimfall, konkurransen i kraftmarknaden og ESA si
haldning til om Noreg held seg innanfor EØS-avtala på desse områda. Desse
medlemeneviser til at Regjeringa på denne
bakgrunnen vil koma med framlegg til Stortinget i vårsesjonen
2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til anmodningsvedtaket ved behandlingen av Dokument nr. 8:114 (2002-2003)
og Innst. S. nr. 289 (2002-2003). 18. juni 2003 der Regjeringen
ble pålagt, senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2004, å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i ny egenkapital
for å styrke selskapet. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen ikke har fulgt opp pålegget fra Stortinget.
Disse medlemmer minner om at
bakgrunnen for Stortingets vedtak om kapitaltilførsel til
Statkraft var foretakets sterkt reduserte kredittverdighet på grunn
av at staten hadde gått ut av sitt garantiansvar som følge av
lov om statsforetak. Videre har staten som eier tatt ut nesten hele
resultatet i utbytte gjennom flere år i tillegg til at
foretaket fortsatt er pålagt en rekke sektorpolitiske oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
bortfallet av statsgarantien stiller Statkraft på linje
med andre aktører i kraftbransjen konkurransemessig. Samtidig
har selskapets posisjon i forhold til konkurrentene blitt vesentlig svekket
gjennom et utbytteuttak i størrelsesorden 95 pst., for øvrig
i strid med Stortingets vedtak i 2000 om maksimalt utbytte på 50
pst. Disse medlemmer vil også påpeke
at de sektorpolitiske oppgavene Statkraft er pålagt utgjør
en vesentlig negativ verdi for foretaket og svekker dets muligheter
til å konkurrere på like vilkår med andre
aktører.
Disse medlemmer viser til brev
datert 18. desember 2002 fra Statkrafts styre til Nærings-
og handelsdepartementet i den hensikt å få klarlagt
rammebetingelser.Dissemedlemmer konstaterer
at departementet ennå ikke har fastlagt de nødvendige rammebetingelser
som kan utløse potensialet for fremtidig verdiskapning. Dissemedlemmer mener staten
må utvise godt eierskap blant annet gjennom forutsigbarhet
og gjennom å legge til rette for en kapitalstruktur som
er tilpasset selskapets pålagte oppgaver. Derfor haster
det å få rammebetingelsene på plass slik
at Statkraft kan komme ut av en situasjon preget av usikkerhet og
dermed bedre inntjeningsmulighetene på vegne av eierne,
det norske folk.
Disse medlemmer legger til grunn
at Norge trenger en konkurransedyktig aktør i det nordiske
og europeiske kraftmarkedet. Dette er vesentlig, ikke minst for å beholde
og videreutvikle norsk kompetanse og norske arbeidsplasser i denne
delen av energisektoren. Disse medlemmer minner om
at denne sektoren er under meget rask omstrukturering og konsolidering
i Norden og Europa. Derfor mener disse medlemmer at
Statkraft må gis like vilkår med konkurrentene. Disse
medlemmer vil derfor foreslå en styrking av Statkrafts
egenkapitalsituasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
950 | | Tilførsel egenkapital | |
| 91 (ny) | Statkraft SF, bevilges
med | 10 000 000 000" |