Det framholdes at en hensiktsmessig organisering
og finansiering av utdannings- og forskningsaktivitet i tilknytning
til spesialisthelsetjenesten er en forutsetning for å sikre
pasientbehandling av høy kvalitet.
Foretaksmøtene har fastsatt instruks
til RHF-styrene om forholdet mellom foretakene og universiteter
og høgskoler. Der blir det blant annet slått fast
at det skal opprettes samarbeidsorgan mellom RHF og universitet og
høgskoler, og at universitet og høgskoler kan
ta del i planlegging av virksomhet som berører forskning
og undervisning.
Alle samarbeidsorganene fungerer som rådgivende organ
i forhold til forskning og utdanningsspørsmål.
I Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord RHF er samarbeidsorganet
tillagt beslutningsmyndighet for fordeling av forskningsmidler.
Beslutninger avgjøres ved konsensus eller flertall. Det
er også opprettet rådgivende samarbeidsorgan mellom
helseforetakene og høgskolene i Helse Nord, Helse Vest
og Helse Øst RHF.
Departementet mener at uenighet om fordeling
av forskningsmidler skal kunne avgjøres i foretaksmøtet
i RHF. Dette forventes å legge press på samarbeidsorganet
til å komme fram til enighet. Dersom det likevel skulle
vise seg at et uhensiktsmessig antall saker blir avgjort i foretaksmøtet,
vil departementet vurdere behov for endring senere.
Departementet ønsker økt fokus
på resultater og kvalitet innen forskning i sykehusene.
Det foreslås å innføre resultatbasert
finansiering ved fordeling av midler til forskning.
Fra og med 2004 foreslår departementet å fordele 370
mill. kroner til forskning via samarbeidsorganet med 40 prosent
vekt på likt beløp per region og 60 prosent vekt
på forskningsresultater som skal beregnes på basis
av publiserte artikler og fullførte doktorgrader. Modellen
vil ikke medføre økte utbetalinger fra staten samlet
sett dersom forskningsresultatene øker, men kun påvirke
fordelingen av midler mellom RHF.
Departementet vil sikre tilgjengelighet av praksisplasser
i sykehusene gjennom sterkere eierstyring og bedre samordning mellom
utdanningssektoren og spesialisthelsetjenesten. Departementet vil
vurdere effekten av dette tiltaket før det eventuelt innføres
en modell med aktivitetsfinansiering.
Dagens undervisningstilskudd som kun gjelder
for medisinerstudenter i grunnutdanning, vil bli videreført. Departementet
vil senere ta sikte på mer likeartet praksisfinansiering
enten studentene går på universitet eller høgskole.
Departementet mener at regionsykehustilskuddet
bør erstattes med en ordning som behandler RHF på en ensartet
måte.
Komiteen sier seg
enig med departementet i at noe av grunnlaget for pasientbehandling
av høy kvalitet er basert på hensiktsmessig organisering
og finansiering av forskning. Komiteen mener i likhet
med departementet at det er viktig å opprette et samarbeidsorgan mellom
RHF og høyskoler og universitet der høyskole- og
universitetsmiljøet deltar i planleggingen av forskning
og undervisning. Samarbeidsorganet forutsettes å fordele
forskningsmidlene. Hvis uenighet, vil foretaksmøtet
i RHF måtte foreta endelig fordeling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, merker seg og støtter at det innføres
nye prinsipper for tildeling av forskningsmidler basert på ei
vekting mellom regionene og vektlegging av forskningsresultater
med basis i publiserte artikler og fullførte doktorgrader. Dette
vil totalt sett kunne påvirke fordelingen mellom regionene.
Komiteen understreker
behovet for overgangsordninger slik at en unngår kortsiktige
svingninger og ikke ensidig fra år til år vektlegger
oppnådde resultater. Forskningsresultater er svært
ofte resultat av langsiktig arbeid.
Komiteen vil understreke behovet
for at en i forskningsstrategien og i forskningsfinansieringa
også må sikre en annen type forskning enn den
som utføres av medisinere alene. F.eks. så vil
sykepleiefaget ha betydning for kvalitet, faglig forsvarlighet og
effektivitet i helseforetakene. Helseforetakene må derfor
sikres finansiering som direkte knyttes til forskning og fagutvikling
innen sykepleie. Det samme gjelder andre helsefag. Forskningen må derfor
ikke ensidig knyttes til universitetssykehusene. Kriteriene for
tildeling av forskningsmidler må avpasses til
forskning og utvikling innenfor helsefagene.
Komiteen vil understreke at selv
om de bedriftsinterne videreutdanningene i sykepleie for flere år
siden ble overført til høyskolene, så er
disse fortsatt finansiert som oppdragsvirksomhet for høyskolene
fra sykehusene, dvs. nå fra de regionale foretakene. Komiteen vil
understreke at det er viktig at en presset foretaksøkonomi
ikke fører til en fortsatt reduksjon av disse studieplassene.
Dessuten er dette små fagmiljøer med få lærerkrefter
på hvert av spesialområdene, som kan trues med
oppløsning og dermed tap av kompetanse, og som det kan
ta tid å bygge opp igjen.
Spesialsykepleierne innen anestesi-, intensiv-,
operasjons-, barne- og kreftsykepleie er nøkkelpersonell
i et effektivt og kvalitativt godt helsevesen.
Komiteen har merket seg at departementet
tar sikte på en mer likeartet praksisfinansiering enten
studentene går på høyskole eller universitet,
og ber departementet påskynde dette tiltaket.
Komiteen gir sin tilslutning
til at dagens modell for tildeling av regionsykehustilskuddet erstattes
av en ny modell som omfatter alle regionsykehusene på en ensartet
måte, siden alle fem regionale helseforetak eier sykehus
som driver forskning og utdanning i regi av universitetene. I dagens
ordning er ikke Radiumhospitalet og Rikshospitalet omfattet av regionsykehustilskuddet,
men får midlene til forskning, særskilte funksjoner
og utdanning integrert i driftsbevilgningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, sier seg enig i Hagen-utvalgets innstilling
som mener at basisbevilgningen til de regionale helseforetak til
forskning må være betinget av gitte resultater,
eksempelvis i form av antall doktorgrader og publikasjoner, bl.a.
ut fra at forskningsartikler og doktorgrader er resultater
av langvarig arbeid og satsing på forskning. Flertallethar merket seg at alle høringsinstansene
støtter et slikt forslag. Flertalletstøtter også meldingens
forslag om at fordelingen av forskningsmidler skal skje i samarbeidsorganet
og at ved uenighet der overlates avgjørelsen til foretaksmøtet. Flertalleter videre enig i oppdelingen av tilskuddet
med 40 prosent som et basisbeløp og 60 prosent betinget
av forskningsresultater. Flertalleter
også enig i kravet om at de regionale helseforetakene til
enhver tid må stille til rådighet praksisundervisning
for helsefagstudenter for grunnutdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse partiers generelle modell
for finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler
der 60 prosent av bevilgningene er en basisbevilgning og 40 prosent
beregnes på basis av forskningsresultater. Disse
medlemmer vil legge den samme modellen til grunn når det
gjelder finansiering av utdannings- og forskningsaktivitet knytta
til spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer har merket seg
at det i St.meld. nr. 5 (2003-2004) understrekes at finansieringsmodellen
for forskning ikke vil medføre økte utbetalinger
fra staten samlet sett dersom forskningsresultatene øker,
men kun vil påvirke fordelingen av midler mellom RHF. Disse
medlemmer vil påpeke at det må være ønskelig
med økt forskning i Norge, og at en bør bestrebe
seg på dette også gjennom gode finansieringsordninger
som kan økes i tråd med økt forskning/økte
forskningsresultater. Disse medlemmer vil videre
påpeke behovet for forskning og utdanning som skaper bedre
samarbeid med og kvalitet i primærhelsetjenesten. Disse
medlemmer vil derfor understreke behovet for å beholde
og videreutvikle de undervisningssykehjemmene som er i den enkelte region. Disse
medlemmer er kjent med at det i enkelte regioner vurderes å innskrenke
antallet av disse. Disse medlemmer mener dette er
feil og at en snarere må videreutvikle disse sykehjemmene
og øke antallet for å skape arenaer som gir mulighet
til kompetanseheving og økt samhandling.