Posten vil videreføre hovedtrekkene
i selskapets strategi fra foregående periode.
Strategiene er innrettet mot videre effektivisering
av driften, forretningsutvikling, selektive oppkjøp og
alliansebygging.
Det vil iverksettes tiltak for ytterligere å effektivisere driften
innenfor terminalarbeid, distribusjon og administrasjon. Samtidig
vil selskapet videreføre sin satsning på utvikling
av nye tjenester i forlengelse av og til erstatning for de tradisjonelle
produktene.
Innenfor logistikkmarkedet søker Posten å tilpasse seg
kundenes etterspørsel etter leverandører som kan håndtere
hele kundens logistikkbehov både nasjonalt og internasjonalt.
Dette krever videreutvikling og utvidelse av tjenestespekteret,
elektroniske løsninger på logistikkstyringen og
behov for å inngå strategiske allianser med internasjonale
aktører. ErgoGroups kompetanse og løsninger vil
ha en viktig og integrert rolle i utviklingen av Posten.
Etter Samferdselsdepartementets syn ser det
ut til å være et godt samsvar mellom de utfordringer
selskapet står overfor og de overordnede strategier og
planer selskapet har for kommende år. Det forventes at
selskapets strategier bidrar til å fremme høy
kundetilfredshet, og sikre brukerne i alle deler av landet et godt tjenestetilbud
til rimelige priser.
Postens merknader til enkelte regulatoriske
forhold i §10-planen er omtalt i kap. 4.3 i meldingen.
Posten peker på endringsbehov knyttet
til merverdiavgiftsplikten på post til utlandet, selskapets
stilling i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser og konsesjonens
skille mellom leveringspliktige og ikke-leveringspliktige tjenester
og kravet om geografisk enhetsporto innenfor eneretten.
Videre understreker Posten at eierstyringen
må utøves på en måte
som tar tilstrekkelig hensyn til Postens behov for raske beslutninger
og forretningsmessig frihet.
Posten peker også på at det
må være en gjensidig sammenheng mellom statens
betaling og de samfunnspålagte kravene som stilles
til selskapet.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
styret i Posten på forretningsmessig grunnlag vurderer
eventuelle allianser, oppkjøp og/eller salg av
virksomhet for å styrke selskapets posisjon i markedet,
og legger slike vurderinger fram for eier i tråd med styringsopplegget og
de mål som er satt for selskapet.
Etter departementets vurdering er Postens tilgang
til IT-kompetansen og -løsninger i datterselskapet ErgoGroup
av stor betydning for selskapets evne til å ut-vikle
et framtidsrettet og konkurransedyktig tjenestetilbud innenfor hele
kjernevirksomheten.
Departementet er enig med Posten i at det med
stor sannsynlighet vil være nødvendig å foreta
selektive oppkjøp i årene som kommer for å trygge
Postens evne til å overleve som postselskap framover, og
dermed sikre selskapets evne til å oppfylle samfunnspålagte krav
om landsdekkende posttjenester.
For departementet er det viktig at Postens oppkjøp
av virksomhet i utlandet begrenses til virksomhet som bidrar til å underbygge
selskapets evne til å tilby gode og konkurransedyktige
post- og logistikktjenester i Norge.
Departementet har merket seg at Posten ser det
som nødvendig at den politiske behandling av større omstruktureringssaker
skjer hurtig og tar vesentlig hensyn til Postens forretningsmessige
frihet, og at Posten ønsker å fristilles i forhold
til regelverket for offentlige anskaffelser. Departementet forutsetter
at Posten tilstreber å etterleve bestemmelsene i regelverket.
Det er Posten selv som har ansvaret for at de anskaffelser selskapet
foretar er i samsvar med dette regelverket. Når det gjelder
Postens synspunkter vedrørende behov for likebehandling
mellom Posten og andre aktører med hensyn til merverdiavgift
på post til utlandet, er dette tatt hensyn til i lov om
endring i skatte- og avgiftslovgivningen m.v. For øvrig
er bestemmelsen om geografisk enhetsporto innenfor enerettsområdet
nylig vurdert av departementet i forbindelse med arbeidet med lov
om endring av postloven, og det er i St.prp. nr. 46 og Ot.prp. nr.
41 (2002-2003) foreslått at bestemmelsen videreføres.
Posten ser det som ønskelig med et
klarere skille mellom hva som er definert som leveringspliktige
og ikke-leveringspliktige tjenester i konsesjonen. Departementet
har vurdert konsesjonens bestemmelser på dette punkt, og
konkludert med at det ikke er behov for å gjøre
endringer nå. Den nærmere grenseoppgangen bør
etter departementets vurdering gås opp av Post- og teletilsynet
fra sak til sak.
Komiteen er kjend
med dei overordna måla Posten har sett for si verksemd
for planperioden. Omstillingsprosessen i verksemda har òg
hatt dette som mål, og denne prosessen har gjeve større
lønsemd for Posten. Etter Posten si eiga vurdering, vil
det framleis vere behov for effektivisering då den ønska
effekten ikkje enno er oppnådd. Sjølv om det er
styre for verksemda som har det sjølvstendige ansvaret
for å vurdere nødvendige tiltak, er komiteen oppteken
av at dette ikkje går ut over dei samfunnpålagte
krava om landsdekkjande posttenester som Posten har.
Komiteen vil understreke at det
i ei omlegging er viktig korleis verksemda handterar dette internt
og leggje vekt på ivaretaking av medarbeidarane. Dette
vert handsama under kapittel 5.
Komiteen er samd med departementet
i at effektiviseringa òg skal vere ei hjelp til å styrke
tilbodet av tenester i mindre lønsame deler av landet.
Desse tenestene vert òg støtta av staten sitt
kjøp av ulønsame tenester.
Komiteen viser til departementet
si vurdering knytt til geografisk einingsporto innanfor einerettsområdet,
og vil halde fast på at det på dette området
ikkje skal gjerast endringar i konsesjonen. Dette er viktig for å halde
på målsetjinga om likeverdige posttenester.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 275 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 26 (2000-2001), der ein samla
komité understreka at det er viktig å halde fast
på konsesjonen sitt krav om omdeling av prioritert brevpost
til alle husstandar 6dagar i veka.
Komiteen føreset at
styresmaktene til kvar tid føretek vurderingar av kva verkemiddel
som er moglege og eigna for å sikre at heile landet har
gode og likeverdige posttenester til akseptable prisar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjend med
at det er ulike måtar å rekne ut statleg kjøp
av ulønsame tenester i ulike selskap. For enkelte selskap
vert dette til dømes einsidig fastsett frå departementet,
medan i andre selskap vert dette fastsett ved forhandlingar. Desse
medlemene meiner det bør kunne vere sams ordningar
for alle statlege selskap og bed departementet om å sjå på moglegheita
for å nytte éin modell for statleg kjøp
av ulønsame tenester i statlege selskap.
Desse medlemene vil vise til
at EU sitt postdirektiv har fastsett ein trinnvis nedtrappingsplan
av eineretten fram mot 2009 og at EU innan dette vil ta opp til
vurdering om postmarknaden bør liberaliserast fullt ut.
Desse medlemene er uroa for konsekvensane for
oppretthalding av einheitsportosystemet når dette skjer. Desse
medlemene meiner det må finnast løysingar
for å oppretthalde ordningar med einheitsporto.
Ordninga med einheitleg portosystem med kryssubsidiering
av brevpost har hittil gjort det mogeleg å tilby heile
landet kvalitetsmessig gode posttenester til ein lik pris. Desse
medlemene er usikre på korleis einheitsportoen
kan oppretthaldast når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering
fell bort med bortfallet av einerettsområdet.
Desse medlemene vil peike på at
det for å oppretthalde dagens system, også etter
bortfallet av einerettsområdet og mogeleg bortfall av einheitsportosystemet,
kan bli nødvendig med auka offentleg kjøp av ulønsame
delar av posttenestene for i ein konkurransesituasjon å oppretthalde
eit tilstrekkeleg posttilbod i mindre lønsame strøk. Desse
medlemene meiner også at andre alternativ bør
vurderast for å oppnå at systemet ikkje vert svekka.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg omstruktureringa av Postens terminalstruktur. Flertallet forutsetter
at endringene ikke går på bekostning av kvaliteten/leveringsevnen
på tjenestene ute i landet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Posten Norge AS i 2003 distribuerte 1,2 milliarder reklamesendinger
i form av uadressert C-post. Ifølge Posten var den samlede
vekten på denne reklamen 39600 tonn, hvorav det meste var
papir og en mindre andel var plast. Disse medlemmer vil
i tillegg vise til at avisenes reklameinnstikk i 2003 utgjorde ca.
27000 tonn papir. Til sammen ble det fraktet 66600 tonn reklame
rundt til norske husholdninger. Slike store mengde papir og plast
utgjør et betydelig avfallsproblem i Norge.
Disse medlemmer har registrert
at det er mulig å reservere seg mot å motta reklame
i form av uadressert C-post ved å klistre et klistermerke
på postkassen. Sett fra et forbrukersynspunkt burde denne
ordningen vært endret. Ved å la de som ønsker å motta
reklame i form av uadressert C-post klistre en lapp på sin
postkasse, vil ingen forbrukere motta masseutsendelser de ikke har
bedt om.
Disse medlemmer viser til at
ifølge Posten vil en slik ordning sannsynligvis bety at
ordningen med reklame i form av uadressert C-post opphører.
Det vil i så fall redusere avfallsproblemene dagens ordning genererer
kraftig.
Disse medlemmer vil peke på at
det er rimelig at avisenes reklameinnstikk og reklame i form av
uadressert C-post likebehandles.
Disse medlemmer viser til at
Posten omsetter reklame i form av uadressert C-post for 850 mill.
kroner, og at dette utgjør anslagsvis 9 pst. av Postens
totale omsetning av brevprodukter.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
konsekvensene av å innføre en ordning hvor kun
de forbrukere som eksplisitt ber om det, skal motta reklame i form
av uadressert C-post og innstikk i abonnementsaviser."