7. Avkastningskrav og utbyte

Samandrag

Avkastningskravet blir definert som den forventede alternative avkastningen som kunne vært oppnådd på annen måte til samme risiko.

Utbyttepolitikk blir definert som langsiktige retningslinjer for hvordan avkastningen fra et selskap skal anvendes, eller hvor mye som skal betales ut til eieren og hvor mye som skal kunne holdes tilbake i selskapet til bruk for investeringer, drift eller fondsoppbygging.

Samferdselsdepartementet foreslår at gjeldende krav til avkastning videreføres i kommende periode. Departementet forutsetter at Postens strategier på sikt bidrar til å sikre høy avkastning på kapitalen som er investert i selskapet.

Posten står fortsatt foran betydelige utfordringer, og det vil være viktig å sikre Posten finansiell fleksibilitet som gjør konsernet i stand til å gjennomføre nødvendige tilpasninger. Ut fra dette foreslår departementet at gjeldende utbyttepolitikk med krav om et utbytte på 30 pst. av resultatet etter skatt videreføres i planperioden 2003-2005.

Departementet mener imidlertid at ovennevnte utbyttepolitikk bør endres i neste planperiode, dvs. fra regnskapsåret 2006, slik at utbyttet fra dette tidspunkt beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen, begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, legg vekt på at Posten Norge AS skal ha forutsigbare krav til avkastning og utbyte.

Fleirtalet meiner og at Posten Norge AS skal ha krav til avkasting på line med sine private konkurrentar.

Fleirtalet støttar Regjeringa sitt forslag til avkastingskrav og utbyttepolitikk.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at det er sett eit avkastningskrav på 10,8 pst. til Posten, og er usikker på om dette kan vere eit for høgt krav til verksemda. Det må takast omsyn til at verksemda skal utføre samfunnspålagte oppgåver med tenester som vanskeleg vil kunne gå med forteneste. Desse medlemene held fast på at målet om eit likeverdig posttilbod til heile landet ikkje må vike for omsyn til økonomisk vinning.

Desse medlemene er urolege for at eit høgt krav til avkasting vil kunne føre til ein overdriven effektivisering og eit for sterkt sentraliseringspress for Posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forskjellige regjeringer har brukt avkastning fra forskjellige statlige selskap som et middel for å saldere de årlige budsjetter. Dette er etter disse medlemmerssyn ikke en forutsigbar måte å behandle konkurranseutsatte selskap på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av større samfunnsøkonomisk betydning at Posten utfører sine samfunnspålagte tjenester, enn at de går med et stort overskot.