I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Prøveordning med driftsordning for fartøy under 28 meter utvides til å gjelde hele landet, også når fiske på en kvote allerede er påbegynt. Stortinget ber Regjeringa iverksette dette umiddelbart."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at det i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2002-2003) er innført en prøveordning med driftsordning for fartøy under 28 meter som deltar i adgangsbegrensede fiskerier i tre fylker (Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane).
Komiteen viser til at den begrensning som ble gjort med hensyn til å innføre prøveordninga i noen fylker og ikke i andre, har vist seg å slå svært ulikt ut. Komiteen ber på denne bakgrunn om at ordninga utvides til å gjelde hele landet, også når fisket på en kvote allerede er påbegynt. Komiteen vil imidlertid presisere at adgangen til å delta i driftsordninga også når fisket på en kvote allerede er påbegynt, kun skal gjelde i 2004. Komiteen er innforstått med at det kan medføre enkelte praktiske problemer å utvide ordninga midt i et kvoteår, men mener hensynet til likebehandling av næringsutøverne likevel tilsier en slik utvidelse. Komiteen forutsetter på denne bakgrunn at merkostnader ved behandling av søknader om deltakelse i driftsordninga eventuelt innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Komiteen er også kjent med enkelte innvendinger som har framkommet mot driftsordninga og virkninger av denne, og forutsetter at disse blir vurdert i forbindelse med den planlagte evalueringa, og at Stortinget får seg forelagt denne. Komiteen støtter det forslag til vedtak som framkommer i dokumentet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Desse medlemene presiserer at tilslutning til å utvide prøveordninga med driftsordningar til å gjelde heile landet, ut frå omsynet til at regelverket skal vere likt for aktørane i næringa, ikkje inneber ei forplikting til å støtte ordninga som sådan, og at evaluering av ordninga derfor må skje som føresett.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Prøveordning med driftsordning for fartøy under 28 meter utvides til å gjelde hele landet, også når fiske på en kvote allerede er påbegynt. Stortinget ber Regjeringa iverksette dette umiddelbart.
Det vises til Næringskomiteens brev
23. mars 2004.
Driftsordningen ble iverksatt fra 1. januar
2004, som en prøveordning i fylkene Finnmark, Troms og
Sogn og Fjordane.
Fiskeridepartementet hadde i høringsnotat
fra august 2002 foreslått å innføre driftsordningen
som en permanent ordning for hele landet, samtidig med strukturkvoteordningen
for kystflåten. Høringsuttalelsene var imidlertid
preget av ulike syn på dette forslaget. I stortingsmelding
nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten er
det referert følgende om høringsuttalel-sene (side
64, nederst første spalte):
"Det har kommet frem svært ulike synspunkt
på forslagene til driftsordninger etter at disse ble sendt
på høring. På den ene siden har en prinsipielle
synspunkter om at driftsordninger innebærer innføring
av omsettelige kvoter, at konsekvensene av å innføre
denne type ordninger er for lite utredet og at ordningene kan få uoversiktlige
distriktsmessige effekter. På den annen side er det fremmet
at denne type ordninger vil motvirke de foreslåtte strukturordningene,
som en da mener at det er et påtrengende behov for også i
kystflåten".
På denne bakgrunn foreslo Regjeringen
i stortingsmeldingen en prøveordning for Finnmark, idet
"et praktisk forsøk vil gi verdifull erfaring med hvordan driftsordningene
virker, i seg selv og i samspill med strukturordningene, og dermed
gi et sikrere beslutningsgrunnlag" (meldingens s. 78 første
spalte). Finnmark ble valgt ut, idet både Finnmark fylkeskommune
og Finnmark fiskarlag hadde ønsket å være prøvefylke.
Næringskomiteens flertall, alle unntatt
SV og Sp, ba imidlertid Regjeringen vurdere "muligheten for at flere fiskere
i hele landet kan delta i driftsordningsmodellen". Prøveordningen
ble deretter utvidet til Troms og Sogn og Fjordane.
Driftsordningen var således fra Fiskeridepartementets
side opprinnelig ment å omfatte hele landet fra 2004, men
man valgte å endre dette for å imøtekomme høringsinstansenes
synspunkter.
Å utvide ordningen nå, etter
at årets fiske er startet, vil medføre en del
konsekvenser som må vurderes:
For det første vil dette svekke mulighetene
for å evaluere ordningen som forutsatt. Et viktig element
i evalueringen er i hvilken grad driftsordningen svekker effekten
av strukturordningene, og dermed forhindrer eller forsinker den
nødvendige strukturtilpasning av kystflåten.
Dette var et sentralt element i flere av høringsuttalelsene,
jf. referatet foran. Dersom fiskere fra alle fylker kan nytte driftsordningen,
mister man imidlertid muligheten til å se hvordan strukturordningene
fungerer i fylker med og uten driftsordning.
Videre vil det innebære en ikke uvesentlig
administrativ belastning særlig for Fiskeridirektoratets regionkontor,
men også for Fiskeridirektoratet selv. Disse organene har
planlagt sin aktivitet og prioritert sine oppgaver, ut fra tildelte
budsjett- og personalmessige rammer. En utvidelse av prøveordningen
nå, og et naturlig krav om rask behandling av de søknader
som deretter måtte komme, vil innebære en praktisk utfordring
og vil måtte innebære at andre oppgaver blir nedprioritert.
Det bør også tas i betraktning
at det er lagt inn i reglene for driftsordningen at man ikke kan
avgi en kvote til et annet fartøy, etter at man har startet
fiske på kvoten for inneværende år. Bakgrunnen
for dette er dels kontrollmessige hensyn, og dels å redusere
graden av omsettelighet av kvoter.
Før det blir besluttet om driftsordningen
nå skal utvides, etter at de langt fleste fartøyene
for eksempel fra Nordland har startet fisket på torskekvotene,
må det tas stilling til om det er rettferdig at dette kravet
videreføres eller om det skal oppheves.
Dersom man ønsker å oppheve
dette kravet, må det bygge på en vurdering av
at det er mulig å gjennomføre en god nok kontroll
med at kvotene ikke blir overfisket. Det vil by på kontrollmessige
utfordringer å gjennomføre denne kontrollen, når
flere fartøy kan drive fiske på den samme kvoten
i løpet av året og det ikke er kjent hvilke eller
hvor mange dette kan være i løpet av den tiden
det fiskes på kvoten.
Det er foreløpig uklart hvorvidt dette
vil kreve en manuell etterkontroll, eller om man kan etablere tekniske
løsninger. Dette vil således uansett også kreve administrative
ressurser, først og fremst fra Fiskeridirektoratet men
muligens også fra salgslagene.
Det forutsettes imidlertid at vi har en felles
målsetting om at gjennomføringen av driftsordningen
ikke bør svekke kvotekontrollen.
Som nevnt ovenfor, innebærer driftsordningen
at kvoter blir omsettelige i større grad enn tidligere. Bestemmelsen
om at man bare kan utveksle kvoter som man ikke har startet årets
fiske på, begrenser i praksis omsetteligheten. Dersom man
tar bort denne begrensningen, så legger man dermed også til
rette for større grad av omsettelighet av fiskekvoter enn
det man opprinnelig la opp til i driftsordningen.
Det bør også tas i betraktning
at dersom man tar bort begrensningen, så vil det i maksimalkvoteregulerte fiskerier
innebære ytterligere øket press på kvoteutnyttelsen.
Dette vil redusere fangstmulighetene for fartøy som ikke
benytter seg av driftsordningen.
Vi vil på denne bakgrunn tilrå at
ved en utvidelse av prøveordningen til hele landet, videreføres
bestemmelsen om at man bare kan utveksle kvoter som man ikke har
startet årets fiske på.
Dersom Næringskomiteen likevel skulle
komme til den motsatte konklusjon, bør det presiseres at
dette bare gjelder for inneværende år og ikke
legger føringer for senere år.
Det vises til Næringskomiteens brev
25. mars 2004.
Til oppfølging av Fiskeridepartementets
brev 24. mars 2004, stilles det spørsmål om i
hvilket omfang det eventuelt vil medføre merarbeid med
hensyn til kvotekontroll, dersom driftsordningen gjennomføres
umiddelbart også for fartøy som har startet fiske
på en kvote. Det stilles også spørsmål
om hvilke oppgaver som i så fall vil bli nedprioritert.
Omfanget av slikt merarbeid vil avhenge av hvorvidt det
lar seg etablere maskinelle løsninger for å utføre den
nødvendige kontroll, eller om dette vil kreve manuelle
løsninger. Slik det ser ut i dag, vil man i stor grad måtte
basere seg på manuelle løsninger, og merarbeidet
vil i størst grad påfalle salgslagene, som gjennomfører
den løpende kontrollen med kvotene. Antallet av tilfeller
hvor driftsordningen nyttes til å utveksle en restkvote
vil selvsagt ha betydning for hvor omfattende arbeidet blir. Det
er således ikke mulig å anslå dette med
noen grad av sikkerhet nå.
Når det gjelder spørsmålet
om hvilke oppgaver som i så fall vil bli nedprioritert,
er det ikke mulig nå å ta stilling til dette.
De organer som blir involvert i dette, arbeider i henhold til de
prioriteringer som er gjort, men må løpende søke å rette
sine ressurser inn mot de problemstillinger som til enhver tid oppstår.
Uansett vil ikke innsatsen på ett felt kunne økes,
uten en reduksjon på andre områder.
Som påpekt i departementets brev 24.
mars 2004 vil en åpning for å utveksle kvoter
som det allerede er startet fiske på, innebære
et øket press på kvoteutnyttelsen i maksimalkvoteregulerte
fiskerier. Særlig mindre fartøyer har sesongtilpasninger
og praktiske begrensninger som innebærer at man i slike
fiskerier ikke har fisket hele den tildelte kvoten. Det
er dette som gir grunnlag for å fastsette kvoter med overregulering. Dersom
det åpnes for at man kan omsette restkvoten, vil det kunne
redusere fangstmulighetene for fartøy som ikke benytter
seg av driftsordningen. Det vil i neste omgang kunne bidra til økt
avskalling av mindre fartøy, og dermed til en utilsiktet
forskyvning mellom større og mindre kystfartøy.
Oslo, i næringskomiteen, den 30. mars 2004
Olav Akselsen
leder |
Odd Roger Enoksen
ordfører |