Stortingsmeldingen om rovvilt omfatter rovviltartene
gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn.
Regjeringen foreslår i meldingen i
hovedsak å opprettholde dagens bestander av jerv og ulv
i Norge. For bjørn innføres etappemål
for bestanden i deler av landet for å gi tid og muligheter
til nødvendige tilpasninger. Regjeringen foreslår
en viss økning av forekomsten av gaupe, slik at det fortsatt
kan sikres en sammenhengende bestand i Norge. Regjeringen foreslår
en avgrensing av området med fast forekomst av ulv, familiegrupper
og revirmarkerende par av ulv skal primært aksepteres i
områder øst for Glomma og sør for kommunene
Alvdal, Tynset, Tolga og Os, samt utenfor det samiske tamreinområdet.
Regjeringen vil begrense dagens utbredelse av
rovvilt noe og søke å tilpasse saueholdet der
det skal være faste forekomster av rovvilt.
Regjeringen vil videreføre hovedelementene
i dagens nasjonale bestandsovervåkingsprogram for rovvilt.
Regjeringen foreslår følgende
nasjonale bestandsmål:
– Gaupe: Minimum 65 årlige ynglinger.
– Jerv: 42 årlige
ynglinger.
– Bjørn: 20 årlige
ynglinger.
– Ulv: Opprettholdelse
av dagens målsetting om noen årlige ynglinger.
– Kongeørn: Minimum
på dagens nivå - på 850-1 200 hekkende
par.
Regjeringen foreslår at den fremtidige
forvaltningen av rovvilt skal baseres på nye og store forvaltningsregioner
for flere rovviltarter. Det foreslås nasjonale minimumstall
for årlige ynglinger av hver art i den enkelte region.
Det er lagt vekt på å sikre sammenhengende rovviltbestander
på tvers av regiongrenser og landegrenser.
Regjeringen foreslår å erstatte
dagens fylkesvise rovviltutvalg og dagens jervenemnder og gaupenemnder med
en rovviltnemnd for hver region, som vil utarbeide en forvaltningsplan
for rovvilt i sin region.
Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.
110 (2000-2001) ble det forutsatt at denne rovviltmeldingen skulle
legges frem senest innen utgangen av 2003, og at den skulle bygge
på internasjonale miljøkonvensjoner og hovedlinjene
i rovviltpolitikken. Over 30 fagrapporter og utredninger i regi
av forskningsinstitusjoner og fagmiljøer er utarbeidet
i forbindelse med arbeidet med denne meldingen.
Det vises i meldingen til at bestanden av jerv
i dag er innenfor gjeldende målsettinger. Den skandinaviske ulvebestanden
er omtrent på det nivå i dag som ble satt som
foreløpig mål i 1997. Bestandsutviklingen for gaupe
vurderes som bekymringsfull i deler av landet. For bjørn
har det vært en positiv bestandsutvikling, men pga. artens
langsomme reproduksjon og spredningstakt er det fortsatt relativt
langt igjen til målene som ble fastsatt i 1997.
Siden forrige rovviltmelding i 1997, jf. St.meld.
nr. 35 (1996-1997) og Innst. S. nr. 301 (1996-1997), har oppmerksomheten
omkring tap av sau og rein vært sentral, særlig
i de mest tapsutsatte områdene. I områder med
forekomst av ulv har det vært økt oppmerksomhet omkring
hvordan rovvilt påvirker befolkning og lokalsamfunn. Også i
områder med bjørn i grensetraktene har det blitt
fokusert mer på slike spørsmål. Disse områdene
overlapper hverandre til en viss grad geografisk.
De siste 30 årene har det både
nasjonalt og internasjonalt skjedd et klart skifte fra rovviltbekjempelse
mot rovviltbevaring. På grunn av rovviltets utstrakte arealbruk
vil bevaring av disse artene måtte foregå i det
flerbrukslandskapet som dekker mesteparten av landet.
Departementet viser til at det i Norge siden
tidlig på 1980-tallet har eksistert en bred erkjennelse
av at det er nødvendig med en viss prioritering av arealbruk
for henholdsvis rovvilt og andre interesser, særlig utmarksbeite,
dersom konfliktene skal kunne reduseres. Dette ble i utkast til
landsplan i 1987 omtalt som forslag om "sikringsområder"
for store rovdyr. I forbindelse med St.meld. nr. 27 (1991-1992)
Om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe, ble dette
omtalt som "kjerneområder" for store rovdyr. Gjennom rovviltmeldingen
fra 1997 ble geografisk differensiert forvaltning videreutviklet.
Senere er prinsippet om geografisk differensiert forvaltning også nedfelt direkte
i viltloven og forvaltningsforskriften for store rovdyr.
I alle fylker med kjerneområder for
bjørn og jerv utarbeidet fylkesmennene i perioden 1995-1996
forslag til forvaltningsplaner for rovvilt etter initiativ og retningslinjer
fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning
(DN). Arbeidet med slike planer har siden dette vært videreført
i de fleste av landets fylker i tråd med signalene i rovviltmeldingen
fra 1997.
Planene skal til faglig gjennomsyn i Direktoratet
for naturforvaltning før de sendes på høring.
Rammene for norsk rovviltforvalting er gitt
i norsk miljøvernlovgivning og i internasjonale avtaler
Norge har sluttet seg til. Det er i meldingen gitt en omtale av Norges
internasjonale forpliktelser og samarbeid som på ulike
måter berører rovviltforvaltningen.
Den mest sentrale internasjonale miljøavtalen
som direkte berører rovvilt er Bern-konvensjonen, som Norge
ratifiserte i 1986. Konvensjonen inneholder krav til bevaring av
flora og fauna i deres naturlige leveområder, herunder
artene gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Konvensjonen
angir hvilke minsteforpliktelser Norge har i arbeidet med å ta
vare på rovvilt.
Norge er også tilsluttet konvensjoner
som ikke har bevaring av fauna som formål, men som likevel
kan ha betydning for rovviltpolitikken. Dette gjelder blant annet
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27,
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter og Europarådets
dyreholdskonvensjon.
Et av Bern-konvensjonens formål er å fremme samarbeidet
mellom stater med hensyn til bevaring av flora og fauna.
Det vises i meldingen til at der bestander av
flora og fauna brer seg over to eller flere land har de aktuelle landene
et felles ansvar. Det er ikke anledning til en ansvarsfordeling
der ett land overfører hele ansvaret for forvaltningen
av en art til et annet land, felles bestander skal forvaltes slik
at hvert land tar sin del av ansvaret. Den interne fordelingen av
ansvaret er imidlertid ikke nærmere regulert i Bern-konvensjonen.
En naturlig forståelse av konvensjonen er ifølge
departementet at statene kan avtale dette seg imellom innenfor den
hovedramme at hvert land har et selvstendig ansvar som
ikke kan overføres til andre. Norge er dermed forpliktet
etter Bern-konvensjonen til å ha en del av bestandene av
gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn på norsk
territorium.
Departementet viser til viltloven § 3,
som sier at alt vilt i utgangspunktet er fredet. Jakt, fangst og
felling er derfor forbudt med mindre det finnes positiv hjemmel for
unntak.
Departementet legger til grunn at det er sammenfall mellom
Bern-konvensjonen og viltlovens målsetting om å sikre
levedyktige bestander av rovvilt, bevare artsmangfoldet og sikre
en bærekraftig utvikling. Det åpnes for det man
kan kalle "preventiv" felling for å forhindre alvorlig
skade, og man stiller ikke krav om at skaden allerede må være
skjedd. Videre må skaden etter Bern-konvensjonen være
alvorlig, mens viltloven bruker begrepet "forhindre skade". I praksis
må det likevel innfortolkes et alvorlighetskrav også i
viltlovens bestemmelse.
Regjeringen vil legge til rette for en rovviltforvaltning
basert på forvaltningsregioner for rovvilt. En forvaltningsregion
er en administrativ geografisk enhet med felles styring og nasjonale
målsettinger for bevaring av den enkelte rovviltart. Innenfor
hver region skal det fastsettes en minimumsmålsetting for
hvor mange årlige ynglinger det skal være for
hver art. Hver region skal ha en forvaltning som sikrer konfliktforebygging, jakt
og felling innenfor de rammer som nevnte minimumsmålsettinger
og viltloven setter. Regionene skal ha størrelse som tilfredsstiller
rovviltets arealkrav, og som muliggjør en bestandssituasjon
som tillater en regional forvaltning av rovvilt (jakt og felling
samt skadeforebyggende tiltak).
Regjeringen foreslår i meldingen å dele
landet i følgende seks rovviltregioner:
– Vest-Norge. Omfatter det meste av Vest-Agder, vestre
deler av Aust-Agder, hele Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane,
sørligste del av Møre og Romsdal.
– Sør-Norge.
Omfatter vestre deler av Oslo/Akershus, vestre sentrale
og sørlige deler av Oppland, hele Buskerud, Vestfold og
Telemark, østre deler av Aust-Agder, en liten del av østligste
Vest-Agder.
– Øst-Norge.
Omfatter hele Østfold, østre deler av Oslo/Akershus,
hele Hedmark med unntak av de nordvestlige deler, og østligste
deler av Oppland.
– Midt-Norge.
Omfatter nordvestlige deler av Hedmark, nordlige deler av Oppland,
midtre og nordlige deler av Møre og Romsdal, hele Sør-Trøndelag
og Nord-Trøndelag, søndre deler av Nordland.
– Nord-Norge. Omfatter
mesteparten av Nordland og hele Troms.
– Finnmark.
Omfatter hele Finnmark.
Regjeringen foreslår å opprette
en regional rovviltnemnd for hver region med hjemmel i viltloven § 4. Rovviltnemndene
vil ha hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv og bjørn
innenfor sine regioner. Det forutsettes at bestandene gjennom ulike
forvaltningstiltak ikke kommer under de fastsatte minimumsmålene.
Regjeringen foreslår at berørte
fylkeskommuner i hver region skal velge representanter til rovviltnemndene
direkte fra fylkesutvalget/fylkesutvalgene. Miljøverndepartementet
som overordnet viltorgan skal forestå den endelige oppnevning
av nemnden. Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal videre velge
ut et fylkesmannsembete innenfor hver region, som skal være
sekretariat og ha en faglig rådgivningsfunksjon overfor
nemnden. Rovviltnemndene skal utvikle regionale forvaltningsplaner
for alle rovviltarter med utgangspunkt i dagens fylkesvise forvaltningsplaner.
Følgende konkrete oppgaver skal legges
til rovviltnemndene:
– Fastsetting
av årlig kvote for betinget skadefelling for gaupe, jerv
og bjørn i regionen. Klagebehandling til DN.
– Fastsetting av årlig
kvote for kvotejakt for gaupe og lisensjakt for jerv og bjørn
i regionen. Klagebehandling til DN.
– Utarbeiding av mer detaljerte
retningslinjer for bruk av midler til forebyggende tiltak i regionen innenfor
rammen av det nasjonale regelverket.
– Tildele midler til den enkelte
fylkesmann til større fellestiltak i henhold til fremlagte
planer og søknader, og tildeling av akuttmidler til bruk
i beitesesongen innenfor regionen.
Departementet vil fastsette en forskrift om
etablering av slike rovviltnemnder i løpet av 2004. De
nye regionale rovviltnemndene vil overta alle funksjoner fra dagens
jervenemnder og gaupenemnder, som foreslås avviklet fra
1. april 2005.
Regjeringen foreslår en forenkling
av dagens organisering av ansvaret for jakt og felling av rovvilt
gjennom kvotejakt, lisensjakt og skadefelling. Dette ansvaret er
i dag delt mellom Direktoratet for naturforvaltning, jervenemnder,
gaupenemnder, fylkesmenn og i enkelttilfeller kommuner.
Hovedansvaret for jakt og felling av gaupe,
jerv og bjørn innenfor en region foreslås lagt
til den regionale rovviltnemnden. Det forutsettes at forvaltningen
av disse artene gjennom kvotejakt, lisensjakt og skadefelling skjer
over de minimumsmål som er fastsatt for hver region og
i tråd med viltloven med forskrifter. Rovviltnemnden skal
også utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt
og styre tildelingen av midler til gjennomføring av effektive
tapsforebyggende tiltak mv. Fylkesmannen vil, som i dag, være
den utøvende myndighet i forhold til konkrete fellingsvedtak,
han skal administrere ordningen med kvotejakt og lisensjakt innenfor
de rammer som rovviltnemnden setter, og ha ansvaret for å iverksette
eventuell skadefelling av kongeørn etter egen forskrift.
Regjeringen foreslår at en fylkesmann
i hver region - utpekt av Direktoratet for naturforvaltning - skal
være sekretariat for den regionale nemnden. Denne fylkesmannen
vil ha et særlig ansvar for å samordne de regionale
virkemidlene innenfor landbruksforvaltningen og miljøforvaltningen
rettet mot næringstilpasninger for å hindre tap
og skader grunnet rovvilt.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal
være klageinstans for vedtak om kvotejakt og lisensjakt,
og for vedtak om betingede skadefellingskvoter fattet av den enkelte
regionale rovviltnemnd. DN vil også være klageinstans
i forhold til de vedtak fylkesmannen fatter om skadefelling, og
ha hovedansvar for vedtak om betinget skadefellingskvote for ulv
og lisensjakt for ulv. Miljøverndepartementet er klageinstans
for vedtak fattet av direktoratet, som også skal gi en
vurdering og uttalelse til forslag til regionale forvaltningsplaner
for rovvilt. I tillegg vil DN ha ansvar for tildeling av midler til
forebygging til den enkelte region.
Det legges opp til en aktiv forvaltning av rovvilt gjennom økt
mulighet for lokal medvirkning i jakt og felling, og det må fastsettes
klare mål for det minimum antall ynglinger av de ulike
rovviltarter som årlig skal finnes innenfor hver forvaltningsregion.
Først når bestanden er over et slikt fastsatt
nivå kan en rovviltnemnd åpne for bestandsregulering
av gaupe, jerv og bjørn i form av kvotejakt eller lisensjakt
i den enkelte region. Dersom bestanden er under det fastsatte nivå eller
dersom forvaltningstiltak (eksempelvis lisensjakt på jerv)
og annen avgang medfører at bestanden kommer under det
nasjonalt fastsatte målet for regionen, vil det ikke lenger
være grunnlag for bestandsregulering eller skadefelling
i regi av rovviltnemndene før bestandene igjen er over
det nasjonalt fastsatte målet for regionen. Eventuell skadefelling
av enkeltdyr kan likevel gjennomføres i forbindelse med
konkrete skadesituasjoner etter vedtak fattet av Direktoratet for naturforvaltning,
som i slike tilfeller også kan delegere en betinget skadefellingskvote
til rovviltnemndene/fylkesmennene. Det forutsettes at enhver
felling skjer innenfor de rammer som viltloven med forskrifter setter.
Forvaltningsmodellen som foreslås vil
innebære:
1. Det etableres entydige
langsiktige mål for minimum antall ønskede ynglinger
av gaupe, jerv og bjørn innen hver forvaltningsregion.
2. Kvotefastsettelse for kvotejakt og lisensjakt
og for skadefelling skjer på grunnlag av registreringer
av ynglinger gjennom det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet.
3. De overordnede rammer for en geografisk
differensiering av uttak av gaupe, jerv og bjørn gjennom kvotejakt,
lisensjakt og skadefelling innenfor en region styres av den regionale
rovviltnemnden - med utgangspunkt i konflikter med husdyr/tamrein,
lokal byttedyrbestand mv. Fylkesmannen utløser de enkelte
vedtakene etter viltloven med forskrifter.
4. Rovviltnemnden kan ikke gjennomføre
forvaltningsvedtak som innebærer at den enkelte art forvaltes
til et nivå under det nasjonalt fastsatte nivået
for regionen. Ved fastsettelsen av kvoter for kvotejakt,
lisensjakt og skadefelling må nemnden også ta
i betraktning naturlig dødelighet og andre dødsårsaker
som må forventes gjennom et år.
Regjeringen foreslår at rovviltnemnden
i den enkelte region skal ha hovedansvaret for forvaltningen av gaupe,
jerv og bjørn. Nemndene skal gjennom utarbeiding av en
regional forvaltningsplan for sin region bestemme hvor yngling av
rovvilt skal aksepteres innenfor hver region. Regjeringen mener
likevel at det er nødvendig å legge visse nasjonale
føringer for de enkelte regioner i form av minimumsbestander
av den enkelte rovviltart.
Regjeringen foreslår at hovedansvaret
for forvaltningen av ulv fortsatt skal ligge i Direktoratet for
naturforvaltning (DN), og at fast etablering av familiegrupper og
revirmarkerende par bare skal aksepteres i region 3 øst
for Glomma. Innenfor dette området skal det ikke aksepteres
familiegrupper og revirmarkerende par i det samiske tamreinområdet.
Etablering av familiegrupper og revirmarkerende par bør
som hovedregel heller ikke skje i kommunene Alvdal, Tynset, Tolga
og Os av hensyn til sau på utmarksbeite, og det skal tas
hensyn til områder der det er etablert gode fellestiltak
for å forebygge mot skader.
Regjeringen foreslår at DN fortsatt
skal ha det overordnede ansvaret for vedtak om betingede fellingskvoter
for ulv i hele landet, samt ansvaret for å iverksette lisensjakt
på ulv i hele landet. Når bestandssituasjonen
tilsier at det kan åpnes for lisensjakt på ulv,
skal DN iverksette slik jakt i samråd med de regionale
rovviltnemndene i den respektive region.
Det er fastsatt minimumsbestander av rovviltartene for
hver region. Det legges opp til at dagens kjerneområder
for bjørn og dagens forvaltningsområde for ulv avvikles
fra 1. april 2005.
For kongeørn legges det opp til en
videreføring av dagens forvaltningsmodell.
Regjeringen foreslår følgende
bestandsmål for hver av de seks foreslåtte regionene:
Bestandsmål og
nasjonale føringer for hver forvaltningsregion - oversikt
Region | Dyreart/Antall |
1. Vest-Norge | Alle: Ikke nasjonale mål
for gaupe, jerv og bjørn i regionen |
2. Sør-Norge | Gaupe: Minst 18 årlige ynglinger
av gaupe Jerv: Minst
3 årlige ynglinger av jerv Bjørn: Ikke nasjonale mål
for ynglende bjørn Ulv: Ikke
legges til rette for etablering av familiegrupper eller revirmarkerende
par av ulv Kongeørn: Forutsettes
opprettholdt minst på dagens nivå |
3. Øst-Norge | Gaupe: Minst
15 årlige ynglinger av gaupe Jerv: Minst 7 årlige ynglinger av
jerv Bjørn: Minst
5 årlige ynglinger av bjørn Ulv: Etableres og opprettholdes noen ynglinger Kongeørn: Forutsettes
opprettholdt minst på dagens nivå |
4. Midt-Norge | Gaupe: Minst
22 årlige ynglinger av gaupe Jerv: Minst 12 årlige ynglinger
av jerv Bjørn: Minst
5 årlige ynglinger av bjørn Ulv: Ikke legges til rette for etablering
av familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv Kongeørn: Forutsettes
opprettholdt minst på dagens nivå |
5. Nord-Norge | Gaupe: Minst
10 årlige ynglinger av gaupe Jerv: Minst 20 årlige ynglinger
av jerv Bjørn: Minst
4 årlige ynglinger av bjørn Ulv: Ikke legges til rette for etablering
av familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv Kongeørn: Forutsettes
opprettholdt minst på dagens nivå |
6. Finnmark | Gaupe: Ikke
nasjonale mål for yngling av gaupe Jerv: Ikke nasjonale mål for yngling
av jerv Bjørn: Minst
6 årlige ynglinger av bjørn Ulv: Legges ikke til rette for etablering
av familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv Kongeørn: Forutsettes
opprettholdt minst på dagens nivå |
Regjeringen har utformet de nasjonale målene
for de enkelte rovviltartene i forståelsen av at Norge
deler rovviltbestander med naboland, og at disse sammenhengende
bestandene legges til grunn når en skal vurdere de ulike
bestandenes levedyktighet på lang sikt. Som en videreutvikling
av tidligere hovedlinjer i rovviltpolitikken er det også lagt
vekt på å unngå å etablere rovviltbestander
i de områdene som har de største materielle konfliktene
med sau- og tamreinnæringene.
Forslag til nasjonale bestandsmål
for Norge. Alle mål er oppgitt som antall årlige
ynglinger, unntatt for kongeørn der tallet gjelder antall årlig
hekkende par
Art | Bestand i
Norge i 2003 | Mål
for Norge | Mål
for
Sverige | Pst. av
Skandinavisk bestand i Norge |
Gaupe | 45 | 65 | 300 | 18 |
Jerv | 47 | 42 | 902) | 32 |
Bjørn | 3-6 | 201) | 100 | 17 |
Ulv | 2-3 (5-6 dersom også
grensebestand
regnes med) | Noen årlige
ynglinger | 202) | |
Kongeørn | 850-1200 | 850-1200 | 600 | 59-67 |
1) Innenfor denne målsettingen legges
det opp til et etappemål frem til 2008 for regionene 3,
4 og 5.
2) Angir "etappemål" for Sverige. Når
dette målet er nådd skal det gjøres en
grundig evaluering før bestanden eventuelt tillates å vokse videre
mot høyere bestandsmål på lengre sikt.
De øvrige svenske målene angir minimumsnivåer,
det vil si at bestanden kan tillates å vokse utover dette
nivå dersom konfliktene ikke blir for store.
De årlige resultater fra det nasjonale
bestandsovervåkingsprogrammet skal danne grunnlaget for rovviltnemndens
beslutninger om det kan gjennomføres lisensjakt eller kvotejakt
det aktuelle år, og om størrelsen på kvoten
for slik jakt og for betinget skadefelling i regionen. Det foreslås å nedsette
et fagråd med eksperter på internasjonalt nivå,
som kan gi råd til forvaltningen om metodeutvikling og
implementering i forvaltningen, estimering av bestandenes størrelse,
levedyktighet mv.
Det legges opp til en økt vektlegging
av lisensjakt og kvotejakt som fremtidige beskatningsformer på rovvilt.
Innenfor rammen av norsk lovverk og hensynet til Bern-konvensjonens
bestemmelser vil dette innbære at felling av bjørn,
jerv og ulv kan foregå som lisensjakt, mens jakt på gaupe
kan organiseres både som ordinær kvotejakt eller
som en lisensjakt. For kongeørn foreslås det ikke
endringer i forhold til dagens mulighet til å utløse
skadefelling på bestemte individer i regi av fylkesmannen.
Forvaltningen av ulv er lagt til Direktoratet
for naturforvaltning, som vil fastsette eventuell kvote for betinget
skadefelling og kvote og område for lisensjakt i samråd
med rovviltnemnden i regionen.
Det foreslås at de ordninger som er
etablert på dette området i hovedsak videreføres,
og at berørte brukere kan henvende seg til fylkesmannen
ved særlige behov. Rovviltnemnden i vedkommende region
skal fastsette en kvote for betingede skadefellingstillatelser på henholdsvis
gaupe, jerv og bjørn. Fylkesmannen kan innenfor denne kvoten
iverksette skadefelling. Bestanden skal ikke forvaltes til et nivå lavere
enn det nasjonalt fastsatte målet for regionen etter at
skadefelling er gjennomført. Det er bare Direktoratet for
naturforvaltning (DN) som kan fatte vedtak om skadefelling eller
gi en betinget skadefellingskvote til rovviltnemndene/fylkesmennene.
DN skal fortsatt fastsette kvote for betingede
skadefellingstillatelser for ulv.
Lisensjakt, kvotejakt og skadefelling vil fremover være
de viktigste virkemidlene i bestandsforvaltningen. Det er naturlig
at lokale jegere kan involveres i slike oppdrag, og ansvaret skal
fortsatt ligge hos DN. Det statlige fellingslaget i regi av Statens
naturoppsyn (SNO) foreslås videreført.
Regjeringen vil legge til rette for et mer samordnet virkemiddelapparat
rettet mot sau i regioner der det er ønskelig å forvalte
faste bestander av rovvilt. Det samlede virkemiddelapparatet skal
være operativt fra beitesesongen 2005, og følgende
hovedkriterier skal legges til grunn:
– Dagens
ordning med full erstatning for alle dokumenterte rovvilttap skal
videreføres. Erstatningen skal som i dag dekke både
tap av dyr og følgekostnader.
– Det skal utbetales en erstatning
på dagens nivå også for tap og skader
på sau grunnet rovvilt som ikke kan dokumenteres. Denne
erstatningen skal beregnes med utgangspunkt i risiko for rovviltangrep
i et område.
Det foreslåtte virkemiddelapparatet
skal bygge på viktige elementer i dagens bestandsovervåkingsprogram
og skadedokumentasjonssystem i regi av Nasjonalt overvåkingsprogram
og Statens naturoppsyn (SNO). Det skal gi økonomisk stimulans
til å forebygge tap i saueholdet og gi en klar økonomisk
stimulans til utvidet tilsyn med dyr som beiter fritt i utmark gjennom
hele beiteperioden. Videre skal det stimulere til at driftsenheter
med store årlige tap av sau gis klare økonomiske
insentiver til å foreta nødvendige driftstilpasninger,
samt ha en nødvendig sikkerhet for at det ikke oppstår
urimelige situasjoner for den enkelte driftsenhet ved
en overgang til nytt system. Virkemiddelapparatet skal baseres på mindre
skjønn enn dagens samlede virkemidler.
Regjeringen mener at dagens erstatningsordning
for bufe i for liten grad gir nødvendige insentiver til
skadeforebygging og nødvendige driftstilpasninger i områder
med faste bestander av rovvilt.
Regjeringen foreslår å videreføre
hovedintensjonene i dagens erstatningsordning gjennom følgende
to elementer:
– Fortsatt
full erstatning for dokumenterte tap og skader med utgangspunkt
i dagens system med skadedokumentasjon i regi av Statens naturoppsyn (SNO).
– Erstatning for risiko for rovviltangrep
basert på dokumentert forekomst av rovvilt i et gitt område.
Det skal utformes en ordning med utbetaling
av erstatning for rovviltrisiko pr. dyr direkte til den enkelte
driftsenhet, og endringen kan gjennomføres innenfor rammene
av § 12 i viltloven. Innenfor de områder som er
aktuelle for betaling for rovviltrisiko kan tapene til rovvilt variere
en god del mellom de enkelte besetninger. Der slike tap kan dokumenteres
vil disse bli erstattet som i dagens system. Der det er tilfeldigheter
som fører til at enkelte dyreeiere rammes særlig
hardt av et rovviltangrep forutsettes det at dette blir fanget opp
av ordningen med full erstatning for dokumenterte tap på samme
måte som i dagens system. Dette krever at dyreeier har
en nødvendig kontroll og tilsyn med dyr på beite.
Kravet til dokumentasjon skal som en hovedregel være
et absolutt krav, men det må tas inn en bestemmelse om
at det kan fravikes i særlige tilfeller. Dette skal gjelde
ved store tap når det er overveiende sannsynlig at rovvilt
er tapsårsaken, og der dyreeier ikke kunne ha bidratt til
en bedre dokumentasjon.
Et system med betaling for rovviltforekomst
skal ta utgangspunkt i:
– Verdien
av søyer og lam.
– Hvor mange søyer og
lam det kan forventes at den respektive rovviltart dreper på ett år.
– Det merarbeidet som angrep fra
den respektive rovviltart medfører for dyreeier.
Regjeringen vil legge bl.a. følgende
hovedkriterier til grunn for et samordnet virkemiddelapparat innrettet mot
reindriften, og som skal være operativt fra 1. april 2005:
– Dagens
ordning med full erstatning for alle dokumenterte rovvilttap skal
videreføres. Erstatningen skal som i dag dekke både
tap av dyr og følgekostnader.
– Det skal utbetales en erstatning
på dagens nivå også for tap og skader
på tamrein grunnet rovvilt som ikke kan dokumenteres. Denne
erstatningen skal beregnes med utgangspunkt i risiko for rovviltangrep
i et område.
Det foreslåtte virkemiddelapparatet
skal bygge på viktige elementer i dagens bestandsovervåkingsprogram
og skadedokumentasjonssystem i regi av Nasjonalt overvåkingsprogram
og Statens naturoppsyn (SNO). Det skal gi en økonomisk
stimulans til å forebygge tap i reindriften og til utvidet
tilsyn med dyr i kritiske faser av produksjonssyklusen. Videre skal
det samlet stimulere til at øvre reintall i de enkelte
reinbeiteområdene overholdes, der dette er fastsatt, og
det skal baseres på mindre skjønn enn dagens samlede virkemidler.
Regjeringen foreslår å legge
best mulig til rette for utøvelse av jakt og friluftsliv
også i områder med forekomster av ulv i faste
bestander. Det skal legges til rette for utprøving og forsøk
i nært samarbeid med brukergrupper i Norge og svenske myndigheter
- med hensyn til en ordning med ulvetelefon, som kan gi informasjon om
hvor ulven befinner seg, og utvikling av beskyttende tiltak for
losende hunder.
Departementet mener at lisensjakt bør
kunne knyttes opp mot grunneierretten på linje med dagens
kvotejakt på gaupe, forutsatt at eiendommene er organisert
slik at jakten kan drives effektivt på tilstrekkelig store enheter.
Jakttider og jaktformer som kan benyttes ved
jakt på store rovdyr, skal vurderes løpende i
Direktoratet for naturforvaltning.
Departementet vil i nært samarbeid
med politiet legge økt vekt på å innrette
SNOs oppsyn mot spesielle satsingsområder innen faunakriminalitet.
Det skal blant annet skje gjennom økt synlig oppsyn og
ved økt skjult nærvær i sårbare
lokaliteter.
For å redusere handlingsrommet for
faunakriminalitet og for å lette politiets etterforskning
i faunakrim-saker vil departementet iverksette merke- og registreringsplikt
på skinn og preparater av rovvilt på linje med den
ordningen som er etablert i Sverige. Dette vil innebære
at alle store rovdyr og kongeørn som er lovlig felt, blir
merket med microchips. Det legges til grunn at en slik satsing kan
gjennomføres ved omprioriteringer innenfor rammen av dagens
samlede bevilgninger.
Departementet vil også bidra til å sikre
biologiske prøver av alle store rovdyr og kongeørn
med sikte på å kunne foreta DNA-analyser.
Departementet vil videreutvikle det nordiske
samarbeidet som er etablert innenfor forskning og overvåking
av rovvilt de senere år. Forskningen om rovvilt må gis
en langsiktig og strategisk forankring gjennom forskningsprogrammer
og strategiske instituttprogrammer i regi av Norges forskningsråd.
Det nordiske samarbeidet om rovviltforvaltning
og rovviltforskning som er bygget opp gjennom de senere årene,
skal videreutvikles og styrkes. Samene som urfolk og som representanter
for reindriftsnæringen må få muligheter
til å ivareta urfolksperspektivet og reindriftssamiske
næringsinteresser gjennom det etablerte samarbeidet mellom
Finland, Sverige og Norge, der dette direkte berører samiske
interesser.
Norge må legge vekt på å holde
seg løpende orientert om rovviltsamarbeidet innenfor EU-landene,
og i den grad det er mulig å søke å påvirke
pågående prosesser som kan ha innflytelse på bestandsutviklingen
for rovvilt i våre nærmeste naboland, ettersom
dette også vil ha konsekvenser for bestandsutvikling og
utvikling av tap og konflikter i Norge.
Regjeringen legger ikke opp til økte
totalkostnader med rovviltforvaltningen.
Midlene til erstatninger skal videreføres
gjennom to ulike elementer i ny ordning; en erstatning som avgrenses
til dokumenterte tap, og en erstatning for risiko for rovviltangrep.
Hoveddelen av midler til forebyggende tiltak skal videreføres
gjennom en ny ordning, der midlene styres gjennom de regionale rovviltnemndene
og samordnes med fylkesmennenes og reindriftsforvaltningens øvrige
virkemidler for næringsrettede tilpasninger i bufeholdet
og reindriften.
Kostnadene med de foreslåtte rovviltnemndene forutsettes
dekket innenfor rammen av eksisterende midler avsatt til rovviltforvaltning.