Regjeringen legger opp til fortsatt sterk innsats
av generelle virkemidler i tiltakssonen, gjennom en blanding av
personrettede og næringsrettede tiltak. Innsatsen utgjør
godt over 2 mrd. kroner i 2003 og er en kraftig ekstra stimulans
både for næringslivet og befolkningen i denne
delen av landet. Regjeringen vil samtidig understreke at betydningen
av den spesielle innsatsen i tiltakssonen er avhengig av hvordan
befolkning, næringsliv og lokale myndigheter utnytter de
gode rammebetingelsene for å fremme utvikling i området. Som
en oppfølging av denne meldingen vil Kommunal- og regionaldepartementet
bistå i å gjøre virkemidlene kjent utenfor
tiltakssonen.
Fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen
utgjør en beregnet verdi på om lag 1,5 mrd. kroner
i 2003 sammenlignet med full avgift.
EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har reist
krav om at Norge må endre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
fordi den er i strid med retningslinjene for statsstøtte
i EU/EØS.
Fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen
er et av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret.
For å kunne videreføre ordningen
med fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen på tross
av ESAs krav om endringer, har Norge tatt i bruk den særskilte
prosedyren i ODA (Overvåknings- og domstolsavtalens) artikkel
1 (2) 3. ledd.
I tillegg til å beholde dagens ordning
for tiltakssonen, legger Regjeringen opp til å beholde
dagens ordning også for primærnæringene,
fiskeribasert næringsmiddelindustri og deler av landbruksbasert
næringsmiddelindustri, fordi disse ikke er omfattet av
EØS-avtalen. Regjeringen har også bedt ESA om å godkjenne
en treårig overgangsordning i sone 3 og 4. Regjeringen legger
videre opp til bl.a. å videreføre nedsatt arbeidsgiveravgift
innenfor grensen av tillatt bagatellmessig støtte og innføre
transportstøtte. Det vil vurderes også hvordan
andre nærings- og distriktspolitiske virkemidler eventuelt
kan tilpasses for å motvirke negative effekter av endringene
for ulike områder og ulike deler av næringslivet.
Kommunesektoren får tilbakeført midler over inntektssystemet.
Regjeringen mener at videreføring av
fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen gir en relativ konkurransefordel
for regionen og dermed en styrking av innsatsen i området,
sett i forhold til andre deler av landet.
I statsbudsjettet for 2004 foreslår
Regjeringen at el-avgiften for all næringsvirksomhet fjernes
fra 1. januar 2004 fordi ESA har varslet at industriens fritak for
el-avgift vil bli ansett som ulovlig statsstøtte. Regjeringen arbeider
med sikte på å innføre et nytt system
som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet
fra 1. juli 2004.
I analysen til Møreforsking (2002)
blir treffsikkerheten av virkemidlet vurdert til å være
relativt lav sett i forhold til for eksempel ekstra barnetrygd og
ulike typer bedriftsrettede virkemidler. Møreforsking (2002) mener
det er vanskelig å måle om fordelen faktisk bidrar
til å redusere prisene, og at fritaket i liten grad påvirker
sysselsettingen.
Redusert elavgift treffer problemet i tiltakssonen med
lange og kalde vintre, med tilsvarende stort energibehov for husholdninger.
Ut fra en helhetlig vurdering er Regjeringen
kommet til at fritaket for elavgift i tiltakssonen bør
videreføres.
Reduksjonen i personskatten er det nest største virkemidlet
i tiltakssonen, med ca. 600 mill. kroner i beregnet verdi. Virkemidlet
treffer alle arbeidstakere i sonen.
Regjeringen mener redusert personskatt er et
godt og treffsikkert tiltak i forhold til flyttebeslutninger. Ordningen
bør derfor videreføres.
Regjeringen ser på ettergivelse av
studielån som et treffsikkert og godt virkemiddel i forhold
til å rekruttere og beholde sentrale målgrupper
i tiltakssonen, og tar sikte på å videreføre
ettergivelsesordningen. Regjeringen vil vurdere å forbedre
dagens ordning, for eksempel ved å øke ettergivelsesbeløpet
og inkludere deltidsarbeidende i ordningen.
Barnetrygdtillegget for barn i Finnmark og Nord-Troms
(finnmarkstillegget) har siden 1995 utgjort 3 792 kroner per barn
per år. Tillegget gis til barnet fyller 18 år.
Tillegget til barnetrygden innebærer
bedret økonomi for barnefamiliene i Finnmark og Nord-Troms
og kan virke stabiliserende i forhold til bosetting i sonen. Det er
også attraktivt for tilbakeflyttere for eksempel etter endt
utdanning.
Møreforsking (2002) foreslår
i sin analyse å øke finnmarkstillegget til 9 000
kroner per barn per år. De peker på at det kan
bidra til å motvirke uheldige trekk ved den demografiske
utviklingen i fylket. De peker også på at å styrke økonomien
til barnefamilier ytterligere kan ses som et av flere
alternativ for å redusere avstandskostnader.
Ordinær barnetrygd utgjør
i dag 11 664 kroner per barn per år. Økes finnmarkstillegget
til 9 000 kroner, slik Møreforsking (2002) foreslår,
vil stønadsmottakere i tiltakssonen få nær
dobbelt så mye i barnetrygd som mottakere i resten av landet.
Dette er vanskelig å forene med barnetrygdens formål,
da bosatte andre steder i landet kan ha høyere husholdningsutgifter
enn de som er bosatt lengst nord i landet.
Regjeringen mener for øvrig at tillegget
i barnetrygden er et egnet virkemiddel som kan bidra til å stabilisere
bosettingen i tiltakssonen, og at det bør videreføres
på dagens nivå.
Som en del av den spesielle innsatsen i tiltakssonen for
Finnmark og Nord-Troms gis det tilskudd til førskolelærere.
Ordningen innebærer at styrere og pedagogiske ledere i
barnehager og førskolelærere ansatt i kommunenes
barnehageadministrasjon er berettiget til tilskudd dersom andelen
uten godkjent førskolelærerutdanning er over 30
pst. Lønnstilskuddet er på 20 000 kroner per år
for personer i full stilling. Den samlede utbetaling utgjør
om lag 1,5 mill. kroner årlig. Møreforsking (2002)
har i sin analyse ikke foreslått endringer i ordningen
med lønnstilskudd til førskolelærere.
I dag er problemene med rekruttering av styrere
og pedagogiske ledere til barnehagene langt større i andre deler
av landet enn i tiltakssonen.
I en evaluering av de personrettede tiltakene
av Pedersen og Møller (1997) går det fram at lønnstilskuddet i
første rekke har betydning for de stabilt bosatte. Det har
mindre betydning for de mobile gruppene som er innflytterne og utflytterne.
Som rekrutteringstiltak har ordningen ikke den store effekten, men
kan virke stabiliserende. Regjeringen vil vurdere videreføring
av lønnstilskuddet for førskolelærere
i Finnmark og Nord-Troms i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
Komiteen legger til
grunn fortsatt sterk innsats med generelle virkemidler i tiltakssonen,
gjennom en blanding av personrettede og næringsrettede
tiltak. Komiteen viser til at innsatsen i 2003 utgjorde
godt over to milliarder kroner og var en kraftig ekstra stimulans
både for næringslivet og befolkningen i denne delen
av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at ordningene
med ekstra barnetrygd og nedskriving av studielån mister
noe av sin kraft etter hvert som årene går og
det ikke foretas en indeksregulering. Flertallet finner
det derfor riktig å vurdere om noen av de ulike virkemidlene
kan prisjusteres i forhold til dagens kroneverdi.
Komiteen vil samtidig
understreke at betydningen av den spesielle innsatsen i tiltakssonen
er avhengig av hvordan befolkning, næringsliv og lokale
myndigheter utnytter de gode rammebetingelsene for å fremme utvikling
i området. Komiteen ser det som viktig at Kommunal-
og regionaldepartementet, som en oppfølging av denne meldingen,
vil bistå i å gjøre virkemidlene kjent
utenfor tiltakssonen.
Etter komiteens mening er fritaket
for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen ett av de viktigste virkemidlene
for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Det er rettet direkte inn mot sysselsetting, og er enkelt og kostnadseffektivt å administrere. Komiteen er
derfor tilfreds med at Regjeringen har fått tilslutning
fra de andre EFTA-landene for å frita tiltakssonen for
arbeidsgiveravgift. Komiteen mener at fortsatt 0-sats
på arbeidsgiveravgiften i regionen gir en relativ konkurransefordel
for regionen og dermed en styrking av innsatsen i området,
sett i forhold til andre deler av landet.
Komiteen viser til at Møreforsking
(2002) foreslo i sin analyse av tiltakssonen å innføre
avgiftsfritak også for statlige arbeidsplasser i tiltakssonen. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslo en
administrativ forenkling ved å gå over fra sentral
beregning av avgiften til lokal beregning i den enkelte statlige
virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hele tiltakssonen fikk beholde 0-avgift,
men ordningen skal opp til ny vurdering om 3 år. Det er
derfor viktig å forberede dette arbeidet nøye.
Flertallet viser til at Finnmark
fylkeskommune og Sametinget har igangsatt et samarbeidsprosjekt
for å utrede Urfolkssone.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet stiller seg positive til dette initiativet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til enkelte forslag til endringer av virkemiddelbruken innafor
sonen og i nærområdene. Flertallet viser
til at det ikke er samsvar mellom området for tiltakssonen
og område A i det distriktspolitiske virkeområdet.
Dette gjelder Karlsøy, Storfjord og Lyngen i Troms som
nå er i B-området. A-sonestatus ville gi dem tilgang
til høyeste sats på lån og tilskudd fra
Innovasjon Norge.
Flertallet viser også til ønsket
om å endre reglene for arbeidsgiveravgift, slik at fritaket
følger bedriftens adresse og ikke arbeidstaker.
Flertallet viser til at statlig
transportstøtte nå kun gis utenfor 0-sonen som
en kompensasjon for bortfall av gradert arbeidsgiveravgift. Flertallet viser
til at noen få bedrifter innenfor sonen har transportbehov med
stort volum og lange avstander til markedet. En transportstøtteordning
ville være av betydning for enkelte bedrifter, men vil
samtidig virke konkurransevridende for bedrifter utenfor sonen.
Flertallet viser til merknader
og forslag i budsjettbehandlingen for 2004. Regjeringen har vært
for passive i forhold til å finne lovlige muligheter innenfor reglenes
rammer. Flertallet viser til at endringer innenfor
sonen som berører EØS-regelverket for regionalstøtte,
må utredes grundig og på en slik måte
at en unngår å skape usikkerhet knyttet til 0-sonen
for arbeidsgiveravgift.
Flertallet ber Regjeringen utrede
de omtalte endringene i regimet for arbeidsgiveravgift, sone A og B
og en transportstøtteordning og legge dette fram for Stortinget
i budsjettet for 2005.
Komiteen viser til
at fritaket for elavgift omfatter både husholdninger og
bedrifter i tiltakssonen. I tillegg kommer fritak for merverdiavgift
på elektrisk kraft for husholdinger som gjelder for hele
Nord-Norge. Komiteen mener at redusert elavgift treffer
problemet i tiltakssonen med lange og kalde vintre, med tilsvarende
stort energibehov for husholdninger. Komiteen slutter
seg til Regjeringens tilråding om å videreføre
denne ordningen.
Komiteen viser til at reduksjon
i personskatten er det nest største virkemidlet i tiltakssonen,
med om lag 600 mill. kroner i beregnet verdi. Virkemidlet treffer alle
arbeidstakere i sonen. Det øker kjøpekraften i sonen. Komiteen mener
dette er et godt og treffsikkert tiltak i forhold til flyttebeslutninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at ordningen
derfor bør videreføres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at de personrettede tiltakene inklusive reduksjoner i personskatten
bør prisjusteres. Dette for å opprettholde virkningen
av tiltaket.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen prisjustere
det skattemessige bunnfradraget i tiltakssonen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005."
Komiteen har merket
seg at den forskningsbaserte evalueringen tyder på at ordningen
med ettergivelse av studielån bidrar til rekruttering av
unge, og til å øke tilgangen på personell
med høyere utdanning i tiltakssonen. Tiltaket har særlig
positiv betydning for tilbakeflytting av personer som har vokst
opp i sonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vurderer derfor ettergivelse
av studielån som et treffsikkert og godt virkemiddel
i forhold til å rekruttere og beholde sentrale målgrupper i
tiltakssonen.
På denne bakgrunn ber komiteens
medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti Regjeringen
vurdere å øke ettergivelsesbeløpet for
personer i 100 prosentstilling.
Disse medlemmer ser det som ønskelig
at de som arbeider deltid med 50 pst. eller mer også kommer inn
under ordningen. For slike stillinger bør ettergivelsesbeløpet
være fastsatt i forhold til stillingsprosenten. For disse
medlemmer er det viktig at ordningen administreres så ubyråkratisk
som mulig. Disse medlemmer foreslår å gjøre
endringene gjeldende så snart som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen med nedskrivning av studiegjeld har virket
meget godt. Ordningen har ikke vært prisjustert. Flertallet foreslår
at ordningen utvides, slik at nedskrivningssats settes til 10 pst.
begrenset oppad til 25 000 kroner pr. år, og at deltidsarbeidere
inkluderes i ordningen.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005 om å utvide ordningen med
nedskrivning av studielån i Finnmark og Nord-Troms, slik at
maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra 16 500 kroner
pr. år til 25 000 kroner pr. år."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005 om å vurdere en utvidelse
av ordningen med nedskrivning av studielån i Finnmark og Nord-Troms,
slik at maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra
16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at ordningen må justeres
slik at det utredes en ordning der fradraget starter med en lavere
sats første år og trappes opp for hvert år.
På den måten belønnes lengre botid, og
det vil styrke tilknytningen til området for de som benytter
seg av ordningen.
Komiteen viser til
at finnmarkstillegget i barnetrygden skal være et tilskudd
til de som faktisk bor i tiltakssonen. Tillegget gis til barnet
fyller 18 år og utgjør 3 792 kroner per barn per år,
og innebærer bedret økonomi for barnefamiliene
og kan virke stabiliserende i forhold til bosetting i området. Komiteen har merket
seg at Møreforsking (2002) i sin analyse foreslår å øke
finnmarkstillegget til 9 000 kroner per barn per år. Det
vil nærmest utgjøre en fordobling i forhold til
ordinær barnetrygd.
Komiteen mener at tillegget i
barnetrygden kan bidra til å stabilisere bosettingen i
tiltakssonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, mener at tillegget i barnetrygden
bør videreføres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener dette er vanskelig å forene
med barnetrygdens formål om å dekke utgifter til
forsørgelse av barn, da bosatte andre steder i landet kan
ha høyere husholdningsutgifter enn de som er bosatt lengst
nord i landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at tillegget bør
vurderes oppjustert til dagens kroneverdi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om å øke barnetrygden for tre
barn og flere. Disse medlemmer vil prioritere dette
fordi det er et av de mest treffsikre tiltak mot fattigdom.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
barnetrygdens finnmarkstillegg er et viktig virkemiddel for å gjøre
Finnmark til et attraktivt sted for barnefamilier, noe som er en
grunnleggende forutsetning for vekst og utvikling i regionen. Dette medlem vil
påpeke at kraften i et slikt tiltak svekkes når
det over år ikke prisjusteres.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen prisjustere
finnmarkstillegget i barnetrygden i forhold til dagens kroneverdi"
Komiteen viser til
at det gis et tilskudd til førskolelærerne som
en del av den spesielle innsatsen i tiltakssonen. Ordningen innebærer
at styrere og pedagogiske ledere i barnehager og førskolelærere
ansatt i kommunenes barnehageadministrasjon er berettiget til tilskudd
dersom andelen uten godkjent førskolelærerutdanning
er over 30 pst. Tilskuddet er på 20 000 kroner per år
i full stilling. Komiteen har merket seg at Møreforsking
i sin analyse ikke har foreslått endringer i ordningen. Komiteen har
også merket seg at i motsetning til da ordningen ble innført,
er problemene med rekruttering av styrere og pedagogiske ledere
til barnehagene i dag langt større i andre deler av landet enn
i tiltakssonen. Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil vurdere om det er hensiktsmessig å videreføre
lønnstilskudd for førskolelærere i Finnmark og
Nord-Troms i forbindelse med budsjettet for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,tar derfor ikke stilling til dette spørsmålet
nå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke den viktige betydning
god kvalitet i skole og barnehage har for at barna skal få gode
oppvekstvilkår og deres mulighet til å realisere
sine evner og anlegg. Å sikre kvalitet i skoler og barnehager
er derfor et viktig ansvar også for staten. Lønnstilskudd
til førskolelærere i kommuner der andelen av ufaglærte
styrere og førskolelærere er over 30
pst. har vært et meget viktig og riktig tiltak.
Disse medlemmer vil sterkt gå inn
for at ordningen videreføres og mener også at
andre stillingskategorier må vurderes, særlig
i tannhelsen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ordningen med et særskilt
lønnstillegg til utdannede lærere som jobbet ved
virkemiddelskoler er opphørt. Finnmark er det fylket i
landet med færrest andel utdannede lærere i grunnskolen.
Ved enkelte skoler i Finnmark er over 30 pst. av lærerstaben
ufaglært. Disse medlemmer mener en slik
situasjon er svært uheldig og at det må settes
inn tiltak for å få flere utdannede lærere
i tiltakssonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005 gjeninnføre ordningen med lønnstillegg
til lærere i tiltakssonen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ordninga med spesielle midler
til faglige og pedagogiske styrkingstiltak for grunnskolene i de
nordligste fylkene falt bort ved årsskiftet 2003/2004.
Evalueringene av denne ordningen viser at tiltaket virket stabiliserende
på lærersituasjonen. Sett i sammenheng med kap.
5.2.8 i denne innstilling er det grunn til å frykte at lærerstillinger
i dette området vil bli vanskeligere å besette
enn tidligere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005 å gjeninnføre ordningen
med faglig og pedagogisk styrkingstiltak i tiltakssonen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ordningen med særlig
borteboerstipend ble fjernet i statsbudsjettet for 2002. Disse
medlemmer påpeker at 30 pst. av elevene innenfor
sonen er borteboere. Det er mange som slutter før videregående
er fullført. Dette er meget uheldig for en region med få ungdommer
og lav utdanningstilbøyelighet i befolkningen generelt.
Det er derfor viktig å finne virkemidler som kan redusere antall
drop-out. Disse medlemmer vil påpeke at dette
problemet er stort også i andre deler av landet og at Regjeringen
må finne nye virkemidler for å motvirke denne
utviklingen. I tiltakssonen der antall borteboere er særlig
høyt, vil økt stipend kunne gi bedre muligheten
til flere hjemreiser og til å klare utgiftene som er knyttet
til å bo hjemmefra. Disse medlemmer vil derfor
foreslå at ordningen gjeninnføres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
det særlige borteboerstipendet for elever i videregående
skoler i tiltakssonen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på det unike fortrinn som Finnmark og Nord-Troms
har ved å ligge nær noen av verdens mest produktive
fiskefelt. Nærheten til fiskefeltene har også vært
det viktigste grunnlaget for bosetting og sysselsetting i disse områdene.
Finnmark er det fylket hvor fiskerinæringen betyr klart
mest for sysselsetting og næringsaktivitet. Flertallet har
merket seg at 11 pst. av de sysselsatte i tiltakssonen arbeidet
i fiskeri- og havbruksnæringen i 2001, mot 1,2 pst. i landet
for øvrig. Samtidig er Finnmarks andel av ilandført
fangst fra norske fartøy redusert fra 18,2 pst. av samlet
verdi i perioden 1977-1989 til 10,1 pst. i perioden 1990-2003. Nedgangen
i folketallet er klart sterkest i kystområdene. Flertallet har
merket seg at folketallet i kyst-Finnmark ble redusert med 17,5
pst. i perioden 1980-1989, og med ytterligere 12,7 pst. i perioden
1990-2002.
Flertallet mener det er viktig å motvirke
den negative utviklingen i kystsamfunnene, og å legge til
rette for at det kan skapes ny næringsvirksomhet blant
annet basert på det ferske og kvalitetsmessig gode fiskeråstoffet
som er tilgjengelig i området. Flertallet viser
til at Arbeiderpartiet våren 2003 foreslo for Stortinget
at Regjeringen skulle legge fram en egen stortingsmelding om utvikling
langs kysten. Dette fikk ikke flertall.
Flertallet vil peke på at
situasjonen i mange kystsamfunn i tiltakssonen nå er alvorlig.
Fiskefiletindustrien som tradisjonelt har vært
dominerende i Finnmark er utsatt for en betydelig sterkere global konkurranse,
blant annet ved at frosset fisk sendes til Kina for bearbeiding
for så å sendes tilbake til det norske markedet.
Folketallet i enkelte kystkommuner er sterkt redusert de siste årene.
I Hasvik kommune ble eksempelvis folketallet redusert med rundt
7 pst. i 2002 og rundt 6 pst. i 2003.
Flertallet mener at utfordringene
i kystsamfunnene i Finnmark ikke kan løses av markedet
slik Regjeringen har lagt opp til. Flertallet mener
det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke har tatt initiativ for å bidra
til ny aktivitet i kystsamfunnene som er rammet av konkurser og
stor arbeidsledighet.
Flertallet har merket seg at
Fylkesmannen i Finnmark i fjor sommer så situasjonen så alvorlig
at han som statens representant i fylket så det nødvendig å gi
en særskilt redegjørelse til statsministeren om
situasjonen. I brev av 30. juni 2003 til statsministeren skriver
Fylkesmannen bl.a.:
"Til sammen er det siste året inngått
konkurs eller innstilt drift ved over 40 pst. Av fiskeindustribedriftene og
6 oppdrettsanlegg i fylket, og et tusentalls arbeidsplasser er falt
bort. Og det er grunn til å frykte at utviklingen ikke
stopper med dette.
(…)
Sett
opp mot en slik utvikling er det grunn til å frykte at
bunnen faller ut av mange lokalsamfunn, og at bosettingsmønsteret
langs Finnmarkskysten kan være i ferd med å endres
radikalt.
(…)
Dersom det er
et mål å stoppe den ukontrollerte utviklingen
vi i dag opplever i fylket, er det derfor nødvendig at
sentrale myndigheter griper inn med tiltak. Vi opplever situasjonen
så alvorlig at vi finner det riktig å redegjøre
særskilt for utviklingen og reise spørsmål
om gjennomføring av en grundig analyse av situasjonen med
sikte på utarbeiding av en statlig handlingsplan som omfatter
alle sektorer som berører disse problemstillingene."
Flertallet ser svært
alvorlig på den utviklingen som beskrives i Fylkesmannens
redegjørelse, og mener det er behov for en statlig innsats
slik Fylkesmannen reiser spørsmål om.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
i verk en statlig aksjonsplan for å få i gang
næringsvirksomhet i fiskerikommunene i tiltakssonen i Finnmark
og Nord-Troms som er rammet av konkurs og stor arbeidsledighet."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse til kommunal-
og regionalministerens brev av 31. juli 2003 til Fylkesmannen, og
brev til komiteen datert 12. mars 2004, der det gis uttrykk for
at Regjeringen er enig i at utviklingstrekkene er bekymringsfulle
i fiskerinæringen, men at det er optimisme å spore
i deler av næringen. Disse medlemmer er
positive til at næringens verdiskapingspotensial bør
realiseres gjennom økt fokus på nærhet
til ressursene og mulighetene til å forsyne store og kjøpekratige
markeder med ferske produkter. Disse medlemmer vil
understreke at dette vil stille krav til næringens aktører,
der det må legges vekt på å utvikle en
kompetansebasert og lønnsom fiskeindustri gjennom økt
bruk av moderne teknologi, som kan tilby attraktive arbeidsplasser
og gjennom dette bidra til å trygge sysselsetting og bosetting
i distriktene. Disse medlemmer har merket seg at
Fiskeridepartementet, fiskerinæringens organisasjoner og
virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge) har alt i noen tid finansiert konkrete
prosjekter, spesielt rettet mot utvikling av ny fileteringsteknologi. Disse
medlemmer mener at økt bruk av teknologi i seg
selv ikke vil være nok. Effekten kommer først
når dette kombineres med økt vektlegging på direkte
kommunikasjon med sentrale aktører i markedet.
Disse medlemmer vil påpeke
nødvendigheten av at både statlige og regionale
myndigheter støtter opp om utviklingen av fiskerinæringen
i tiltakssonen. Myndighetene må bidra gjennom ulike ordninger
til økte muligheter for innovasjon og nyskaping. Nøkkelen
til økt stabilitet ligger i utvikling av et reguleringsregime
i fiskeriene som både kan tjene fangstleddet og den landbaserte
del av næringen.
Disse medlemmer har merket seg
at fiskeriministeren i ulike sammenhenger har understreket behovet for å legge
til grunn en industriell tilnærming, der han har introdusert
en rekke tiltak for å bedre regelmessigheten og stabiliteten
i råstoffleveransen til landanleggene. På andre
områder, for eksempel innen havbruk, er det introdusert
tiltak som vil forenkle rammebetingelsene og samtidig gi næringen økt
ansvar for egen drift. Disse medlemmer er positive
til at målet med endringene er å skape økt
forutsigbarhet og trygghet. Det vil kunne øke investorers
interesse for å delta i næringens utvikling og
vekst. Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren
ved årsskiftet nedsatte en egen arbeidsgruppe, "Grønnevetgruppen",
som skal foreslå endringer i de offentlige rammebetingelser
og eventuelle andre tiltak som kan gi grunnlag for bedringer i fiskeindustriens
lønnsomhet, konkurransekraft og verdiskaping. Disse
medlemmer har forventninger til at gruppens rapport, som skal
overleveres fiskeriministeren 15. juni 2004, vil bidra positivt
til å videreutvikle fiskerinæringen også i tiltakssonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at fiskeri har vært
og vil være grunnlaget for bosetting og arbeid langs kysten,
og at politikken må endres og rettes inn for å sikre
bærekraftig forvaltning av ressursene og en strukturpolitikk
for flåte og industri som gjør at merverdien kommer
regionen til gode.
Disse medlemmer er uenige i Regjeringens fiskeripolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
at det akutt viktigste nå er å få på plass
finansieringsordninger for å sikre lokal foredling av råstoffet
og effektive tiltak slik at leveringsplikten overholdes.
Disse medlemmer mener fiskerinæringa
skal være lønnsom. Nettopp derfor trengs regionale
forvaltningsmodeller for fiskerinæringa, mer verdiskaping lokalt,
omfordeling av kvoter fra altfor kapitalkrevende trålerflåte
over til kystflåten som leverer lokalt og med høgere
kvalitet på råstoffet. Disse medlemmer viser
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003 2004)
og til Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
også vise til Dokument nr. 8:67 (2003-2004)-forslag fra
stortingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan om etablering
av et verdiskapningsprogram for fiskerinæringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 10 (2003-2004),
og er positive til at Regjeringen løpende vurderer tiltak
for å forbedre situasjonen for Duodji.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslaget om å likestille Duodji og kunst med hensyn
til fritak for moms. Formålet er å styrke denne
samiske næringen. Disse medlemmer viser
til at Finansdepartementet har påbegynt en momsutredning
i forhold til kulturfeltet. Disse medlemmer vil se
på ytterligere tiltak for å styrke samiske næringer
og alternativer til reindrift i området. Disse medlemmer vil
avvente utredning i forhold til moms.
Komiteen viser til
at den store utfordringen i tiltakssonen er å utvikle vekstkraften
i næringslivet, jf. merknader under kapittel 4.2. Komiteen ble
på sin reise i Nord-Troms og Finnmark i mars i år
gjort oppmerksom på at næringslivet i tiltakssonen
er helt avhengig av risikovillig kapital som kan bidra til omstilling,
vekst og utvikling. Komiteen mener det er viktig
at man innenfor en ansvarlig og helhetlig økonomisk politikk,
legger rammebetingelsene til rette for å stimulere aktivitet
som utvikler nye lønnsomme virksomheter og produkter. Komiteen mener
at dette ikke er tilstrekkelig i tiltakssonen, der næringsutviklingen
er betydelig svakere enn i landet for øvrig. Komiteen vil
derfor be Regjeringen vurdere rammene til nyskaping i tiltakssonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at flere høringsinstanser
påpekte at transportstøtteordningen slår
negativt ut for flere bedrifter i tiltakssonen. Disse medlemmer sier
seg enige i at disse bedriftenes beliggenhet, og derav ofte lang
og kostbar transport til markedet, kan gi konkurransevridning i
disse bedriftenes disfavør sammenlignet med bedrifter i
andre fylker som mottar transportstøtte fra og med 2004. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til kommunal- og regionalministerens
brev til komiteen datert 31. mars 2004 der det blir vist til at
det er mulig å ha en transportstøtteordning i
tiltakssonen innenfor EØS-avtalens regler og at det i lengre
tid har eksistert en transportstøtteordning som er notifisert
i henhold til EØS-avtalen, og som kan benyttes i tiltakssonen.
Ansvaret for å gi transportstøtte etter denne
ordningen ble i 1989 desentralisert til fylkeskommunen, og i 1991
ble transportstøtten lagt inn i inntektssystemet. EUs og EØS
statsstøtteregelverk og de nasjonale retningslinjene
angir de ytre rammene for den regionale transportstøtten.
Innenfor dette ytre rammeverket kan fylkeskommunene forta egne tilpasninger
for å følge opp regionale prioriteringer. Disse
medlemmer vil bemerke at det dermed er opp til fylkeskommunene å bestemme
omfanget på ordningen i sine fylker. Disse medlemmer forutsetter
at Finnmark og Troms fylkeskommuner vurderer slike ordninger for næringslivet
i tiltakssonen basert på de midler som er overført
i inntektssystemet og midler knyttet til fylkeskommunens rolle som
regional utviklingsaktør.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at midlene til programmet for
medisinsk forskning/samfunnsmedisinutdanninga i Finnmark
og Nord-Troms nå er nå knyttet til den samlede
bevilgning til Helse Nord RHF. Tidligere ble det avsatt spesielle
midler til tiltakssonen for så vel spesialist som primærhelsetjenesten.
Dette har bidratt til å stabilisere legedekningen. Det
er ikke knyttet noen slike geografiske føringer til dagens
ordning, og det er derfor uklart hva slags virkning endringen vil
gi.