I meldingen vises det til at Regjeringen i sin
modernisering av offentlig sektor blant annet legger vekt på å forenkle
reguleringer som stiller ulike former for krav og godkjenningsordninger
for næringsvirksomhet, noe som ofte virker sterkest overfor
mindre bedrifter. Handlingsplanen for offentlige innkjøp
vil bedre markedsadgangen for små og mellomstore bedrifter.
Handlingsplanen Et enklere Norge, som Regjeringen la fram i oktober
2002, vil gjøre det enklere å starte og utvikle
egen bedrift.
Regjeringen har lagt opp til en langt mer offensiv politikk
når det gjelder lokalisering av statlige oppgaver, inklusive
statlige tilsyn, enn andre regjeringer. De siste årene
er det etablert eller er under etablering 10 nye virksomheter i
tiltakssonen som vil gi over 100 nye arbeidsplasser.
En lønnsom fiskerinæring er
forutsetningen for at næringen også i fremtiden
skal gi viktige bidrag til verdiskaping og videreutvikling langs
kysten. Ressursforvaltningen er et statlig forvaltningsansvar som
det ikke er aktuelt å overføre til andre enheter
eller etater.
I juni 2003 sluttet Stortinget seg til Regjeringens
forslag i St.meld. nr. 20 (2002-2003), om et opplegg for frivillige
drifts- og strukturordninger for å styrke driftsgrunnlaget
og øke lønnsomheten for kystfiskeflåten. Strukturordningene
må utformes slik at målet om en variert flåte,
bestående av både store og små fartøy,
blir ivaretatt. Likeledes geografisk spredning ut fra distriktspolitiske
hensyn. Tiltakene er frivillige, og ingen skal tvinges ut av næringen.
Regjeringen har fastsatt nye regler for å klargjøre hvordan
leveringsforpliktelsene til torsketrålerne skal praktiseres,
noe som vil bidra til å legge forholdene bedre til rette
for lokal produksjonsvirksomhet.
For å bidra til å trygge arbeidsplasser
og bosetting er det i deltakerloven og forskrifter gitt adgang til å ta
distriktsmessige hensyn ved salg av fiskefartøy. Det er etablert
fri adgang for landinger av fisk fra utenlandske fartøy
ved norske landanlegg. Ufaglærte russiske borgere fra Barentsregionen
kan få arbeidstillatelse til arbeid i fiskeindustrien i
Nord-Norge.
Kapitalsituasjonen og produksjonsforholdene
for havbruksnæringen i tiltakssonen er vanskeligere enn ellers
i landet. Ved tildelingsrunden for laks- og ørretkonsesjoner
i 2002, ble konsesjonsvederlaget i tiltakssonen satt 20 pst. lavere
enn i landet for øvrig. Vederlaget ble satt til
4 mill. kroner pr. konsesjon. Regjeringen utlyste høsten
2003 60 nye konsesjoner, hvorav 10 til Finnmark.
Den kommersielle utnyttelsen av kongekrabben
blir fulgt opp av Regjeringen gjennom forhandlinger med Russland
og gjennom nasjonale reguleringer av selve fangsten.
Regjeringen er i gang med utredning av konsekvenser
av helårlig petroleumsaktivitet i havområdene
fra Lofoten og nordover. Regjeringen vil avvente konklusjonene fra
dette utredningsarbeidet før den konkluderer endelig om
hvilke beslutninger som kan fattes på dette grunnlag, og
hvilke beslutninger som må avvente den helhetlige forvaltningsplanen
for Barentshavet.
Meldingen påpeker at Barentshavet er
blant verdens mest produktive havområder. Samtidig finner
det sted en opptrapping av petroleumsvirksomheten, særlig
på russisk side. I meldingen vises det til ulike tiltak
som Regjeringen har iverksatt eller som er under planlegging for å forbedre
miljøsikkerheten i norske farvann for å forhindre
skipsulykker og for å begrense miljøskader dersom
en ulykke likevel skulle inntreffe. Dette er bl.a. etablering av
et nettverk for å overvåke trafikk med farlig
last som i dag ikke dekkes av trafikksentralene og etablering av
en trafikksentral for Nord-Norge lokalisert til Vardø.
Slepebåtkapasiteten i nord vurderes også styrket.
Meldingen viser til utviklingen i Barentssamarbeidet,
med hovedfokus på Nordvest-Russland. Norge vil bestrebe
seg på å forenkle prosedyrene for personer og gods
knyttet til grensepassering, som for eksempel toll og visumbehandling.
Prosjektet Nordlige Maritime Korridor (NMK)
skal fange opp og koordinere transport- og næringsutfordringene
knyttet til den forestående utviklingen innen olje- og
gassutvinningen på norsk og russisk side. Dette gir store
muligheter for lokal og regional næringsutvikling, men
også økte miljøutfordringer.
Regjeringen har i fellesskap med den finske
regjeringen startet et arbeid som har som mål å stimulere
og øke samarbeidet mellom grensekommunene på norsk og
finsk side.
Regjeringen vil arbeide for å få til
en overgang av godstransport fra vei til sjø og bane. Gode
havner har stor betydning for næringsutvikling, og meldingen viser
til flere fiskerihavneprosjekter i Finnmark som er aktuelle i de
kommende år.
Regjeringen viser til Nasjonal transportplan
2006-2015 når det gjelder prioriteringer av infrastruktur
og transporttiltak, bl.a. i tiltakssonen. Når det gjelder
flypriser, er staten allerede inne med betydelige midler i støtte
til regionale flyruter. Regjeringen har også bidratt til økt
konkurranse i luftfarten ved å ha fjernet barrierer for
konkurransen.
Innen landbruk og reindrift er det iverksatt
tre verdiskapingsprogram for hhv. mat, skog og rein. Det er videre
viktig å utvikle reiselivs- og utmarkstilknyttet virksomhet
og lokal foredling av mat og trevirke. Meldingen viser til tiltak
for å redusere antall rein i flere reinbeitedistrikt.
Regjeringen foreslår endringer i bergverksloven
som skal bidra til at samiske interesser og Finnmarkseiendommen
som grunneier systematisk kommer inn i behandlingen av mineralsaker.
Nærings- og handelsdepartementet vil legge fram
et nytt forslag til minerallov, som vil kunne gi grunnlag for ny
næringsvirksomhet i tiltakssonen.
For enkelte lokalmiljø vil det kunne
oppleves som dramatisk at Forsvaret endrer sin virksomhet. I omstillingsperioden
2002-2005 kan spesielt hardt rammede lokalsamfunn søke
om omstillingsmidler fra fylkeskommunen som forvalter statlige midler.
Kommunene i tiltakssonen har et høyt
nivå på såkalte utgiftskorrigerte inntekter
på grunn av at de mottar regionalpolitisk begrunnede tilskudd
som Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet. Kommunene i tiltakssonen
mottar også mer i ordinært skjønnstilskudd
enn landets øvrige kommuner. I løpet av perioden
2002-2006 skal det gjennomføres fire endringer i inntektssystemet
for kommunene. Et nytt inntektssystemutvalg ble nedsatt i oktober
2003 for å vurdere om systemet ivaretar kravet om rettferdig
fordeling og om inntektssystemet er et effektivt virkemiddel for å gjennomføre
Regjeringens politikk overfor kommunal sektor.
Gjennom de årlige statsbudsjettene
stiller staten til rådighet selektive virkemidler til det
distrikts- og næringsrettede virkemiddelapparatet. Hoveddelen
av virkemidlene over KRDs budsjett, inkludert virkemidler til SND
i fylkene, er desentralisert til fylkeskommunene. I statsbudsjettet
for 2003 fikk Troms fylkeskommune tildelt nærmere 134 mill.
kroner og Finnmark fylkeskommunen fikk vel 116 mill. kroner. Det
er opp til det regionale partnerskapet å finne fram til
hvordan midlene skal benyttes for å møte de lokale utfordringene.
For å møte de spesielle utfordringene for næringslivet
i tiltakssonen kreves både tradisjonelle virkemidler rettet
mot enkeltbedrifter og mot grupper av bedrifter. Det offentlige
virkemiddelapparatet har en særlig viktig rolle i å bidra
til utvikling av nettverk og læring mellom aktørene.
Kompetanseutvikling og økt bruk av FoU i næringslivet
er særlig viktige utfordringer.
I meldingen vises det til den omfattende omorganiseringen
av det statlige næringsrettede virkemiddelapparatet
som Stortinget vedtok 18. juni 2003.
Det offentlige bidrar med såkornkapital
i samarbeid med private aktører, for å lette tilgang
på kapital i en tidlig fase i et næringsprosjekt.
Regjeringen la høsten 2003 fram en
plan for en helhetlig innovasjonspolitikk.
Utfordringen er å utforme en regionalt
basert innovasjonspolitikk som bidrar til økt verdiskaping
i ulike deler av landet, herunder tiltakssonen. Dette betinger en
innovasjonspolitikk som bygger opp under regionale fortrinn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at innsatsen
på en rekke politikkområder påvirker
regional utvikling og distriktspolitiske mål. Innsatsen
kan i større eller mindre grad være regionalpolitisk
begrunnet, og staten kan bidra til disse formålene både
direkte og indirekte. Staten bidrar også med særlige
regional- og distriktspolitiske virkemidler til Finnmark og Troms,
samt til et næringsrettet virkemiddelapparat og program
for å øke nyskaping og utvikling som også skal
virke i tiltakssonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse vise til følgende:
– Modernisering
av offentlig sektor
– En mer aktiv konkurransepolitikk
– Regjeringens handlingsplan "Et
enklere Norge"
– Statlig lokaliseringspolitikk,
blant annet ved flytting av statlige tilsyn fra Oslo og at nye statlige arbeidsplasser
som hovedregel legges utenfor Oslo
– Regulering av fiskeri- og havbruksnæringen
– Forvaltning av kyst- og havområder,
herunder petroleumsvirksomhet i nordområdene
– Samarbeid med Sverige, Finland
og Russland
– Transport og infrastruktur,
jf. revisjon av Norsk transportplan 2006-2015
– Øke verdiskapingen
i landbruket og reindriften
– Finnmarksloven, bergverksloven
og mineralloven
– Endringer i Forsvaret
– Det kommunale inntektssystemet
som Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet
– Regional næringsutvikling,
blant annet gjennom fylkeskommunene, Sametinget, SND, SIVA, såkornordningen
og Indre Finnmark Utviklingsselskap AS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er av den oppfatning at den økte petroleumsaktiviteten
i regionen byr på store muligheter, men også store
utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at åpning for olje- og gassvirksomhet i nordområdene
ikke er forsvarlig ut fra en totalvurdering av miljørisikoen
både på kort og lang sikt. Disse medlemmer vil
påpeke at åpning av oljevirksomhet i Lofoten-Barentshavet
vil ifølge olje- og energidepartementet føre til
utslipp på opp mot 3,5 mill. tonn CO2 i året.
Klimatrusselen er den største globale miljøtrusselen
verden står overfor. Åpning av Lofoten-Barentshavet
for oljevirksomhet vil gjøre det vanskeligere for Norge å nå våre
internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer vil påpeke
at Barentshavet og områdene rundt Lofoten er verdens mest
produktive havområder både når det gjelder
plankton, fisk, fugl og sjøpattedyr. Våre største
kommersielle fiskerier høster av rikdommen i disse havområdene.
Det er også i de senere år oppdaget nye store
miljøverdier på havbunnen i Lofoten-Barentshavet.
Foreløpig kjenner vi lite av havbunnen i de aktuelle områdene
for oljeaktivitet, fordi bare små deler av området
er kartlagt. Disse medlemmer påpeker at
Lofoten-Barentshavet er blant jordas mest sårbare havområder.
Miljøverdiene i disse områdene er udiskuterbare. Disse
medlemmer vil påpeke at både Direktoratet
for Naturforvaltning (DN) og SFT var svært kritiske til konsekvensutredningen
av helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Lofoten.
DN skriver i sin høringsuttalelse til ULB:
"Den foreliggende utredningen, slik den framstår
i dag, er utilstrekkelig som beslutningsgrunnlag. Det savnes en
oversiktlig, systematisk beskrivelse av mulige konsekvenser for
miljø."
Disse medlemmer mener dette burde
ført til at Regjeringen lot tvilen komme naturen og miljøet
til gode og ikke åpnet for oljevirksomhet i området.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at utredningen av konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet
i området Lofoten-Barentshavet (ULB) ikke har gitt noe
helhetlig bilde over miljørisikoen ved petroleumsaktivitet
i nordområdene. Dette medlem mener derfor
at en må vente til den helhetlige forvaltningsplanen foreligger
før det kan tas beslutninger om økt petroleumsaktivitet.
Dette medlem viser til konsekvensutredningen (ULB)
som viser at økt oljevirksomhet i nord bare vil gi begrensa
utslag på den lokale sysselsettinga. Det må være
en forutsetning dersom det skal åpnes for økt petroleumsvirksomhet
at en større andel av arbeidsplassene kommer i nord. Landsdelen
må ikke bare gi fra seg naturressurser, men må også få kompetanse-
og industriarbeidsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at virksomheten i tiltakssonen i
Finnmark og Nord-Troms også er den som påvirkes
sterkest av endringene i den generelle distriktspolitikken. Etter
at regjeringen Bondevik II tiltrådte er bevilgningene til
distriktspolitiske tiltak kraftig redusert. Bevilgningene til regional utvikling
som nå disponeres av Finnmark fylkeskommune er redusert
fra et nivå på 179,4 mill. kroner i 2001 til 112,9
mill. kroner i 2004. Dette har i vesentlig grad svekket mulighetene
for aktiv regional næringsutvikling i regionen.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen har lagt om bruken av statlig investeringstilskudd til
bedriftsetableringer, slik at slik støtte bare
gis til nyskapning og innovasjon. Flertallet ser
nyskapning og innovasjon som viktig. Flertallet mener
imidlertid at det er et selvstendig mål å skape
aktivitet i distriktene selv om virksomheten ikke er nyskapende. Flertallet mener derfor
at det fortsatt må gis generell investeringsstøtte i
distriktene - også til investeringer som i seg selv ikke er
nyskapende.
Flertallet vil understreke betydningen
av at det legges til rette for regional forskning og utviklingsarbeid
i et samspill mellom universitets- og høgskolesystemet,
forskningsmiljøene, innovasjonsmiljøene og næringslivet.
Komiteen mener at
det er nødvendig at storsamfunnet må legge til
rette for å opprettholde bosetting og utvikling i tiltakssonen
ut fra et helhetlig perspektiv der både forvaltningen av
naturressursene i regionen og hensynet til lokalsamfunnet ivaretas. Komiteen vil
i den sammenheng vise til det regjeringsutnevnte Inntektssystemutvalget
og anmoder Regjeringen om å komme tilbake til disse problemstillingene
i forbindelse med oppfølgingen av arbeidet til Inntektssystemutvalget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil særlig
bemerke behovet for et kommunalt inntektssystem som ivaretar det
mangfold og de utfordringer kommunene i dag står overfor.
Ikke minst gjelder dette kommuner som er store i areal og relativt
små når det gjelder folketall. Flertallet vil påpeke
at de fleste kommunene i tiltakssonen er store i areal med store
avstander mellom bosettingene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det viktigste tiltaket for å sikre gode velferdstilbud
også i Finnmark og Nord-Troms er at kommunene og fylkeskommunene
har økonomisk grunnlag til å gi befolkningen et
godt og dekkende tjenestetilbud. Disse partier har derfor fremmet
forslag om en vesentlig styrking av kommunesektorens økonomi
utover de forslag som Regjeringen har lagt fram.
Dette flertallet viser likeså til
sine forslag om en plan for gjenoppretting av ubalansen i kommunesektorens økonomi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag i budsjettinnstillinger og Innst. S. nr. 259 (2002-2003)
kommuneøkonomien med styrking av kommuneøkonomien
med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Kommunenes
frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. kroner.
I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke
områder. En sterk økning i kommuneøkonomien for
bedre skole, velferd og service til befolkning og næringslivet.
Inntektssystemet er i dag lagt opp slik at kommunene i sonen skal
ha bedre kommuneøkonomi enn andre kommuner. Endringer gjort
de siste år har svekket distriktsprofilen og styrket tilflyttingskommuner
og byer. Endringen i bosettingskriteriet med hensyn til vegløse
småsamfunn (Loppa) må tas opp og løses. Disse
medlemmer vil opprettholde en god distriktsprofil i inntektssystemet
for kommunen.
Disse medlemmer vil også framheve
betydningen av en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med vekt på tidlig
intervensjon og kompetanseheving for å få flere
i arbeid enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:51 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein
Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak
mot arbeidsledighet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2004 la opp
til en satsing på kommunesektoren på 4,93 mrd.
kroner ut over Regjeringens budsjettforslag. Av dette en øking
i kommunesektorens frie inntekter med 4 mrd. kroner. Dette
medlem vil påpeke at en økning av denne
størrelsesorden er nødvendig for å bringe kommunenes økonomi
i bedre balanse, og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne.
Dette handler om en god og gratis skole og om en mer verdig omsorg.
Dette medlem vil videre vise
til at kommunal sektor er av stor viktighet for sysselsettingssituasjonen i
landet. Senterpartiets alternative budsjett ville gitt grunnlag
for at det i kommunesektoren kunne ansettes 6 000 flere lærere,
helse- og omsorgsarbeidere. Dette ville gitt igangsetting av nødvendige
reparasjoner av skoler og andre bygg. Dermed forebygge forfall, arbeidsmiljø og
forbedret inneklima, i tillegg til ringvirkninger dette ville gitt
for mange lokale håndverkere.
Dette medlem vil påpeke
at kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt.
Barnehage, skole, kultur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt
er avhengig av en velfungerende kommune. Kommunesektoren har vært
denne regjeringens salderingspost gjennom tre statsbudsjetter. Senterpartiet
sier et klart nei til et videre svarteperspill, der taperne er utpekt
på forhånd.
Dette medlem vil vise til at
tiltakssonen er spesielt sårbar når kommunesektorens økonomiske rammer
strammes inn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, har videre merket seg at snøscooterbasert
turisme er en vinteraktivitet som utvikles raskt i Norden. Denne utviklingen
berører ikke bare den økende private scooterkjøringen,
men aktiviteten har også en næringspolitisk betydning,
spesielt for reiselivet. Flertallet er av den oppfatning
at dersom infrastrukturen for slik virksomhet tilrettelegges på en
hensiktsmessig måte, kan det oppnås næringsmessige
gevinster og bedre miljømessig kontroll. Hensiktsmessig
i denne sammenheng kan bety et sammenhengende løypenett
etter faste traseer.
Flertallet ser det som viktig å legge
til rette for økt vinterturisme. I ordnede former kan bruk
av snøscooter bidra til utvikling av interessante reiselivsprodukter. Flertallet viser
til at det i Finnmark og Nord-Troms og enkelte prøvekommuner
lenger sør er tillatt å kjøre snøscooter
etter løype. Det er imidlertid ikke noen hjemmel for å gi
dispensasjon for kjøring utenom løype i reiselivssammenheng.
Dette kan føre til belastninger som ikke er tilsiktet,
ved at tilrettelegging for reiseliv kan gjøre det nødvendig å åpne
løype for allmenn ferdsel også der en kunne avgrenset
trafikken gjennom adgang til å gi dispensasjon for reiselivet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
foreslår derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i
utmark og på islagte vassdrag gis hjemmel for fylkesmannen,
etter skriftlig søknad, til å gi dispensasjon
til reiselivsbedrifter for kjøring utenom løype
i reiselivssammenheng i kommuner hvor det er adgang til bruk av
snøscooter på vinterføre langs særskilte
løyper."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at motorferdselregelverket
for tiden er gjenstand for et forsøksprosjekt i åtte
kommuner. Forsøket skal klarlegge hvorvidt formålet
med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved å koble praktiseringen
nærmere opp til lokale planvedtak og planprosesser etter
plan- og bygningsloven. Disse medlemmer viser til
at forsøket planlegges sluttført og evaluert medio
2005. Den planlagte evalueringen skal kartlegge hvorvidt gjeldende
regelverk virker i tråd med sin hensikt og i hvilken grad
det er behov for endring av reglene. Disse medlemmer mener
at evalueringsrapporten således er viktig som grunnlag for å vurdere
hvorvidt lovgivningen bør endres og eventuelt hvordan. Disse
medlemmer finner det derfor ikke naturlig å ta
stilling til enkeltforslag om endringer i motorferdsellovgivningen
før evalueringen av forsøket er gjennomført.
Disse medlemmer er positive til
at det i denne sammenheng også vurderes om det vil være
hensiktsmessig å få et regelverk for dispensasjon
for reiselivsbasert kjøring, og hvor det også vurderes
hvor dispensasjonsmyndigheten for dette eventuelt skal plasseres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at eventuelle endringer må redusere det totale trykket
fra motorferdsel i utmark, og vil avvente evalueringen før
endringer vurderes.