Det vises til brev datert 28. mai 2004 fra næringskomiteen,
vedrørende St.prp. nr. 53 (2003-2004).
En betydelig del av Statkrafts produksjon er
knyttet opp i leveringskontrakter til kraftintensiv industri, med varighet
flere år frem i tid. Fra industrien er det et samlet krav
om at disse kontraktene i en eller annen form må videreføres.
St.prp. nr 53 inneholder ingen forslag eller drøfting av
hvorledes kraftleveransene til industrien skal videreføres.
Som et ledd i behandlingen av forsyningssikkerhetsmeldingen
- Innst. S. nr 181 (2003-2004) - har en samlet energi- og miljøkomite
med unntak av Fremskrittspartiet truffet følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede
en ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens
behov for kraft til konkurransedyktige priser om med klare effektiviseringsmål
innenfor EØS-regelverket."
Er departementet enig i at det vil være
mest hensiktsmessig å ha utredet spørsmålet
om hvorledes industrikontraktene kan videreføres innenfor
Norges internasjonale forpliktelser, før det tas endelig
stilling til Statkrafts fremtidige selskapsform, eller har departementet
andre forslag til hvordan dette skal gjøres?
Industrikraftregimet vi har i dag varer frem
til 2030, men de fleste kontraktene løper ut i perioden
frem til 2011. Problemstillingene knyttet til omdannelse av Statkraft
til aksjeselskap og den sektorpolitiske håndteringen av
kraftavtalene vil være aktuell uansett om kraftvilkårene
til industrien videreføres eller ikke. Dette er noe som
vil bli tatt hensyn til i omdannelsen. Dersom det skulle bli aktuelt å delprivatisere
en gang i fremtiden, vil dette temaet bli nøye vurdert.
I brev datert 1. juni 2004 fra Nærings-
og handelsministeren til Stortingets næringskomite, fremgår
det at: "Regjeringens forslag til en omorganisering
av Statkraft innebærer ingen begrensninger i forhold til adgangen
til å utrede mulighetene for å gi nye industrikraftkontrakter.
I den grad det skulle vise seg mulig å gi industrien nye
industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår
uten at dette er i strid med statsstøtteregelverket, vil
dette fortsatt kunne pålegges Statkraft."
Den planlagte omorganiseringen reduserer i seg
selv ikke mulighetene for staten til å pålegge
Statkraft å inngå nye industrikraftkontrakter
med industrien på myndighetsbestemte vilkår. Det
er etter min vurdering derfor ingen grunn til å utsette
behandlingen av St.prp. nr. 53 (2003-2004).
I hvilken grad det eventuelt er mulig innenfor statsstøtteregelverket å tilby
industrien nye industrikraftkontrakter på myndighetsbestemte
vilkår, vil Olje- og energidepartementet komme tilbake
til i Statsbudsjettet 2005, jf uttalelse fra Statsråd Einar
Steensnæs i Stortinget den 18. mai 2004.
Det fremgår av proposisjonen s. 2 at
"Regjeringen åpner for at Statkraft
kan delta i den videre restruktureringen av kraftmarkedet i Europa
gjennom industrielle løsninger, og der staten ikke lenger
er eneier." Denne uttalelsen er gjentatt på s.33.
Med de restriksjoner konkurransemyndighetene
har lagt på Statkraft i Norge og med Regjeringens syn om at
Statkraft skal konsentrere seg om kraftproduksjon, vil "industrielle løsninger, der staten
ikke lenger er eneier" med nødvendighet bety at Regjeringen åpner for
internasjonale kraftforetak på eiersiden i Statkraft, eller
sagt med andre ord- en delprivatisering.
Statkraft har frem til i dag vært et
sentralt instrument for myndighetene i utformingen av det norske kraftregimet.
Det foreligger ikke i proposisjonen noen utredninger av hvilke konsekvenser
et utenlandsk eierskap i Statkraft vil kunne få for utformingen
av norsk energipolitikk fremover.
Er departementet enig i at en slik utredning
bør foreligge senest samtidig med Stortingets stillingstaken
til Statkrafts fremtidige selskapsform og eierskap eller har departementet
andre forslag til fremgangsmåte?
En eventuell delprivatisering av Statkraft vil
måtte forelegges Stortinget for godkjennelse på vanlig
måte. Det vil også være slik at den vil
måtte behandles på ordinær måte
etter de konkurransereglene som til enhver tid måtte gjelde.
Jeg vil bemerke at når det i spørsmålsstillingen hevdes
at "Statkraft har frem til i dag vært
et sentralt instrument for myndighetene i utformingen av det norske
kraftregimet", så er det, etter min oppfatning, ikke riktig.
I henhold til vedtektene for Statkraft skal selskapet drives etter
forretningsmessige prinsipper. Statkraft har i hovedsak ikke vært
brukt som et "instrument" på andre
måter enn i forhold til industrien. Sentrale elementer
i det norske kraftregimet er basert i lovgivning og forskrifter,
og er skilt fra eierrollen.
I den grad det skulle bli aktuelt med endringer
i eierskapet vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette,
med grundige vurderinger av konsekvenser mv.
Statkraft har i de senere år kjøpt
betydelige eierandeler i andre norske kraftforetak, herunder i BKK, Skagerak
Energi, Agder Energi og HEAS. Statkraft har også kjøpt
Trondheim Energiverk.
Det heter i proposisjonen på s. 20
at Statkraft tar sikte på "å konsolidere
inn virksomheter som i dag er deleiet gjennom Statkraft Holding
AS", og at Statkrafts eierinteresser i disse selskapene kan øke.
Det heter videre at "statsforetaket opprettholdes
som morselskap i konsernet, som ellers omorganiseres etter en konsernmodell hvor
produksjon og nettvirksomhet mv legges i separate aksjeselskaper."
Ovenstående kan forstås slik
at f.eks TEV, som Statkraft eier fullt ut, vil opphøre
som eget aksjeselskap og virksomheten der vil inngå i datterselskap
produksjon og datterselskap nett. Tilsvarende kan det også antas
at de andre kraftselskapene etter hvert blir organisert, dersom
Statkraft overtar eierskapet fullt ut.
Det kan ikke ses opplyst i proposisjonen hvorledes dette
er tenkt. Kan departementet redegjøre for hva en ser for
seg på dette punkt, og om en slik organisering av Statkraft
som er foreslått, f.eks kan føre til at hovedkontoret
til Trondheim Energiverk ikke lenger vil være plassert
i Trondheim?
I statsforetaksloven § 23 første
ledd heter det at: "Forvaltningen av foretaket
hører under styret, som også påser at
virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter
og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har
ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket…".
Regjeringens fremlegg er basert på at denne rollefordelingen ikke
endres.
I forhold til Trondheim Energiverk (TEV) kan
jeg opplyse om at selskapet allerede er organisert etter en konsernmodell.
Det er ikke nødvendig å omorganisere TEV med bakgrunn
i energilovens intensjoner, eller EU direktiv 2003/54 EC
("el-direktivet", ikke implementert). Jeg vil imidlertid peke på at
Statkraft allerede i dag, - og uavhengig av Regjeringens forslag
til en omorganisering, kan rasjonalisere drift og organisasjonsstrukturen
i TEV, - med de eventuelle begrensninger som måtte følge
av salgsavtalen med Trondheim kommune.
Konkurransemyndighetene har pålagt
Statkraft avbøtende tiltak i forbindelse med kjøpet
av TEV. Dette kan innebære at en del av TEVs produksjonskapasitet
selges. Som en konsekvens kan dette medføre et behov for
endringer i TEVs organisasjon og juridiske struktur.
Som eier forutsetter jeg at Statkraft organiserer
sin virksomhet mest mulig rasjonelt, slik at staten får
best mulig avkastning på den investerte kapital. Regjeringen
forutsetter videre i fremlegget at Statkraft organiseres etter en
konsernmodell, hvor produksjon og nett legges i separate datterselskaper.
I denne sammenheng vil det etter min mening være fornuftig å velge
en organisasjonsmodell som er robust i forhold til mulige endringer
i regelverket, som følge av el-direktivet. Styret må foreta
den nærmere oppfølging av overnevnte føringer.
Hvordan dette vil slå ut i forhold til TEV og evt. andre
selskaper, vil avhenge av styrets vurderinger og de konkrete forhold
som gjør seg gjeldende i forhold til de enkelte eiendeler.