14.1.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og 72

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen til drift og vedlikehold av riksvegene med 80 mill. kroner. Statens vegvesen legger til grunn at reduksjonen vil bli gjennomført ved blant annet mindre asfaltlegging. Bevilgningen foreslås redusert med 80 mill. kroner, fra 5 834,7 mill. kroner til 5 754,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 1320 post 23 med 80,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å redusere posten med 80 mill. kroner i en tid der trafikkveksten er større enn veksten som er lagt til grunn i inneværende NTP/Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004). En høyere trafikkvekst fører til større slitasje på veidekket. Disse medlemmer viser til at det logiske i en slik situasjon vil være det motsatte av det Regjeringen foreslår, nemlig å øke bevilgningen for i større grad ta vare på veikapitalen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det dei siste åra har vorte eit stort etterslep knytt investering, drift og vedlikehald på veg. På bakgrunn av dette er det no eit monaleg behov for å gjere noko med vegstandarden mange stader. Denne medlemen vil av den grunn ikkje slutte seg til Regjeringa sitt forslag om å redusere løyvingane til drift og vedlikehald på riksvegane med 80 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem vil påpeke at bedre veier i distriktene er et stødig krav fra folk som bor i distriktene og langs vår langstrakte kyst. Kravet ser aldri ut til å bli foreldet, og har i dag større relevans enn det hadde for førti år siden. Dette har sammenheng med at de sentrumsnære og by - nære områdene er blitt kraftig prioritert.

Dette medlem vil påpeke at Kystpartiet går inn for at det blir tatt midler fra Petroleumsfondet til å bygge opp et fond som skal satse sterkt på samferdselsutbyggingen i Norge. Vi tror ikke at man skal følge den type økonomisk tenking som har ført til at man har bundet Petroleumsfondet opp i investeringer i utlandet.

Dette medlem mener at den økonomiske planen om å investere oljeformuen i utlandet og låse pengene til fremtidige pensjonsutbetalinger er tafatt og tragisk, og utviklet av en spesiell økonomisk retning i Norge, en økonomisk gruppe hvor man i stedet for å se på mulighetene ved en utvikling er blitt skremt av farene ved å satse på å bygge landet.

Dette medlem mener denne tenkingen er feilaktig og svært unik i verdenssammenheng, og ønsker at man vil se de store svakhetene med denne tenkningen som kan føre til at hele Oljefondet kollapser i en internasjonal depresjon.

Dette medlem mener at Kyststamvei-prosjektene er svært viktige for en sunn utvikling av næringslivet i Kyst- og Distrikts-Norge. Det er store prosjekter, hvor også fylkene har lagt opp til en stor grad av dugnad i form av bomveifinansiering.

Dette medlem mener at man, blant annet som en kompensasjon for økningen av arbeidsgiveravgiften i distriktene, må skaffe til veie de midler som trengs til utvikling av E39 Kyststamveinettet langs med hele Norges kyst, i tråd med ønskene fra fylkeskommunene og Statens vegvesen.

Dette medlem er imot den utstrakte bruken av bompenger som delfinansiering av veiprosjekter. Bompenger er et stort irritasjonsmoment, det er en svært fordyrende faktor for næringslivet i distriktene, og det fører til en kostbar og unødvendig administrasjon.

Dette medlem mener også at ferjene bør være gratis for brukerne. Dette fordi ferjene er en del av veisambandet. Bare det siste året er det foreslått nedskjæringer på flere ferjestrekninger som ligger i Europaveisambandet. Dette vil bety en forverring av transport-vilkårene for bedriftene som er lokalisert i Kyst- og Distrikts-Norge. Og det vil ikke minst bety at man ødelegger infrastrukturen i de områder av landet der folk er avhengige av å bruke ferjer når folk må til sykehus. Med andre ord er norske ferjesamband utsatt for kostnadskutt som svekker økonomien til bedriftene og tryggheten og sikkerheten til menneskene som bor i distriktene.

Dette medlem mener Stortinget må ta større ansvar for samferdselssektoren. Norge er et moderne land, vi er et velstående land, men vi har et veinett som i store deler av landet er fra en helt annen tid. Dette medfører dårlig økonomi og dårlig infrastruktur for alle bedrifter i landet, men særlig for bedrifter som er etablert i Distrikts-Norge.

Dette medlem har en viss forståelse for at man mener en storsatsing på samferdselssektoren kan virke inflasjonsdrivende, men aksepterer ikke en slik argumentasjon og logikk. Som politikere er det vår plikt å bygge landet, utvikle næringsveiene i landet, og bygge en infrastruktur som gjør det stadig mer lønnsomt for bedrifter å drive sin virksomhet i Norge.

Det er ikke minst nødvendig fordi vi er presset av andre land, vi er presset på grunn av kostnadsnivået og vi er presset av EU.

Dette medlem er ikke bekymret for at en storsatsing på samferdselen vil ta knekken på norsk økonomi. Det er en tankegang som virker som en bremsekloss i utviklingen av Norge, og som ikke ville vært akseptert av noen politiker i Norge for 20-30 år siden, da vi hadde politikere som ville bygge landet, i stedet for bare å privatisere og selge ut arvesølvet.

Dette medlem vil påpeke at de distriktene langs kysten som vil få bedre veier og nye broforbindelser også har hatt eventyrlige gass- og oljeforekomster i havområdene utenfor. Ressurser og verdier som er blitt brukt til å bygge ut hele landet, og særlig byer som Oslo og Bergen.

Dette medlem mener at man bør tilføre distriktene en utvikling, og ikke bare høste av deres goder.

Dette medlem vil som eksempel nevne at det trengs 2 mrd. kroner til utvikling av E39 Kyststamveien i de fire Vestlandsfylkene i den første fireårs -perioden 2006 til 2009. For hele tiårsperioden 2006-2015 må Staten inn med en samlet bevilgning på minst 5 mrd. kroner i de fire fylkene utover transportplanen.

Det er videre klart at en forsering av utbyggingen av E16, Sandviken-Bergen vil kreve 1,7 mrd. kroner i ekstra bevilgninger.

E34-motorveien fra Oslo-Drammen-Haukeli og Bergen vil kreve 3,33 mrd. kroner ekstra utenom veibudsjettet.

En full utbygging av E18 firefelts motorvei Kristiansand-Ørje vil koste 15,5 mrd. kroner utover transportplanen.

En full utbygging av Trondheim-Kirkenes med vekselvis fire- og tofelts motorvei vil koste 15,5 mrd. kroner utover transportplanen.

En full utbygging av firefelts motorvei Svinesund-Trondheim vil koste 11 mrd. kroner utover Regjeringens transportplan.

Dette medlem mener som nevnt at bompengefinansiering er fordyrende og distriktsfiendtlig, og vi mener at Staten også bør påta seg eventuelle utgifter som til nå er planlagt finansiert via bompenger.

Dette medlems forslag er å forsere og satse på en storstilt utbygging av samferdselssektoren i samsvar med de planer som er utarbeidet av fylkeskommunene og Statens vegvesen.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.