Styrkingen av attføringsarbeidet i
Aetat, jf. omtale under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 ovenfor, har
medført flere mottakere av attføringspenger enn opprinnelig
lagt til grunn for 2004. På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under post 70 Attføringspenger økt
med 450 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for inneværende år
til 8 584 mill. kroner. Økningen har også sammenheng
med at budsjetteffektene som følge av ulike regelverksendringer
som påvirker utbetalingen av rehabiliteringspenger (kap.
2652 post 70) og attføringsytelser (kap. 2543) nå er
fordelt på de aktuelle utgiftsposter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 2543
post 70 med 450,0 mill. kroner.
Bevilgningen under post 71 Attføringsstønad
foreslås redusert med 240 mill. kroner til 1 760 mill.
kroner. Reduksjonen har i første rekke sammenheng med at
de samlede utbetalingene for disse stønadene for 2003, som
ble lagt til grunn for utgiftsanslaget i 2004, ble betydelig lavere
enn forutsatt høsten 2003. Videre ble budsjetteffekten
av endringene i attføringsregelverket med virkning fra
1. januar 2004 i sin helhet budsjettert under post 70 Attføringspenger
i statsbudsjettet for 2004. Disse er nå fordelt mellom
attføringspenger (post 70) og attføringsstønader
(post 71), jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2543 post
71 med 240,0 mill. kroner.
Stortinget ba i forbindelse med behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) Regjeringen gi en vurdering
av friinntekt for personer under yrkesrettet attføring,
herunder den tidligere ordningen med friinntekt tilsvarende 0,5
G, i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Ved utformingen av folketrygdens ytelser legger regjeringen
til grunn at det skal lønne seg for stønadsmottakere å øke
arbeidsinnsatsen. Dette tilsier at stønadsnivået
bør være lavere enn tidligere og alternativ arbeidsinntekt.
Hvilke insentiver den enkelte har til å øke arbeidsinnsatsen,
bestemmes av hvilken økning i inntekt stønadsmottakeren
oppnår ved å øke arbeidsinnsatsen. Dette
påvirkes av skattereglene, avkortingsreglene og bestemmelser
om friinntekt.
Ordninger med friinntekt, dvs. det beløp
som stønadsmottakeren kan tjene uten at det får
konsekvenser for stønadsnivået, skal fungere som
et insentiv til å forsøke seg i arbeid og vil
også kunne bidra til at den enkelte opprettholder en viss
kontakt med arbeidslivet. Dette kan være viktig for å opprettholde
kompetanse og gjøre det mulig å komme helt eller
delvis tilbake i arbeid på et senere tidspunkt. Slike ordninger
vil imidlertid kunne innebære at stønadsmottakeren
tilpasser arbeidsinntekten til friinntektsgrensen. Samlet inntekt vil
som følge av dette kunne bli høy sammenliknet
med tidligere inntekt. Friinntekten skaper dessuten store terskelvirkninger.
Det blir svært lønnsomt å jobbe akkurat nok
til å tjene friinntekten, men svært ufordelaktig å øke
sin arbeidsinnsats ut over dette.
De fleste personer som er under yrkesrettet
attføring vil være i attføringstiltak
på full tid og derfor ha begrenset mulighet og helse til å kunne
ha inntektsgivende arbeid i tillegg til attføringen. Regjeringen
viser videre til at det også uten friinntekt vil lønne
seg å erstatte trygd med inntekt fordi lønnsinntekt
normalt vil være høyere enn trygd og det ikke
foretas noen pro rata avkorting. For å motvirke belastende
arbeidsinnsats i attføringsperioden og sikre gode insentiver
for overgang til ordinært arbeidsliv, vil regjeringen derfor
fraråde å gjeninnføre en ordning med
friinntekt for personer under yrkesrettet attføring.
En eventuell gjennomføring av friinntekt
som bygger på 0,5 G vil ikke kunne gjennomføres
uten omlegging av meldesystemet og prinsippene for gradering av
attføringsytelser. En slik omlegging vil kreve både
lov- og forskriftsendringer, samt betydelige administrative og ressurskrevende
omlegginger i Aetat.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag og merknader i Innst. O. nr. 33 (2003-2004) der
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti gikk imot endringene, nettopp fordi
de begrenser og regelstyrer attføringsarbeidet slik at
individuelt tilpassede opplegg blir sterkt begrensede.
Disse medlemmer vil også påpeke
at her tar Regjeringen igjen ressurser fra mennesker som både
er uten arbeid og har dårlig helse.
Disse medlemmer mener reglene
må endres og viser til merknader i Innst. S. nr. 212 (2003-2004)
om Et velfungerende arbeidsliv.