Sogn og Fjordane fylkeskommune har søkt
Kommunal- og regionaldepartementet om 93 mill. kroner i ekstraordinære
omstillingsmidler. Midlene skal brukes til omstillingstiltak i kommunene
Høyanger, Årdal og Flora i perioden 2004-2008.
Bakgrunnen er den svært spesielle situasjonen fylket har
kommet i når det gjelder rasjonalisering og nedbemanning
i store hjørnesteinsbedrifter.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2004 gjorde også Finanskomiteen følgende anmodningsvedtak,
jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) vedtak VIII:
"Stortinget ber Regjeringen om å ta aktivt
del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift
i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser
av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende
virksomheter, fremtidige eier- og investormiljøer og gjennom
målrettede offentlige virkemidler."
Mye av omstillingen i Årdal og Høyanger
vil komme i 2005 og 2006.
Det foreslås derfor at bevilgningen
på posten økes med 5 mill. kroner fra 977,15 mill.
kroner til 982,15 mill. kroner i 2004. Tilleggsbevilgningen på 5
mill. kroner forutsettes benyttet til oppstart av det ekstraordinære
omstillingsarbeidet i Høyanger, Årdal og Flora.
Videre kommer Regjeringen til å omdisponere midler
innenfor rammene av kap. 552 post 72 slik at 2 mill. kroner bevilges
SIVA for å styrke SIVAs innsats i Flora. SIVA vil også bli
bedt om å prioritere Sogn og Fjordane innenfor den nye
satsingen på industriinkubatorer. Til sammen utgjør
dette en pakke rettet mot de spesielle omstillingsutfordringene
fylket står overfor. Saken følges opp i kommende
budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004 i innstillingens
kapittel 1.3, hvor det er enighet om at det bevilges til sammen
100 mill. kroner til en tiltakspakke til Årdal og Høyanger,
hvorav 50 mill. kroner bevilges i Revidert nasjonalbudsjett for
2004 og resten i statsbudsjettet for 2005. Flertallet viser
også til at det er etablert næringsutviklingsselskaper
og investeringsselskaper. Flertallet forutsetter
at Innovasjon Norge og SIVA deltar aktivt i dette arbeidet. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å øke kap. 551 post
60 med 50 000 000 ut over Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
551 | | Regional utvikling og nyskaping: | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling, kan overføres,
forhøyes med | 55 000 000 |
| | fra kr 977 150 000 til
kr 1 032 150 000" | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Kystpartiet, viser til den betydelige nedtrappingen av
sysselsettingen som er planlagt på de ensidige industristedene Årdal
og Høyanger. Nedtrappingen gjør det nødvendig med
vesentlige tiltak for å etablere ny virksomhet som kan
bidra til å sikre sysselsettingen og bosettingen i de to
kommunene. For å få til dette mener flertallet at det
må stilles betydelige omstillingsmidler til disposisjon
ut over de ordinære bevilgningene som går til
det offentlige virkemiddelapparatet.
Flertallet mener at Hydro har
et ansvar for å bidra til næringsutvikling og Årdal
og Høyanger, og at det er naturlig at Hydro gjør
dette i samarbeid med kommunene, fylkeskommunen, staten og de ansatte
ved metallverkene.
Etter flertallets syn er det
viktig å sørge for at den kraften som i dag blir
brukt til industriformål også i framtiden danner
grunnlag for næringsaktivitet i disse samfunnene, i henhold
til inngåtte avtaler og Stortingets forutsetninger. Flertallet mener
videre at når det blir opprettet nye statlige arbeidsplasser,
bør det vurderes å lokalisere disse til Årdal
og/eller Høyanger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at situasjonen er alvorlig for tre kommuner i Sogn
og Fjordane. De tradisjonelle næringene går tilbake
og store bedrifter innenfor verfts- og aluminiumsindustrien gjør
dramatiske kutt i arbeidsstokken. I Høyanger og Årdal
skyter effektiviseringen fart. Miljøhensyn fører
til stenging av anlegg med gammel teknologi, og en ekstraordinær
nedbemanning ble vedtatt av Hydrostyret i mai og skal gjennomføres
innen våren 2005. Nedstengingen av Søderberg-ovnene
kommer med full tyngde fra 2006. Problemene er strukturelle og langsiktige.
Det er lite underliggende vekstkraft i disse to ensidige industristedene.
Flora er mindre ensidig og har underliggende
vekstkraft. Krisa her er akutt og dramatisk blant annet på grunn
av manglende oppdrag i verftsbransjen, men problemene ikke fullt
så langsiktige eller strukturelle.
Disse medlemmer vil vise til
at de tre kommunene har gått sammen med Fylkesmannen i
Sogn og Fjordane, Innovasjon Norge, A-etat og Sogn og Fjordane fylkeskommune
i et regionalt partnarskap. Kommunene har fått omstillingsstatus,
og de ordinære virkemidlene blir samordnet. I fellesskap
har de i tillegg søkt om ekstraordinære omstillingsmidler
på 93 mill. kroner, hvorav 8,5 mill. kroner for 2004. Regjeringen
bevilger 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
551 | | Regional utvikling og nyskaping: | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling, forhøyes med | 58 500 000 |
| | fra kr 977 150 000 til
kr 1 035 650 000" | |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil vise til Innst. S. nr. 232 (2003-2004) Om
skattereform der disse medlemmer fremmer forslag
om at tidsavgrenset nedsettelse av selskapsskatt og utbytteskatt
skal utredes som et nytt virkemiddel for omstillingskommuner og
andre områder med særlige behov for å tiltrekke
seg kapital for å etablere nye arbeidsplasser.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener en
rekke områder langs kysten, særlig kommuner med verftsindustri,
sliter økonomisk og trenger midler til omstilling. Blant
disse er kommuner som Flora, Haram, Ulsteinvik, Kristiansund N og
Kirkenes, men flere kan nevnes og listen kan forlenges betraktelig.
Dette medlem mener det bør
satses på et skips- og oljerelatert omstillingsprogram
sammen med SIVA for å utvikle produksjon og vedlikehold
av avanserte produkter som krever høy teknologisk kompetanse.
Dette medlem mener at man i dette
samarbeidet bør legge til rette for en teknologisk storsatsing
i samarbeide med de fremste forskningsmiljøene i Norge
og andre land - og at man i dette forsknings- og utviklingsarbeidet
også vil legge vekt på å trekke til seg både
norske og utenlandske bedrifter med kapital og kompetanse.
Dette medlem mener det bør
bevilges 40 mill. kroner over 2 år til denne satsingen,
en satsing hvor man også inviterer EU - bedrifter til å delta,
på samme måte som bedrifter fra resten av verden.
Dette medlem mener også at
man i lys av subsidieskandalen i fregattsaken og påstander
om statlig støtte til verftsindustrien i Asia også bør
vurdere å innføre ny statlig støtte til
norsk verftsindustri.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med
| 18 000 000 |
| | fra kr 977 150 000 til
kr 995 150 000" | |
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1
(2003-2004) ble bevilgningen til kompenserende tiltak som følge
av økt arbeidsgiveravgift over kap. 551 post 61 økt
med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i el-avgiften
ikke skulle medregnes som en del av kompensasjonsbeløpet,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004). I Budsjett-innst. S. nr.
1 (2003-2004) var det anslått at reduksjonen i el-avgiften
ville innebære en avgiftslettelse på om lag 155
mill. kroner påløpt og om lag 145 mill. kroner
bokført. For å korrigere for dette foreslås
tilsagnsfullmakten på kap. 551 post 61 økt med
10 mill. kroner fra 205 mill. kroner til 215 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V pkt. 1 under
kapittel 21 Komiteens tilråding.
Administrasjon av ordningen med transportstøtte
har blitt lagt til Innovasjon Norge. Administrasjonskostnadene for
inneværende år er anslått til 3,5 mill.
kroner. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer dette som et
realistisk estimat. Det ble ikke tatt høyde for administrasjonsutgifter
i forbindelse med ordningen i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Årsaken
til dette var at ordningen ble sent avklart i budsjettprosessen.
Valg av forvalter av ordningen var heller ikke avklart på det
tidspunkt St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble lagt fram. Regjeringen foreslår
at 3,5 mill. kroner til administrasjon av transportstøtteordningen
dekkes innenfor bevilgningen på kap. 551 post 61. Det foreslås
at bevilgningen på kap. 551 post 61 settes ned med 3,5
mill. kroner og overføres til kap. 2421 post 70, slik at
Innovasjon Norges administrasjonskostnader bevilges på én
post. Det arbeides med å beregne administrasjonsutgiftene
for 2005. Det vil fra og med statsbudsjettet for 2005 bli opprettet
en egen budsjettpost knyttet til transportstøtteordningen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 551 post 61 med 3,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at administrasjonskostnadene
ved den opprinnelige ordningen ikke ble belastet de arbeidsgiverne
eller de områdene av landet som nøt godt av ordningen. Disse
medlemmer er derfor uenige i at administrasjonskostnader
knyttet til ny ordning skal belastes totalramma for ordningen. Det
er utgifter som staten kan bære, uten å komme
i konflikt med EØS regelverket, og som ivaretar det enstemmige
vedtaket om at økte skatteinntekter som følge
av omleggingen av avgiftssystemet i sin helhet skal tilbakeføres
til distriktene.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) legges det opp til
at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 vil bli gitt
en foreløpig rapportering av prosessen med utarbeidelse
av handlingsplaner i forhold til midlene på kap. 551 post
61.
Komiteen tar dette til etterretning.
Målet med de næringsrettede
utviklingsmidlene er å få til en særskilt
næringsrettet innsats i områder som fikk økt
arbeidsgiveravgift fra og med 2004. Næringslivet, kommunene
og andre aktører i det regionale partnerskapet har blitt
bedt om å utarbeide handlingsplaner for bruken av midlene.
Kommunal- og regionaldepartementets hovedinntrykk
er at arbeidet med de næringsrettede utviklingstiltakene
er i rute. Det har foregått en bred regional og lokal mobilisering
og forankring i arbeidet med utviklingsmidlene når det
gjelder å få fram prosjekter. Engasjementet rundt
utviklingsmidlene er stort i de berørte områdene.
I samtlige fylker har det foregått lokale prosesser, enten
i regi av regionråd eller andre grupperinger som har laget
handlingsplaner basert på regionale og lokale ønsker
og prioriteringer. I de fleste fylkene er det også etablert
en sentral styringsgruppe som har ledet arbeidet og bearbeidet de
lokale innspillene. Inntrykket er at næringslivet har spilt
den sentrale rollen i disse prosessene både lokalt og sentralt i
fylket. Fylkeskommunene har tatt på seg sekretariatsansvaret
i samtlige fylker og koordinert prosessen.
Komiteen tar dette til etterretning.