Helsemyndighetene avdekket i februar 2002 en betydelig økning
i antall sykehusinfeksjoner forårsaket av bakterien Pseudomonas
aeruginosa fra munnpenselen Dent-O-Sept. Det ble iverksatt en rekke
tiltak fra helsemyndighetene for å stoppe produksjonen
og bruken av Dent-O-Sept. Det ble særskilt redegjort for Dent-O-Sept-saken
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og her fremgikk det at Stortinget ville
bli nærmere orientert om oppfølgingen på egnet
måte.
Arbeidet med å identifisere hvilke
pasienter som har blitt smittet er nå avsluttet. Ifølge
Folkehelseinstituttets pasientkartleggingsundersøkelse,
som Helsedepartementet fikk overlevert i januar 2004, fikk 231 pasienter påvist
utbruddsstammen av P. aeruginosa, hvorav 40 hadde bakterien i blod
eller spinalvæske. Pasientene har vært innlagt
ved 27 ulike sykehus. Av de smittede døde 71 personer mens
de var innlagt. I tillegg ble syv pasienter rapportert med følgetilstander.
Når det gjelder dødsårsak, var det ifølge
undersøkelsen 21 som sannsynligvis døde av andre årsaker
enn pseudomonasinfeksjon. Hos de resterende 50 er sammenhengen mellom
infeksjon og død enten sannsynliggjort eller usikker.
Per februar 2004 har 287 personer fremmet krav
om erstatning til Norsk Pasientskadeerstatning. Av disse har 32
personer fått medhold pga. bakteriesmitte etter bruk av
Dent-O-Sept-penselen. Fire saker er fortsatt under behandling.
Statens helsetilsyn, som fører tilsyn
med helsetjenesten, konkluderer i sin sluttrapport av januar 2004
med at helsepersonell og helsetjenesten ikke har handlet faglig
uforsvarlig ved å anskaffe og anvende Dent-O-Sept munnpensler.
Etter Helsetilsynets oppfatning har smittevernsystemene i norske
helseinstitusjoner ikke vært uforsvarlige, og helsetjenesten
kan ikke bebreides for ikke å ha erkjent at Dent-O-Sept-penslene
var forurenset. Sosial- og helsedirektoratet er nasjonal smittevernmyndighet
og fører også tilsyn med medisinsk utstyr. Tiltak
omtalt i sluttrapportene av januar 2004 fra Statens helsetilsyn
og Sosial- og helsedirektoratet følges opp.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Sosial- og helsedirektoratet har styrket tilsynet
med produsenter av medisinsk utstyr. Økt bevilgning for 2003
var på 2,9 mill. kroner, og denne er videreført
for 2004.
Det er gitt styrket veiledning om regelverket
blant annet gjennom årlige smittevernkonferanser. Det arbeides
løpende med faglig koordinering av smittevernarbeid og
smittevernberedskap i sentrale etater.
Ny forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer
(MSIS) som styrker varslingspliktene vedrørende smittsomme
sykdommer i helseinstitusjoner, trådte i kraft 1. juli
2003.
Elektronisk meldingssystem fra medisinsk mikrobiologiske
avdelinger til Nasjonalt folkehelseinstitutt iverksettes våren
2004.
Helsedepartementet har fastsatt en handlingsplan
for å forebygge sykehusinfeksjoner for perioden 2004-2006.
Handlingsplanen har som mål å etablere en bedre overvåking
av sykehusinfeksjoner, forbedre tiltak for å forebygge
sykehusinfeksjoner samt å styrke forskning og utvikling.
Et framtidig meldesystem for registrering, analyse
og forebygging av uheldige hendelser og feilbehandling i sykehus
er under utredning og sees i sammenheng med kvalitetsutviklingsstrategi
og lovpålagte meldeordninger, herunder meldeordninger for
medisinsk utstyr.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Våren 2003 ble det i media satt fokus
på at 1 000-1 500 personer var smittet med hepatitt C ved
blodoverføring før 1991, og at ingen
har gjort noe for å oppspore dem og gi dem et helsetilbud.
Sosial- og helsedirektoratet anslo at et sted mellom 100 og 1 000 mennesker
kan ha blitt smittet av hepatitt C-virus fra blodoverføring
eller blodprodukter i norske sykehus før 1993 uten å vite
om det. I St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 ble derfor post 21 foreslått
styrket med i overkant av 500 000 kroner til å gjennomføre
en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens og helsemyndighetenes
håndtering av mulig hepatitt C-smitte gjennom blodoverføring
før 2003, jf. Innst. S. nr. 160 (2002-2003).
Helsedepartementet nedsatte i august 2003 et
utvalg som skulle foreta denne gjennomgangen. Utvalget avga sin
utredning til Helsedepartementet 16. mars 2004. Det beste anslaget
utvalget har kunnet gi for antall transfusjonssmittede med hepatitt
C som er i live i dag, er rundt 300 personer.
Utvalget har kritiske merknader til følgende
forhold:
– Mangel
på en bevisst sporingsstrategi for å finne hepatitt
C-smittede
– Sen innføring av dobbel
virusinaktivering av blod
– Svake rutiner for ansvarsoverføring
innen den sentrale helseforvaltning
Utvalget tilrår endringer på disse
områdene:
– Opplegg
for oppsporing og identifisering av transfusjonssmittede med hepatitt
C-virus
– Ny samordnet erstatningsordning
for hepatitt C-smittede
– Vurdering av blodbankenes dobbeltrolle
som produkttilvirkere og tjenesteprodusenter innen spesialisthelsetjenesten
– Smittekonstatering skal gi plikt
til å handle overfor den smittede
– Innskjerping av arkiv- og rapporteringsplikt
for råd/utvalg mv. på feltet blodtransfusjon
– Bedre rutiner for overføring
av informasjon, tilrådinger og ansvar mellom sentrale helsemyndigheter
på området blodtransfusjon
Helsedepartementet følger nå opp
utredningen.
Komiteen tar dette til etterretning
og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 719 post 21 med 310 000 kroner.
På bakgrunn av utviklingen i HIV-situasjonen
i 2003 er det behov for å styrke innsatsen for å følge
opp Strategiplan for forebygging av HIV og seksuelt overførbare
sykdommer.
Det ble i 2003 diagnostisert 238 nye HIV-smittede
i Norge, det høyeste antallet siden starten av HIV-epidemien
i 1980-årene. Mens det de siste årene har vært
en stabil HIV-situasjon blant homofile menn, var det fra 2002 til
2003 nesten en fordobling av denne gruppen (fra 30 til 57 personer).
En betydelig andel er smittet i løpet av 2002 og 2003,
nesten halvparten oppgir å være smittet i Oslo,
og de aller fleste er i alderen 25-40 år.
På bakgrunn av denne situasjonen, og
etter kontakt med frivillige organisasjoner som arbeider med forebygging
av HIV og seksuelt overførbare infeksjoner, er 2,8 mill.
kroner stilt til disposisjon for Sosial- og helsedirektoratet, herav
1,04 mill. kroner under kap. 719.21. Resterende beløp,
1,8 mill. kroner, dekkes av overført beløp fra
2003 til 2004 under post 70. Det fremmes således ikke forslag
om økt bevilgning.
Midlene skal dekke utgiftene til en reell styrking
av forebyggingsinnsatsen blant homofile menn og homofil ungdom,
med særlig fokus på situasjonen i Oslo. Styrkingen
skal gå til særskilte prosjekter og tiltak som settes
i verk for raskt å bedre HIV-situasjonen.
Komiteen tar dette
til etterretning.