Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der personer som inviterer personer fra visumpliktige land til Norge, må stille en bankgaranti på et fastsatt pengebeløp, som konfiskeres av statskassen dersom den besøkende unnlater å reise tilbake til hjemlandet innen visumtidens utløp."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Pål Kårbø og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at utgangspunktet for den norske visumpolitikk er Schengen-regelverket, som Norge også er folkerettslig bundet av. Komiteen viser videre til at det i dag er en helhetlig skjønnsvurdering i kombinasjon med visse fastsatte vilkår som er avgjørende for innvilgelse av søknader om turistvisum. Vilkårene for innvilgelse av turistvisum har gradvis blitt strengere, og nytt krav til gyldig reise- og sykeforsikring trådte i kraft 1. juli 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser at dagens system har svakheter, og at det er en reell fare for at enkelte vil forsøke å utnytte mulighetene som ligger innenfor turistvisum. Samtidig mener flertallet at behandlingstiden for å få visum bør bli kortere. Det må etter flertallets syn være et mål å skape en ordning som på beste måte forhindrer misbruk, men som samtidig påser at ikke vanlige turister blir rammet. I denne sammenheng synes flertallet det kan være interessant å se på muligheter knyttet til den danske modellen med bankgarantier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at de var imot Norges tilslutning til Schengen-samarbeidet blant annet på grunn av den felles visumpolitikken som har gjort at det ble innført visum for mange land Norge ikke tidligere hadde visumplikt overfor.

Disse medlemmer mener visumbestemmelsene i dag praktiseres for strengt og at behandlingstiden er for lang. Denne praksisen utgjør et betydelig problem, særlig for beboere med minoritetsbakgrunn, men også i forhold til å gjøre Norge til et attraktivt land å etablere seg i for utlendinger med kompetanse vi trenger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter at forslaget er fremmet ut ifra et ønske om å stramme inn visumpraksisen, men mener at en type økonomiske garantier burde vurderes innført som et supplement til dagens visumsordninger for å gjøre det lettere for utlendinger å få innvilget besøksvisum til Norge. Et argument mot en slik ordning er at det vil kunne føre til at folk med dårlig råd vil få større vanskeligheter med å få innvilget visum. Det er derfor viktig å få ned saksbehandlingstiden til et akseptabelt nivå.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en eventuell ny ordning for behandling av turistvisum i tråd med merknadene i Innst. S. nr. 114 (2004-2005)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enkelte har tatt seg inn i landet ved hjelp av turistvisum, med den hensikt å søke om asyl. Disse medlemmer er av den oppfatning at det aldri skal lønne seg å gi feil eller misvisende opplysninger til myndighetene og at dette prinspippet også burde gjelde her. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendring som forbyr de som kommer inn i landet på turistvisum å søke asyl i Norge."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendring som forbyr de som kommer inn i landet på turistvisum å søke asyl i Norge.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber Regjeringen utrede en eventuell ny ordning for behandling av turistvisum i tråd med merknadene i Innst. S. nr. 114 (2004-2005).