Eierskap

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler Regjeringens syn på at st­aten fortsetter sitt eierskap av NSB-konsernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var mot å omdanne NSB til aksjeselskap.

Disse medlemmer deler Regjeringens syn på at NSB AS skal være et sterkt nasjonalt transportselskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere og flere banestrekninger nå skal konkurranseutsettes, og at flere aktører derved kommer inn i markedet. I en slik situasjon er det etter disse medlemmers syn ikke grunnlag for at et transportselskap som NSB AS forblir statlig eid.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om at NSB AS børsnoteres og selges."

Disse medlemmer viser til at i en situasjon hvor konkurranse brukes som virkemiddel for å effektivisere driften og forbedre tilbudet innenfor persontransport med jernbane, er det viktig at rollene holdes atskilt. En situasjon hvor eieren både utarbeider anbudskriterier, tildeler anbud og er eier i et av firmaene som deltar i konkurransen, er uryddig, og kan bidra til å så tvil om at tildelingen er riktig. Disse medlemmer mener derfor at det formelle eierskap til NSB-konsernet bør løftes ut fra Samferdselsdepartementet og føres over til Næringsdepartementet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen overføre eierskapet av NSB AS fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet."

Markedsutvikling

Komiteen vil legge vekt på at økt bruk av tog, fornøyde brukere og sunn transportøkonomi er transportselskapets viktigste suksesskriterier.

Komiteen merker seg med tilfredshet at antallet passasjerer på jernbanen har økt siste året etter en negativ utvikling i perioden 2000-2003. Komiteen har også merket seg at etter denne perioden er punktligheten bedret og kundetilfredsheten har økt. Videre ser CargoNets satsing på kombinerte transporter ut til å treffe brukernes behov.

Komiteen vil gi ros til NSB for evne til å gjennomføre nødvendige endringsprosesser de siste årene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil likevel peke på at inntekts- og kostnadsutviklingen i NSB ikke er tilfredsstillende. Flertallet støtter derfor tiltak for å redusere kostnader og øke effektiviteten for å bedre hverdagen til tusenvis av brukere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at NSBs muligheter til å øke inntektene og redusere kostnadene henger nært sammen med samferdselspolitiske prioriteringer og rammevilkår. Selv om NSB generelt er inne i en positiv utvikling, så er kundetilfredsheten fortsatt for lav og punktligheten ikke god nok i hovedstadsområdet i rushtida. Det bidrar til å redusere NSBs inntekter og mulighetene til å utnytte materiell og andre ressurser på en optimal måte.

Disse medlemmer vil understreke at for å bedre punktligheten til lokaltogtrafikken rundt hovedstaden må infrastrukturen bedres. Disse medlemmer vil understreke behovet av raskt å komme i gang med bygging av dobbeltsporet rundt hovedstaden som er en forutsetning for en effektiv lokaltogdrift.

Markedstilpasning - konkurranse

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at i meldingen er markedstilpasning av selskapet satt opp som et viktig mål. Flertallet vil peke på at konkurranse om godstransport og etter hvert også om passasjertransport, vil representere en spennende utfordring for NSB. Flertallet konstaterer at NSB framholder konkurranse som et viktig insitament til å gjøre organisasjonen bedre, og er enig i dette.

Flertallet vil peke på at god infrastruktur er viktig for transportselskapene. Flertallet vil videre peke på at like viktig er de organisatoriske grep som er foretatt i denne perioden: Moderniseringen av NSB AS og Jernbaneverket, og et nytt konkurranseregime som omfatter både gods- og persontransport og som representerer en kraftig vekstimpuls for norsk jernbane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regjeringens strategi for å konkurranseutsette all persontrafikk på sporet ikke vil fremme effektive transportløsninger som utnytter de stordriftsfordeler og synergier som et nasjonalt selskap kan tilby i et lite land. Disse medlemmer viser til sine merknader om konkurranseutsetting av jernbanen i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av at NSB har gjennomført betydelige omstillinger som har økt effektiviteten og reduserte kostnader, også har gitt økt regularitet og mer fornøyde passasjerer. Disse omstillingene viser at ledelsen og ansatte har evne til å gjennomføre omfattende endringsprosesser og samtidig få mer fornøyde kunder. Uten dette arbeidet ville NSB hatt en vesentlig dårligere økonomi. Regjeringen viser også til at NSB prioriterer trafikksikkerheten høyt. Disse medlemmer støtter disse vurderingene av at NSB er inne i en positiv utvikling på viktige områder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanenettet ikke er den rette strategien for å utvikle jernbanetransport. Disse medlemmer mener at det er dårlig infrastruktur som er jernbanens store utfordring, ikke driften på sporet. Flaskehalsene ligger i infrastrukturen og først når infrastrukturen er bygget ut, vil det være mulig å bedre kapasitet og punktlighet i vesentlig grad. Disse medlemmer er også bekymret over om sikkerheten på jernbanenettet vil bli ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Samarbeidsregjeringen har satset sterkere på jernbanens infrastruktur enn noen annen regjering i moderne tid. Unntaket er utbyggingen av Gardermobanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at persontrafikken med lokaltog i Osloområdet ikke har vist noen vekst til tross for begrenset prisstigning på billetter, omfattende kampanjer, sterk vekst i biltrafikken og lengre køer i rushtrafikken. Selv om det er en viss vekst i landet for øvrig, kommer dette etter en lang periode med kraftig nedgang i antall passasjerer. Disse medlemmer viser til at denne veksten sannsynligvis vil være forbigående. For transport av personer på veg, både i privatbiler og buss, viser utviklingen en stabil og kraftig vekst. Det vil derfor etter disse medlemmers syn være naturlig å satse på en kraftig utbygging av vegnettet. Etter at flere ekspressbussruter er blitt opprettet i konkurranse med tog, har flere og flere gått over fra å bruke tog til å bruke buss. Dette viser etter disse medlemmers syn at buss er konkurransedyktig med tog selv om togselskapene mottar betydelige subsidier fra skattebetalerne, og har andre konkurransefordeler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette slik at konkurransehindrede elementer i lover og forskrifter blir fjernet, og at det blir fri konkurranse mellom buss og tog."

Tjenesteproduksjon og ressursbruk

Komiteen mener at NSB AS bør ha frihet til å satse på det nordiske og europeiske jernbanemarked.

Komiteen støtter styrets og departementets ønske om større frihet for NSB AS til å tilpasse seg etterspørselen fra de reisende. Komiteen mener at økt satsing på banestrekninger med høy etterspørsel etter transporttjenester er en riktig ressurs- og miljøstrategi.

Komiteen vil gi ros til NSB for evne til å gjennomføre nødvendige endringsprosesser de siste år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt på at NSB har forretningsmessig frihet til å gi et best mulig tilbud til de reisende ut fra tilgjengelige ressurser, men vil understreke at forslag om nedleggelser av banestrekninger og viktige togtilbud må behandles av Stortinget.

Disse medlemmer mener at bevilgninger til offentlige kjøp skal stå i forhold til hva det koster å drive strekninger og tilbud som er samfunnsøkonomisk og politisk ønskelig å videreføre, og at dette må stå se­ntralt i neste rammeavtale.

Disse medlemmer er skeptiske til ytterligere utskillelse av støttefunksjoner. Disse medlemmer ber Samferdselsdepartementet holde Stortinget løpende informert om store organisatoriske endringer, eventuelt utskillelser av støttefunksjoner. Disse medlemmer er også opptatt av at konkurranseutsetting ikke skal føre til sosial dumping.

Disse medlemmer mener at NSB AS ved å satse utenlands først og fremst i de nordiske land vil styrke selskapet også nasjonalt. Disse medlemmer mener at NSB AS som godstransportør også må se på det europeiske markedet slik at kundene kan gis tilbud om transport til hele Europa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener NSB må prioritere kollektivtransporten i storbyområdene og bruke ressurser for å bli konkurransedyktig i pris og kvalitet hvor trafikkgrunnlaget ligger til rette. Norge har et klima som kan spille inn både på kjøreforhold og utstyr, og det er derfor viktig at NSB tar høyde for dette når nytt utstyr skal tas i bruk. Et fortsatt fokus på punktlighet er helt nødvendig for at NSB AS skal kunne ha nødvendig tillit i kollektivtransportmarkedet.

Disse medlemmer viser til at NSB AS betjener mange forskjellige banestrekninger med forskjellig lønnsomhet og trafikkgrunnlag. Hvilke strekninger som skal betjenes, behandles i liten grad av Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak hvor en gjennomgår behovet for persontransport med tog på de mest ulønnsomme strekningene."

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at alle støtte- og servicefunksjonene blir skilt ut som uavhengige selskaper da disse i fremtiden også skal betjene NSBs konkurrenter.

Disse medlemmer viser videre til at NSB AS har engasjert seg i jernbanedrift i andre land. Disse medlemmer mener dette er positivt så lenge det ikke skjer med bruk av de midler som staten overfører uten konkurranse til kjøp av tjenester i Norge.

Avkastningskrav og utbyttepolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at et rettferdig konkurranseregime fordrer forretningsmessig fastsatte avkastningskrav og utbyttepolitikk. Det er også viktig for vurderingen av det reelle behov for statens kjøp av persontransporttjenester som utgjør 40 pst. av NSBs samlede omsetning av persontransport på tog.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at departementet vil føre en langsiktig og forutsigbar utbyttepolitikk slik at NSB AS har mulighet til langsiktig utvikling, planlegging og drift. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at departementet overfor NSB AS skulle føre en like tilfeldig utbyttepolitikk som Regjeringen for eksempel har ført i forhold til Posten Norge AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utbyttepolitikken bør ha sin basis i aksjeloven slik som for vanlige aksjeselskaper, og at utbytte skal bestemmes av styret med basis i selskapets finanser. Disse medlemmer vil peke på at dette likevel vil være å forandre et prinsipp som vil gjelde for alle statlige aksjeselskaper, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

Eierskap til utstyr, stasjoner mv. og sportilgang.

Komiteen mener stasjonene og stasjonsområdene må brukes til beste for passasjerene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at frihet til utsalg av driftuavhengige eiendeler vil bedre økonomien i selskapet. Det vil bidra til departementets mål om konsentrasjon om NSBs kjernevirksomhet.

Flertallet vil vise til at rettferdige konkurransevilkår forutsetter at jernbaneselskapene får tilnærmet lik adgang til nødvendig infrastruktur. Flertallet ber Regjeringen nøye vurdere forvaltning og eierskap til stasjoner og terminaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til omtalen i meldingen om avhending og klarere ansvarsforhold når det gjelder stasjoner. Slik tilstanden er i dag, bærer bygningsmassen mange steder preg av manglende vedlikehold. Disse medlemmer mener at en løsning der Jernbaneverket får eneansvaret for stasjonsområdene, kan være den mest hensiktsmessige.

Disse medlemmer er kjent med møte­virksomheten som har vært mellom partene, og forutsetter at Samferdselsdepartementet sammen med NSB AS og Jernbaneverket finner fram til løsninger som partene kan akseptere og som ikke svekker NSB AS. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake til dette i neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NSB AS med bakgrunn i sin historiske monopolstilling i markedet eier bygninger, eiendommer og infrastruktur som kan skape ulike konkurransevilkår.

Dette mener disse medlemmer vil gi særfordeler til en av aktørene når banestrekninger skal konkurranseutsettes, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bygninger og eiendommer som gir NSB AS særfordeler i en konkurransesituasjon, blir overført fra NSB AS til et eget uavhengig forvaltningsselskap eller til Jernbaneverket."

Nettbuss

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at NSB AS har engasjert seg tungt i bussektoren, og at selskapet råder over 2 100 av landets 8 000 busser. Flertallet vil vise til at det kan ha uheldige sider om selskapet skal utvikle seg til en for dominerende busseier. I det kan ligge kimen til en forvitringslinje for jernbanedrift. Flertallet vil peke på at mindre fokus på jernbane fordi den er en mer tungrodd og mer kapitalintensiv transportform, som også er intensiv med hensyn til planlegging og beredskap, kan redusere jernbanens konkurransekraft.

Flertallet mener at NSBs bussdrift primært bør være et supplement til selskapets jernbanedrift på de enkelte jernbanestrekninger, og spesielt ta seg av tilbringertjeneste. Flertallet merker seg at NSBs bu­ssatsing synes langt å overstige dette behovet. Flertallet mener NSBs viktigste rolle må være å levere gode togtjenester og kontinuerlig styrke jernbanens konkurransefortrinn.

Flertallet ser at det kan oppstå uheldige situasjoner der den dominerende markedsaktør kan overkjøre andre som vinner et anbud på jernbane med tung satsing på buss i samme korridor. Flertallet vil be departementet nøye vurdere størrelsen på NSBs bussvirksomhet og formen for engasjement på dette området i tiden framover

Flertallet vil likevel peke på at dersom NSB skulle få stor konkurranse på jernbanesektoren fra selskaper som også er bussoperatører, vil det oppstå en ny situasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter Regjeringens vurdering av at bussvirksomheten fortsatt skal inngå som en del av satsingen til NSB-konsernet, der toget utgjør grunnstammen. Disse medlemmer viser til at buss kan inngå i et samspill med tog som vil styrke kollektivtrafikken og NSB-konsernets tilbud til kundene.

Disse medlemmer viser til at multinasjonale aktører som Connex og Arriva er integrerte transportselskaper som satser både på tog og buss. I en konkurranse på det norske og nordiske markedet vil eierskapet i Nettbuss AS bidra til å styrke konkurransekraften til NSB AS og norsk jernbane.

Disse medlemmer forutsetter en samfunnsøkonomisk analyse dersom flertallets merknad om nedsalg i busselskapet iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at NSB AS gjennom sitt eierskap i Nettbuss AS er blitt en stor eier i et privat marked som har fungert godt. Gjennom flere oppkjøp, finansiert gjennom lån fra NSB AS, har Nettbuss AS blitt en dominerende eier i bussmarkedet. Dette har ført til usunn monopoldannelse i enkelte geografiske områder. Det har også ført til beskyldninger om prisdumping og kryssubsidiering.

Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig oppgave å eie et busselskap som opererer i et marked som fullt ut fungerer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at NSB AS selger Nettbuss AS på en slik måte at konkurransen i bussmarkedet opprettholdes."

CargoNet AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at NSBs godstransport er viktig for bærekraftig samferdsel i Norge. Jernbanemarkedet i Europa er stadig mer åpent for nasjonale og internasjonale aktører. Behovet for samarbeidsformer og alliansebygging jernbaneselskapene imellom er derfor stadig økende. Flertallet vil vise til at på bakgrunn av denne situasjonen ønsker både Samferdselsdepartementet og NSB AS å ha frihet til å kunne redusere sine eierandeler i CargoNet AS. Nye samarbeidsformer vil kunne styrke jernbanens konkurranseevne generelt, og bærekraftig transport spesielt. Flertallet mener at departementet og NSB AS bør få en slik frihet.

Flertallet viser til at den sosialdemokratiske regjering i Sverige fremmer et tilsvarende forslag om Green Cargo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at CargoNet AS i 2004 hadde en vekst på 18 pst. i transport av containere og semitrailere på jernbane og er inne i en positiv utvikling.

Disse medlemmer vil peke på at vekst i godstransport på bane framfor veg øker sikkerheten for trafikantene som ferdes på vegene.

Disse medlemmer mener at CargoNet AS vil spille en viktig rolle i utviklingen av en mer bærekraftig godstransport som også vil være til økonomisk fordel for mange bedrifter og vareeiere rundt om i landet. Det er positivt at flere godsaktører slipper til på det norske jernbanenettet med nye og alternative løsninger.

Disse medlemmer er enig med departementet i vurderingen av at en sterk nasjonal godsaktør er en forutsetning for å få overført mer gods fra veg til bane og vil derfor at NSB AS fortsatt skal være majoritetseier i CargoNet AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at CargoNet AS’ godsvolum for ordinært gods har gått tilbake. Veksten i CargoNets containertrafikk har vært stor, og er helt naturlig med de strukturelle forandringer som skjer på det nasjonale og internasjonale transportmarkedet. Den aller største veksten i containertrafikken ligger likevel sjøverts og på vegsiden og mindre på banesiden. NSB AS eier i dag 55 pst. av aksjene i CargoNet AS, noe som etter disse medlemmers syn er helt unødvendig. Det er i dag flere private transportselskaper som er etablert, og det er derfor ikke grunnlag for at staten skal eie transportselskaper som konkurrerer i et fritt marked.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at NSB AS selger sin aksjepost i CargoNet AS."

Sikkerhet

Komiteen mener at jernbanetransport er en sikker transportform.

Komiteen vil understreke behovet for målrettet arbeid med trafikksikkerhet. Komiteen vil legge til grunn at konkurranseutsetting har som forutsetning at sikkerheten skal være like god eller bedre enn før.

Komiteen vil peke på at med NSBs spesielle stilling og størrelse har arbeidet med sikkerhet i dette selskapet sentral betydning for sikkerhet på jernbane i Norge.

Komiteen er tilfreds med at trafikksikkerheten har utviklet seg positivt etter 2000. Ingen omkomne passasjerer og færre personskader som følge av NSBs drift i perioden 2001-2003, viser at selskapet er dyktig på trafikksikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet mener at sikkerheten på jernbanen i Norge er bedret de siste årene, men at det fortsatt er utfordringer. Disse medlemmer mener at fokuset på sikkerhet må være høyt og forutsetter at den nye situasjonen med konkurranse ikke svekker sikkerheten.

Disse medlemmer mener likevel at Jernbaneverket kan bidra til økt trygghet og nedgang i jernbanerelaterte ulykker. Økt fokus og innsats for å få fjernet planoverganger krever større investeringer i årene som kommer. Disse medlemmer viser til flertallets vedtak om å bruke 10 mrd. kroner mer enn Regjeringen i kommende planperiode på infrastrukturutbedring. Disse medlemmer viser til at det først er da det vil være mulig å få ut effekten av NSB AS’ investeringer i nytt togmateriell. Dette vil gi passasjerene raskere tog, redusert reisetid og bedre komfort.

Disse medlemmer forutsetter at NSB AS i neste § 10-melding gjør rede for hvordan trafikksikkerheten ivaretas i selskapet.

Avtale om offentlig kjøp

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til underdekningen ved avtalen om offentlig kjøp i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 og NSB AS’ inntreden i momsregimet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005), jf. spørsmål/svar nr. 7, om å klargjøre økonomien, slik at partene kommer fram til en omforent sum. Disse medlemmer mener at dette må ryddes opp i, slik at det ikke bidrar til å svekke NSBs økonomi og dermed tjenestetilbudet. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert statsbudsjett for 2005.

Taxfree

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at NSB AS bør kunne drive taxfreesalg på lik linje med andre transportformer som driver utenlandstransport. Flertallet viser til sine merknader og til vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:15 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 62 (2004-2005). Flertallet mener at departementet på en smidig måte bør gi NSB AS muligheten til å gi sine utenlandsreisende den samme service som allerede praktiseres i andre grenseoverstridende transportformer, som fly og båttransport.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at saken om taxfree er til vurdering i Finansdepartementet.

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.

GSM-R

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at utbygginga av GSM-R-nettet nå synes å gå som planlagt. Flertallet forventer at tidsfristene også overholdes framover.

Komiteen vil peke på at de kostnadsreduksjonene som GSM-R-utbyggingen vil kunne gi for kommersiell GSM-utbygging, vil kunne bidra positivt til videre utbygging og tilpasning av dekning av GSM-systemer langs jernbanen.