Det vises til brev av 14. desember 2004 fra
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Jeg har bedt nærings- og handelsministeren
utarbeide svar på spørsmålene. Nærings-
og handelsministerens brev av 21. desember 2004 følger
vedlagt. Jeg viser til de svar han har gitt i dette brevet.
Det vises til tidligere korrespondanse vedrørende ovennevnte
sak, herunder svar fra statsministeren av 30. november 2004 vedlagt
nærings- og handelsministerens brev av 29. november 2004,
og kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 14. desember 2004
med ønske om ytterligere utdypning av spørsmål
knyttet til utarbeidelsen av de veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår
for ledere.
Et prinsipielt utgangspunkt ved forvaltningen
av statens aksjer i forretningsdrivende selskaper som driver sin
virksomhet i konkurranse med privateide selskaper, har i alle år
vært at selskapene skal behandles på samme vis
som veldrevne private virksomheter. Det at staten eier aksjer i
et selskap skal ikke sette selskapet i noen særstilling
i forhold til sine konkurrenter i så måte. Dette
gjelder blant annet i lønnsmessige spørsmål,
der selskapene må følge lønnsnivå og øvrige ansettelsesvilkår
som er gjeldende i vedkommende bransje for å være
konkurransedyktig.
Denne forvaltningspraksis er også viktig
i forhold til finansmarkedene nasjonalt og internasjonalt. Et av
de viktigste formål med de ti prinsipper for godt eierskap, inntatt
i St.meld. nr. 22 for 2001-2002, var nettopp å skape trygghet
for at staten som investor opptrer forretningsmessig og tok hensyn
til samtlige aksjonærers interesser. Under kapittel 5.5
i meldingen ble det blant annet pekt på at "staten er i mange tilfeller en dominerende eier,
og har som sådan stor innflytelse gjennom generalforsamlingen.
Denne innflytelsen må utøves på en forsvarlig
måte, ikke minst ut fra hensynet til private medinvestorer.
Eierskapet utøvet etter disse prinsippene skaper en forutsigbarhet
som kan påvirke verdiene i slike selskaper positivt". Dette
var synspunkter som fikk bred tilslutning under stortingsbehandlingen av
meldingen.
Dersom staten skulle legge særskilte
føringer vedrørende lønns- og pensjonsvilkår
for selskap med statlige eierandeler, vil dette kunne skape uro
i markedet for ytterligere intervensjoner fra statens side i andre spørsmål som berører
selskapene. En forutsigbar og troverdig eierskapspolitikk fra staten,
er en forutsetning for at aksjer i selskaper hvor staten er en stor
eier ikke prises med en "statsrabatt" i markedet. Dette er viktig
fordi staten har en betydelig del av sin formue plassert i store børsnoterte
selskaper som Statoil ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg
Gruppen ASA og DnB NOR ASA.
Ovennevnte hensyn har gjort at skiftende regjeringer har
funnet det riktig å avgrense virkeområdet til
de veiledende retningslinjene til heleide statlige foretak (statsaksjeselskaper,
statsforetak og særlovselskaper). Det vises i denne forbindelse
til at det var Stoltenberg-regjeringen som fastsatte "Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår
for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 3. september
2001".
Aksjelovens § 6-2 sier at: "Daglig
leder tilsettes av styret". Det er i samme paragraf gitt en åpning
for at bedriftsforsamlingen eller generalforsamlingen kan tillegges
denne myndigheten, dersom dette vedtektfestes. Hovedregelen i gjeldende
aksjelovgivning er således at daglig leder tilsettes av
styret. Dette innebærer også at det er styret
som forhandler med den som skal tilsettes om lønns- og øvrige
ansettelsesvilkår. Noe annet ville være i strid
med det generelle rollefordelingsprinsipp som aksjelovene legger
opp til. Det er styret og administrerende direktør som
skal forvalte selskapet, og i dette bør også ligge å fastlegge
ledelsens lønns- og pensjonsvilkår.
Etter statsforetakslovens § 26 pålegges
det styret å ansette adm. direktør, og det går
uttrykkelig frem av bestemmelsen at det også er styret
som fastsetter direktørens lønn. Selv om det ikke
er uttrykkelig sagt, må bestemmelsen forstås slik
at det også i statsforetak hører under styret å fastsette øvrige
tilsettingsvilkår, herunder pensjonsspørsmål.
Statsforetakslovens ordning er identisk med hovedregelen etter aksjelovenes § 6-2,
med det avvik at det ikke er åpnet for å overføre tilsettingsmyndigheten
til foretaksmøtet ved vedtektsbestemmelse om dette. I lovforarbeidene
er det blant annet pekt på at ved å legge tilsettingsmyndigheten
til foretaksmøtet, eventuelt Kongen i statsråd,
kan det lett oppstå uklare forhold omkring styrets overordningsforhold
til adm. direktør.
I konkurranseutsatt virksomhet vil selskapet
selv være ansvarlig for å dekke inn adm. direktørs
lønn, pensjonskostnader og øvrige vilkår,
og disse blir da forretningsmessige vurderinger med resultatkonsekvenser
som tilligger selskapets styre. For ledere i privat sektor er det
ikke vanlig med en begrensning av pensjonsgrunnlaget til 12 G.
Endringene, fastsatt pr 28. juni 2004, er ikke
gitt tilbakevirkende kraft. Med unntak for helseforetakene har det
heller ikke foreligget behov for å ta opp forslag om en
reforhandling av pensjonsforholdene for aktuelle ledere. Dette dreier
seg i hovedsak om avtaler i virksomheter som drives under forretningsmessige rammebetingelser
og ikke er finansiert over statsbudsjettet, ref. at de fastsatte
retningslinjene i slike tilfeller gir styret videre rammer; også hva
angår pensjonsgrunnlag.
Med bakgrunn i det som er uttalt ovenfor, må det understrekes
at et generelt initiativ fra Regjeringens side for å reforhandle
lønns- og pensjonsavtaler inngått før
de nye retningslinjene ble fastsatt, sannsynligvis vil vekke negativ
oppmerksomhet i de forretningsmessige og finansielle miljøer
mange av bedriftene opererer i og er avhengige av.