Dok. 8:27 (2004-2005) om introduksjonsprogram for utlendinger som har arbeid som religiøse forkynnere i Norge

Jeg viser til privat forslag Dok. 8:27 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Reidar Sandal og Sigvald Oppebøen Hansen, alle fra Arbeiderpartiet.

• 1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse forkynnere.

• 2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan det norske samfunn i større grad kan bidra til at forkynnere i store religiøse minoritetssamfunn kan få en teologisk utdanning i Norge eller i Norden.

La meg først få påpeke at lovfestingen av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som Stortinget sluttet seg til 4. desember 2004, jf. Besl. O. nr. 15 (2004-2005), også omfatter arbeidsinnvandrere, herunder religiøse ledere. Arbeidsinnvandrere vil fra 1. september 2005 i henhold til loven ha plikt til å gjennomføre 250 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på et språk de forstår, mens de altså ikke har rett til gratis opplæring.

Som det er redegjort for i Ot.prp. nr. 50 (2003-2004)Om lov om endringer i introduksjonsloven mv., unntas nordiske borgere og personer med EØS-/EFTA-tillatelser helt fra lovens personkrets. Dette unntaket er basert på at prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft innenfor EØS-området gjør det umulig å pålegge denne gruppen arbeidsinnvandrere plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Ordet "obligatorisk" i del 1 av representantenes forslag må forstås dit hen at representantene ønsker et introduksjonsprogram som er pliktig for samtlige ikke-norske statsborgere som skal virke som religiøse ledere i Norge. Som påpekt ovenfor, vil det imidlertid ikke være mulig å innføre et obligatorisk program som også omfatter arbeidsinnvandrere fra EØS-området.

Regjeringen har imidlertid sett behovet for et særlig tilrettelagt opplegg for øvrige religiøse ledere som innvandrer til Norge som arbeidstakere, og vi varslet derfor i St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - ansvar og frihet at vi vil iverksette tilrettelagt opplæring i samfunnskunnskap for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet. Denne opplæringen vil være i stedet for den ordinære opplæringen i samfunnskunnskap som gjelder for den øvrige personkretsen omfattet av introduksjonsloven.

Utdannings- og forskningsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet høsten 2004 startet et arbeid for å følge opp dette tiltaket. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Utdanningsdirektoratet som skal utrede innholdet i denne opplæringsmodulen, kartlegge behov for opplæringsmateriell mv.

Kirke- og kulturdepartementet arbeider parallelt med dette med å utvikle et eget opplæringstilbud for administrative ledere (forstandere) i trossamfunn, også dette et tiltak varslet i St.meld. nr. 49 (2004-2005).

I forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble følgende vedtak, som omhandler særskilte krav til religiøse ledere, fattet blant forlikspartnernes medlemmer i Kommunalkomiteen:

"Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere som har flyttet til Norge fra utlandet, for å øke deres forståelse av det norske samfunn og grunnlegende verdier som vårt samfunn er bygget på. Opplæringen avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - ansvar og frihet foreslår å innføre slik opplæring. Disse medlemmer støtter dette."

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider nå med å følge opp vedtaket. Det vurderes i den forbindelse flere alternative løsninger, bl.a. knyttet til hvorvidt opplæring/eksamen skal være en forutsetning for førstegangs arbeids- og oppholdsstillatelse, om opplæring/eksamen skal være en forutsetning for fornyet arbeids- og oppholdsstillatelse etter ett år, om opplæring/eksamen skal være en forutsetning for bosettingstillatelse etter tre år, og hvilken mulighet/plikt man skal ha til å gå opp til fornyet eksamen om man ikke består på første forsøk.

Det er mitt syn at ovennevnte tiltak vil ivareta intensjonen i forslaget fra representantene Øye, Schjøtt-Pedersen, Sandal og Hansen, men tiltaket vil altså ikke kunne inkludere EØS-arbeidsinnvandrere.

Hva angår del to av representantenes forslag, ble spørsmålet om tilrettelegging av teologisk/religiøs utdanning for store religiøse minoritetssamfunn vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av St.meld. nr. 49 (2003-2004), og jeg konkluderte med å ikke foreslå dette i meldingen. Bakgrunnen for dette er at behovet ikke ble vurdert til å være stort nok til å rettferdiggjøre en slik satsing foreløpig. Det er bl.a. svært mange minoritetsreligioner og ulike retninger innen de samme religionene. Dette vil kunne vanskeliggjøre legitimitet for personene med en "norsk" utdanning. En rekke minoritetsreligioner er for øvrig "legmannsreligioner" som ikke krever spesifikk høyere utdanning for å være forkynner. Allerede i dag er det studier ved norske og nordiske universitet som gir innsikt og kjennskap til religiøse tekster og religioner.

Dagens regelverk i Lånekassen for utdanning åpner for at norske statsborgere kan motta støtte til utdanning ved offentlig godkjente høyere læresteder som tilsvarer hele eller deler av en norsk grad. Også teologisk/religiøs utdanning omfattes av dette regelverket. Det er en forutsetning at lærestedet blir vurdert av Lånekassen til å ha et høyt nok faglig nivå i forhold til nivået på norsk høyere utdanning. Det er derfor mulig for personer mer norsk bakgrunn å få offentlig støtte til religiøs opplæring i andre land innenfor en godkjent gradsstruktur.

Slik jeg ser det, er tiden ennå ikke er moden for å følge opp representantenes forslag på dette punkt, og etableringen av egne opplæringsmoduler for religiøse ledere vil være et tilstrekkelig tiltak overfor denne gruppen i denne omgang. Jeg anbefaler derfor Kommunalkomiteen ikke å støtte forslaget, alternativt at Regjeringen får oversendt forslaget til en betydelig grundigere utredning for å belyse et meget komplekst spørsmål.