Statsbudsjettet for 2005 ble vedtatt med et
strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd.
kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske
utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer
av statsbudsjettets utgifter og inntekter.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for
2004 anslås nå til 58,8 mrd. kroner. Dette er
vel 8 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2004. Økningen
i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra saldert
budsjett har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang.
Den svake utviklingen i skatteinngangen i 2004 tilsier at også skatteinntektene
i 2005 kan bli lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005.
Samtidig ligger pris- og lønnsveksten an til å bli
lavere enn tidligere anslått, noe som også bidrar
til å redusere skatte- og avgiftsinntektene. Anslaget for
det strukturelle nivået på skatter og avgifter
mv. fra Fastlands-Norge er på denne bakgrunn satt ned med
i alt 5,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.
Statsbudsjettets inntekter utenom skatter og
avgifter anslås nå å bli om lag 1,8 mrd.
kroner høyere enn i saldert budsjett for 2005, i hovedsak
som følge av høyere utbytteinntekter. Samtidig
anslås det nå netto utgiftsreduksjoner på 5,1
mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Bevilgningsendringer
på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen
av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og
petroleumsvirksomheten er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene
i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes
samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli
5,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene
i folketrygden skyldes først og fremst lavere utgifter
til sykepenger og rehabiliteringspenger, som følge av sterkere
nedgang i sykefraværet enn tidligere anslått.
Med de endringene på budsjettets inntekts-
og utgiftsside som tidligere er vedtatt eller som fremmes i denne
proposisjonen, anslås det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet til 65,3 mrd. kroner. Dette
er en nedgang i bruken av oljepenger på 1,1 mrd. kroner
fra saldert budsjett.
De langsiktige utfordringene for statens finanser
tilsier at forskjellen mellom bruken av oljepenger og forventet
realavkastning av Petroleumsfondet bør bygges ned. Også situasjonen
i norsk økonomi tilsier dette. Veksten i norsk fastlandsøkonomi
er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslaget
for 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I en
slik situasjon er det viktig for balansen i økonomien og
arbeidsvilkårene til det konkurranseutsatte næringslivet,
at budsjettpolitikken understøtter pengepolitikken ved å begrense vekstimpulsene
til fastlandsøkonomien fra bruken av oljeinntekter. Samtidig
ville en brå omlegging av politikken for å redusere
merbruken av oljeinntekter over statsbudsjettet være i
strid med retningslinjene om en jevn innfasing av oljeinntektene.
Regjeringen legger derfor stor vekt på at revisjonen av
2005-budsjettet gjennomføres innenfor rammen av et strukturelt
underskudd på 65,3 mrd. kroner, jf. nærmere omtale
i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Samtidig som det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet reduseres, har Regjeringen funnet rom til å prioritere
viktige områder. I denne proposisjonen foreslås
det bevilgningsøkninger for blant annet å styrke
innsatsen mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge
forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne.
Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med
en uke i form av en forlengelse av den samlede svangerskapspermisjonen.
Det foreslås også økte bevilgninger til
blant annet de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og
politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen,
til næringsutvikling og til tiltak i nordområdene
og i undervisnings- og kultursektoren. Innsatsen mot fattigdom internasjonalt
blir styrket.
Forslagene i denne proposisjonen innebærer
en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1
3/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2004. Dette er på linje
med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. For inneværende
stortingsperiode sett under ett innebærer Regjeringens
forslag en underliggende realvekst i statsbudsjettets utgifter på om
lag 1,9 pst. i gjennomsnitt pr. år. Dette er 0,4 prosentpoeng
lavere enn den gjennomsnittlige årlige realveksten i BNP
for Fastlands-Norge i samme periode.
I proposisjonens kapittel 1 gjøres
det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I pkt. 1.2 er det redegjort
for endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett
høsten 2004. Under pkt. 1.3 er det redegjort for statsbudsjettets
stilling etter fremleggelsen av proposisjonen. Videre er det under
pkt. 1.4 redegjort for fordelingen av innsparingsfullmakten Stortinget
vedtok høsten 2004. Departementene har fordelt innsparingen
på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 112,8
mill. kroner. Fordelingen fremgår av vedlegg 1 i proposisjonen.
I proposisjonens kapittel 2 gis en omtale av Regjeringens forslag
til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres
rede for forslagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.
Komiteen tar dette
til etterretning.