Det er inngått forlik i konflikten
om innløsning av aksjer i Norway Seafood AS, jf. omtale
i St.prp. nr. 16 (2004-2005) Om endringar av løyvingar
på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet. Ved
Stortingets behandling av ovennevnte proposisjon ble det bevilget
23 mill. kroner knyttet til innløsningen av aksjene. Forliket
innebærer at det betales en pris på kr 39,50
per aksje som tidligere SND Invest AS eide ved tvangsinnløsningen
mot et opprinnelig tilbud på kr 16. I tillegg
dekkes renter og omkostninger. Samlet vil staten inntektsføre
om lag 74 mill. kroner som en følge av forliket som nå er
inngått.
På denne bakgrunn foreslås
bevilget 50,6 mill. kroner under kap. 3950, ny post 80.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I juni 2002 fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt
til å selge statens aksjer i Grødegaard AS, jf. St.prp.
nr. 63 og Innst. S. nr. 255 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet 2002.
Nærings- og handelsdepartementet inngikk
i mai 2003 en avtale med ISS Norge AS, som gjennom en rettet emisjon
på 24 mill. kroner fikk en eierandel på 48 pst.
i Grødegaard AS, jf. St.prp. nr. 18 og Innst. S. nr. 71
(2003-2004) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet
2003 under Nærings- og handelsdepartementet. Etter avtalen
fikk ISS Norge AS rett til å overta statens aksjer i 2007
til en pris som var avhengig av Grødegaards driftsresultat
i 2005 og 2006. Samarbeidet mellom de to selskapene har fungert
godt og ISS Norge AS ønsket å overta statens eierandel
tidligere enn avtalt.
Nærings- og handelsdepartementet inngikk
i februar 2005 en avtale om salg av statens gjenværende
aksjepost på 52 pst. i Grødegaard AS til ISS Norge
AS for 36 mill. kroner.
Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi
styret i selskapet fullmakt til å kjøpe tilbake
egne aksjer i markedet. Tilbakekjøp for sletting innebærer
at kjøp av egne aksjer i markedet foretas i den hensikt å slette disse
aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer
en nedsettelse av selskapskapitalen, og må vedtas av en
ny generalforsamling. Dette er en metode hvor overflødig
egenkapital føres tilbake til aksjonærene. Nærings-
og handelsdepartementet ser det som hensiktsmessig at selskaper
med statlig eierandel kan benytte dette på linje med andre
selskaper. I enkelte tilfeller inngår departementet derfor
avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp,
slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Dette
skjer ved at departementet stiller til disposisjon et forholdsmessig
antall aksjer for sletting slik at statens eierandel ikke endres
som følge av tilbakekjøp og sletting. Avtalene,
som er offentlige, regulerer også beregningen av vederlaget
staten i denne sammenheng skal motta. Det er pr. 1.5.2005 etablert
slike avtaler med Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA og Yara
International ASA.
Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA ga i mai 2004
selskapet fullmakt til å foreta tilbakekjøp av
egne aksjer i markedet med sikte på å slette disse
gjennom en kapitalnedsettelse. Staten forpliktet seg til å opprettholde
sin eierandel i selskapet etter kapitalnedsettelsen og deltok således
i tilbakekjøpet ved å stille til disposisjon for
sletting et forholdsmessig antall aksjer. Kapitalnedsettelsen ble
vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i Norsk
Hydro ASA 1. desember 2004. Det ble på denne generalforsamlingen
også gitt ny fullmakt til tilbakekjøp som løper
frem til ordinær generalforsamling i 2006. Da kapitalnedsettelsen
trådte i kraft 10. februar 2005 fikk Staten utbetalt
vel 981 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot
sletting av 2 191 190 aksjer. Statens eierandel
er etter dette uendret på 43,82 pst.
Telenor ASA fikk på ordinær
generalforsamling 2004 fullmakt til å erverve inntil 10
pst. av aksjekapitalen i selskapet. Staten inngikk i samme tid en
avtale med Telenor ASA knyttet til selskapets erverv av egne aksjer.
Tilbakekjøpene i henhold til avtalen
som løper til ordinær generalforsamling 2005,
er nå avsluttet. Det er avtalt at staten forplikter seg
til å stemme for innløsning og sletting av en
forholdsmessig andel av sine aksjer. Sletting skjer i form av en
kapitalnedsettelse. Etter at kapitalnedsettelsen er gjennomført
skal staten motta et avtalt vederlag for sine innløste
aksjer tillagt et renteelement. Telenor ASA har innenfor programmet
kjøpt 20 191 700 aksjer for sletting.
Det innebærer at staten ved vedtak om sletting vil levere
tilbake 23 672 725 aksjer. Eierandelen på 54
pst. blir ikke påvirket. Staten vil inkludert renter motta
om lag 1 185 mill. kroner for sin andel av aksjene som
slettes.
Yara International ASA fikk på ordinær
generalforsamling 2004 fullmakt til å erverve inntil 10
pst. av aksjekapitalen i selskapet. Staten inngikk en avtale med
Yara International ASA knyttet til selskapets erverv av egne aksjer.
Yara International ASA har høsten 2004
kjøpt 3 001 400 egne aksjer. Det innebærer
at staten ved vedtak om sletting på ordinær generalforsamling
i 2005 vil levere tilbake 1 703 834 aksjer. Staten
vil inkludert renter motta om lag 115 mill. kroner for sin andel
av aksjene som slettes.
På bakgrunn av salget av gjenværende
aksjepost i Grødegaard ASA og tilbakekjøp av egne
aksjer i Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA foreslås
det å øke bevilgningen med 2 307 mill.
kroner, fra 10 til 2 317 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.