1.1 Grunnlaget for og gjennomføringen av ­forhandlingene 2005

St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S. nr. 167 slutter flertallet i næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19. Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 25. april fram et felles krav om økte inntektsmuligheter med en ramme på 1 065 mill. kroner. Kravet var fordelt med 805 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150 og 260 mill. kroner i målprisøkninger. Kravet var basert på kronemessig lik utvikling med andre grupper fra 2005 til 2006.

Statens tilbud ble lagt fram 3. mai. Tilbudet hadde en samlet ramme på 100 mill. kroner, fordelt med 100 mill. kroner i økte målpriser og uendret bevilgningsnivå på kap. 1150 i 2006. Inkludert krav om forbedret økonomisk tilpasning i jordbruket og omsetningsledd, la tilbudet grunnlag for en økning i jordbruksinntektene om lag som for andre grupper (3 1/4 pst).

I plenumsmøte 13. mai konstaterte statens forhandlingsleder at det var oppnådd enighet om ny jordbruksavtale. Sluttprotokoll fra forhandlingene følger som trykt vedlegg. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent avtalen. Avtaleteksten følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

1.2 Utviklingen i primærproduksjonen

Proposisjonen belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp. Det vil ikke være mulig å avlese virkningene av den løpende politikken i utviklingen fra år til år, og virkningene av betydelige endringer i virkemiddelbruken vil først vise seg over tid. Videre vil det i de fleste sammenhenger ikke være mulig å vurdere utviklingen i relasjon til enkeltvirkemidler, men i forhold til den helhetlige virkemiddelbruken. Ved vurdering av tallmateriale må dette taes hensyn til.

For perioden 2000-2004 er totalt jordbruksareal i drift estimert til å ha blitt redusert med 0,7 pst., etter at vi har hatt en økning på 4,8 pst. i perioden 1989-2000.

Jordbruket sto for 3,5 pst. av samlet sysselsetting i 2004. På 90-tallet var den gjennomsnittlige nedgangen i sysselsettingen i jordbruket på 2,1 pst. pr. år. For perio­den 2002-2005 er den gjennomsnittlige årlige prosentvise nedgangen anslått til 3,3 pst. pr. år.

Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en stadig større andel disponerer mer enn 200 dekar dyrket jord. Fra og med 1999 har det også vært en reduksjon i antallet jordbruksbedrifter mellom 200 og 300 dekar. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 186 dekar i 2004.

Antall jordbruksbedrifter med melkeproduksjon er redusert med 26 pst. i perioden 1999 til 2004, og utgjorde i 2004 16 600 bedrifter. I samme periode er antallet samdrifter i melkeproduksjonen mer enn doblet. Antall etablerte samdrifter var ved utgangen av 2004 1 236 mot 432 i 1999.

Det har gjennomgående vært en sterk strukturutvikling i alle produksjoner de senere årene. Gjennomsnittlig antall verpehøner per bruk har økt fra omtrent 780 til 1 250 i samme periode. I 2004 var gjennomsnittlig besetningsstørrelse 43 for jordbruksbedrifter med purker, og har dermed økt med 32 pst. siden 1999. Gjennomsnittlig antall melkekyr per bruk økte fra 13,8 i 1999 til 16,4 i 2004.

Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter med ulike produksjoner mellom regioner har holdt seg forholdsvis stabil siden 1989. For korn har det vært en forskyvning fra Østlandet til Trøndelag. Også innen sau- og svineproduksjon har Østlandet hatt en sterkere reduksjon i antall driftsenheter enn landet for øvrig, mens Østlandet har fått en betydelig økt andel av grønnsaksproduksjonen. Ifølge Budsjettnemnda for jordbruket synes Vestlandet å ha svakest produksjonsutvikling for mange produksjoner.

Overproduksjonstapene har vært små de siste årene, men er beregnet å øke for 2004 og 2005.

Landbruks- og matdepartementet har en rekke virkemidler for å bidra til næringsutvikling i landbruket. Noen forvaltes på sentralt nivå, andre fylkesvis eller lokalt i kommunene. Noen av ordningene vedtas i forbindelse med jordbruksforhandlingene, andre ikke. Proposisjonen gir en oversikt over ordninger som skal bidra til næringsutvikling i jord- og skogbruk. I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2004 med en låneramme på 700 mill. kroner.

Andelen kvinnelige brukere økte fra 1979 til 2001, men er blitt noe redusert de tre siste årene. Denne utviklingen gjelder i alle fylker bortsett fra i Rogaland og Nord-Trøndelag. Menn utgjør 88 pst. av personlige brukere, mens kvinner kun utgjør 12 pst., en endring fra hhv. 93 pst. og 7 pst. i 1979. Størst andel kvinner finner vi på mindre bruk. Når det gjelder fordeling mellom driftsformer, er det størst andel kvinner blant bønder med sau. Innen økologisk produksjon, er kvinneandelen på 17 pst. blant de som driver slike jordbruksbedrifter (mens kvinner bare utgjør 12 pst. blant brukere generelt). Generelt er lang utdanning vanligere blant kvinner enn blant menn som eier eller driver gårdsbruk, og lang utdanning er vanligere jo større gården er for begge kjønn.

I løpet av 2003 og 2004 har alle fylker arbeidet fram sine forslag til regionalt miljøprogram for sitt fylke, og alle programmene er blitt godkjent av Statens landbruksforvaltning. Arbeidet med de regionale programmene har vært en bred prosess i fylkene der næringsorganisasjonene og miljøvernmyndighetene har deltatt. I tillegg har kommunene og interesseorganisasjoner blitt hørt på ulike måter i prosessen.

Departementet er godt fornøyd med det arbeidet som er gjort i fylkene. Midlene er prioritert til ordninger som fremmer kulturlandskapet og reduserer forurensningen fra landbruket. I områder med stølsdrift har setrene blitt særlig prioritert i de regionale ordningene. Det er likevel rom for mer bruk av konkrete miljødata i arbeidet framover. Det vil gjøre virkemidlene mer målrettet for å løse miljøutfordringene.

Jorderosjon er den utfordringen som flest fylker har nevnt. Når det gjelder kulturlandskap, pekes det først og fremst på utfordringer vedrørende kulturminner/miljø.

Økologisk landbruk

Utviklingen av det økologiske landbruket går i riktig retning, men veksten går noe saktere enn ønsket. Dette gjelder både på areal og markedssiden. Det er imidlertid fremdeles på markedssiden utfordringene er størst. Ved ugangen av 2004 var knapt 4 pst. av det totale jordbruksarealet økologisk eller er under omlegging. Dette er en vekst på 11 pst. (41 600 daa). Antall økologiske driftsenheter har økt med 18 enheter til 2484. Veksten går noe langsomt sett i forhold til målsettingen om 10 pst. økologisk jordbruksareal innen 2010. De økologiske arealene må framover økes med 124 000 daa årlig dersom målsettingen skal nås. Fortsetter veksten i samme tempo som i dag (11 pst. årlig), vil målet nås i 2013. Det har vært vekst innenfor alle produksjoner.

De siste fire årene har mengden innveid økologisk melk økt med knapt 64 pst. mens mengden anvendt melk kun har økt med 2,9 pst. Fra februar 2005 ble TINEs kefir produsert av økologisk melk. Det forventes at mengde anvendt økologisk melk vil fordoble seg som en konsekvens av dette.

Også på kjøttsiden har økningen i tilførselen av økologisk kjøtt de siste fire år økt vesentlig (67 pst.) mens anvendt mengde kun har økt i svært begrenset grad. I 2004 ble en tiendedel av det økologiske kjøttet solgt videre som økologisk, mot 14 pst. i 2003.

Det har i 2004 oppstått en overskuddssituasjon når det gjelder økologisk fôrkorn.

Høsten 2004 ble det opprettet en ny ordning med støtte til helkjedeavtaler, der produsenter, foredlingsledd og butikkjeder samarbeider for å bedre tilbudet av økologiske produkter. Det er per april 2005 inngått 11 helkjedeavtaler. Avtalene omfatter alle sentrale produksjonstyper og de fleste store markedsaktørene deltar. Avtalene går over tre år og omfatter konkrete målsettinger for omsetningsøkning.

Kostnads- og inntektsutviklingen

På kostnadssiden er det i hovedsak kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnadene som er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret.

Figur 3.1 i proposisjonen viser vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk etter normaliserte regnskaper i Totalkalkylen. Totalkalkylen gjøres opp før skatt. Fra og med inntektsåret 2000 ble det innført et skattefradrag for jordbruket, og dette kommer ikke inn i Budsjettnemndas beregninger. Jordbruksfradraget ble utvidet i 2002 til et inntektsavhengig fradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er lagt til i figur 3.1 under og tabell 3.11 i proposisjonen.

Figur 3.1 Antall bruk i drift, årsverk og inntekt i jordbruket i perioden 1996-2005.

Budsjettnemndas Referansebruksberegninger viser at det er stor variasjon mellom produksjonene i utvikling fra 2003 til 2005. Dette er først og fremst en følge av endring i markedsbalansen. Inntektsutviklingen varierer mellom en reduksjon på 52,4 pst. til en økning på 1,4 pst. fra 2003-2005. Det er særlig brukene med svin og med egg som har de største tapene, mens det er en svak økning for geitmelkprodusenter og for større melke- og storfeprodusenter.

Netto overføringer i faste kroner var høyest i første halvdel av 1980-årene og er redusert fram til 1997. Budsjettoverføringene økte i perioden 1998-2000 når det er tatt hensyn til inntektsfradraget i jordbruksinntekt. Siden 2000 er overføringene redusert noe hvert år. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

Støttenivået i Norge målt ved PSE (Producer Support Estimate)-prosenten har endret seg lite de siste ti årene og var i 2003 på 72 pst. Dette innebærer at næringsstøtten overstiger samlet vederlag til arbeid og egenkapital. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD var 32 pst. i 2003. Endringer i PSE-prosenten kan skyldes både endringer i det interne støttenivået og også valutakurser, men særlig vil endringer i verdensmarkedspriser ha stor betydning.

1.3 Utviklingen i foredlings- og omsetningsledd

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning, og landbrukspolitikken må ha fokus på alle ledd i kjeden fra jord til bord. Foredlings- og omsetningsleddene er viktige både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene i jordbruket. Regjeringen ønsker reell konkurranse i verdikjeden for å opprettholde produksjon og verdiskaping i Norge.

Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til jordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.

Blant annet i et grensehandelsperspektiv har relativ utvikling i matprisene i Norge i forhold til nabolandene betydning. I perioden august 2001 til og med mars 2005 har matvareprisene i Norge steget 5,4 prosentpoeng mer enn i Danmark og 6,4 prosentpoeng mer enn i Sverige. Økningen har vært sterkere i Norge på de fleste varegruppene, med unntak av bl.a. frukt. Endringer i kronekursen har redusert de økonomiske insentivene for grensehandel.

Ifølge SSBs forbruksundersøkelse for 2001-2003 var andelen utgifter som gikk til mat i en gjennomsnittshusholdning 10,3 pst. (11,5 pst. inkl. alkoholfrie drikkevarer). Etter en lengre periode med stadig synkende andel, viste undersøkelsen for 2001-2003 en økning på 0,2 prosentpoeng.

Industri og konkurranseforhold

Den norske næringsmiddelindustrien blir i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse gjennom import. Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 4,9 mrd. kroner i 2004. Omsetningstall fra varehandelen viser videre en jevnt økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer. Verdien av produksjonen av RÅK-varer i norsk næringsmiddelindustri er nå årlig anslått til 13,7 mrd. kroner (ekskl. øl og mineralvann).

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor dette voksende markedet. Dette vil også være svært viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Om lag 13 pst. av norsk melkeproduksjon går til RÅK-industrien. Det er beregnet at denne RÅK-industrien gir avsetning fra 5 300 årsverk i primærjordbruket og 2 000 årsverk i foredlingsindustrien i landbruket.

For mange RÅK-bedrifter er innenlands eller utenlands lokalisering en løpende vurdering. For å opprettholde en konkurransedyktig næringsmiddelindustri må det gjennom prisutviklingen innenlands og målrettede virkemidler legges til rette for å sikre industrien konkurransedyktige rammevilkår.

Landbruks- og matdepartementet la i januar 2005 frem en ny strategi for næringsutvikling "Landbruk mer enn landbruk". Strategien omfatter områdene mat, tre, bioenergi og reiseliv og opplevelsesproduksjon. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skal videreutvikles slik at det blir ett av flere virkemidler for å gjennomføre denne nye strategien.

1.4 Importvernet og internasjonale forhold

WTO-forhandlingene

Når det gjelder markedsadgang, fastslås det at de høyeste bundne tollsatsene skal reduseres mest gjennom en lagdelt formel. For sensitive produkter gis det muligheter til lavere tollreduksjoner, men det skal gis kvoteøkninger for alle slike produkter. Prinsippet om vesentlig forbedring av markedsadgangen vil gjelde for alle produkter, inkludert de sensitive. Det skal forhandles videre om den spesielle sikkerhetsmekanismen for jordbruksprodukter.

For internstøtte legges det opp til en reduksjon i summen av all handelsvridende støtte. Landene med den høyeste støtten skal redusere mest. Hvor stor den samlede reduksjonen blir, skal det forhandles om. Man er imidlertid enige om at den samlede støtten skal reduseres med 20 pst. det første året avtalen gjelder for. I tillegg skal det etableres forpliktelser for hver av støttetypene som inngår i total handelsvridende støtte.

Rammeverket inneholder også en enighet om å avskaffe alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer.

Det er en målsetting å komme fram til tallfestede forpliktelser innen WTOs neste ministerkonferanse som finner sted i Hong Kong i desember 2005. For Norge er samarbeidet i G10-gruppen svært viktig. G10 har utarbeidet felles posisjoner på de fleste områdene innenfor rammeverket som gjelder landbruk.

Forholdet til EU/EUs landbrukspolitikk

Landbrukspolitikken er ikke er en del av EØS-avtalen, men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere områder. Prisutviklingen på landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i internasjonale prosesser som WTO-forhandlingene.

I forbindelse med midtveisevalueringen av Agenda 2000 (Mid Term Review) ble det i juni 2003 vedtatt nye, større endringer i EUs landbrukspolitikk. Reformen ble innført fra 2005 og det ble introdusert en ny produksjonsuavhengig støtte per bruk.

1.5 Hovedtrekk i avtalen

Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) dokumenterer en svakere inntektsutvikling enn i materialet som lå til grunn for avtalen i 2004. Reviderte arbeidsforbrukstall fra Statistisk sentralbyrå har i år gitt grunnlag for lavere prognosert økning i arbeidsproduktiviteten enn lagt til grunn de siste årene. Arbeidsproduktiviteten øker likevel sterkere enn foregående tiår. Høyere gjeldsvolum understreker betydningen av en politikk som bidrar til lav rente. Videre dokumenterer grunnlagsmaterialet betydningen av at råvaremarkedene er i balanse. Overproduksjonssituasjonen som igjen har oppstått i flere sektorer, gir både store samfunnsøkonomiske tap og store foretaksøkonomiske tap for de næringsdrivende.

Jordbruket skal fortsatt være i stand til å produsere fellesgodene samfunnet etterspør. Det er hovedbegrunnelsen for overføringsnivået. Regjeringen mener effektivisering må kombineres med ny næringsutvikling for at målet om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres framover.

Budsjettnemndas materiale viser at arealbruken er stabil, eller svakt synkende, etter en periode med økning, særlig i eng og beitearealer. Produksjonsvolumene er stabile eller svakt økende, og det er en viss reduksjon i kostnadsvolumene, ekskl. renter. Etter revisjon av arbeidsforbruksserien etter 2000, viser BFJs tall fortsatt at antall årsverk reduseres prosentvis noe mer enn tidligere. Fortsatte strukturelle forbedringer er nødvendig for å redusere småskalaulempene og legge til rette for konkurransedyktige råvarepriser som, sammen med andre målrettede virkemidler, legger grunnlag for en konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Forbedringer i kostnadsutviklingen i omsetningsorganisasjonene og i de videre omsetningsledd har også stor betydning både for industriens konkurransekraft og for utbetalingsprisene til råvareprodusentene.

Skatt er ikke forhandlingsgjenstand i jordbruksoppgjøret. Innføringen av jordbruksfradraget i 2000, og gradvis utvidelse til 2003, har imidlertid vært lagt til grunn for to jordbruksavtaler, som en betydelig del av rammene. Utnyttingsgraden av fradraget har vært stabil de siste årene og det ligger et betydelig inntektspotensial i å øke utnyttingsgraden av fradraget.

Rammen

Som grunnlag for rammen har avtalepartene lagt til grunn prognoser og vurderinger som vist i tabell 6.2 under.

Tabell 6.2 Oppbygging av økonomisk ramme.

Utslaget av rammen utgjør vel 7 000 kroner pr. årsverk på årsbasis. Det tilsvarer en inntektsvekst på om lag 5 pst. pr. årsverk. Forbedret markedsbalanse vil kunne gi ytterligere inntektsvekst i en del produksjoner.

I tillegg disponeres 13,9 mill. kroner av ledige midler. Videre utgjør forskjellen mellom styringspris (3,77 kr/1) og målpris (3,79 kr/1) i inneværende avtale for melk, en varig inntektseffekt på knapt 31 mill. kroner, med virkning fra 1. juli 2005. Totalt fordeles dermed 495 mill. kroner.

Avtalepartene har lagt vekt på at næringsmiddelindustriens konkurranseevne ikke skal svekkes som følge av avtalen. Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien skal ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Med grunnlag i økte verdensmarkedspriser har partene lagt til grunn at bevilgningen til prisnedskriving (post 70.12) økes med 6 mill. kroner. Bevilgningen gir rom for en viss utvidelse av vareomfanget, tar hensyn til økte målpriser og tilpasning av satser innenfor ordningen.

Matkorntilskuddet legges fra 2006 om til et fast tilskudd pr. kg innenfor den fastsatte bevilgning. Dette vil øke forutsigbarheten for industrien. Statens landbruksforvaltning skal følge opp med prisovervåking i hele verdikjeden.

Det har vært overskudd av norsk matkorn to år på rad og sektoren møter i økende grad markedsoverskudd som en problemstilling. Regjeringen mener prisforskjellen mellom matkorn og fôrkorn bør reduseres over noen år. Målprisene på matkorn reduseres med 7 øre pr. kg og fôrkorn med 2 øre pr. kg.

En ny WTO-avtale vil, slik de ulike forslag nå ligger, kunne få stor betydning for utformingen av landbrukspolitikken framover. Det vil kunne gjelde både tilskuddsordningene i nivå og innretning og markedsordningene. Regjeringen mener gradvise tilpasninger i tide vil være et viktig bidrag til at det norske landbruket i fremtiden skal kunne oppfylle sine samfunnsoppgaver. AMS (gul støtte) iht. WTO-avtalen vil øke med i underkant av 200 mill. kroner som følge av endringene i målpriser og tilskudd. Avvikling av målpris og markedsregulering for kylling vil imidlertid redusere Norges AMS med om lag 800 mill. kroner. Blå støtte endres minimalt.

Fra og med 2005 er de regionale miljøprogram godkjent og etablert i alle fylker. I avtalen er rammen for regionale miljøprogram satt til 340 mill. kroner.

Det er stor aktivitet lokalt og SMIL-ordningen er meget viktig for å løse lokalt prioriterte tiltak. Rammen for kommunale midler forutsettes utvidet fra 115 mill. kroner til 130 mill. kroner for 2006.

Innvilgningsrammen til LUF opprettholdes på om lag samme nivå i 2006. Av hensyn til kapitalsituasjonen i fondet er bevilgningen økt med 105 mill. kroner. I tillegg tilføres fondet 10,5 mill. kroner av ledige midler. Det settes av midler til et prosjekt for næringsutvikling i forbindelse med setring og etableres en ordning med risikolån.

Det er de siste årene gjennomført flere tiltak for å øke handlingsrommet for produsentene. Disse tiltakene vil ha effekt i flere år framover. Maksimal kumelkkvote for andre foretak enn samdrifter økes fra 375 000 til 400 000 liter. Tilsvarende økes maksimal geitmelkkvote fra 187 500 til 200 000 liter. Avstandsgrensen for samdrifter i melkeproduksjonen økes fra 12 til 17 km.

Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Sem-erklæringen. Det er noe mindre kanalisering av midler mot bruk der produksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting enn det som har vært tilfellet de siste årene. Den geografiske differensieringen opprettholdes. Det vil være viktig å ha oppmerksomhet på utviklingen i den distriktsvise produksjonsfordeling og arealbruk framover, spesielt utviklingen på Vestlandet og i fjell- og dalbygdene.

Andre hovedpunkter

Partene understreker i sluttprotokollen markedsreguleringssystemenes betydning i gjennomføringen av landbrukspolitikken, bl.a. for å bidra til stabile priser og markedstilgang for større og mindre produsenter over hele landet. Etter en helhetsvurdering, bl.a. med grunnlag i begrensede reguleringsmuligheter, økende vertikal integrering, lavt antall produsenter, kort produksjonssyklus m.v. tas fjørfekjøtt ut av reguleringssystemet når det gjelder avsetningstiltak. Fellesfinansierte faglige tiltak opprettholdes. Priors rolle som markedsregulator avvikles. Målprisen erstattes med en referansepris som grunnlag for den videre administrering av tollvernet. Endringen gjennomføres fra 1. januar 2007 for å gi aktørene tilstrekkelig tid til gjennomføringen. Markedsreguleringen for egg opprettholdes.

Storfekjøttproduksjonen prioriteres innenfor rammen for å bidra til at norsk produksjon over tid i økende grad skal kunne dekke etterspørselen, slik flertallet i næringskomiteen bemerket ved behandlingen av fjorårets avtale. Det er også viktig mhp. bruk av grasarealene, kulturlandskap og beiting.

Satsingen på økologisk jordbruk videreføres innenfor et samlet bevilgningsnivå på om lag 126 mill. kroner. Omlagt areal er nå knapt 4 pst. av totalarealet, men resultatrapporteringen viser at utviklingen på markedssiden fortsatt ikke er tilfredsstillende.

Avtalepartene er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å vurdere alle sider ved en samordning av KSL og Godt Norsk. Det vurderes samtidig om kvalitetssystemene skal ses i sammenheng med kompetansehevende tiltak og kompetansekrav. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppa avklares nærmere mellom avtalepartene.

Virkemiddelbruken i melkesektoren

Ved etablering av samdrift er det i dag krav om sammenhengende melkeleveranse i 24 måneder før etablering. Det er ønskelig å øke fleksibiliteten i kvoteordningen. Partene er derfor enige om å åpne for at foretak som har hatt sammenhengende leveranse i 24 måneder, kan en ha et opphold i melkeproduksjonen på inntil 12 måneder før etablering av samdrift.

I utredningen fra den partssammensatte arbeidsgruppen om aktivitetskrav for medlemmer av samdrifter i melkeproduksjonen heter det at: "Ut fra en samlet vurdering av de hensyn som lå til grunn for aktivitetskravet, manglende kontrollerbarhet og senere endringer i forutsetningen, anbefaler arbeidsgruppa ikke at et aktivitetskrav reetableres." Partene sluttet seg til denne konklusjonen.

Utslag på referansebrukene

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av avtalen på referansebrukene, som er basert på NILFs driftsgranskinger:

Tabell 6.6 Beregnet isolert utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer. Kroner pr. årsverk.

1) Inkl. inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget, beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket.

2) Bare bruttoutslag av foreslåtte pris- og tilskuddsendringer, ikke prognose på utviklingen fra året før.