I stortingsmeldinga peikar Kommunal- og regionaldepartementet
på at Noreg har unike moglegheiter, og blei i 2004 for
tredje året på rad kåra av FN som det beste
landet i verda å leve i. Måla for Regjeringa sin økonomiske
politikk er å vidareutvikle det norske velferdssamfunnet,
arbeid til alle, å auke verdiskapinga, å få til
ei rettferdig fordeling og å stimulere til ei langsiktig,
berekraftig utvikling.
Stortingsmeldinga byggjer mellom anna på utgreiingane
til Effektutvalet, NOU 2004:2, og Distriktskommisjonen, NOU 2004:19.
Distriktskommisjonen har fremma dette forslaget til visjon for regional-
og distriktspolitikken: "Vidareutvikle attraktive og livskraftige
lokalsamfunn gjennom eit aktivt og konkurransedyktig næringsliv
og likeverdige tenestetilbod i heile landet, med sikte på å halde
ved like hovudtrekka i busetjingsmønsteret." Denne visjonen
gir eit godt uttrykk for det verdisynet som ligg bak måla
og innsatsen i regionalpolitikken til Regjeringa.
I stortingsmeldinga er det lagt vekt på å klargjere samfunnsutfordringar
og rammer for innsats på fleire politikkområde,
med sikte på nå dei regionalpolitiske måla.
I meldinga gir Regjeringa også vurderingar av ein del av
innhaldet i rapportane frå Effektutvalet og Distriktskommisjonen,
medan andre delar vil bli vurderte i andre samanhengar.
Innhaldet i stortingsmeldinga må sjåast
i samanheng med fleire andre stortingsmeldingar som blir lagde fram
denne våren, meldingar som omfattar tema der innretninga
av politikken er viktig for å nå regionalpolitiske
mål. Det gjeld til dømes stortingsmeldingane om marin
næringsutvikling, om forskingspolitikken, om kultur og
næring, om kulturminne og om nordområda.
Spørsmålet om framtida til
fylkeskommunane og mellomnivået i norsk politikk og forvaltning
blir ikkje behandla i stortingsmeldinga. Regjeringa legg opp til
at dette spørsmålet skal behandlast i neste stortingsperiode.
I kommuneproposisjonen for 2006 vil Regjeringa skissere opplegget
for den behandlinga.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal,
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås,
og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa,
mener at målet for regional- og distriktspolitikken skal
være å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og legge til rette for likeverdige levekår over hele landet.
Flertallet er imot Regjeringens
svekkelse av bosettingsmålet til å bare være
stabilisering av folketallet på landsdelsnivå.
Flertallet mener at regional-
og distriktspolitikken skal bygge på tre hovedstrategier:
1. Bedre grunnlaget
for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen,
tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling, redusere
avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme en bærekraftig
bruk av naturressursene. Regional- og distriktspolitiske hensyn
skal tillegges sterkere vekt i politikken på de enkelte
sektorer. Politikken skal bedre tilpasses regionale forhold og samordnes
bedre.
2. Satse på å utvikle
næringsvirksomhet på områder hvor de
enkelte regioner har spesielle fortrinn. Statens politikk skal bygge
opp under en målrettet satsing på regionale fortrinn.
3. Sette inn en særskilt innsats
for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene.
De distriktspolitiske virkemidlene skal styrkes.
Flertallet viser til at medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
presenterer de respektive partiers politikk under de ulike punkter
i innstillingen. Flertallet viser til at det ut fra
dette framgår at disse partier mener det er behov for en
langt mer offensiv regional- og distriktspolitikk, som bl.a. bygger
på:
– Utvikle
de enkelte regioners næringsmessige fortrinn, bl.a. gjennom
en nasjonal strategisk satsing på marin virksomhet og reiselivsvirksomhet.
Det skal legges til rette for en ny og helhetlig kystpolitikk og
for utvikling i innlandet.
– Styrke kunnskapsmiljøene
i de enkelte regioner. Utbygge desentraliserte utdanningstilbud.
Innrette utdannings- og forskningspolitikken mot regionale satsingsområder.
Sette inn en ekstra innsats for å styrke forsknings- og
utviklingsaktiviteten i Nord-Norge ved å legge målrettede
programmer for å utvikle regionens fortrinn til universitet
og høyskoler i landsdelen. Forsknings- og utviklingsaktiviteten
må styrkes også i andre områder med lav
aktivitet, bl.a. i innlandet.
– Styrke samspillet mellom kunnskapsmiljøene
og næringslivet, bl.a. ved satsing på forskningsparker, kunnskapsparker,
næringsparker, næringshager og inkubatorer. Utbygge
sentre for samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer
som skal utvikle verdensledende kompetanse (Center of Expertise). Satse
på regionale såkornfond og etablere såkornfond
knyttet til alle universitetene.
– Utvikle bolig-, arbeids- og
serviceregioner med velfungerende regionale senter. Som ledd i dette må det
legges til rette for å utvikle mellomstore og mindre byer,
også i distriktene.
– Sette inn en handlingsplan for
storbyene, rettet inn mot billigere boliger, aktivt kulturliv, bedre
integrering, økt trygghet, utbygging av kollektivtrafikken
og spennende arbeidsplasser. Det må foretas en særskilt
gjennomgang av styringsutfordringene i hovedstadsregionen.
– Bruke handlingsrommet innenfor
internasjonalt regelverk til å styrke de særskilte
distriktspolitiske virkemidlene, bl.a. gjennom økte rammer
til investeringstilskudd gjennom Innovasjon Norge. Det må samtidig
gis tilstrekkelige statlige midler til alle fylkeskommuner/regioner
slik at det kan drives en aktiv regional utvikling i alle deler
av landet. Arbeide for å gjeninnføre gradert arbeidsgiveravgift
så langt mulig i hele det området som tidligere hadde
lav avgift.
– Sette inn en særskilt
småsamfunnssatsing mot områder med stor nedgang
i folketallet og stor avstand til sentre. Styrke virkemidlene overfor
de nordligste regionene og andre regioner med stor fraflytting.
– Redusere avstandshindre gjennom økte
bevilgninger til samferdsel, slik dette er redegjort for i innstillingen
til Nasjonal Transportplan. Sikre alle norske husstander tilknytning
til høyhastighets telenett innen utgangen av 2007 med statlig
medvirkning til finansiering der det ikke er markedsmessig grunnlag
for utbygging.
– Videreføre tre folkevalgte
forvaltningsnivå, overføre oppgaver, ansvar og
myndighet til det regionale nivået og avløse dagens
fylkeskommune av sterkere regioner.
– Utvikle et sterkt offentlig
velferdstilbud som er likeverdig i alle delene av landet. Offentlige
velferdstjenester kan ikke bygges rundt markedstenkning og konkurranse.
Gå mot privatisering og konkurranseutsetting av grunnleggende
velferds-tjenester. Styrke kommunesektorens økonomi
bl.a. gjennom en helhetlig plan for å rette opp den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg,
fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg,
fra Kristelig Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle,
mener at målet med den økonomiske politikken må være å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet, arbeid til alle, å øke
verdiskapingen, å få til en rettferdig fordeling
og å stimulere til en langsiktig og bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å legge til rette for at den enkelte får
reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker.
Målet er å ta vare på hovedtrekkene i
bosettingsmønsteret og å utløse verdiskapningspotensialet
i alle deler av landet. Innsatsen for å fremme regionalpolitiske
mål skal også medvirke til å styrke konkurranseevnen
i forhold til andre land.
Disse medlemmer vil fremheve
at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional-
og distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og
videreutvikle dette mangfoldet. Disse medlemmer viser
til at vår hovedstrategi i regional- og distriktspolitikken
er å:
– etablere
rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital
og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive
for utenlandske investeringer.
– satse sterkere på regioner
og senter som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften der
den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i
alle deler av landet.
– prioritere virkemiddel som kan
medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering
i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle gründere
og entreprenører.
– delegere og desentralisere mer
ansvar og flere oppgaver til underliggende nivå.
Disse medlemmer vil videre vise
til at vi må ha virksomheter i alle deler av landet for å sikre
den samlede verdiskapingen i nasjonen. Råvareuttak og primærproduksjon
i distriktene er grunnlag for store deler av verdiskapingen i landet
vårt, og det er potensial for mye mer. Tro på egne
krefter er viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse
medlemmer vil peke på at staten ikke bygger landet,
derimot er det statens oppgave å føre en politikk
som legger til rette for at enkeltmenneske, virksomheter og institusjoner
kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse
medlemmer støtter og vil fremheve viktigheten av å sette
individet i sentrum. Dette må også gjelde i distrikts-
og regionalpolitikken. Hver og en av oss må gis muligheten
til å velge på selvstendig grunnlag hvor vi vil
bo og arbeide. Det må legges til rette slik at den enkelte
har reell frihet til å bosette seg der hun eller han ønsker.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av at politiske avgjørelser blir tatt så nær
den det gjelder som mulig. Derfor ønsker disse medlemmer å delegere
mer myndighet nedover i statsforvaltningen og desentralisere mer
ansvar og flere oppgaver til kommunesektoren. Disse medlemmer vil
fremheve at de som er nærmest utfordringene alltid har
vært, og er, dyktigst til å finne de gode løsningene.
Disse medlemmer viser til at
konkurranse nasjonalt er med på å stimulere til
skapervilje og virketrang hos den enkelte, og er samtidig en forutsetning for
at norske bedrifter skal ha konkurranseevne internasjonalt. Konkurranse
virker skjerpende og er en viktig drivkraft for å få til
utvikling og endring. Disse medlemmer legger vekt
på at gjennom en sterkere målretting av virkemidlene
vil det kompenseres for svikt i markedet og medvirke til at alle
deler av landet kan få en positiv utvikling og likeverdige
vilkår for å delta i konkurransen. Disse
medlemmer vil presisere at hovedansvaret for verdiskapningen
i Norge allikevel ligger hos enkeltmennesket, i den enkelte bedrift og
i den enkelte region.
Tiltak og innsats under mange departementer
er viktige i regional- og distriktspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
det må legges stor vekt på å samordne
innsatsen, slik at tiltakene i sum utgjør en helhetlig
og målrettet politikk for regional utvikling.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under de enkelte kapitler.