Grunnlaget for gode samfunn over heile landet
er den verdiskapinga vi evnar å få til framover.
Noreg er eit høgkostland, med høge standardar
for velferd og inntekt. Klima, geografi, kostnadsnivå og
store avstandar, både i Noreg og til viktige marknader
internasjonalt, påverkar konkurransevilkåra våre,
og dermed føresetnadane for å halde ved like høge
velferdsstandardar.
Globaliseringa gjer at stader, bedrifter og
individ i ulike delar av verda, og i ulike delar av Noreg, blir
stadig meir samanbundne.
Globaliseringa er også ei stor utfordring.
Norske bedrifter får høve til å vekse
og til å utnytte eigne fortrinn, samstundes som krava til
omstillingsevne aukar både for næringslivet og
for samfunnet. Auka internasjonal integrasjon set også nye
rammer for utforminga av politikk på nasjonalt nivå.
Den demografiske utviklinga i Noreg er ei anna hovudutfordring
for norsk økonomi. Aldringa av befolkningen, som særleg
vil gjere seg gjeldande frå 2010, har to spesielt viktige
konsekvensar: Ein mindre del av befolkninga vil vere i arbeid, og
offentlege utgifter vil auke i forhold til den samla verdiskapinga.
Sjølv om yrkesdeltakinga i Noreg er høg, er den
gjennomsnittlege arbeidstida låg samanlikna med mange av
dei landa vi konkurrerer med. Det å halde ved like ein
stor nok arbeidsinnsats, er derfor ei sentral utfordring i tida framover.
Hovudmåla for den økonomiske
politikken til Regjeringa er arbeid til alle, auka verdiskaping,
vidareutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling
og ei langsiktig, berekraftig utvikling. Eit sterkt og konkurransedyktig
næringsliv er ein føresetnad for å nå desse
måla.
Ein politikk som medverkar til at stabilitetsmåla
for den overordna økonomiske politikken blir oppfylte, motverkar
brå endringar i konkurranseevna til næringslivet.
Også i høve til dei regional- og distriktspolitiske måla
er det derfor viktig at stabilitetsmåla for den overordna økonomiske
politikken blir nådde.
I meldinga vert det vist til at den økonomiske
politikken som har vore ført, viser resultat. Renta er
redusert, og styrkinga av kronekursen gjennom 2002 er langt på veg
reversert. Sjølv om dette isolert sett har medverka til å betre
kostnadssida og konkurranseevna til bedriftene, trekkjer næringslivet
med seg verknadene av mange år med ein høgre vekst
i lønnskostnadene enn handelspartnarane. Dette gjer delar
av det konkurranseutsette næringslivet sårbart
for negative endringar i konkurransevilkåra. Over tid må lønnsveksten
vere på eit nivå som sikrar konkurranseevna, og
som ikkje i seg sjølv gjer det nødvendig å stramme
inn i pengepolitikken.
Departementet viser til at det er viktig å sikre
vekstevna i fastlandsøkonomien. Vi må utvikle
og ta i bruk ny teknologi, nye produkt og nye organisasjons- og arbeidsformer
for å auke verdiskapinga. Den økonomiske politikken
i vid forstand må leggje til rette for innovasjon, omstilling
og effektivisering både i næringslivet og i offentleg
forvaltning. Kompetansen til arbeidsstyrken er også svært
viktig for vekstevna. Vi må derfor stille høge
krav til utdanningssystemet.
Noreg har utvikla kompetanse og næringsliv
basert på rike naturressursar innanfor olje og gass, vasskraft og
andre energikjelder, havbruk og landbruk. Dette vil også vere
basisen for utviklinga framover, men gjerne nytta på nye
måtar.
Nedbygging av handelshindringar har lagt til
rette for spesialisering og utnytting av stordriftsfordelar og komparative
fortrinn. Samstundes inneber utviklinga i internasjonal handel også at
visse delar av landet har eit sterkare omstillingspress på seg
enn andre. Dette gjeld kanskje i størst grad dei landbruksavhengige
områda.
Meldinga omtaler pågåande
forhandlingar med WTO på landbruks- og fiskeriområdet.
I Lisboa i år 2000 vedtok EU ei målsetjing
om å bli den mest dynamiske og konkurransedyktige økonomien
i verda innan 2010.
Kunnskap står i sentrum for Lisboa-strategien.
EU har understreka at dette målet berre kan bli nådd
dersom Lisboa-strategien blir ein integrert del av regionalpolitikken,
og omvendt at regionalpolitikken blir ein del av Lisboa-strategien.
Utforminga av EU sin framtidige regionalpolitikk er bygd på dette,
og her står vekst og sysselsetjing i fokus. Regjeringa
legg til grunn dei same samanhengane mellom konkurranseevne og regional
utvikling i den norske regionalpolitikken. Utdanning, forsking,
innovasjon og entreprenørskap er nøklane til framtida
i alle delar av landet.
Komiteen vil peke på at
globaliseringen gjør at mennesker og bedrifter i ulike
deler av verden knyttes nærmere sammen. Utviklingen av
internasjonal samhandel har vært og er en viktig forutsetning
for den gode økonomiske utviklingen i Norge. Gjennom internasjonale
avtaler bygges handelshindrene ytterligere ned. Det gir mulighet
til å konkurrere i nye markeder, men det gir også konkurranse
i markeder som før har vært skjermet mot eller
hatt begrenset konkurranse. Dette fører til økt
internasjonal handel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at globaliseringen har mange positive sider,
men også negative. Disse må møtes med
forsterket innsats fra myndighetene i handelspolitikken, i næringspolitikken
og i regional- og distriktspolitikken, med klare spilleregler og regelverk
både nasjonalt og internasjonalt for å sikre rettferdig
konkurranse, adgang til markeder og hindre korrupsjon, økonomisk
kriminalitet og hvitvasking. Det er nødvendig med forsterket
innsats mot arbeidsløshet, sosial dumping, svart arbeid
og utstøting fra arbeidslivet. Dette er helt avgjørende
for at seriøse bedrifter som driver på lovlig
vis, ikke skal tape i kampen mot useriøse aktører.
Flertallet understreker at en
svak regional- og distriktspolitikk, lønnsdumping, dårligere
arbeidsmiljø og mindre jobbtrygghet verken er sosialt akseptabelt
eller en strategi som kan sikre norske arbeidsplasser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at utviklingen har gjort
at det som tidligere var naturlige lokaliseringsfortrinn for distriktene
nå er redusert. For eksempel var nærhet til rike
fiskefelt langs kysten tradisjonelt et bærende fortrinn
for Kyst-Norge. Nå kan store havgående fartøy
fange alternative fiskeslag i fjerne farvann. Fabrikkskipene kan
bearbeide fisken om bord, og bringe den direkte til markedet eller
til foredlingsanlegg i andre land. Likeså kan fisk levert
til land i Norge fryses, og sendes til fjerne land som for eksempel
Kina, for bearbeidelse istedenfor å bearbeides lokalt.
Forskjellene i arbeidskraftkostnader kan gjøre dette lønnsomt.
Likevel registrerer dette flertallet at
det er et voksende marked for fersk fisk, der nærheten
til ressursene og rask transport til markedet er forutsetninger
for god lønnsomhet.
Dette flertallet vil peke på at
næringslivet i Norge, og i særlig grad næringslivet
i Distrikts-Norge, er avhengig av å omsette sine produkter
i internasjonale markeder. Det er derfor særlig viktig
for næringslivet i Distrikts-Norge at det føres
en økonomisk politikk som er stabil og som motvirker brå endringer
i konkurranseevnen til næringslivet. Distrikts-Norge vil bli
hardest rammet gjennom tap av arbeidsplasser dersom Norges kostnadsmessige
konkurranseevne svekkes.
Dette flertallet vil likeså peke
på betydningen av at nasjonale interesser blir ivaretatt
i de internasjonale forhandlingene om rammebetingelsene for verdenshandelen.
Landbruket har en avgjørende rolle for bosettingen i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener derfor det er svært viktig at landbruksforhandlingene
i Verdens handelsorganisasjon (WTO) gir nødvendig handlingsrom
for å sikre et aktivt landbruk over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at for å sikre
en rettferdig handel må også Norge være
villig til å være imøtekommende i forhandlingene. Disse
medlemmer mener dette vil sikre norske interesser, noe næringslivet
i distriktene vil være særlig tjent med.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig at Norge klarer å sikre handlefrihet
til opprettholdelse av et aktivt og mangfoldig landbruk over hele
landet etter at WTO-forhandlingene er avsluttet.
Flertallet mener det må legges
opp til en total gjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for
norsk landbrukspolitikk, og at endringene av interne støtteordninger
i landbruket som følge av WTO-avtalen må ta hensyn
til landbrukets verdi for bosetting, kulturlandskap og miljø.
På den måten mener flertallet at
landbrukspolitikken i tillegg til de landbrukspolitiske og distriktspolitiske
målene også vil kunne underbygge målene
for blant annet reiselivspolitikken. Samtidig vil en målrettet
satsing på reiselivet være et virkemiddel for
positiv omstilling i landbruksområdene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at de midlene som eventuelt blir
frigjort ved endringer i støtteordninger til landbruket
som følge av WTO-avtale må tilbakeføres
til sektoren på andre områder.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at et sterkt landbruk i hele landet er viktig for å sikre
bosetting og sysselsetting, og for å ivareta kulturlandskap
og miljø. Dette medlem viser videre til undersøkelser
som nylig er gjort og som viser at 4 av 5 nordmenn ønsker
et norsk landbruk på dagens nivå. Et mangfoldig
land krever en mangfoldig landbrukspolitikk. En liberalisering av
landbrukspolitikken er ikke forenlig med de mange oppgaver som er
tillagt landbruket. Det foreligger forslag om en sterkere liberalisering
av handelen med mat i WTO. Det er etter dette medlems syn
viktig at Norge tar klare posisjoner og skaffer seg gode allianser
for å sikre handlefrihet til opprettholdelse av et aktivt
og mangfoldig landbruk over hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at hindre for kapitalbevegelser
også bygges ned. Kapitalen går dit hvor lønnsomheten
er størst. For å kunne trekke til seg kapital
må bedrifter i Distrikts-Norge derfor kunne gi like god
avkastning som investeringer ellers i landet og i andre land. Distriktene
må derfor framstå som attraktive steder å investere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig at staten bruker det handlingsrommet en har
i distrikts- og regionalpolitikken for å motvirke de ulempene
bedrifter i distriktene har som følge av avstand, klima,
lavt folketall, tynne næringsmiljøer og svakheter
i kapitaltilgangen.