Regjeringen vil løse de sentrale velferdsoppgavene gjennom
fellesskapsløsninger. Regjeringen mener at sterk offentlig
sektor og felles velferdsordninger er de viktigste virkemidlene
for å nå målene om rettferdig fordeling
og likeverdige levekår.
Det er viktig at det videre fornyingsarbeid
i kommunesektoren tar utgangspunkt i at kommunene og fylkeskommunene
har lang erfaring i endrings-, effektiviserings- og omstillingsarbeid.
Det er kommunene og fylkeskommunene selv som har, og skal ha, primæransvaret
for omstilling og fornying i sektoren. Fornyingsarbeidet framover
må bygge på at kommunene er kunnskapsbedrifter,
omstillingen må ta utgangspunkt i norske forhold og drives
kontinuerlig. Politikerne, innbyggerne, brukerne og arbeidstakerne
og deres organisasjoner må involveres, og det må legges
et helhetlig perspektiv til grunn for arbeidet.
Kvalitetsutvikling og måling av kvalitet
er sentralt i fornyingsarbeidet. Det er påbegynt et arbeid
for å utvikle kvalitetsindikatorer med utgangspunkt
i nøkkeltall som finnes i KOSTRA. SSB tar sikte på å publisere
kvalitetsindikatorer første gang våren 2007.
I tillegg til å bidra til gode rammevilkår
og økt kommunalt handlingsrom, bidrar departementet til å støtte omstillings-
og utviklingsarbeid gjennom enkeltprosjekter, blant annet Stifinnerprogrammet,
resultatledelse, effektivitetsprosjektet i regi av Senter for økonomisk
forskning ved Universitetet i Trondheim og bruk av prosjektskjønnet
til fornying i regi av fylkesmannen. I tillegg initierer nå departementet
satsingen "Smilende kommuner".
Gjennom et trepartssamarbeid sentralt mellom
Kommunal- og regionaldepartementet, KS og de ansattes organisasjoner
om utvalgte utviklingsprosjekter, skal det gis et vesentlig bidrag
til det lokale arbeidet med å øke kvaliteten og
effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet - tuftet
på en konstruktiv samhandling mellom innbygger/bruker,
lokalpolitikerne og de ansatte, slik at kommunesektorens omdømme
styrkes.
Regjeringen legger vekt på en god og åpen
dialog mellom staten og kommunene. Fra og med arbeidet med statsbudsjettet
for 2001 har det vært regelmessige konsultasjoner mellom
staten ved Regjeringen og kommunesektoren ved KS om det kommunaløkonomiske opplegget.
Hovedformålet med ordningen har vært å komme
til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens
inntektsrammer.
Staten og KS er enige i at konsultasjonsordningen skal
utvikles og gjøres mer forpliktende. Det er enighet om
at utviklingsarbeidet skal gjennomføres i løpet
av 2006, slik at arbeidet med kommuneopplegget i statsbudsjettet
for 2008 kan skje innenfor rammene av en mer forpliktende konsultasjonsordning.
Det legges opp til at de mest sentrale elementene i videreutviklingen av
ordningen er bilaterale samarbeidsavtaler og kostnadsberegninger
av reformer i kommunesektoren.
Blant annet har samarbeidsavtaler vært
benyttet som et alternativ til andre, sterkere styringsvirkemidler,
så som øremerking av tilskudd og lovregulering.
Komiteen vil påpeke
at omstilling må bidra til best mulige velferdstjenester
for innbyggerne. Målet med omstillingsarbeidet må derfor
være å bruke minst mulig ressurser på administrasjon
og mer på tjenester, velferd og utviklingsarbeid. Det er
viktig å understreke at kravet til effektivisering ikke
må gå på bekostning av kvaliteten på tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen har høyt fokus på omstilling
og effektivisering i kommunesektoren.
Flertallet vil videre vise til
Soria Moria-erklæringen som slår fast at viktige
felleskapsarenaer som helse, omsorg og utdanning skal løses
av det offentlige, og at en vil arbeide imot kommersialisering av
disse områdene. Flertallet vil understreke
at de offentlige velferdsordningene våre er viktige for å sikre
utjevning og fordeling. Flertallet mener at privatisering
av det offentlige velferdstilbudet innebærer at det offentlige fraskriver
seg ansvaret for at alle får like muligheter og samme trygghet.
Markedets logikk og mekanismer er ikke egnet til å løse
viktige oppgaver som utdanning, helse og omsorg innenfor et trygt
og inkluderende fellesskap. Flertallet er derfor
glad for at Regjeringen baserer sin politikk på å ikke
legge til rette for privatisering og konkurranseutsetting av grunnleggende
velferdstjenester.
Flertallet er videre glad for
at Regjeringen tar nye initiativer til arbeidet med omstilling i
kommunene. Dette gjelder både gjennom en mer forpliktende
konsultasjonsordning og gjennom å innlede et trepartssamarbeid
mellom departementet, KS og de ansattes organisasjoner, der målsettingen
er økt effektivitet og bedre tjenester gjennom konstruktiv
samhandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at kommunesektoren har gjennomgått betydelige endringer
de siste årene. Disse medlemmer er tilfredse
med at kommunesektoren har møtt disse utfordringene med
virkemidler som endret organisering, sterkere brukerfokus, mer målrettet arbeid
med kvaliteten i tjenestene, mer bruk av konkurranse og sterkere
vektlegging av måling på alle nivåer.
Disse medlemmer mener at det
er grunn til å gi honnør til sektoren for et omfattende
utviklingsarbeid. Samtidig er det viktig å understreke
at moderniseringsarbeidet må fortsette å intensiveres,
og at det er store forskjeller i hvor langt den enkelte kommune
har kommet. Disse medlemmer mener at det er mange eksempler
på kommuner som driver godt utviklingsarbeid. Disse
medlemmer mener det blir en hovedutfordring framover å redusere
forskjellen mellom de gode og de mindre gode kommunene.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av å støtte kommunalt omstillings-
og utviklingsarbeid. Disse medlemmer vil peke på at
i tillegg til å sørge for gode rammevilkår
og økt kommunalt handlingsrom bidro Samarbeidsregjeringen
til å iverksette ulike prosjekter, blant annet videreutvikling
av KOSTRA, kommunenettverk for fornyelse og effektivisering, Referansekommuneprosjektet,
Stifinnerprogrammet og veiledning knyttet til ulike former for konkurranseutsetting. Disse
medlemmer er også kjent med at det i tillegg ble
gjennomført en rekke studier som gir nyttig kunnskap både
for stat og kommuner i omstillingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil advare mot den såkalte
"6-timersdagen", som i praksis betyr at produktiviteten pr. ansatt
i offentlig sektor vil reduseres betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at Regjeringen gjennom
Soria Moria-erklæringen har stoppet opp mange av de positive
prosessene Samarbeidsregjeringen iverksatte. Disse medlemmer mener
det er uheldig at Regjeringen på en rekke områder
har store betenkeligheter med konkurranseutsetting, og at brukermedvirkning
og frie valg er klart nedprioriterte områder. Disse
medlemmer kan ikke se at prosjektet "Smilende kommuner"
på noen måte vil kompensere for alle de tiltak
Regjeringen nå reverserer. Disse medlemmer etterlyser
et større initiativ i forhold til Regjeringens fornyings-
og moderniseringsarbeid.
Disse medlemmer viser til prosjektet
"Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren". Prosjektet
finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og utføres
i samarbeid mellom Senter for økonomisk forskning AS (SØF)
og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Prosjektet
ble startet opp høsten 2003 og avsluttes i 2006. Disse
medlemmer viser til at det gjennom delrapporter har blitt offentliggjort
analyser som indikerer at det er betydelige effektivitetsforskjeller
mellom kommuner, både for den samlede kommunale tjenesteproduksjon,
for grunnskolen og pleie- og omsorgssektoren separat. Et typisk
resultat synes å være at de mest effektive kommunene
er to til tre ganger så effektive som de minst effektive. Disse
medlemmer vil påpeke at det er av stor interesse å undersøke
hvorfor effektiviteten varierer kommunene imellom, hvilke virkemidler
som benyttes og hvordan sammenhengen er mellom opplevd kvalitet
og ressursinnsats. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten
av at slike forskningsprosjekter også kommer innbyggerne
til gode igjennom økt effektivitet og kvalitetsheving på tjenestetilbudet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for konklusjon og fremdrift i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling
i kommunesektoren". Det bes videre om at det legges frem en sak
hvor effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren
kartlegges, og at det foretas en gjennomgang av de virkemidlene
som er benyttet for å oppnå høy effektivitet
og god kvalitet i kommunesektoren."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen fører en politikk som har som målsetting å redusere
det offentliges bruk av private aktører for å gi
innbyggerne gode skole- og velferdstilbud. Konsekvensene av denne
politikken er allerede synlig. Det er i ferd med å etablere
seg et klart todelt velferdssamfunn. De innbyggerne som har god
råd har muligheter til å betale for private hjemmetjenester,
på tross av at disse er pålagt tjenestemoms, private
sykehus opplever en klar vekst i henvendelser fra personer som vil
betale seg ut av den offentlige helsekøen, og det selges
flere private helseforsikringer. Disse medlemmer mener
at denne utviklingen er uheldig og vil over tid svekke befolkningens
tiltro til det offentlige velferdssystemet. Etter disse medlemmers syn
bør det offentlige finansiere de grunnleggende velferdstilbudene,
mens brukerne bør kunne velge om de ønsker å bruke
offentlige eller private tilbydere. Dermed blir ikke valgfriheten og
forbrukermakten begrenset til de få med god privat økonomi. Disse
medlemmer ønsker et velferdssamfunn som gir muligheter
for alle.
Disse medlemmer viser til undersøkelser
referert til i St.meld. nr. 8 (2004-2005) Perspektivmeldingen 2004
punkt 6.5 som viser til at flere sektorer kan effektiviseres med
gevinster på 10 til 26 pst. dersom alle tjenesteleverandører
var like effektive som den beste på sitt område.
En annen gjennomgang indikerte et effektiviseringspotensial på 20
pst. Slike prosesser tar tid, så effekten kommer derfor
ikke første året. Disse medlemmer viser
til at effektivisering ikke bare betyr at kostnadene reduseres,
men også at man samtidig får bedre tjenester for
pengene. Dette er særlig knyttet til konkurranseutsetting
som gjør at man bruker privat sektors effektivitet og innovasjonsevne
til å tilby gode konkurransedyktige tjenester av høy
kvalitet. Disse medlemmer vil videre vise til at
studier fra blant andre OECD, Sandbekk-utvalgets innstilling (NOU
2000:19), SNF og ECON understreker at konkurranseutsetting gir flere
veldokumenterte effekter:
– Utløser
kostnadsmessige gevinster.
– Tvinger frem en tydeliggjøring/synliggjøring
av kvalitet.
– Tvinger frem profesjonalisering
av offentlige bestillinger og kjøp av tjenester.
– Kan ha en smitteeffekt på andre
offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker å få frem
at en rekke rapporter og analyser har avdekket et stort effektiviseringspotensial
innen offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at en forenkling fra dagens system til en tonivåmodell
med kun stat og kommune vil bidra til effektivisering, særlig
når dette kombineres med stykkpris som legger til rette
for konkurranse og innovasjon. SSBs analyse "Inntektselastisiteter
for kommunale tjenester" (2006) viser klart og tydelig at nasjonalt
prioriterte velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp
og barnevern nedprioriteres når kommunene får økte
frie inntekter. Dette hadde ikke skjedd med stykkprisfinansiering.
Disse medlemmer viser til at
en klar avgrensning av hva som er offentlige og private oppgaver sannsynligvis
vil avdekke et langt større effektiviseringspotensial.
Effektivisering dreier seg ikke om å bare gjøre
oppgavene på en optimal måte, men også om å gjøre
de riktige oppgavene. En stor del av skattepengene går
i dag til offentlige tjenester som de færreste vil oppfatte
som primære offentlige velferdsoppgaver.
Disse medlemmer påpeker
at innkreving av skatter og avgifter er svært kostbart.
En analyse fra KPMG Law (2005) viste for eksempel at Norge kunne ha
spart 330 mill. kroner i året, herav 100 mill. kroner i
det offentlige, bare ved å endre ordningen knyttet til beregning
og betaling av merverdiavgift på importerte varer. Det
eneste som skulle til var å erstatte dagens ordning med
et system der importmerverdiavgiften beregnes og fradragsføres
i samme omsetningsoppgave, tilsvarende ordningen som brukes for
import av tjenester. Nøkkelen til denne potensielle innsparingen var
at 93 pst. av all vareimport i 2004 innebar inn- og utbetalinger
av avgift uten at staten mottok noen inntekter. Disse medlemmer viser
til at det er mange avgifter som er mer kompliserte enn merverdiavgift ved
import/eksport, og at kostnadene ved inndriving av skatter
og avgifter i Norge er betydelige. Dette gir et stort potensial
for forenkling og effektivisering.