I proposisjonen redegjøres det for
Lokaldemokratikommisjonens to utredninger og hvordan disse skal følges
opp.
Den første utredningen, NOU 2005:6
Samspill og tillit. Om staten og lokaldemokratiet, ble lagt fram
i april 2005 og omhandler forholdet mellom staten og kommunene.
Den andre utredningen, NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring?
Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken ble lagt fram i april
2006 og omhandler utviklingen i deltakelse og deltakelsesformer
i lokaldemokratiet.
Kommisjonen konkluderer blant annet med at det
er grunnlag for å nedtone det noe dystre bildet som etter hvert
har blitt dannet vedrørende situasjonen for lokaldemokratiet.
Dette kommer fram i den første NOU-en
ved at det blir slått fast at kommunene har et større
spillerom enn hva den offentlige debatten avspeiler. De har spillerom i
forhold til å bidra til samfunnsutviklingen og de skal ta
viktige beslutninger i forhold til velferdspolitikken. Dette underbygges
i den andre NOU-en.
I Soria Moria-erklæringen blir det
slått fast at lokaldemokratikommisjonens utredning skal
følges opp i en stortingsmelding om lokaldemokrati. Mange
av de temaene kommisjonen diskuterer og de forslagene de fremmer,
vil bli håndtert i forhold til en slik melding som etter
planen vil legges fram våren 2007. Noen av temaene og forslagene
fra kommisjonen er imidlertid nært knyttet til andre prosesser
som Regjeringen har satt i gang. Disse er det naturlig at Stortinget
får seg forelagt før stortingsmeldingen om lokaldemokrati
kan ferdigstilles. Det gjelder særlig temaene som omhandles
i Kommuneproposisjonen og den varslede meldingen om forvaltningsreform.
Temaene som er omhandlet i proposisjonen er
følgende:
– En mer
forpliktende konsultasjonsordning
– Innlemming av flere øremerkede
tilskudd i rammetilskuddet
– Gjenoppretting av balansen i
kommuneøkonomien
Videre gis det i proposisjonen en omtale av
kommunesektorens omdømme.
For kommunene som tjenesteprodusenter antas
kvaliteten på tjenestene å ha stor betydning for
omdømmet. Kommunene leverer gjennomgående tjenester
av høy kvalitet. Det er etter departementets inntrykk neppe
tilstrekkelig grunnlag for å konstatere at kommunene som
tjenesteprodusenter har et dårlig omdømme. I det
store bildet må kommunesektoren gjennomgående
kunne sies å ha bygget opp et omdømme som en jevnt
over solid leverandør av velferdsytelser.
Et annet element som har stor betydning for
omdømmet er den etiske standarden i virksomheten.
Dette er et arbeid som må forankres
i kommunene selv. Regler, kontrollordninger og etiske retningslinjer alene
er ikke nok. Gode regler og systemer for styring og kontroll er
viktige, men kan ikke erstatte den etiske bevisstheten hos hver
enkelt tjenestemann og folkevalgt.
Departementets rolle er først og fremst å se
til at det foreligger et hensiktsmessig regel- og rammeverk for kommunenes
virksomhet gjennom lover og forskrifter. Departementet vil ta initiativ
til å sette ned et utvalg som blant annet skal vurdere
om regelverket i tilstrekkelig grad regulerer ulike roller i forbindelse
med bruk av selskaper, og reglene om egenkontrollen i kommunene.
Komiteen vil understreke at det
var bred politisk enighet om opprettelsen av lokaldemokratikommisjonen,
og at det nå er viktig at kommisjonens arbeid legger grunnlaget
for en bred og konstruktiv debatt om hvordan en legger til rette
for å styrke lokaldemokratiet framover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil påpeke at en hovedårsak til
at lokaldemokratiet over år er blitt svekket, er et økende
misforhold mellom kommunesektorens økonomiske rammer og
de oppgaver den er satt til å utføre.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at Regjeringen
prioriterer styrking av kommunenes økonomiske situasjon høyt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
Regjeringens redegjørelse i proposisjonen om NOU 2005:6
Samspill og tillit og NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring?,
begge framlagt av lokaldemokratikommisjonen.
Flertallet er glad for at kommisjonen
slår fast at situasjonen for lokaldemokratiet i Norge er
bedre enn den situasjonsbeskrivelse som dannet grunnlaget for nedsettelsen
av kommisjonen.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil følge opp lokaldemokratikommisjonens arbeid gjennom
en egen stortingsmelding.
Komiteen viser til
at Regjeringen vil nedsette et utvalg som blant annet skal vurdere
om dagens regelverk er tilstrekkelig i reguleringen av ulike roller
ved bruk av selskaper, og reglene om egenkontroll i kommunene. Komiteen vil
understreke at korrupsjon, uetisk handel og uforsvarlig bruk av
offentlige midler er totalt uakseptabelt. Det er imidlertid ingen
grunn til å hevde at dette er særlig utbredt i
kommunal sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise
til at kommunesektoren har høyt fokus på dette
og tar disse utfordringene alvorlig. En undersøkelse Kommunenes Sentralforbund
(KS) har gjennomført blant sine medlemmer viser at 73,8
pst. av alle kommuner har etiske retningslinjer, og 13,5 pst. av
kommunene har det siste halve året behandlet korrupsjon
eller annen uønsket adferd på politisk nivå.
Videre har 29,6 pst. av kommunene varslingsrutiner, og 41 pst. av
kommunene arbeider for å få dette på plass
i løpet av 2006. Kun 6 pst. av kommunene oppgir at de har
opplevd korrupsjon eller forsøk på korrupsjon.
Komiteen mener alle
berørte parter er tjent med at det blir klare linjer hva
gjelder konkurranseforholdet mellom offentlige og private bedrifter
og politikernes rolle i den forbindelse.
Komiteen viser til Regjeringens
framlegg på dette punkt og mener det bør gjøres
endringer i gjeldende regelverk dersom den varslede gjennomgangen
av regelverket gir grunnlag for det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at opposisjonen gjennom flere
private forslag har kommet med forslag som ville ha redusert mulighetene
for korrupsjon, underslag og annen uønsket virksomhet i
kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
både under behandlingen av disse og i proposisjonen slutter seg
til de positive intensjonene, men slutter seg ikke til forslagene. Disse
medlemmer vil vise til at forslag om å gjøre
kontrollutvalgene mer uavhengige, lavere grenser for anbud ved innkjøp, åpne
protokoller for mindre innkjøp og større åpenhet
rundt kommunens innkjøpsordninger, er alle tiltak som kunne
ha redusert den uønskede adferden og bedret bruken av offentlige midler. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at det virker som Regjeringen
bare skyver på denne problemstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at kommunene skal kunne benytte folkeavstemninger i viktige og kontroversielle
saker langt oftere enn det som er tilfellet i dag. Disse
medlemmer mener at både lokalpolitikere og innbyggere
har rett til å bestemme at saker skal tas opp i folkeavstemninger. Disse
medlemmer peker på at oppslutning om folkeavstemninger
forutsetter at politikerne følger det rådet innbyggerne
gir, og det er derfor disse medlemmer går
inn for at folkeavstemninger skal være bindende.