Styrets mål og strategier for kommende
periode tar hensyn til den stadig økende konkurransen fra
store internasjonale transportkonsern som allerede er etablerte
i Norden. NSB har som mål å være av en
slik størrelse og inneha en slik kompetanse at konsernet
vil utgjøre et slagkraftig alternativ til disse selskapene.
For å nå dette målet
anser NSB det som viktig å ha aktivitet innenfor flere
virksomhetsområder og markeder. Ifølge styret
gir økt virksomhet på flere områder mulighet
for lønnsomhet og avgrenser risiko i konsernet. Dette bidrar
i så måte til å bygge opp et sterkt samlet
kollektivtilbud for de reisende.
Trafikksikkerheten i transportvirksomheten har
høyeste prioritet. Styrets mål er at ingen personer
skal omkomme eller bli alvorlig skadd som følge av konsernets
virksomhet. Det skal heller ikke forekomme miljøskadelige
utslipp som følge av virksomheten.
Styret definerer Norden som hjemmemarkedet for sin
virksomhet. Konsernets mål er å være
en ledende aktør i dette markedet. Styret vil arbeide for
en systematisk forbedring av togtilbudet i Norge. Det legges videre
opp til å konkurrere om oppdrag på persontransportstrekninger
i Sverige gjennom konsernets svenske datterselskap Tågkompaniet
AB.
Styrets mål er å konsolidere
bussvirksomheten i konsernet i Norge og øke markedsandelene
i Norden for øvrig.
På grunn av positive erfaringer med
satsingen på kombinerte godstransporter i Norge legger
styret opp til å etablere tilsvarende tilbud i Norden for øvrig.
Styrets overordnede mål er å befeste sin posisjon
som ledende aktør på kombinerte transporter i
Norden. Godsvirksomheten i Sverige vil bli restrukturert for å oppnå lønnsomhet.
Styrets strategier for kommende periode innebærer en økning
av de årlige investeringene fra i underkant av 1 mrd. kroner
i foregående planperiode til om lag 2 mrd. kroner i kommende
periode. Økningen reflekterer nødvendig kapasitetsøkning
og fornying av tog- og bussmateriell.
Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom
på at endelige investeringsplaner knyttet til nye lokaltog
i Oslo-området og oppgradering av eldre tog først
vil foreligge etter at forhandlingene med staten om kjøp
av persontransporttjenester for neste rammeavtaleperiode er avklart.
Nyinvesteringer knyttet til statlige kjøpprodukter skal
godkjennes av Samferdselsdepartementet i forbindelse med disse forhandlingene.
I tråd med Soria Moria-erklæringen
legger Regjeringen opp til at NSB skal utvikles som statlig transportselskap
både innenfor persontrafikk, godstrafikk og busstrafikk.
Samferdselsdepartementet stiller seg bak en
strategi som går ut på at hjemmemarkedene skal
være Norden både for persontransporten og godstransporten.
Etter departementets vurdering vil et marked som ikke bare omfatter
Norge, bidra til å redusere sårbarheten til konsernet
og gi NSB flere ben å stå på, noe som
vurderes som særskilt viktig for godsvirksomheten og bussvirksomheten.
Som transportkonsern har NSB mulighet til å ta
ut synergieffekter mellom virksomhetsområdene. Dette gjelder
i særlig grad mellom persontog og buss. Etter departementets
vurdering bidrar dagens konsernstruktur til et kostnadseffektivt
transporttilbud og understøtter hovedmålet om
en mest mulig lønnsom togdrift.
NSB legger opp til å øke sitt
engasjement innen reiseliv. Samferdselsdepartementet støtter
denne satsingen. Dette vil kunne utgjøre et viktig ledd
i Regjeringens satsing på turisme og utvikling av norsk
reiseliv. Departementet forventer på samme tid at fokuset
på kjernevirksomheten ikke svekkes og at omleggingene bidrar
til trafikkvekst og økt lønnsomhet i persontransportvirksomheten.
Departementet mener det er hensiktsmessig at
fokuset for konsernets bussvirksomhet i Norge i perioden fremover
flyttes fra vekst til drift. Nettbuss har oppnådd en sterk
posisjon i Norge. Dette bidrar til at flere velger å reise
kollektivt.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
bussvirksomheten fremdeles skal inngå som en del av den langsiktige
satsingen til NSB-konsernet, der toget utgjør grunnstammen
i transportsatsingen. Buss inngår i et samspill med tog
som vil styrke kollektivtrafikken og NSB-konsernets tilbud til kundene.
Samferdselsdepartementet forventer at konkurransesituasjonen
vil skjerpes som følge av at tilgangen til det norske jernbanemarkedet
for både nasjonal og internasjonal godstransport blir fullstendig åpnet
fra 1. januar 2007 i tråd med liberaliseringen i hele EØS-området.
Samferdselsdepartementet støtter derfor
styrets arbeid med sikte på å finne forretningsmessige
og strukturelle løsninger i tråd med konsernets
etablerte godsstrategi.
Ved selskapsdannelsen ble det lagt til grunn
at NSB burde ha en egenkapitalandel på om lag 40 pst. For Samferdselsdepartementet
er det viktig at NSB sikres en finansiell stilling som samsvarer
med de krav som stilles til utviklingen av selskapet. Etter departementets vurdering
er det viktig at størrelsen på egenkapitalandelen
blir tatt hensyn til ved fastsettelse av utbyttepolitikken for NSB-konsernet.
Det er avgjørende for den framtidige
lønnsomhetsutviklingen at NSB i tiden fremover arbeider
videre med effektiviseringstiltak og ytterligere styrking av konkurranseevnen,
slik at konsernet tar vare på eller øker sin markedsposisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke
på at NSB som transportkonsern har mulighet til å ta
ut synergieffekter mellom virksomhetsområdene. Dette gjelder
i særlig grad mellom persontog og buss. Etter flertallets vurdering
bidrar dagens konsernstruktur til et kostnadseffektivt transporttilbud
og understøtter hovedmålet om en mest mulig lønnsom
togdrift.
Flertallet mener at mens sikkerhet
og punktlighet er grunnleggende forventninger til NSBs tilbud, er antall
passasjerer det viktigste suksesskriteriet for passasjertrafikken.
Rutetilbudet og prisen er de viktigste faktorene som påvirker
folks reisemiddelvalg. Disse faktorene må derfor fokuseres.
Flertallet mener at en langsiktig
vekst i passasjergrunnlaget vil være en nøkkel
til suksess og lønnsomhet for selskapet. Dette innebærer
at selskapet i sin prispolitikk må foreta en avveining
mellom optimal prising av sine tilbud på kort sikt, og
en pris og produktutvikling som gir grunnlag for god kapasitetsutnyttelse
og dermed flere reisende på lang sikt. Flertallet vil
peke på at det også er samfunnsøkonomisk gunstig
at kapasiteten både i sporet og i togene har høy utnyttelse.
Dette vil igjen styrke kundegrunnlaget og øker selskapets
betydning i samfunnet, samt muligheten for å ta ut ytterligere
nettverkseffekter over tid.
Flertallet er tilfreds med styrets
betraktning av kollektivtilbudet som et nettverk når de
skriver i sin virksomhetsplan om hvordan forbedringene på t-bane, trikk
og buss i Oslo har bidratt positivt til NSBs trafikkvolum. Dette
er viktige tanker også når det gjelder takstsystem,
hvor for eksempel gjennomgående/integrerte periodekort
kan bidra til at flere daglige reisende reiser kollektivt.
Flertallet merker seg NSBs påpekning
av at vedlikehold og investeringer må økes vesentlig
for å kunne øke togets konkurranseevne i forhold
til andre transportformer. For å realiseres togets potensial
er det nødvendig å bygge ut dobbeltspor på trafikktunge
strekninger og andre kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet. NSB-styret
er også opptatt av at nye togstrekninger må ha
en standard som sikrer høyere hastighet.
Flertallet stiller seg bak en
strategi som går ut på at hjemmemarkedene skal
være Norden både for persontransporten og godstransporten. Flertallet deler departementets
vurdering av at et marked som ikke bare omfatter Norge, vil bidra
til å redusere sårbarheten til konsernet og gi
NSB flere ben å stå på. Det kan være
spesielt viktig for godsvirksomheten og bussvirksomheten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens Soria Moria-erklæring hvor det legges
opp til at NSB skal utvikles som statlig transportselskap både
innenfor persontrafikk, godstrafikk og busstrafikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre kan ikke se at det i et marked preget
av sunn konkurranse mellom flere aktører er nødvendig
med et omfattende statlig eierskap for å sikre toget en
sterk posisjon i konkurransen med andre transportmidler. Med henvisning
til foranstående er det åpenbart at NSB med dagens
rammebetingelser åpner for at selskapet kan utvikle sine
sterke sider og er i stand til å utvikle et godt tilbud
videre.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen gir sin tilslutning til at NSB kan konkurrere over hele
Norden som hjemmemarked, men samtidig ikke er villig til å åpne
det norske jernbanenettet for konkurranse. Disse medlemmer mener
det er påfallende og lite konsekvent holdning fra statens
side som eier og som ansvarlig for utforming av lovverket, at man
velger å gi NSB adgang til å konkurrere om tjenester
man selv er imot å konkurranseutsette i Norge.
Disse medlemmer viser til NSB
og Jernbaneverkets strategi om å utvikle persontogtrafikken
i regionene rundt de største byene. Disse medlemmer vil
derfor peke på at også NSB bør ha en
rolle for å bedre samordningen innenfor kollektivtrafikk
i og rundt de store byene.
Disse medlemmer viser i samme
forbindelse til at en av målsettingene med Nasjonal transportplan
er å få til en bedre samordning innenfor samferdselssektoren.
I den forbindelse er samordning av strategi, planer, investering
og operativ drift innen kollektivtrafikk i og rundt de største
byene særlig viktig.
Disse medlemmer peker på at
både NSB og Jernbaneverket har stor kompetanse om persontransport
på skinner og at Jernbaneverket flere steder er eier av
eksisterende og ubenyttet linjenett som kan rustes opp igjen til
bruk i moderne kollektivtrafikk. Disse medlemmer peker
spesielt på at arbeidet med Bybane innenfor rammen av Bergensprogrammet fremstår
som et svært godt egnet prosjekt for slik samordning. Disse
medlemmer viser til at Bergen kommune som er uten erfaringskompetanse
innenfor kollektivtrafikk, har fått foreløpig
byggherreansvar og operativansvar for bygging og drift av Bybane
i Bergen. Disse medlemmer viser videre til at etter
forsøksordning med ansvar for kollektivtrafikk lagt til Bergen
kommune, skal dette forsøket avsluttes og ansvaret flyttes
tilbake til fylkeskommunen fra og med 2008. Etter reviderte planer
skal Bybanen først åpne for ordinær drift
sommeren 2010. Disse medlemmer har merket seg at
i forbindelse med avslutning av forsøket er forholdene
om byggherre- og driftsansvar for Bybanen fortsatt uavklart. Dette øker
risiko og usikkerhet i et prosjekt som fortsatt inneholder en rekke
uavklarte forhold både når det gjelder investering
og drift. Disse medlemmer peker videre på at NSB
har klare planer for videreføring av eksisterende jernbanenett
til Flesland flyplass via Oasen og Sandsli/Kokstad. En
slik løsning vil kunne koble landets nest største
flyplass direkte til jernbanenettet og samtidig kunne fungere som
effektiv kollektivtransport mellom flere bydeler i Bergen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak om samordning av Bybaneprosjektet i Bergen, jf. St.prp.
nr. 75 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2005-2006), med utvikling
av nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at NSB innenfor dagens rammebetingelser bør prioritere
sin virksomhet til kjernevirksomheten sin i Norge, som selskapets
hjemmemarked.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Nettbuss viser
en positiv utvikling både økonomisk og målt
i antall reisende. Flertallet vil peke på at
det er viktig at NSBs busselskap vektlegger langsiktighet i økonomiske
og driftsmessige disposisjoner, og at selskapet går foran
når det gjelder å utvikle attraktive løsninger for
publikum. Flertallet viser til at Nettbussproduktet
"TIMEkspressen", som tilbyr høyfrekvent, komfortabel og
effektiv transport på mellomlange strekninger, er et godt
eksempel på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at ekspressbussvirksomheten
drives i konkurranse med en rekke andre selskaper, og at denne tilfører
selskapet betydelige inntekter. Tilsvarende at konkurranse er åpnet
om godstransporten. Det er disse medlemmers syn at
dette tilsier en langt mer utstrakt konkurranse også om
togrutene. Disse medlemmer viser videre til at det
i dag er en god og velfungerende konkurranse og mange aktører
i ekspressbussmarkedet. Disse medlemmer kan ikke
se at det er nødvendig at NSB som statlig jernbaneselskap
har busstjenester som en del av sin kjernevirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
Nettbuss AS har hatt en meget god utvikling de siste årene. Disse medlemmer vil
videre vise til at ekspressbussvirksomheten har vært en
skikkelig suksess som har hatt en formidabel utvikling siden tilbudet
ble etablert. Disse medlemmer vil peke på at
dette er tilbud som man vil stimulere til at skal få fortsette å utvikle
seg. Konseptet med "Timebusser" og ekspressbusser er tilbud som
både er rimelig, raskt og med mange avganger. Disse
medlemmer mener derfor at Nettbuss er et svært
godt selskap som kan drives like godt av andre som av NSB, i tillegg
til at selskapets virksomhet også i stor grad konkurrerer
med NSBs øvrige virksomhet. Disse medlemmer mener
således at det vil være en fordel for alle om
Nettbuss skilles ut og selges.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
Nettbuss AS ut for salg innen utgangen av 2007."
Komiteens medlem fra Høyre og
Kristelig Folkeparti vil understreke at NSBs hovedfokus
skal ligge på togdriften. Disse medlemmer advarer
mot en utvikling der busstrafikken tar passasjerer fra toget, noe
som fører til økt behov for offentlig kjøp
og svekket konkurransekraft for jernbanen.
Disse medlemmer mener det er
uheldig dersom det viser seg at NSBs busselskap utkonkurrerer NSBs togtrafikk
på strekninger der det legges opp til parallell kjøring
og det er mangel på samordning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har med interesse merket seg at
NSB mener at en jernbaneinfrastruktur som tillater høye
hastigheter, vil gi toget et betydelig konkurransefortrinn og ha
et betydelig potensial for å øke trafikken. Dette
er et viktig innspill til de utredningene som Regjeringen gjennomfører
om høyhastighetsjernbane.
Flertallet synes det er positivt
at NSB har ambisjoner innenfor utvikling av høyhastighetsjernbaner
i Norge.
Flertallet har merket seg at
NSBs ledelse under høringen understreket at høyhastighetsbaner
er nøkkelen hvis toget skal ta virkelig stor markedsandel
på lengre strekninger. Det er avgjørende at satsingen
på disse ikke skjer på bekostning av investeringer
i øvrig infrastruktur for person- og godstrafikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til debatten som pågår om høyhastighetsbane/-ring
i Norge. En utbygging av en ny høyhastighetsbane/-ring
vil kunne koste et sted mellom 150 og 200 mrd. kroner. Med den lave
politiske viljen til å prioritere samferdsel i Norge er
mulighetene for en slik satsing langt unna å kunne bli
en realitet. Disse medlemmer vil også peke
på at dagens jernbane har et behov på ca. 80-100
mrd. kroner for å sikre nasjonen en moderne jernbane med
konkurransekraft også i fremtiden. Disse medlemmer er
selvfølgelig ikke motstandere av en privatfinansiert og
-drevet jernbane uten statlig tilskudd, men er allikevel av den
oppfatning at det er viktigere å sørge for at
dagens jernbane rustes opp på den delen av nettet som jernbanen
er konkurransedyktig på, og hvor det er naturlig å bygge
ut og oppruste eksisterende infrastruktur.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet ønsker opprettet et infrastrukturfond
på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal øremerkes
infrastruktur. Et slikt fond vil innebære at det årlig
sannsynligvis vil bli stilt til disposisjon 2,4 mrd. kroner til varige
og forutsigbare infrastruktur-tiltak for jernbane og kollektiv. Disse
medlemmer viser til forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober
2006:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr Avkastningen øremerkes veiinvesteringer
med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert
kollektivtrafikk 25 % og bredbånd 5 %."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, har merket seg at meldingen ikke tar opp språkbruken/språkpolitikken
til NSB. Flertallet understreker at NSB som statlig
bedrift har et ansvar i denne sammenhengen og viser til at vedtektenes § 11 slår
fast at prinsippene i mållova skal følges så langt råd
er.