Fornyings- og administrasjonsdepartementets
(FAD) samlede utgiftsbevilgninger for 2005 var på 11,8
mrd. kroner. FADs budsjetterte inntekter utgjorde 1,5 mrd. kroner.
FAD har ansvaret for 24 virksomheter og ett selskap.
Det er avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten
merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Departementenes
servicesenter og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått
avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgående funn
på underliggende virksomheter, men det er svakheter ved
departementets egen etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Dokumentasjonen
av anskaffelsesprosessen er mangelfull ved flere anskaffelser. Det
er bl.a. mangelfulle begrunnelser for valg av tilbyder, manglende
klagefrist, muntlig meddelelse til tilbyder, henvisning til gammelt
regelverk i anskaffelsesprotokoll og uoversiktlig oppbevaring av
anskaffelsesdokumentasjonen. Departementet opplyser at det er satt
i verk tiltak, og at egne rutiner vil bli gjennomgått for å bedre
arbeidet på dette området.
Revisjonen viste at departementet mangler en
systematisk og dokumentert vurdering av risiko og vesentlighet som
grunnlag for styring og oppfølging av underliggende virksomheter.
Revisjonen av regnskapene for departementet
og dets underliggende virksomheter viste svakheter knyttet til manglende
overordnede katastrofe- og beredskapsplaner for DSS, Statsbygg,
Statens Pensjonskasse og Norge.no. Departementet uttaler at det
har gjennomført etatsstyringsmøter med nevnte
virksomheter, og at katastrofe- og beredskapsplaner har vært
et prioritert område.
Revisjonen har også for 2005 vist flere
svakheter ved departementets etatsstyring av fylkesmannsembetene.
Ved revisjonen av tilskuddet til nedskriving
av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg ved veterinærers
sjuke- og inseminasjonsbesøk, kom det fram at regelverket
og retningslinjene for forvaltningen av ordningen er foreldet og
unødvendig detaljert. Som en konsekvens av dette bærer
fylkesmannsembetenes forvaltning preg av individuelle tilpasninger.
Revisjonen av tilskuddsordninger innenfor grunnopplæringen
viser at pålagte kontroller ikke blir tilfredsstillende
dokumentert, og at det ikke rapporteres om utførte kontroller
i tråd med gjeldende retningslinjer. Ved revisjonen av
tilskudd til frittstående skoler i utlandet er det avdekket
vesentlige svakheter i rutiner og kontroller hos Fylkesmannen i
Oslo og Akershus.
Departementet har merket seg Riksrevisjonens
funn og vil komme tilbake med en orientering på bakgrunn av
uttalelser fra Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev
merknader til internkontrollen. Merknadene er knyttet til manglende
avstemminger og manglende beredskapsplan for IKT-avdelingen. DSS
som regnskapssentral har ikke etterfulgt kravet om avstemming/spesifisering
av alle balansekonti i internregnskapet. Departementet opplyser
at DSS nå har etablert rutiner slik at alle balansekonti
er avstemt og spesifisert i forbindelse med avstemming mellom kontant-
og internregnskapet.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
gjennomføringen av budsjettet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Merknadene er knyttet til embetets forvaltning av tilskudd til frittstående
skoler i utlandet.
Departementet har merket seg Riksrevisjonens
funn og vil komme tilbake med en orientering etter å ha
innhentet uttalelse fra Kunnskapsdepartementet.
I rapporten for 2004 tok Riksrevisjonen opp
gjennomgående svakheter knyttet til etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgående funn på underliggende
virksomheter, men det er svakheter ved departementets egen etterlevelse
av regelverket. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket vil bli
fulgt opp videre i den årlige revisjonen.
Riksrevisjonen har avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknader til Departementenes
servicesenter og fylkesmannen i Oslo og Akershus. Riksrevisjonen
har ikke merknader til departementets forvaltning av statens interesser
i Statskonsult AS.
Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrørende enhetsfylket
i Møre og Romsdal og tilskuddsforvaltning ved fylkesmannsembetene
av tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene og norskopplæring
for voksne innvandrere avsluttet.
Riksrevisjonen ser at departementet ikke har
gitt kommentarer til flere punkter i Riksrevisjonens bemerkninger,
og legger derfor til grunn at departementet ikke har ytterligere
kommentarer utover det som er gitt i den løpende revisjonskommunikasjonen.
Etter Riksrevisjonens vurdering framstår
rapporteringen på sektorovergripende tiltak som mangelfull. Rapportering
på programkategori eller kapittel gir begrenset informasjon
med hensyn til resultater og måloppnåelse for
slike tiltak.
Riksrevisjonen bemerker at departementets styring av
underliggende virksomheter har vært tatt opp for tidligere år. Årets
revisjon viser at det også er svakheter ved departementets
overordnede styring. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at
departementet mangler dokumentasjon av vurderinger av risiko og
vesentlighet på overordnet nivå som grunnlag for
prioritering og styring. Riksrevisjonen forutsetter at departementet fortsetter å arbeide
mer systematisk med risikovurderinger. Riksrevisjonen ser videre
alvorlig på at det tar lang tid å få på plass
katastrofe- og beredskapsplaner for virksomheter av stor samfunnsmessig
betydning, og forutsetter at departementet prioriterer arbeidet
tilstrekkelig høyt.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at
anskaffelsesregelverket ikke etterleves av departementet. Riksrevisjonen
vil påpeke at etterlevelse av anskaffelsesregelverket har
vært tatt opp ved flere anledninger. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet arbeider med å styrke interne
rutiner på området, og forutsetter at dette blir
fulgt opp både internt i departementet og overfor underliggende
virksomheter.
Et flertall av fylkesmannsembetene hadde store beløp
på interimskonti ved årsskiftet. Riksrevisjonen finner
det uheldig at prosjektmidler fra sektordepartementene fortsatt
er overført til nytt regnskapsår uten at nødvendig
hjemmel forelå. Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer
for bruk av interimskonti blir tatt i bruk i løpet av 2006.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
fortsatt er vesentlige svakheter ved departementets etatsstyring av
fylkesmannsembetene. Svakhetene knytter seg til at departementet,
etter Riksrevisjonens vurdering, ikke har fulgt opp at fylkesmannsembetene
har implementert overordnede styringssignaler for å sikre
måloppnåelse med hensyn til arbeidet med å øke
tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Riksrevisjonen
er videre kritisk til at departementet ikke ivaretar etatsstyringsansvaret
i form av faglige og budsjettmessige styringssignaler for teknisk
planleggingstjeneste ved fylkesmannsembetene.
Riksrevisjonen har påpekt vesentlige
svakheter ved forvaltningen av ordningen med tilskudd til frittstående skoler
i utlandet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Riksrevisjonen finner
det kritikkverdig at departementet ikke har avklart og iverksatt
nødvendige tiltak for å sikre korrekt tilskuddsforvaltning.
Riksrevisjonen har merket seg at Departementenes servicesenter
(DSS) har bedret sine rutiner for avstemminger, og forutsetter at
departementet følger opp slik at DSS leverer tjenester
med tilstrekkelig kvalitet til sine kunder.
Komiteen viser til at det er
avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to med merknader under
FAD i forbindelse med revisjonen av statsregnskapet for 2005. Det
er ikke anmerkninger til statsrådens forvaltning av statens
interesser i selskaper. Tidligere rapporterte forhold om enhetsfylket
Møre og Romsdal og tilskuddsforvaltningen ved fylkesmannsembetene,
anses avsluttet.
Komiteen registrerer at det også i
2005 er påvist svakheter ved departementets etterlevelse
av anskaffelsesreglementet. Dette gjelder forhold som mangelfull dokumentasjon,
manglende begrunnelse for valg av anbyder, manglende klagefrist
og muntlig meddelelse til tilbyder. Komiteen vil
understreke alvoret i at anskaffelsesreglementet ikke følges.
Manglende dokumentasjon og sporbarhet åpner for mulighet
for korrupsjon og uregelmessige disposisjoner og kan bidra til å undergrave
tilliten til offentlig forvaltning. Komiteen viser
for øvrig til sine innledende merknader til denne sak,
hvor departementenes praktisering av anskaffelsesreglementet er
gitt særskilt omtale.
To virksomheter har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader, nemlig Departementenes Servicesenter
(DSS) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Komiteen viser
til Riksrevisjonens påvisning av mangler ved internkontrollen
og manglende beredskapsplan for IKT-avdelingen ved DSS. Komiteen registrerer
at DSS har satt i verk tiltak for å rette opp forholdene
og har merket seg at departementet følger utviklingen. Komiteen forutsetter
at Riksrevisjonen gir en omtale av forholdene i tilknytning til
Dokument nr. 1 (2006-2007).
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
har vesentlige merknader til gjennomføringen av budsjettet
til fylkesmannen i Oslo og Akershus i forhold til embetets forvaltning
av tilskudd til frittstående skoler i utlandet. Det mangler
en oppdatert oversikt over skoler med nødvendig godkjenning
etter friskoleloven, rapporteringen er mangelfull, tilskuddsmottakere
er ikke innrapportert til skattemyndighetene og tilfredsstillende
kontrollrutiner for å sikre at midlene blir benyttet som
forutsatt, er ikke benyttet. Dette er alvorlige brudd på gjeldende
retningslinjer.
Komiteen finner det kritikkverdig
at departementet ikke har sikret seg nødvendig informasjon
om forholdet før Stortingets behandling av Dokument nr.
1 (2006-2007) og nøyer seg med å henvise til en
henvendelse til Kunnskapsdepartementet. Komiteen forutsetter
at Stortinget blir orientert om oppfølgingen.
Riksrevisjonens gjennomgang viser at departementets
styring av underliggende etater, herunder fylkesmannsembetene, fortsatt
har et stort forbedringspotensial. Riksrevisjonen etterlyser en
systematisk og dokumentert vurdering av risiko og vesentlighet som grunnlag
for styring og oppfølging av underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at departementet har startet arbeidet med å forbedre
dokumentasjonen av risikostyringen og forutsetter at Riksrevisjonen
følger saken videre.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at arbeidet med å utbedre svakheter knyttet
til katastrofe- og beredskapsplaner gis høy prioritet.