2.1 Sammendrag

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 1/2 og 5 1/4 mrd. kroner i 2008. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Anslaget på kommunesektorens inntekter i 2007 er oppjustert med vel 1,3 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Veksten i 2008 kommer i tillegg til denne oppjusteringen. Veksten i kommunesektorens inntekter legger forholdene til rette for at den positive utviklingen i det kommunale tjenestetilbudet i 2006 og 2007 vil kunne fortsette i 2008.

Inntektsveksten i 2008 vil komme i tillegg til det inntektsløftet kommunesektoren hittil har fått under denne regjeringen. Gitt det økonomiske opplegget som Regjeringen nå legger opp til, vil kommunesektorens samlede inntekter øke reelt med drøyt 8 prosent fra 2005 til 2008. Målt i 2008-priser tilsvarer dette om lag 20 mrd. kroner. Kommunesektoren fikk fordelen av en merskattevekst i fjor på om lag 6 mrd. kroner i forhold til forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Av veksten i samlede inntekter i 2008 legges det opp til at mellom 1 1/2 og 1 3/4 mrd. kroner kommer som frie inntekter. I tillegg til veksten i frie inntekter vil Regjeringen styrke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 425 mill. kroner. Denne forbedringen vil frigjøre et tilsvarende beløp av de frie inntektene som vil kunne brukes til å styrke tilbudet av ressurskrevende tjenester eller gå til andre formål.

Veksten i de frie inntektene må blant annet ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å påføre kommunesektoren økte utgifter i 2008. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2008 på om lag 1,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen holdes konstant. Det vil si at verken dekningsgrad, standard eller produktivitet i tjenesteproduksjonen endres når antallet i en gitt aldersgruppe øker.

Den demografiske utviklingen er i særlig grad en utfordring for fylkeskommunene på kort sikt, på grunn av sterk vekst i antall 16-18-åringer. På denne bakgrunn legges det opp til at fylkeskommunene får en noe sterkere prosentvis vekst i de frie inntektene enn kommunene i 2008.

Nivået på de i frie inntektene i 2008 legger forholdene til rette for ytterligere 2 000 årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 2008. Regjeringen og kommunene er sammen på god vei til å realisere målsettingen om 10 000 nye årsverk i løpet av denne stortingsperioden.

Innenfor veksten i de samlede inntektene i 2008 vil det ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak innenfor skolen. Regjeringen vil legge fram konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene i statsbudsjettet for 2008.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,5 og 5,25 mrd. kroner i 2008. Denne veksten er regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 der sektorens samlede inntekter ble justert opp med 1,3 mrd. kroner i forhold til siste budsjettvedtak i 2006. Av veksten i 2008 legges det opp til at 1 1/2-1 3/4 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Flertallet har merket seg at det innafor veksten i de samlede inntektene vil ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykisk helse og tiltak innafor skolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Regjeringen med dette følger opp ambisjonene i Soria Moria-erklæringen om å legge til rette for en betydelig forbedring av de viktigste velferdstjenestene som sektoren har ansvar for. Med den vekst som ligger i dette forslaget, vil kommunesektoren i de tre første år med denne Regjeringen få en samla realvekst i inntektene på om lag 20 mrd. 2008-kroner som tilsvarer 8 pst. fra 2005.

Dette flertallet har merket seg at det i løpet av 2007 er anslått å være 7 800 flere årsverk innen pleie og omsorg enn i 2004, og at målet fra Soria Moria-erklæringen om å øke med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009 er godt innafor rekkevidde. Dette flertallet antar at det også i 2008 blir prioritert å styrke eldreomsorgen i mange kommuner.

Dette flertallet har merket seg at den demografiske utviklingen i 2008 vil medføre en merutgift som anslås til 1,5 mrd. kroner, og at dette i stor grad har sammenheng med økte elevtall i videregående skole. Dette flertallet mener at fylkeskommunene må få en økning i sine rammeoverføringer som står i rimelig forhold til utgiftsveksten på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke kommunenes økonomi, og mener det særlig er behov for økt innsats innen eldreomsorgen. Styrkingen på mellom 1 1/2 til 1 3/4 milliard i frie inntekter som Regjeringen legger opp til, dekker knapt de 1,5 milliardene Regjeringen selv hevder må til for å dekke utgifter knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen holdes konstant.

Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument nr. 8:83 (2006-2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres.

Disse medlemmer ønsker å tilføre rundt 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen legger opp til, og vil øremerke deler av kommunenes inntektsvekst i 2008 til grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse medlemmer i Revidert nasjonalbudsjett i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) øremerket 1 mrd. kroner til styrking av eldreomsorgen, og at disse medlemmer også foreslo hvordan midlene skulle fordeles mellom kommunene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bevilge 1 mrd. kroner mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen har varslet i kommuneproposisjonen, og øremerke 2 mrd. kroner av veksten i kommunenes inntekter til eldreomsorg."

Disse medlemmer påpeker at Regjeringen har kommet med dyre løfter på vegne av kommunene, og at Kommunenes Sentralforbund har kommet frem til en prislapp på 20 mrd. kroner for løftene som ble gitt i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer hadde derfor forventet signaler om flere milliarder i kommuneproposisjonen enn det Regjeringen har kommet med, og viser til at det i proposisjonen fremmes nye løfter i milliardklassen. Disse medlemmer vil særlig peke på tre løfter som til sammen koster milliarder å innfri: tusener av nye årsverk innen pleie og omsorg, oppjustering av vedlikehold slik at bygningskapital bevares, og dekning av ekstrakostnader knyttet til NAV-reformen. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at demografiske endringer i befolkningen gir et økt kostnadsnivå i perioden, særlig når det gjelder de eldre og de aller yngste, og at dette til sammen med flere oppgaver gjør at Regjeringens forslag for 2008 i beste fall innebærer en nullvekst for kommunene.

Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund har dokumentert et vedlikeholdsetterslep på 40 mrd. kroner for kommunal sektor, og dette er bakgrunnen for at disse medlemmer ønsker å foreslå at kommunene bruker noe av økningen i frie midler til vedlikehold. Ekstra midler til å dekke vedlikeholdsetterslepet bør følges opp med tiltak for å hindre at slike vedlikeholdsetterslep oppstår i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke at det er et stort effektiviseringspotensial innen kommunal sektor. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningene for å løse problemene på kort sikt, samtidig som disse medlemmer ønsker å gjennomføre reformer som på sikt reduserer behovet for stadig høyere skatter og avgifter.

Disse medlemmer fremhever at kommunenes økonomi er avhengig av verdiskaping, og ønsker et system som gir kommunene sterkere incentiver til å legge til rette for verdiskaping og økonomisk vekst.

Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti og Venstre mener kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer har merket seg at kommunenes merutgifter i 2008 som følge av den demografiske utviklingen, anslås til 1,5 mrd. kroner, og at økningen i frie midler dermed vanskelig kan gi en opptrapping av stillinger i eldreomsorgen utover det demografiutviklingen krever. Disse medlemmer vil påpeke at det kreves en ytterligere satsing dersom kvaliteten i eldreomsorgen skal forbedres. En god kommuneøkonomi er både avhengig av samsvar mellom oppgaver storsamfunnet har gitt kommunene og de midler man får til rådighet, og kommunestyrenes evne til å foreta gode og langsiktige prioriteringer.

Skattøre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til at de kommunale og fylkeskommunale skattører fastsettes ved behandling av statsbudsjettet til høsten ut fra at veksten i frie inntekter skal komme som økt rammetilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er bekymret for at Regjeringen årlig reduserer det kommunale skattøret. Dette signaliseres det i proposisjonen også vil være tilfelle i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjett for 2007 hadde et høyere kommunalt skattøre enn Regjeringen og vil videreføre denne politikken i 2008. Det samme gjelder den kommunale selskapskatten.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, blant annet ved å øke kommunens andel av skattøret."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastlegges ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette medlem mener at skattenes andel av samlede kommunale inntekter bør økes over tid, og at en må vurdere ny informasjon for samlet skatteinngang i 2008 når statsbudsjettet skal legges fram, og fastsette skattøret da. Det samme gjelder den kommunale selskapsskatten.

Selskapsskatt

Komiteen viser til brev (vedlagt) av 6. juni 2007 til komiteen fra kommunal- og regionalministeren, som svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe. Brevet viser endringer i beregningsmåten når det gjelder fordeling av selskapsskatten mellom kommuner. Komiteen er gjennom brev fra Finansdepartementet, vedlagt svaret for kommunalministeren, gjort kjent med at det er gjort en endring i beregningsprogrammet som Skattedirektoratet benytter til å fordele selskapsskatt mellom kommunene. Begrunnelsen som blir gitt for dette, er at det er foretatt en endring for selskapet med kredittfradrag. Komiteen viser til at denne endringen ikke er omtalt i proposisjonen, og at den vil ha utslag for noen få enkeltkommuner. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tileggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007. Samtidig varsler Regjeringen at den vil vurdere selskapsskatten som en kommunal skatt i forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskrittspartiet innførte systemet med kommunal selskapsskatt var for at det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å skape næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der det er steder utenfor Norge som er konkurrentene. Disse medlemmer mener at disse kommunene må belønnes gjennom inntektssystemet. Hvis det bare er utgiftsfaktorer som er avgjørende for kommunenes inntekter så vil kommunene på sikt bli mindre flinke til å legge til rette for verdiskaping. Dermed blir de samlede ressursene vi har i samfunnet for å skape velferd mindre. Regjeringens politikk innebærer også at spillereglene endres midt i kampen og innbærer at kommunene har enda mer uforutsigbare rammebetingelser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten holdes på 4,25 prosent."

Disse medlemmer viser til tabell vedlagt innstillingen som viser hva selskapsskatten ville vært i 2008 hvis satsen for den kommunale selskapsskatten ble satt til 4,25 prosent.

Eiendomsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt representantforslag om å oppheve eiendomsskatteloven i Dokument nr. 8:50 (2006-2007). Disse medlemmer er av den oppfatning at eiendomsskatt er en uheldig form for dobbeltbeskatning som rammer svært skjevt, og at folk allerede har betalt skatt av pengene de bruker til å investere i bolig. Disse medlemmer vil videre vise til at mange har store boliglån, og at de dermed ender opp med å betale eiendomsskatt på eiendom "banken eier".

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at eiendomsskatten rammer vilkårlig og ofte urettferdig. Utformingen av eiendomsskatten tar ikke hensyn til skattyters betalingsevne. Den kan like gjerne ramme minstepensjonister som bor i egen bolig eller eier fritidsbolig. Skatten kan også virke uheldig på familier i etableringsfasen med relativt høy gjeld og allerede høye rentekostnader å betale. I 2006 ble en eiendom i Fredrikstad med markedspris på rundt 3 mill. kroner beskattet med nærmere 11 000 kroner i eiendomsskatt. Disse medlemmer ønsker å snevre inn loven og viser til representantforslag i Dokument nr. 8:77 (2006-2007) om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten.