Kommunal- og regionaldepartementet legger våren 2007
fram en stortingsmelding om hovedstaden. Meldingen tar opp spørsmål
om Osloregionen som internasjonal, konkurransedyktig region, hovedstadsrollen
og samspill by/land, Oslo som mangfoldig og åpen
hovedstad, Oslos særlige utfordringer blant annet knyttet
til velferd og levekår, samt styringsutfordringer i Osloregionen.
Alternative modeller for å løse styringsutfordringene
i hovedstadsregionen ble presentert i St.meld. nr. 12 (2006 -2007)
Regionale fortrinn – regional framtid.
Strategien På vei til egen bolig avsluttes
i 2007, men arbeidet for å forebygge og bekjempe
bostedsløshet fortsetter. Regjeringen vil oppfordre kommunene til å nyttiggjøre
seg de statlige boligvirkemidlene på en helhetlig måte
ved å se flere virkemidler som bostøtte og boligtilskudd
i sammenheng.
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte
på å legge fram en odelstingsproposisjon med forslag
til ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven
høsten 2007. Hovedhensikten med lovreformen er å effektivisere
og forenkle byggesaksbehandlingen, og forbedre måloppnåelsen
i loven.
Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte
den 26. januar 2007 endringer i forskrifter til plan- og
bygningsloven. Endringene stiller blant annet krav til bygningers
energibruk og krav til vann- og avløpsanlegg.
Kommunal- og regionaldepartementet forbereder høringsforslag
til nye heiskrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Forslaget gjelder blant annet krav til heis i nye flerbolighus med
tre eller flere etasjer.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet la som
vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fram Handlingsplan mot fattigdom.
Handlingsplanen skisserer en helhetlig innsats for å forebygge
fattigdom og for å bedre livsbetingelsene og mulighetene
for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de
dårligste levekårene. Handlingsplanen legger særlig
vekt på en målrettet politikk med tiltak for at
flest mulig skal kunne leve av egen arbeidsinntekt. Regjeringen
vil gjennom konsultasjonsordningen fortsette det tette samarbeidet
mellom staten og kommunesektoren for å nå nasjonale
mål i fattigdomsbekjempelsen.
Et særskilt kvalifiseringsprogram for
utsatte grupper med en tilhørende standardisert kvalifiseringsstønad
er et sentralt virkemiddel for å nå målene
i handlingsplanen mot fattigdom. Utkast til lovbestemmelser har
vært på høring. Det tas sikte på at
saken fremmes for Stortinget i juni 2007. Kommunene får
plikt til å tilby programmet og den tilhørende
stønaden. Ordningen skal i likhet med økonomisk
sosialhjelp legges til NAV-kontorene, og fases gradvis inn i takt
med etableringen av kontorene.
Midlene til programmet vil bli innlemmet i rammetilskuddet
for kommunene når alle landets kommuner har etablert NAV-kontorer,
etter planen fra 2010.
Kommunenes merutgifter ved reformen er dekket innenfor
veksten i de frie inntektene. Kommunesektoren er kompensert med
50 mill. kroner i 2006 og 150 mill. kroner i 2007. Merutgiftene
for kommunene i 2008 anslås til om lag 100 mill. kroner,
og vil bli dekket innenfor nivået på de frie inntektene.
Midlene vil bli tildelt over rammetilskuddet og fordelt etter hovednøkkelen
i inntektssystemet.
Arbeids- og velferdsetaten skal etablere fylkesvise spesialenheter
for forvaltning, samt avdelingskontorer i fylker med mest spredtbygd
bosettingsmønster, og spesialenheter for pensjon i Harstad,
Steinkjer, Ålesund, Porsgrunn og Groruddalen i Oslo. Spesialenhetene
for forvaltning planlegges etablert i løpet av 1. kvartal
2008, mens spesialenhetene for pensjon skal etableres innen utgangen
av 2008.
Etablering av spesialenhetene for forvaltning
innebærer at anslagsvis 1 100 statlige årsverk
skal flyttes fra de lokale kontorene. NAV-kontorer med tre eller færre
statlig ansatte skal ikke avgi personell til spesialenhetene.
Lov om kommunale råd for mennesker
med nedsatt funksjonsevne settes i kraft fra 10. september
2007. Kommunenes merutgifter er anslått til 50 mill. kroner, og
dekkes innenfor nivået for de frie inntektene i 2008.
De fleste tiltakene har konsekvenser for kommunesektoren
ved at det utvikles bedre rammevilkår for arbeid med integrering
og inkludering. Av tiltakene med direkte konsekvenser for kommunesektoren,
kan spesielt nevnes økningen av integreringstilskuddet. Mange
av tiltakene retter seg i første omgang mot utvalgte kommuner,
basert på antall innvandrere i kommunen. Dette gjelder
for eksempel videreføring av forsøk med språkkartlegging,
gratis kjernetid i barnehage og videreføring av Ny sjanse-programmet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å endre
regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger
med alvorlige funksjonshemninger eller adferdsvansker, ikke skal
trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Det bosettingsstimulerende særtilskuddet
tilsvarer inntil 700 000 kroner per bruker per år
i inntil 5 år.
Formålet med forslaget fra Arbeids-
og inkluderingsdepartementet er å stimulere til raskere
bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Endringen
vil kun omfatte nye bosettinger og vil ikke gis tilbakevirkende kraft.
Etter dagens ordning har Arbeids- og inkluderingsdepartementet anslått
netto økonomiske konsekvenser av forslaget til 1,55 mill.
kroner. Det er få saker per år, og det er usikkerhet
knyttet til anslaget.
Barne- og likestillingsdepartement arbeider
med en omlegging av de kommunale egenandelene ved bruk av statlige
barneverntiltak med sikte på å stimulere til redusert
bruk av institusjon og økt bruk av fosterhjem og andre
hjemmebaserte tiltak. Omleggingen vil ikke medføre økte
utgifter for kommunesektoren sett under ett. Barne- og likestillingsdepartementet
vil i sin St.prp. nr. 1 (2007-2008) komme tilbake med nærmere
omtale av omleggingen.
Regjeringen ønsker at offentlige løsninger
og tjenester på IKT-området så langt
som mulig skal være universelt utformet. Brukerne skal
møte en åpen, tilgjengelig og sammenhengende offentlig
sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige digitale tjenester
gjennom gode elektroniske selvbetjeningsløsninger. Offentlig
sektor skal dessuten effektivisere og frigjøre ressurser
ved bruk av IKT for å kunne styrke velferdstilbudet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil
i samarbeid med kommunal sektor i 2007 etablere et nasjonalt kompetansemiljø for åpen
kildekode. Det vil dessuten bli lagt fram en nasjonal strategi for
informasjonssikkerhet i 2007.
For å bidra til å nå Soria
Moria-erkæringens målsetting om tilbud om bredbånd
til hele landet innen utgangen av 2007 foreslås det i St.meld.
nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 å øke
bevilgningen til Høykom med 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging på Fornyings-
og administrasjonsdepartementets budsjett.
I Soria-Moria-erklæringen heter det
at Regjeringen vil stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår
i alle offentlige anbudsprosesser. I tråd med dette har
Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendt på høring et
forslag til endring i lov om offentlige anskaffelser.
Omsorgsplan 2015 vil være grunnlaget
for de statlige satsingene i de kommunale omsorgstjenestene i årene framover.
Den forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer,
personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging
av fysiske og sosial omgivelser. Planarbeidet må foregå både
på statlig og kommunalt nivå og forutsetter et
tett samspill mellom statlige fagmyndigheter og kommunesektoren.
Følgende delelementer inngår
i Omsorgsplan 2015:
– Ny investeringsordning
for sykehjem og omsorgsboliger
– Kompetanseløftet 2015
(sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i pleie- og
omsorgstjenestene)
– Helhetlig demensplan
– Nasjonal standard for legetjenesten
i sykehjem
Regjeringen har som mål å opprette
10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren
innen utgangen av 2009 ut fra nivået i 2004. Basert på dagens
tall fra SSB er det så langt etablert 5 800 nye årsverk
i 2005 og 2006. Økningen i årsverk gir kommunen
mulighet til å styrke demensomsorgen, utvide dagtilbud
og satse mer på kultur, aktivitet og sosiale tiltak for
brukere av omsorgstjenesten. Kommunenes Sentralforbund (KS) har
gjennom sine budsjettundersøkelser vist at 76 prosent av
kommunene har budsjettert med utvidelse av pleie- og omsorgstilbudet
i 2007. Et grovt anslag tilsier at dette vil utgjøre i
overkant av 2 000 flere årsverk i 2007.
Regjeringen og KS ser behov for å arbeide
med rammebetingelsene for dette området på en
systematisk måte, og vil derfor gjennom en nasjonal rammeavtale forplikte
seg til å være pådrivere for bedre samhandling på helse-
og omsorgsområdet. For å sikre samkjørte prosesser
må den nasjonale avtalen ses i sammenheng med lokal strategiutvikling
og allerede inngåtte lokale avtaler mellom de regionale
helseforetakene og kommunene på samhandlingsområdet,
slik at disse kan utvikles videre innenfor et felles rammeverk.
Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør
ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. De endelige
tallene fra Statistisk sentralbyrå for 2005 viser at 178
beboere under 50 år er innskrevet for langtidsopphold i
institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Av disse var 130 beboere
i alders- eller sykehjem. Dette er en klar nedgang i forhold til
antallet i 2004. Ureviderte tall for 2006 viser en ytterligere nedgang
i antallet personer under 50 år innskrevet for langtidsopphold
i alders- og sykehjem.
Av de 130 beboerne i alders- og sykehjem var
det 12 personer som ønsket et annet botilbud og hvor det
ikke forelå plan for utflytting. Fylkesmannen fulgte høsten 2006
opp kommuner hvor vedkommende ønsket et annet botilbud
og hvor det ikke forelå plan for utflytting.
Finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
innebærer at merkostnadene for kommunene knyttet til å gi
en ung funksjonshemmet et tilbud utenfor eldreinstitusjon reduseres
betydelig.
I proposisjonen gis det en redegjørelse
om kostnadene ved IKL på bakgrunn av rapport fra en arbeidsgruppe
nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Ca. 70 prosent av landets kommuner, det vil
si ca. 300 kommuner, har et samarbeid med andre kommuner om en eller
annen form for interkommunal legevaktordning.
Kostnadene ved drift av IKL varierer betydelig,
også mellom IKL med sammenlignbare befolkningsgrunnlag.
Det kan ikke trekkes noen generell konklusjon om at IKL-samarbeid
innebærer merutgifter for de involverte kommunene i forhold
til deres samlede utgifter til legevakt tidligere.
Arbeidsgruppen foreslår at departementet
vurderer en tilskuddsordning til dekning av etableringskostnader
og kvalitetsutviklingstiltak, som et rent stimuleringstiltak for å få fortgang
i etableringen av IKL-samarbeid. Det pekes på at det særlig
er i utkantstrøk, der spredt bosetting og vanskelige kommunikasjonsforhold
utgjør særlige problemer med hensyn til å etablere mer
omfattende samarbeid, at det vil være aktuelt med utbygging
av IKL i tiden framover.
Arbeidsgruppen foreslår også at
sentrale helsemyndigheter stimulerer til kvalitet og tilgjengelighet
i legevakttjenesten gjennom utvikling av nasjonale faglige retningslinjer,
og ber departementet vurdere om kommunene bør få et
styrket ansvar for kompetanse- og opplæringskrav og rutiner
som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste.
Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere arbeidsgruppens
forslag, og kommer tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
IPLOS ble innført i alle kommuner i mars
2006 som et obligatorisk rapporteringssystem innen omsorgssektoren.
Det vil bli foretatt en evaluering av innføringen av IPLOS,
der en blant annet vil se på hvordan brukerorganisasjonene
og brukersynspunktene er ivaretatt i denne prosessen.
Det er satt i gang en gjennomgang av finansieringsordningene
for fysioterapitjenesten, sett i lys av formålet med tjenesten
og dens funksjon innenfor kommunehelsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke fremme
en odelstingsproposisjon denne våren med sikte på iverksetting
fra 1. juli 2007, slik det var varslet, men vil se spørsmålet
om bortfall av trygdefinansiering av tjenester fra privatpraktiserende
logopeder og audiopedagoger i en videre sammenheng.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut
et høringsnotat med forslag om utvidelse av pasientombudsordningen.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med
en stortingsmelding om tannhelsetjenesten. Det tas sikte på å legge
fram meldingen i løpet av 2007.
Innsatsen i kommunene har vært økende
i løpet av opptrappingsperioden. Det er opprettet om lag
2 900 årsverk totalt (1998-2005). Dette utgjør
62 prosent av måltallet på 4 770 årsverk
fastsatt i opptrappingsplanen, og vurderes som tilfredsstillende
da det i 2005 kun var gitt øremerkede tilskudd for å realisere
59 prosent av måltallet.
Aktivitetstallene for tjenestene til barn og
unge viser en noe kraftigere økning enn tjenestene til
voksne i perioden 1998-2005. Likevel vurderes det samlede psykososiale
tilbudet til barn og unge i kommunene ikke å være
godt nok utbygd. Spesielt synes behandlings- og oppfølgingstiltak
til barn og unge med psykiske vansker å være for
svakt utviklet. Det samme gjelder det forebyggende arbeidet. Tilbudet
i skolehelsetjenesten er fremdeles for dårlig utbygd i
mange kommuner. På bakgrunn av dette er bl.a. en egen veileder
i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene ferdigstilt og
presentert på regionale konferanser i løpet av
våren 2007.
Ved utgangen av 2004 var det gitt 3 418
boligtilsagn (måltall 3 400). Det forventes at
boligene er ferdigstilt i løpet av 2007. Kartlegginger
viser at det kan være et ytterligere behov for om lag 2 800
boliger. For å bidra til å dekke det økte
behovet for boliger, vil Regjeringen i forslaget til statsbudsjett
for 2008 foreslå et nytt investeringstilskudd.
Omfanget av samtidige rusmiddelproblemer og
psykiske lidelser er økende blant mottakere av kommunale tjenester.
Det er en utfordring for kommunal sektor å utvikle tjenester
som ivaretar individuelle behov i tråd med dette.
Det er i 2007 avsatt drøyt 2,8 mrd.
kroner til drift av tjenestetilbudet, som fordeles til kommunene
etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse-
og sosialtjenesten.
I tråd med forutsetningene for Opptrappingsplanen tar
Regjeringen sikte på å innlemme øremerkede
tilskudd til psykisk helsearbeid fra og med 2009. Regjeringen vil
gi en helhetlig vurdering av det videre arbeidet med psykisk helse
i budsjettet for 2008.
Helse- og omsorgsdepartementet vil fremlegge
en opptrappingsplan for rusfeltet som skal legge det faglige fundamentet
for et arbeid med sikte på økt innsats.
Regjeringen vil bidra til at kommuner og andre
relevante aktører skal ha et best mulig grunnlag for å lykkes
med tiltak og satsinger.
Det nyopprettede Direktoratet for nødkommunikasjon,
som har fått ansvaret for forvaltningen av nytt digitalt
nødnett, har igangsatt arbeidet med å etablere avtaler
med de kommunene som skal motta systemet i det første utbyggingsområdet.
Det er i samarbeid med KS utarbeidet en mønsteravtale for
mottak av utstyr til legevaktsentraler og 110-sentraler.
I henhold til St.prp. nr. 30 (2006-2007) skal
driftskostnadene ved en landsdekkende utbygging dekkes gjennom en
brukerbetalingsordning som fordeler kostnadene på alle
brukerne av nettet. Det arbeides med å fastsette den endelige
prisen som må betales. Det legges til grunn at driftsutgiftene
for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene
etater og kommuner har i dag.
Justisdepartementet tar sikte på at
den nye offentlighetsloven (lov 19. mai 2006 nr. 16 om
rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova))
skal tre i kraft 1. januar 2008. Loven vil i vesentlig
grad utvide allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet.
Adgangen til å gjøre unntak fra innsyn innsnevres. Dette
gjør seg særlig gjeldende i kommunal sektor der hovedregelen
i gjeldende rett om at kommuner og fylkeskommuner regnes som ett
organ i forhold til offentlighetslovens unntak for organinterne
dokumenter forlates. Dette vil føre til betydelig økt
innsynsrett i kommunal sektor.
Kultur- og kirkedepartementet foreslår
i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet 2007 å utvide investeringsrammen for rentekompensasjon
ved istandsetting av kirkebygg med 300 mill. kroner.
Kultur- og kirkedepartementet vil i 2007 etablere
en tilskuddsordning for istandsetting av de automatisk fredete kirkene,
med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Tilskuddet kan dekke
inntil 30 prosent av istandsettingskostnadene.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge
fram en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere
før sommeren 2007. Målsettingen med rekrutteringsplanen
vil i første rekke være å opprettholde
andelen førskolelærere i barnehagene. Kommunen
har som lokal barnehagemyndighet ansvar for å sikre et
helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet, og derigjennom sikre
at barnehageeiere arbeider systematisk og planmessig for rekruttering
av og stabilitet for førskolelærere i barnehagene.
Den 20. mars 2007 lanserte Kunnskapsdepartementet
en strategi for kompetanseutvikling for barnehagesektoren for perioden
2007-2010. Strategien legger opp til en klar styrking av kommunens
rolle som barnehagemyndighet i kompetanseutviklingsarbeidet. Departementet
ser det som viktig at kommunene prioriterer styrking av kompetansen
til de ansatte i tråd med strategien for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren.
Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede
tilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar
2009, samtidig med innføring av rett til barnehageplass
forutsatt at full barnehagedekning er nådd.
Det foreslås i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 å innføre gratis frukt
og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn
fra skolestart 2007.
Kunnskapsdepartementet foreslår i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å styrke ressursene til
rådgivning i ungdomsskolen med 15 mill. kroner i 2007.
Videre foreslås det å bevilge
23 mill. kroner i 2007 til forsøk med utvidet skoledag.
Det tas sikte på å videreføre forsøket
med om lag 20 mill. kroner i 2008.
Stortinget har våren 2007 behandlet
St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig innsats for livslang læring.
Det bærende budskapet i meldingen er at tiltak skal settes inn
så raskt som mulig etter at problemer og utfordringer er
oppdaget. Kunnskapsdepartementet vil følge opp tiltakene
i meldingen i forbindelse med årlige budsjetter og i høringsbrev.
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse
av opplæringen i grunnskolen, Dokument nr. 3:10 (2005–2006).
Riksrevisjonens rapport viser at det ofte er mangler ved oppfølgingen
av opplæringsloven med tilhørende forskrifter
i mange kommuner. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide
en veileder til kommunesektoren om hvordan internkontrollkravet
i opplæringsloven kan ivaretas.
Kunnskapsdepartementet fremmer våren
2007 en odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven og
friskoleloven med det formål å bedre kvaliteten
i fag- og yrkesopplæringen gjennom en forenkling av bestemmelsene
og en tilpasning til behovene i dag, bl.a. knyttet til hvilke oppgaver
partene i arbeidslivet skal ha i det offentlige opplæringssystemet
regionalt, og hvordan partenes deltakelse skal organiseres.
Kunnskapsdepartementet foreslår at
det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 foretas
en midlertidig omfordeling av rammetilskudd mellom fylkeskommunene
for å ta bedre hensyn til fordelingen av kostnader knyttet
til opplæring i barnevernsinstitusjoner.
Fylkeskommunene får fra høsten
2007 ansvar for at elevene får nødvendige trykte
og digitale læremidler.
Kunnskapsløftet er innført
høsten 2006. De nye læreplanene har innført
"å kunne bruke digitale verktøy" som en av de
fem grunnleggende ferdighetene. I tillegg vil det være
digitale kompetansemål i de enkelte fagene. Det skal fokuseres
på IKT i sluttvurderingen/eksamen.
Landbruks- og matdepartementet vil fremme forslag til
lovendring om å overføre til kommunene ansvaret for å sikre
tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell.
Gitt at Stortinget vedtar lovendringen, vil kommunene få slikt
ansvar fra 1. januar 2008. Landbruks- og matdepartementet
vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med St.prp.
nr. 1 (2007-2008).
En tilskuddsordning over Jordbruksavtalen har bidratt
til at kommunene har ansatt landbruksvikarer for å bedre
husdyr- og planteprodusentenes tilgang på arbeidskraft
i krisesituasjoner. Kommunene er imidlertid ikke pålagt å bistå i
slike tilfeller.
Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet
forslag til omlegging av ordningen som er drøftet med bl.a.
KS. Det legges til grunn at arbeidsgiveransvaret for de kommunale
landbruksvikarene overføres til landets avløserlag
innen jordbruket. Spørsmålet om en utvidelse av
landbruksvikarordningen vil bli tatt opp mellom avtalepartene i
forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Om lag
27 mill. kroner som kommunene bruker på ordningen i dag,
vil inngå i finansieringen av ny ordning. Landbruks- og
matdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med årets
jordbruksoppgjør og St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Regjeringen arbeider med en treårig
handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige
anskaffelser, og hovedlinjene i handlingsplanen er presentert i St.meld.
nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets
miljøtilstand, som ble lagt fram i mai inneværende år.
I løpet av 2007 vil Miljøverndepartementet
fastsette en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i kommunale
byggesaker. Formålet med regelverket er å få en
miljømessig bedre håndtering av avfall fra bygg-
og anleggssektoren. Kommunene skal sikre at kravene i forskriften
overholdes. Kommunenes kostnader knyttet til saksbehandling og tilsyn
skal dekkes inn gjennom gebyrer.
Det er Regjeringens ambisjon at kommunene skal styrke
egen kompetanse innenfor natur- og miljøvern. Det tas sikte
på å komme tilbake til kommunenes rolle i klimaarbeidet
i den planlagte stortingsmeldingen om sektorvise klimahandlingsplaner.
Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet ønsker å legge
til rette for økt utbygging av vindkraft og små vannkraftverk,
men samtidig sikre at naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier ikke
går tapt. Retningslinjer for planlegging og lokalisering
av vindkraft, en veileder for utarbeidelse av regionale planer for
vindkraft og miljøfaglige retningslinjer for utarbeidelse
av regionale planer for små vannkraftverk er under ferdigstillelse.
Disse dokumentene vil være til nytte for fylkeskommuner
som ønsker å utarbeide fylkesdelsplaner for de
aktuelle temaene.
Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i byområdene vil bli evaluert i løpet
av 2007. Resultatet av evalueringen vil kunne få betydning
for ordningen fra og med 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens framlegg
og har ingen merknader ut over det som et tatt med i det følgende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er på høy
tid at hovedstadens rammebetingelser tas opp til debatt, og er opptatt
av at Oslo fritt skal kunne utvikle seg til å bli en dynamisk
storby uten at storting og regjering hindrer denne prosessen. Disse
medlemmer viser til at storbyenes rolle i verdensøkonomien
blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av
verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og mener
at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye
for Norges konkurranseevne internasjonalt. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen i hovedstadsmeldingen ikke har gått bort
ifra de tradisjonelle ideene om at urbanisering er negativt, og
ikke ser ut til å anerkjenne storbyenes rolle som vekstmotor
i norsk økonomi. Disse medlemmer ser frem
til behandlingen av meldingen.
Disse medlemmer viser til den
fremlagte meldingen og er skuffet over at den stort sett består
av resirkulerte gamle forslag sånn som Grorudalssatsingen,
som er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten. Det er få konkrete
tiltak i meldingen. Disse medlemmer synes det er
synd at Regjeringen har valgt å kutte samarbeidet med Oslo
kommune og kommunene i Oslo-regionen som den forrige regjeringen innledet
da arbeidet med meldingen startet. I stedet har opposisjonspolitikerne
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti åpenbart
vært mye involvert. Dersom Oslo og regionen hadde fått
samarbeide videre med Regjeringen om meldingen, ville den trolig
hatt flere konkrete tiltak. Oslo kommune kjenner Oslo best.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener
bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte,
fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis
vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i
seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert
imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte
gjøre det mulig å frigjøre kommunale
utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere.
Disse medlemmer viser til at
dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot
nybygging, og da særlig mangel på nye utbyggbare
tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak,
og kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker
at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for
bostedløse å etablere seg på boligmarkedet,
og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge
mer penger over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det er viktig å bygge opp
under eierlinjen og "selveierdemokratiet" i boligpolitikken. Disse
medlemmer viser til at siden de aller fleste klarer seg
bra på boligmarkedet, bør de boligpolitiske virkemidlene
først og fremst rettes inn mot dem som faller utenfor.
De som ikke mestrer boligmarkedet uten bistand. Disse medlemmer mener
at bostøtten er det mest målrettede tiltaket mot å hjelpe
vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er
kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse
medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større
grad når de som virkelig trenger det.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen følger opp den nasjonale strategien for å forebygge og
bekjempe bostedsløshet, "På vei til egen bolig". Disse
medlemmer vil fremheve at denne strategien ble lagt av regjeringen
Bondevik II. Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å følge opp videre også etter 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens strenge krav til energieffektivitet i nye boliger
i endringene i forskriftene til plan- og bygningsloven gjør
det 15 pst. dyrere å bygge nye boliger, og disse
medlemmer frykter at dette fører til mindre nybygging
og derved økt prispress. Disse medlemmer ønsker
en sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet,
og vil poengtere at et marked ikke kan betraktes som fritt hvis
det er rigide barrierer mot etablering av ny kapasitet på tilbudssiden av
markedet. For disse medlemmer er det viktig at folk
skal kunne kjøpe sin egen bolig. Disse medlemmer tror
at det kan lønne seg å investere i løsninger
som gir lavere energibehov på sikt, men mener folk må få bestemme
selv om de vil investere i disse løsningene.
Disse medlemmer vil vise til
at timingen i denne saken har vært svært dårlig
fra Regjeringens side, fordi produsentene av byggematerialer for
tiden produserer for full kapasitet og har utfordringer med å møte
etterspørselen i markedet. Når Regjeringen nå innfører
krav som blant annet gjør at enkelte produsenter må bytte
ut sine fabrikker og sitt produksjonsutstyr, samt gjennomføre
omfattende opplæring av samtlige ansatte, vil dette bidra
til å skape ytterligere press i bransjen.
Hadde boligmarkedet vært et velfungerende
marked, ville dagens høye priser ført til at profitthungrige
entreprenører i løpet av veldig kort tid hadde
bygd titusener av nye boliger, og alle disse nye boligene ville
ført til at prisene falt tilbake på et lavere
nivå nærmere byggekostnaden. Disse medlemmer kan
ikke se at boligmarkedet fungerer på denne måten,
i hvert fall ikke i Norge. Dette skyldes dels at vi har en rekke begrensninger
som hindrer nybygging, for eksempel politisk vedtatt tomtemangel,
innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk
av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver
til å legge til rette for vekst og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at høringsforslaget om heiskrav i nye flerbolighus
med tre eller flere etasjer vil gjøre det dyrere å bygge
nye boliger, og er negative til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til regjeringen Bondevik IIs tre hovedmål i boligpolitikken
var å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked, skaffe
boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og øke
antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og
boområder. Disse medlemmer er fornøyd
med at det foreslås å innføre krav til
heis i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Disse
medlemmer viser til at dette er viktig når vi ser
på utviklingen i befolkningen, hvor vi blir stadig flere
eldre. I tillegg er det viktig å legge til rette for mennesker
med nedsatt funksjonsevne. "Det haster å øke tilveksten
av tilgjengelige boliger," sier statsråden i pressemelding om
denne endringen fra januar i år, og lover samtidig og sende
endringen på høring i løpet av våren. Disse medlemmer undres
over at forskriftsendringene ennå ikke er sendt på høring
og at tidspunktet nå er endret til en eller annen gang
i 2007. Disse medlemmer ber Regjeringen om å få fortgang
i denne viktige saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 148 (2006-2007) om kvalifiseringsstønad. Disse
medlemmer stiller seg positive til kvalifiseringsprogrammet,
men stemte imot forslaget om kvalifiseringsstønad fordi
etter disse medlemmers syn kan dette skje innenfor
dagens rammer for økonomisk sosialhjelp dersom satsene
blir normert, tilnærmet like og på et nivå som
det er mulig å leve av. Disse medlemmer mener
derfor at det er et rimelig krav at sosialhjelpsmottakere skal gjøre
den innsats som skal til for å bli selvhjulpen innenfor dagens
rammer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at arbeidslinjen i Høyres alternative fattigdomsopplegg ivaretas
gjennom en styrking av tiltak for å gi unge mennesker et
aktiviseringstilbud fremfor passiv sosialhjelp, samt at satsingen
på å gi et aktiviseringstilbud for de som befinner
seg lengst unna arbeidslivet styrkes gjennom en styrking av tiltaket
Grønn omsorg/Inn på tunet. Disse
medlemmer viser til at Høyre gjennomgående
har prioritert fattigdomsbekjempelse med sterkere virkemidler og
mer ressurser enn Regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil vise til den brede enighet
på Stortinget om prinsippene for reformen og den planlagte
gjennomføring. Flertallet vil understreke at
en positiv gjennomføring forutsetter åpenhet og inkludering
av alle parter. Flertallet vil også minne om
de overordnede intensjoner om at offentlige arbeidsplasser og beslutninger
ikke skal sentraliseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.meld. nr. 14 (2002-2003) og Innst. S. nr. 189 (2002-2003)
hvor komiteens flertall har uttalt:
"… viser til at sosialkomiteen ved behandling
av en rekke velferdsreformer har uttrykt bekymring for at mennesker
med hjelpebehov ikke får adekvat hjelp. Mange blir "kasteballer"
mellom ulike etater som forvalter ulike velferdslover og økonomiske
ytelser. Komiteen har i disse sammenhengene pekt på behovet for
større samordning mellom de ulike etatene og ønskeligheten
av å få en felles etat."
Dette var utgangspunktet for at Stortinget i
forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2001 enstemmig
vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet
om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og å legge
saken frem for Stortinget på egnet måte i løpet
av 2002."
Disse medlemmer registrerer at
intensjonene om at brukerne kun skal forholde seg til én
saksbehandler så langt ikke ser ut til å fungere,
noe som var en forutsetning for Fremskrittspartiet da de stemte
for ny NAV-reform. Disse medlemmer mener derfor fortsatt
at de kommunale sosialkontorene bør tas ut fra kommunenes
ansvarsområde, både organisatorisk og budsjettmessig,
og inngå helt og fullt som en del av det statlige tilbudet
fra NAV.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til NAV-reformens intensjon om å gi et variert tjenestetilbud
til brukere av velferdstjenester. I Oslo kommune Bydel Sagene har
det vært gjort forsøk med oppgavedifferensiering
innen bruk og styring av midler til tiltaksplasser. Prosjektet har
vært en suksess i det flere langtids sosialhjelpsmottagere
har fått et tilbud om arbeidstrening, kompetanseheving
og arbeid. Fleksibiliteten i tiltakspolitikken som det kommunale
supplement til ordinær arbeidstiltakspolitikk bidrar til,
har gitt positivt resultat. Disse medlemmer registrerer
at dette prosjektet skal nedlegges 31. desember 2007. Begrunnelsen
fra Regjeringen er at de erfaringene en har av oppgavedifferensieringsforsøket
skal videreføres innenfor rammen av NAV, uten at det defineres
hva rammen av NAV faktisk innebærer. Styring av tiltaksmidler
og tilbudet innen arbeidsmarkedstiltakene vil deretter tilbakeføres
til mer tradisjonell praksis, hvilket innebærer mer sentralisering
og mindre nærhet til brukerne. Disse medlemmer mener
dette er meget uheldig utvikling og vil også påpeke
at det innen NAV-reformen skulle tilretteslegges for større
kommunal styring i større kommuner, gjennom differensiering
av oppgaver der dette synes hensiktsmessig og er naturlig. Disse
medlemmer mener dette ville vært tilfelle i eksempelet
med oppgavedifferensiering i Oslo kommune Bydel Sagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er kjent med tilbakemeldinger
fra pårørende etter familietragedier (ulykker, drap,
mv.) som kan tyde på at de kommunale hjelpetiltakene er
for lite samordnet.
Flertallet ber Regjeringen vurdere
hvordan hjelpetiltakene for mennesker i en krisesituasjon kan samordnes
bedre i de enkelte kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre
en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark
har ført de siste årene, og mener at dagens politikk
ikke kan sies å være positiv for verken innvandrerbefolkningen
eller for Norge som nasjon. Disse medlemmer mener Regjeringens
handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen
2007 er feilslått, og viser til disse medlemmers merknader
til forslagene i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til merknad foran under
kap. 6.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forslag om å endre
regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger
med alvorlige funksjonshemminger eller adferdsvansker, ikke skal
trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Dette for å stimulere
til raskere bosetting av denne særskilte gruppen flyktninger. Disse
medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader
i Innst. O. nr. 60 (2006-2007) om at asylordningen var ment for å gi beskyttelse
til de som hadde behov for det, og ikke for å gi personer
opphold i Norge på bakgrunn av helsemessige forhold, hensyn
til mindreåriges situasjon eller sterk tilknytning til
riket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at før en slik omlegging skjer, må det kunne
dokumenteres at en reduksjon i institusjonsplasseringene og økt bruk
av fosterhjem og andre hjemmebaserte tiltak, gir barn og unge bedre
muligheter til et godt liv i fremtiden. Disse medlemmer viser
til at det over hele landet varsles om stor mangel på fosterhjemsplasser, og
ser det som meget uheldig at institusjonstilbud avvikles
før man har et tilstrekkelig utbygd fosterhjemstilbud. Disse
medlemmer ser at en redusert bruk av institusjoner vil kunne
gi et økt behov for forsterkede fosterhjemsplasser, hvor
fosterhjemmet i større grad vil være avhengig
av å være ledd i en tiltakskjede, knyttet opp
til tiltak som tilbyr en rekke tjenester utover det lovpålagte.
Herunder vises til døgnåpen veiledningstjeneste,
avlastningshjem og fagpedagogisk rådgivningstilbud. En
rekke private aktører kan tilby slike tjenester til sine
fosterhjem. Denne utvikling må tas i betraktning når
staten kjøper og tildeler plasser i fosterhjem i stadig økende
grad. Disse medlemmer viser til representantforslag,
Dokument nr. 8:98 (2006-2007), hvor Regjeringen bes igangsette arbeidet med
en tjenesteportal hvor alle typer tilbud, i både offentlig
og privat regi, vil ligge tilgjengelig med all informasjon til bruk
ved tildeling av plasser. En slik portal vil være et viktig
hjelpemiddel for kommunene og fagteamene når beslutninger
om tiltak skal tas. En slik portal vil kunne brukes som grunnlag
for å finne ut hvordan omleggingen av egenandeler fungerer
og skal fungere i forhold til den enkelte kommune og det tilbud barn
og unge får.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er en statlig oppgave å bygge kompetanse i
Norge på åpen kildekode, fordi markedet vil greie
dette på egenhånd. Disse medlemmer gikk
derfor i Innst. S. nr. 158 (2006-2007) imot Regjeringens forslag
i St.meld. nr. 17 (2006-2007) om å etablere et nasjonalt
kompetansesenter på åpen kildekode, fordi et slikt
senter raskt vil ende opp med å konkurrere med nye og eksisterende
kompetansemiljøer innen privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
innledningsvis henvise til mer utfyllende merknader i innstillingen
til St.meld. nr. 17 (2006-2007) ("IKT-meldingen") som Stortinget
nylig har behandlet, Innst. S. nr. 158 (2006-2007). Disse
medlemmer synes det er positivt at regjeringen Stoltenberg
II i stor grad viderefører politikken fra regjeringen Bondevik
II og statsråd Morten A. Meyers initiativer. Disse
medlemmer er opptatt av flere og bedre tjenester til brukerne.
Færre permflyttere muliggjør flere varme hender
til omsorg, og frigjør ressurser til et bedre tilbud innen
andre viktige offentlige oppgaver. Disse medlemmer mener fornyingsministeren
må ha mandat til å kreve samordning på tvers,
spesielt i forhold til kravene som stilles for leveranser til det
offentlige. Disse medlemmer vil gi ros til Kommunenes
Sentralforbund og mange av deres medlemmer for gode samarbeids-
og koordineringsinitiativer.
Konkurranse mellom ulike tilbydere skaper bedre
tilbud. Dette er viktig også i distriktene, og det bør
derfor tilstrebes at flest mulig kan koble seg til minst to ulike aksessleverandører
som er uavhengig av hverandre. Disse medlemmer har
merket seg at Finmark fylke mangler stamnettkapasitet, og at fylkeskommunen
ikke har fått støtte på sine HØYKOM-søknader. Disse
medlemmer ber Regjeringen iverksette særskilte
tiltak for å sikre Finmark kapasitet god stamnettilknytning.
Disse medlemmer viser til at
ansvaret for IKT-investeringer i offentlig sektor i dag er fordelt
på mange ulike aktører, noe som er samfunnsøkonomisk lite
lønnsomt. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede
mulige løsninger for å sikre helhetlig koordinering
og styring av IKT-tiltakene i offentlig sektor, deriblant at alle
investeringer over en viss størrelse skal godkjennes av
FAD. Dette for økonomisk kvalitetssikring og gjenbruksløsninger. Disse
medlemmer ønsker at det overordnede ansvar for
IKT-politikken og IKT-investeringene plasseres i ett departement. Disse medlemmer ber
også om at det iverksettes effektmålinger av alle
IKT-investeringer i offentlig sektor og et system for gjenbruk av
løsninger.
Disse medlemmer etterlyser også mer
konkrete rapporter og tidsplaner for fremdrift i forhold til de øvrige
tiltakene i St.meld. nr. 17 (2006-2007) "IKT-meldingen" som Stortinget
nylig har behandlet, og viser til merknader i Innst. S. nr. 158
(2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at det fra 2008
kommer en ny ordning med investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger
som ett element i Omsorgsplan 2015. Flertallet støtter
de tiltak som her er presentert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet aksepterer ikke at unge funksjonshemmede
blir lagt inn i alders- eller sykehjem av økonomiske årsaker.
Den kartlegging som er foretatt hva angår antallet personer
som kommer inn under kategorien unge funksjonshemmede i alders- eller
sykehjem, må sies å til dels være uklar.
Dette skulle det imidlertid ikke være noe problem å få klarhet i.
Disse medlemmer mener at all innsats i tiden fremover må rettes
mot hvilke tiltak som skal iverksettes for få til en ønsket
utflytting til tilrettelagt bolig.
Disse medlemmer
mener at Regjeringen snarest bør forelegge Stortinget en
sak der en foreslår tiltak som skal sørge for
at en nå kommer i gang med en utflytting snarest. Det må være
en målsetting at alle unge funksjonshemmede i alders- og
sykehjem som ønsker det, skal ha fått tilbud om
egen tilrettelagt bolig så raskt som praktisk mulig. Disse
medlemmer ønsker at eventuelle tiltak skal ta utgangspunkt
i de innspill som er kommet fra blant annet FFO og Norges Handikapforbund."
Disse medlemmer viser videre
til forslagene som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet fremmet i samme innstilling:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for utflytting av unge funksjonshemmede som ønsker det,
fra alders- og sykehjem innen sommeren 2004. Denne fremmes som egen
sak for Stortinget og skal også innholde forslag til tiltak
om hvordan utflytting skal skje, samt hvordan en kan forhindre at
nye flyttes inn."
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen våren
2003 (Innst. S. nr. 259 (2002-2003)) gjorde følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2004 legge
fram finansieringsordninger som sikrer at ingen unge uføre
bor i alders- og sjukehjem mot sin vilje."
Disse medlemmer finner det meget
skuffende og forunderlig at to av dagens tre regjeringspartier ikke følger
opp sin tidligere politikk på dette området.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen nå ser ut til å ha innsett at legedekningen
ved sykehjemmene må økes. Disse medlemmer er
imidlertid av den oppfatning at Regjeringens mål er for
lite ambisiøse, og viser til representantforslag i Dokument
nr. 8:83 (2006-2007) hvor det foreslås tiltak for å sikre
en minimumsstandard for legedekning på 1/80. Disse medlemmer vil
videre påpeke at kommunene har en stor ubenyttet legekapasitet
knyttet til avtaleverket som fastslår at fastlegene kan
pålegges opp til 7,5 timer i uken, som blant annet kan
benyttes til å heve legedekningen ved sykehjemmene.
Disse medlemmer er bekymret over
Regjeringens manglende satsing på psykiatri generelt, og
barne- og ungdomspsykiatrien spesielt. Disse medlemmer vil
vise til sine merknader og bevilgningsforslag i alternativt budsjett
for 2007.
Disse medlemmer mener rusomsorgen
må utvikles på en langt bedre måte
enn hva Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil
vise til sitt alternative budsjett for 2007, der rusomsorgen styrkes med
100 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å øke
innsatsen på dette fagfeltet, og spesielt med tanke på en
styrking av ettervernet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at det varslede investeringstilskuddet for bygging av sykehjem gis
tilbakevirkende kraft for 2007. Disse medlemmer vil
allikevel påpeke at Regjeringen så langt ikke har
sagt noe om innordningen av investeringstilskuddet, noe
som medfører stor usikkerhet for de kommunene
som i dag velger å bygge ut eksisterende sykehjem, eller
bygge nye institusjoner. Disse medlemmer er opptatt
av at investeringstilskuddet blir av en slik art at man får
en storstilt utbygging av sykehjemsplasser, og viser til at det
anslagsvis mangler 13 000 sykehjemsplasser for å oppnå ønsket
dekningsgrad.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 25
(2005-2006) Mestring, muligheter og mening - om fremtidens omsorgstjenester,
der det fremgår at antall pleietrengende eldre vil fordobles
i løpet av de neste 35 år. Videre har det vært
en fordobling av antall yngre omsorgstrengende de siste ti år.
Samtidig er liggetiden i sykehusene redusert med gjennomsnittlig
ett døgn de siste fem år. Dette stiller kommunene
overfor betydelige utfordringer for å sikre gode omsorgstjenester
til mennesker med ulike behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det
er svært skuffende at regjeringspartiene stemte mot forslaget
i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, om å utforme en forpliktende økonomisk
handlingsplan for å ruste opp omsorgstjenestene, både
kvantitativt og kvalitativt. Dette innebærer, slik disse
medlemmer ser det, at kommunene ikke har nødvendig
forutsigbarhet for å kunne møte de største utfordringene
omsorgstjenesten noensinne har stått overfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at det
er behov for å rekruttere flere ansatte til omsorgssektoren, og
konstaterer at veksttakten i antall ansatte fortsetter på linje
med gjennomsnittet de siste ti år. Slik disse medlemmer ser
det, er det imidlertid helt nødvendig å sikre
et kvalitetsløft i omsorgstjenesten. Undersøkelser
viser at ca. 20 pst. av alle sykehjemsbeboere opplever å bli
feilmedisinert. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet kan
20-50 pst. av pasienter i sykehjem være underernært.
Helsetilsynet har slått alarm om at habiliteringstilbudet
til funksjonshemmede barn i kommunene svikter, og at det pågår
utstrakt bruk av ulovlig tvang overfor psykisk utviklingshemmede.
Til tross for at omsorgstjenesten står overfor faglig krevende
oppgaver, er mer enn en tredjedel av de ansatte ufaglærte. Disse
medlemmer mener det er behov for et kunnskapsløft
for ansatte i omsorgen, og at målsettingen må være
at alle ansatte har fagkompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
viser til forslag fra representanter for Høyre i Dokument
nr. 8:88 (2005-2006), der det fremsettes 35 forslag til konkrete
tiltak som skal bidra til økt rekruttering og bedre organisering
i omsorgstjenesten. Representanter for Høyre har i Dokument
nr. 8:56 (2006-2007) fremsatt forslag om en nasjonal storsatsing
på habilitering og rehabilitering, med øremerkede
midler til å ruste opp tilbudet både i kommune-
og i spesialhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 41 (2005-2006),
frå justiskomiteen om lov om rett til innsyn i dokument
i offentleg verksemd (offentleglova).
Disse medlemmer vil videre påpeke
viktigheten av opplæring og bevisstgjøring i forhold
til offentlighetsloven og dens intensjoner. Slik disse medlemmer ser
det, er opplæring og bevisstgjøring avgjørende
for at de som til daglig skal anvende lovverket, forvalter loven
i tråd med lovgivers intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at offentlighetsloven
i sin tid ble utarbeidet av regjeringen Bondevik II og er i samsvar
med denne regjeringens øvrige arbeid for et enklere regelverk.
Det offentlige fatter hver dag avgjørelser som griper inn
i svært mange bedrifter og enkeltmenneskers liv, og disse
medlemmer ser det derfor som helt avgjørende at
loven utgjør et effektivt verktøy for å kunne
vurdere om disse avgjørelsene skjer etter lovgivers intensjon
og grunnleggende prinsipper for rettferdig saksbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til øvrige merknader og forslag fra Høyres fraksjon
under behandlingen av offentlighetsloven, jf. Innst. O. nr. 41 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter
at det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond
til istandsetting av kirker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
det i 2007 etableres en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets
fond til standsetting av kirker. Disse medlemmer viser
til at Opplysningsvesenets fond i 2006 brukte ca. 158 mill. kroner
til ulike kirkelige formål. En stor del av dette gjelder
fondets ca. 440 bispe- og presteboliger med boplikt. Disse
medlemmer har merket seg at det til tross for kraftig økning
i fondets rehabiliterings- og vedlikeholdsinnsats de senere årene
er det fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep på disse
boligene. I 2006 er dette beregnet til 270 mill. kroner. Det betyr
fortsatt utilfredsstillende bosituasjon for mange prester og vanskeliggjør
rekruttering til mange sokn, ikke minst i distriktene. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag om at fondet skal gi
tilskudd på inntil 30 pst. av kostnadene ved istandsetting
av middelalderkirker vil svekke fondets evne til å innhente
etterslepet betydelig. Disse medlemmer vil sterkt
advare mot dette og reagerer på at Regjeringen gjennom
ulike endringer svekker fondets bæreevne i forhold til
pålagte oppgaver. Disse medlemmer vil understreke
at ansvaret for vedlikehold av norske kirker ligger hos kommunene. Disse
medlemmer vil påpeke at vi nå står foran
en omfattende politisk diskusjon om mulige endringer i kirkeordningen
i Norge. Disse medlemmer mener diskusjonen om finansieringen
av kirkelige behov og bruken av midler fra Opplysningsvesenets
fond bør tas i sammenheng med den helhetlige debatten om
forholdet mellom stat og kirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at de frivillige organisasjonene
representerer et meget viktig demokratisk nettverk som ofte når
lengre og helt ut til det enkelte mennesket, enn hva forvaltningen
kan og bør ha ambisjoner om å gjøre.
Disse medlemmer viser til at
idretten er en frivillig bevegelse med 7 870 idrettslag
og 380 idrettsråd i kommunene og 19 idrettskretser i fylkene,
i tillegg kommer 4 621 bedriftsidrettslag som også er
tilsluttet Norges Idrettsforbund. Disse medlemmer viser også til
at det er et Idrettens Hus i alle fylker, og at det her er samlet
kompetanse innen felles- og særidrett som sammen med idrettsrådene
i kommunene er en demokratisk kanal til idrettslagene i by og bygd.
Disse medlemmer viser til at
idretten på lokalt og regionalt nivå har orden
på økonomi og aktiviteter til beste for barn og
unge. Disse medlemmer mener også at de aller
fleste kommuner overlater til idrettsrådet å fordele
de kommunale midler til idretten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tiden er moden for å vurdere om idretten regionalt og
lokalt kan få direkte innflytelse på fordelingen
av statens spilleoverskudd. 10 pst., de lokale aktivitetsmidler,
er allerede delegert til idrettsrådene som fordeler støtten
til lagene. Disse medlemmer mener også at
anleggsmidlene som utgjør ca. halvparten av statens spilleoverskudd
og i dag fordeles av departement og fylkeskommuner, bør
vurderes fordelt av idretten selv.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i arbeidet
med ny idrettsmelding, vurdere om anleggsmidlene kan fordeles lokalt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er svært viktig at
skolen gir alle elever, uansett foreldrebakgrunn, like gode sjanser
til en skolegang som realiserer deres potensial. St.meld. nr. 30
(2003-2004) Kultur for læring, satte søkelyset
på skoleverkets manglende evne til å gjøre barns
læringsutbytte mindre avhengig av foreldrenes sosiale bakgrunn.
Meldingen klargjorde at det i første rekke var skolens
rolle som kunnskapsformidler som sviktet, ved at elevene i for stor
grad var avhengige av sine foreldres utdanningsbakgrunn, holdninger
og innsats for å få et godt læringsutbytte.
Dette resulterte i at regjeringen Bondevik II utarbeidet Kunnskapsløftet
for å sikre at alle elever får de samme muligheter
til godt læringsutbytte. St.meld. nr. 16 (2006-2007) Tidlig
innsats for livslang læring, gjentar analysene og flere
av tiltakene i Kunnskapsløftet, og bekrefter at Kunnskapsløftet
er en riktig reform.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre understreker at dersom skolen skal bidra til større
sosial utjevning, som også regjeringspartiene tar til orde
for, må skolens muligheter som formidler av kunnskap, styrkes.
Etter disse medlemmers syn gjøres det best
ved å styrke de mulighetene skolene har for å drive
en kvalitativt god undervisning slik at elevene tilegner
seg gode kunnskaper og ferdigheter i sentrale fag som matematikk,
norsk og engelsk. Det må prioriteres foran mer sekundære
aktiviteter som SFO og tiltak som gratis frukt og gratis SFO.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) vedrørende Revidert nasjonalbudsjett å bevilge
105 mill. kroner til en time mer med matematikk på henholdsvis
barne- og ungdomstrinnet. Dette er en videreføring av Høyres alternative
forslag til statsbudsjett for inneværende år som
foreslo å styrke barnetrinnet med 1 time mer matematikk,
og er et konkret skritt på veien mot å realisere en
heldags kunnskapsskole som legger vekt på å formidle
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter til elevene. Høyre
vil utvikle en heldags kunnskapsskole som består av 6 klokketimer
på barnetrinnet og 7 klokketimer på ungdomstrinnet,
med et frivillig SFO-tilbud i for- og etterkant av skoledagen. En
slik heldags kunnskapsskole skal også romme leksehjelp og
fysisk aktivitet. En slik utvidelse av timetallet må skje
gradvis i takt med at det rekrutteres flere lærere, og at
kompetanseløftet for lærerne videreføres.
Dette er en videreføring av den utvidelsen av skoledagen
som Høyre gjennomførte i perioden 2001-2005. Regjeringen
Bondevik II utvidet da barnetrinnet med 12 uketimer, etter at det
hadde vært en stillstand i timetallsutvidelsen på hele
90-tallet. Disse medlemmer registrerer at flere partier,
også de nåværende regjeringspartiene,
nå går inn for å utvide skoledagen. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng også vise til
Høyres alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett
der det foreslås å bevilge drøye 52 mill.
kroner til leksehjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringspartiene under
behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006-2007) gikk inn for en gradvis
utvidelse av skoledagen, med blant annet flere timer i matematikk. Disse medlemmer stiller
seg undrende til hvorfor regjeringspartiene ikke viser vilje til å konkretisere
dette løftet, verken i form av en utvidelse av timetallet
eller en forpliktende opptrappingsplan for en slik utvidelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til opptrappingsplan for utvidelse av
skoledagen i grunnutdanningen."
Disse medlemmer er bekymret over
at så mange elever velger å avslutte videregående
opplæring. Tall fra SSB viser at omtrent hver fjerde elev
ikke fullfører opplæringen, og at dette gjelder
hele 36 pst. av de elevene som velger yrkesfag. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til representantforslag i Dokument nr. 8:55
(2006-2007) som innholder en rekke forslag for å redusere
frafallet i videregående opplæring, bl.a. en opptrappingsplan
slik at alle som ønsker det kan få gratis leksehjelp,
prøveprosjekt med rådgivere fra videregående
skoler utplassert på ungdomstrinnet, prøveprosjekt
med sommerskole i flere kommuner, opprettelse av senter for læring
og ferdighetsutvikling ved NTNU, kommunal overtagelse av videregående
opplæring, samt å åpne for at bransjene
i næringslivet får anledning til å drive
hele eller delvis egne opplæringsløp innen yrkesfagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør innføres valgfritt sidemål i
hele landet, slik at ingen elever tvinges til å lære
sidemål i tillegg til egen målform. Disse
medlemmer frykter at sidemålsundervisning forstyrrer
elevenes læringsprosess og mener det i liten grad er relevant opplæring
sett i lys av dagens utfordringer. Så lenge det ikke er
mulig å gjennomføre nasjonal politikk som åpner
for at sidemålsopplæring skal være valgfritt
for elevene, vil disse medlemmer understreke at kommunene
bør ha mulighet til å velge om det skal gis opplæring
i sidemål i egen kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at klinisk veterinærvakt fortsatt skal være et
statlig ansvar for å sikre en likeverdig kvalitetsmessig
tjeneste over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener kommunene har en sentral
rolle i norsk klimapolitikk og at dette har blitt for lavt prioritert
til nå. Disse medlemmer foreslår økte
tilskudd til klimakommuner som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter
for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige,
innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene
av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling
av fornybare energikilder, løsninger for behandling av
avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegginger eksempler
på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.
Støtten til klimakommunene skal bevilges
etter søknad hvor søknadene bør prioriteres
etter følgende kriterier:
– Tiltakene
bør ha overføringsverdi til andre
– Tiltakene bør bidra
til utvikling av løsninger og teknologi i Norge
– Tiltakene bør gjennomføres
i samarbeid med næringslivet
– Tiltakene må gjennomføres
med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.
– Tiltakene må bidra
med reduksjoner i utslipp av klimagasser
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil peke på at miljøinformasjon
blir en stadig viktigere oppgave. Det tilrettelegges i
dag mye sektorvis miljøinformasjon, men den finnes i liten
grad samlet og det offentlige serviceapparatet for miljøinformasjon
er lite utbygd. Disse medlemmer ønsker at
miljøinformasjon skal gis et tydeligere ansvar som en førstelinjetjeneste
og som oppgave plasseres hos kommunene. De har allerede hånd
om mange viktige miljøoppgaver for innbyggerne, slik som
blant annet avfallshåndtering, vann og avløp,
naturforvaltning, artsmangfold og arealdisponering. Elverum kommune
er et eksempel på en kommune som har startet på å legge
tilrette miljøinformasjon på Internett. Dette
er viktig for å systematisere informasjonen. Dessverre
har få kommuner i dag en egen stilling som miljørådgiver
e.l. som kan legge til rette all informasjonen. Innsatsen på dette
området må styrkes, dersom vi skal få kommunene
til å bidra til å utnytte potensialet de har i å redusere
klimautslippene i Norge.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forslag
til statsbudsjett for 2008 om å legge fram et forslag til
hvordan kommunene kan bli førstelinjetjeneste for miljøinformasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen i Soria
Moria-erklæringen varsler at den vil at fylkeskommunene,
i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise
planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke
naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går
tapt. Disse medlemmer mener at det ikke er behov
for slike planer. Innføring av nye fylkesvise planer innebærer
at man legger ytterligere byråkratiserende hindringer i
veien for økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer mener at det
i stedet for flere byråkratiske planer er behov for å forenkle
saksbehandlingen for fornybar energiproduksjon, herunder småskala
vannkraft, og mener konsesjonsmyndighet for mikro- og minikraftverk
bør overlates til den enkelte kommune. Disse medlemmer viser
her til representantforslag i Dokument nr. 8:04 (2006-2007) om å delegere
konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte
kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det svært vellykkede
initiativet fra regjeringen Bondevik II med den såkalte
belønningsordningen for mer kollektivtrafikk i storbyene.
Mens Regjeringen kuttet i ordningen i statsbudsjettet, ble den styrket
i disse partiers alternative statsbudsjett. Regjeringen har etter
press fra opposisjonen fjernet kuttet i Revidert nasjonalbudsjett,
men skapte i mellomtiden stor usikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener suksessordningen ikke trenger noen evaluering
ennå, men vil gjøre belønningsordningen permanent. Disse
medlemmer vil også la andre storbyer enn Oslo,
som er fylke, få styre sin andel av de såkalte
fylkesfordelte kollektivmidler ved å gjøre forsøksordningen,
som nå dessverre skal avvikles i Bergen og Trondheim, permanent.