11.1 Sammendrag

Kommunene utgjør en stor del av offentlig sektor og bør ha høye ambisjoner knyttet til åpenhet, rolleklarhet, etisk bevissthet og arbeid mot misligheter og uetiske forhold. Departementet mener kommunene står godt rustet til å møte disse utfordringene gjennom sin tradisjon for åpenhet og nærhet til innbyggerne. Kommunene har stor frihet til å organisere sin virksomhet. Dette medfører også ansvar for å sørge for intern kontroll og rutiner som sikrer en god etisk standard innenfor den organiseringsform som velges. Det viktigste redskapet for å sikre kommunesektorens gode omdømme er at ledelsen har oppmerksomhet på etikk og legger ned innsats for å bygge en positiv intern kultur.

Departementet vurderer det slik at de mange aktivitetene i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS) og i enkeltkommuner viser at det er tydelig at kommunesektoren er i stand til å ta det ansvaret kommunene har for å arbeide mot misligheter og uetiske forhold.

Departementet på sin side har ønsket å bidra til å rette søkelys på de etiske problemstillingene gjennom etablering av Forum for etikk i kommunesektoren. Forumet er en møteplass for å dele erfaringer, synspunkter og forslag til tiltak. Departementet satte i august 2006 ned en arbeidsgruppe som skulle kartlegge regler av etisk betydning for kommunesektoren. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i mars 2007. Departementet ser nå nærmere på arbeidsgruppens anbefalinger med hensyn til hvilke regler som bør utredes med sikte på å vurdere endringer. Departementet planlegger å sende ut et høringsnotat til høsten.

Gjennom arbeidet med å vurdere og eventuelt endre regler, vil departementet bidra til at regelverket inneholder nødvendige og hensiktsmessige reguleringer i forhold til den forvaltningsetiske dimensjonen.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet har etablert Forum for etikk i kommunesektoren, og iverksatt en gjennomgang av regelverk av betydning for etiske forhold i sektoren. Komiteen har også merket seg det betydelige arbeidet som nå utføres av Kommunenes Sentralforbund (KS) og i den enkelte kommune og fylkeskommune for å sikre at kommunal sektor fortsatt skal ha tillit og godt omdømme blant innbyggerne. Komiteen mener det trengs et kontinuerlig fokus på arbeidet med å forebygge og avdekke uetisk og kriminell adferd i sektoren. Det trengs gjennomgang og forbedringer av kontrollrutiner når noe galt avdekkes. Samtidig må enkeltoppslag i media om uheldige forhold ikke få skape inntrykk av at det generelt er grunn til mistanke om misligheter.

Komiteen vil understreke betydningen av at Regjeringen støtter opp om initiativ fra KS overfor kommunene om registrering av verv, økonomisk aktivitet og annet som har betydning for arbeidet både for folkevalgte og ledere i administrasjonen. Komiteen mener et slikt krav om åpenhet vil gjøre det lettere å avdekke inhabilitet og uheldig samhandling. Komiteen vil påpeke at det enkelte kommunestyre og fylkesting må vises tillit til å utøve det nødvendige skjønn når det gjelder å utpeke ordførere og andre folkevalgte til styreverv i selskaper der dette anses som viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at etikk i kommunal sektor i stor grad dreier seg om hvordan sektoren er organisert, og at åpenhet, fri konkurranse og like rammebetingelser for privat og kommunal virksomhet er av avgjørende betydning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har sagt nei til en rekke forslag som ville ha styrket kontrollen med ressursbruken i kommunesektoren. I denne forbindelse vil disse medlemmer vise til sine respektive merknader ved behandlingen av følgende forslag:

• – Dokument nr. 8:13 (2006-2007) Skjerpede krav til uavhengighet for revisorer i kommunal sektor.

• – Dokument nr. 8:45 (2005-2006) Uavhengighet for kommunale kontrollutvalg.

• – Dokument nr. 8:64 (2005-2006) Konkurranse på like vilkår.

• – Dokument nr. 8:12 (2005-2006) Innkjøp under grensen for anbudsplikt.

Disse medlemmer mener at felles for disse sakene er at Regjeringen ikke har tatt på alvor situasjonen i kommune-Norge, og ikke har gitt kommunene bedre redskap for å hindre korrupsjon og underslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen må rapportere om status for lokaldemokratiet (Rikets lokaldemokratistatus), som en forpliktende oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen. Særlig interessant er det å få en årlig status over barn og unges deltakelse i lokaldemokratiet, da dette er en gruppe som ikke er valgbar og ikke har stemmerett. Den kraftige veksten i antallet kommunale aksjeselskaper og interkommunale selskaper (IKS) er også interessant å følge, da dette medfører mer indirekte demokrati. Det bør derfor opprettes en status over antall og dernest rapporteres årlig tilvekst.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneproposisjonen rapportere om status for lokaldemokratiet (Rikets lokaldemokratistatus), som en forpliktende oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen."