Regjeringen mener at en sterk offentlig sektor
og felles velferdsordninger er de viktigste virkemidlene for å nå målene
om rettferdig fordeling og likeverdige levekår.
Hovedlinjene i fornyingsarbeidet skal være
kvalitetsutvikling, lokalsamfunnsutvikling og en offensiv arbeidsgiverpolitikk
med fokus på ledelse og medvirkning. Innbyggerperspektivet
skal ligge til grunn for alt fornyingsarbeidet.
I en situasjon med bedrede rammebetingelser
og fortsatt store utfordringer, forutsetter departementet at lokalpolitikerne
utnytter handlingsrommet for fornying og utvikling i den enkelte
kommune. Kommunesektoren bør rette utviklings- og fornyingsinnsatsen
inn mot særlig disse områdene: Kvalitetsutvikling,
samfunnsutvikling og en arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse
og medvirkning.
Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har Regjeringen
sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) og de ansattes organisasjoner
lagt til rette for et bredt, likeverdig og forpliktende samarbeid
om kvalitetsutvikling innen omsorg og oppvekst. Involvering av ansatte,
særlig i første linje, folkevalgte og tillitsvalgte
skal bidra til gode prosesser og kvalitet i utviklingsarbeidet.
Målet for Kvalitetskommuneprogrammet
er kommuner som møter innbyggerne med respekt, er gode arbeidsgivere
og har tjenester av god kvalitet. Arbeidet skal særlig
ha fokus på møtet mellom innbyggeren og de av
kommunens medarbeidere som møter innbyggerne direkte (førstelinjen).
Gjennom samarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte skal
den enkelte kommune arbeide med å utvikle og forbedre tjenesteytingen.
Så langt er 41 kommuner tatt opp i
programmet og i løpet av 2008 er målet at 200
kommuner deltar.
Arbeidet med å etablere gode systemer
for å måle kvaliteten på tjenestene,
skjer i dag på flere områder. KOSTRA er det nasjonale
informasjonssystemet som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet.
Ved publiseringen 15. mars 2007 ble
det for første gang presentert kvalitetsindikatorer i KOSTRA.
Den foreløpige publiseringen i KOSTRA inneholder 66 kvalitetsindikatorer
for kommunene og 10 kvalitetsindikatorer for fylkeskommunene. Om
lag halvparten av disse indikatorene har tidsserier, det vil si
data lenger tilbake enn 2006, slik at en kan se utviklingen over
tid. De fleste indikatorene som har tidsserier, viser en positiv
utvikling de siste årene. Spesielt kommer dette til uttrykk
i barnehager og pleie- og omsorgstjenestene.
Departementet tar sikte på å støtte
og utvikle innbygger- og brukertilfredshetsundersøkelser
som et verktøy for kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunene.
Lokalsamfunnsutvikling handler om planlegging, å sikre
et godt privat og offentlig velferds- og tjenestetilbud, næringsutvikling,
nærmiljøutvikling og å skape attraktive
steder i videste forstand. Kommunene bør være
arenabyggere og samarbeidspartnere for frivillig sektor, næringsliv
og innbyggerne. Kommunene må være åpne
for ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til å utvikle
lokalsamfunnet. I kommuneplanarbeidet etter plan- og bygningsloven
kan kommunene legge til rette for en slik samhandling.
Departementet viser til at fornyings- og utviklingsarbeidet
må skje i form av samarbeid og dialog med de ansatte. Mange
kommuner har gode erfaringer med å trekke de ansatte med
i alle faser av en omstilling, og departementet ønsker å bygge
videre på disse erfaringene.
Muligheten til å etablere interkommunalt
samarbeid ble utvidet fra 1. januar 2007. En ny lovregulert
samarbeidsmodell for lovpålagte oppgaver i forbindelse
med tjenesteyting til innbyggerne og offentlig myndighetsutøvelse
trådte i kraft på dette tidspunktet. Denne lovendringen
vil gi et bedre grunnlag for å etablere sterke og bærekraftige
fagmiljø på viktige deler av ansvarsområdet
til kommunene. De lovregulerte samarbeidsmodellene som har vært
tilgjengelige fram til nå, har i hovedsak vært
utformet med sikte på mer driftspregede oppgaver.
Kommunene har i lang tid hatt anledning til å etablere
selskaper, enten alene, sammen med andre kommuner eller sammen med
private rettssubjekter.
Bruk av selskap reiser spørsmål
om hvilke konsekvenser det har for politisk styring og kontroll.
Problemstillingen dreier seg om at den ansvarsutkrevingen som det
representative politiske systemet bygger på blir vanskelig
der virksomhet er skilt ut i selskap.
Der en har valgt å organisere virksomheten
som et selskap, er det viktig at kommunen gjør bruk av
de mulighetene for eierstyring som finnes, i den grad det er hensiktsmessig.
En god og gjennomtenkt eierstrategi kan dempe de ulempene som knytter
seg til svakere folkevalgt innflytelse i selskaper.
Departementet påpeker at dersom bruken
av selskap i kommunal sektor skulle fortsette å stige i
same takt som nå, vil en kunne komme til et punkt der det
må vurderes om denne utviklingen er heldig i forhold til spørsmålet
om folkevalgt styring og kontroll.
Det ble høsten 2006 opprettet en arbeidsgruppe
som skal se nærmere på tilpasninger av KOSTRA
til Norsk standard om livssykluskostnader for byggverk (NS3454),
informasjon om bygningsmassen (areal og tilstand) og et forslag
om husleieordning for kommunene. Arbeidsgrupper skal vurdere hvilken
informasjon om tjenestedata som bør innhentes.
Det tas sikte på at endringene skjer
fra 2008 etter at forslagene om endringer i funksjoner og arter
har vært på en bred høring. Det vil da
kunne presenteres nøkkeltall i KOSTRA første gang
i 2009. Et forslag til praktisering av husleieordning vil bli gitt
kommunene som en veileder i løpet av 2007.
Siden 2004 har Kommunal- og regionaldepartementet
gitt fylkesmennene større frihet til å finansiere
kommunale utviklingsprosjekter mer generelt gjennom de ordinære
skjønnsmidlene. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmennenes
arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at de kan tilpasses
de lokale forholdene i hvert enkelt fylke.
I 2006 fordelte fylkesmennene om lag 97 mill.
kroner på til sammen 395 utviklingsprosjekter, hvert prosjekt fikk
i gjennomsnitt 245 000 kroner i støtte. Dette
er en nedgang fra 2005 da om lag 130 mill. kroner ble fordelt på 469
prosjekter.
Det er et meget stort mangfold blant disse prosjektene,
fra støtte til e-demokrati til interkommunale samarbeid
om barnevernstjenester og pleie- og omsorgstjenester. Ulike virkemidler
har blitt tatt i bruk, som for eksempel organisatoriske virkemidler,
styringssystemer, innbyggerorientering og konkurranseutsetting. Det
har vært en stor økning i prosjekter med et innbyggerperspektiv,
som er den nest største gruppen. Dette er prosjekt som
for eksempel handler om utvikling av serviceerklæringer,
brukerundersøkelser og innbyggertorg. De fleste prosjekter
er i kategorier organisatoriske virkemidler, det vil si prosjekter
som vedrører politiske og administrative endringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det trengs
et kontinuerlig arbeid med fornying i alle deler av kommunal sektor.
En avgjørende forutsetning for at slikt arbeid skal lykkes
er at de økonomiske rammebetingelser er tilpasset de oppgaver
det forventes at hver kommune og fylkeskommune skal kunne løse. Flertallet vil
peke på at det er godt dokumentert at kommunesektorens økonomi
er sterkt forbedret de to siste årene, samtidig som enkelte
kommuner fortsatt ikke har en økonomi som er tilfredsstillende. Flertallet legger
til grunn at det blir foretatt endringer i inntektssystemet som
bidrar til bedre fordeling av inntektene i forhold til utgiftsbehovene.
Flertallet er enig i at hovedlinjene
i fornyingsarbeidet skal være kvalitetsutvikling, lokalsamfunnsutvikling
og en offensiv arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse
og medvirkning. Innbyggerperspektivet skal ligge til grunn for alt
fornyingsarbeid. Dette innebærer at innbyggerne skal involveres
og alltid møtes med respekt når de henvender seg
til kommunen. Innbyggernes kompetanse som mottakere av tjenester
og ytelser må tillegges avgjørende vekt i daglig
virksomhet og i fornyingsprosesser. Flertallet mener
det er særlig viktig at innbyggernes krav og forventninger
oppfylles når det gjelder basistjenester innen oppvekst,
omsorg og helse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det er avgjørende
for resultatene at kvalitets- og fornyingsarbeid i kommunene skjer
i nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Dette
flertallet er derfor glad for at programmet for utvikling
av kvalitet i kommunesektoren er kommet godt i gang. Programmet
bygger på samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Kommunenes
Sentralforbund (KS), og arbeidstakersammenslutningene UNIO, YS-K,
Akademikerne og LO-K fra oktober 2006. 29 kommuner er valgt ut til
første pulje i det treårige kvalitetskommuneprogrammet.
I tillegg er 12 kommuner valgt ut som piloter i arbeidet med å redusere
sykefraværet. Det er et mål at halvparten av landets
kommuner skal delta i kvalitetskommunearbeidet.
Dette flertallet viser til at
avtalen innebærer at det skal være et nært
samarbeid mellom ledelse, organisasjoner og medarbeidere. Det er
de som har "skoen" på, som skal finne gode løsninger. Dette
flertallet støtter denne tilnærmingen
til kvalitetsarbeidet i kommunene.
Dette flertallet viser til at
kommunesektoren er en stor og mange steder dominerende arbeidsgiver. Dette
flertallet peker i den sammenhengen på viktigheten
av at kommunene har en aktiv lærlingepolitikk og legger
til rette for å ta inn lærlinger i egen organisasjon.
Dette flertallet har merket seg
at utførte kartlegginger viser at det er betydelig samhandling
mellom kommunene og frivillig sektor, og at frivillig sektor i mange
kommuner spiller en viktig rolle også i lokalt utviklingsarbeid.
Samtidig finnes et stort uutnyttet potensial bl.a. ved at kommuner
kan invitere mer aktivt til deltagelse enn det i dag gjøres. Dette
flertallet oppfordrer Regjeringen til å medvirke
til at frivillig sektor involveres mer uten at dette oppleves som
overstyring.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil vise til at det i forvaltningsreformen legges
opp til betydelige endringer i arbeidsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Dette
flertallet vil understreke viktigheten av at hovedmålene
om desentralisering av myndighet og styrking av de folkevalgtes
myndighet på bekostning av embetsverk og byråkrati,
får hovedfokus. Ikke minst er det viktig at prinsippene
som er vedtatt for å overføre alle oppgaver med
politisk skjønn fra fylkesmannen, rask blir gjennomført
i lovverket og i praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens
system til en tonivåmodell med kun stat og kommune vil
bidra til effektivisering. Disse medlemmer vil i
den forbindelse vise til sine respektive merknader i Innst. S. nr.
166 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006-2007), om forvaltningsreformen.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti vil påpeke at forvaltningsreformen ikke
legger opp til betydelige overføringer til det regionale
nivået. Dette medlem mener det er manglende
samsvar mellom reformens målsetting og de oppgaver Regjeringen
faktisk er villig til å overføre. De nye regionene mangler
så langt ansvar for oppgaver som kunne gitt reformen nødvendig
legitimitet. Innstillingen oppfattes ikke som noen reform, men en
justering av dagens fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det nøkterne opplegget som
det legges opp til i utvikling av kommunenes økonomi i
2007 og 2008 vil gi økt krav til omstilling og effektivisering
i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
selv la til grunn i statsbudsjettet for 2008 at en effektivisering
i kommunesektoren på 0,25 pst. i 2007 vil frigjøre
et beløp på om lag 600 mill. kroner. Disse
medlemmer er imidlertid bekymret for at omstilling og effektivisering ikke
har tilstrekkelig oppmerksomhet fra Regjeringens side. Tidlig høsten
2006 fikk Regjeringen en rekke innspill på gode effektiviserings-
og moderniseringstiltak blant annet fra en rekke kommuner. Disse
forslagene er ikke fulgt opp og Regjeringen har ikke lagt frem en samlet
plan for fornying og effektivisering som ble lovet i forkant av
høringen.
Disse medlemmer viser til at
det under regjeringen Bondevik II ble startet et prosjekt om effektivitet
i kommunesektoren. Disse medlemmer har tidligere
etterlyst konklusjonene og oppfølgingen av dette prosjektet. Disse
medlemmer mener det er viktig at slike forskningsprosjekter
også kommer innbyggerne til gode gjennom økt effektivitet
og kvalitetsheving på tjenestetilbudet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for konklusjon og fremdrift i prosjektet "Effektivitet og effektivitetsutvikling
i kommunesektoren". Det bes videre om at det legges frem en sak
hvor effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunesektoren
kartlegges, og at det foretas en gjennomgang av de virkemidlene
som er benyttet for å oppnå høy effektivitet
og god kvalitet i kommunesektoren."
Komiteens medlemmer fra Høyre tror
på enkeltmenneskets evne og vilje til å treffe
gode beslutninger for seg selv, sine nærmeste og for samfunnet. Fortsatt
er det hindringer for at folk skal kunne velge de løsningene
som passer best for seg og sine. Disse medlemmer vil
styrke den enkeltes mulighet til å bestemme over eget liv
gjennom økt valgfrihet. Retten til å bestemme
over eget liv bør gjelde alle, uavhengig av om man er avhengig
av hjelp fra andre. Regjeringen Stoltenberg II er motstandere av
stort sett alle ordninger som innebærer valgfrihet for
den enkelte bruker. Disse medlemmer vil fremheve
at valgfrihet utvikler kvaliteten og mangfoldet i det
offentlige tjenestetilbudet og gir mer interessante arbeidsplasser. Flere
kommuner med Høyre i posisjon har innført fritt brukervalg
for eksempel i hjemmetjenestene eller skolen. Omstilling og effektivisering
i kommunene er først og fremst kommunenes eget ansvar,
men disse medlemmer vil vise til at Regjeringens
jobb er å legge til rette for at modernisering og omstilling
kan finne sted. Regjeringen Bondevik II iverksatte en rekke programmer
og ordninger som skulle bidra til modernisering. Disse medlemmer merker
seg at dette området ikke har like høy prioritet
i regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at kommuneproposisjonen
ikke nevner utfordringsrett - et velegnet virkemiddel for konkurranseutsetting
i kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at kommunene
fortsatt har mulighet til å innføre utfordringsrett
lokalt, og ønsker at Regjeringen utarbeider klare planer
for veiledning til de kommuner som ønsker å sette
i gang slike tiltak.
Disse medlemmer mener ikke at
konkurranseutsetting er privatiseringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere
tilbudet til kommunenes innbyggere. For disse medlemmer er
det likegyldig om et privat eller et offentlig selskap vinner en
anbudsrunde, fordi det avgjørende er kvaliteten på og
omfanget av tjenestene til brukerne.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene
knyttet til utfordringsrett."