Forslagene i denne meldingen skal bidra til
en effektiv fiskerinæring som står rustet til å møte
fremtidens utfordringer. Dette skal oppnås samtidig som
de andre målene Regjeringen har satt for fiskeripolitikken,
ivaretas.
Det er de foreslåtte endringene av
strukturkvoteordningen, og forslaget om å utvide ordningen,
som er gjenstand for nærmere konsekvensvurdering i meldingen.
Ingen av forslagene som er fremmet i denne meldingen
innebærer særskilte eller økte bevilgninger
over offentlige budsjetter. Kondemneringsordningen, hvor staten
bidrar med halvparten av midlene, løper ut 1. juli 2008,
og det er ikke foreslått å øke statens
bidrag til dette formålet. Kondemneringsordningen vil bli
evaluert på selvstendig grunnlag etter periodens utløp.
Forslaget om å innføre en
forhåndsfastsatt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen
innebærer også at investeringen i strukturkvote
kan avskrives skattemessig gjennom den fastsatte tidsperioden. Dette
vil i første omgang medføre et provenytap for
staten. Dette må imidlertid ses i sammenheng med hvilken
inngangsverdi som skal legges til grunn ved gevinstberegningen ved
et eventuelt senere salg av fartøyet for fortsatt drift. For
statens skatteproveny er dette derfor i stor grad et periodiseringsspørsmål.
Hovedargumentet for å ha strukturordninger
i fiskeflåten, er å legge til rette for effektivisering
og økt lønnsomhet. Gitt at ordningene virker i
tråd med formålet, vil det over tid føre
til økt skatteinngang som følge av bedrede økonomiske
resultater i fiskeflåten.
For forvaltningen vil forslagene innebære
en viss økt belastning på Fiskeridirektoratet,
knyttet til behandlingen av søknader om tildeling av strukturkvote.
Dette gjelder særlig forslaget om å utvide ordningen
til å omfatte gruppen mellom 11 og 15 meter. Departementet
legger til grunn at dette kan løses ved omprioriteringer
innenfor gjeldende ressurser. For de øvrige gruppene innebærer
forslagene at strukturordningene gjenåpnes, men med vesentlige
endringer.
Videre vil et redusert antall fartøy
i fiskeflåten på sikt medføre bortfall
av andre typer søknader fra eierne av disse fartøyene,
og dermed frigjøres tid til andre arbeidsoppgaver i forvaltningen.
Gjennom strukturordningene vil det være
mulig å øke det enkelte fartøys kvotegrunnlag
og derigjennom oppnå en reduksjon av fiskeflåtens
totale fangstkostnader. Disse besparelsene kan representere en betydelig samfunnsøkonomisk
gevinst.
Reduksjon av antall fartøy vil i utgangspunktet
medføre redusert sysselsetting i fiskeflåten.
Den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til redusert sysselsetting i
et overordnet perspektiv antas å være kortvarig,
lokal og relativt liten.
Selv om effektene for samfunnet som helhet er vesentlig
positive, er det overveiende sannsynlig at lokalsamfunn som er svært
fiskeriavhengige, vil måtte gå gjennom tyngre
omstillingsprosesser dersom sysselsettingen i fiskeflåten
reduseres. Flåten bidrar ikke bare med sysselsetting i
flåteleddet, men skaper også lokale ringvirkninger.
Reduksjoner i fiskeflåten vil dermed kunne gi problemer
i arbeidsmarkedet i slike områder, i hvert fall på kort
sikt.
Regjeringen vil nøye vurdere situasjonen
i næringen, og virkningene av endringene i politikken.
Dette gjelder særlig spørsmålet om hvorvidt
endringene får de tilsiktede virkninger i næringen,
og hvordan de påvirker utviklingen i spesielt fiskeriavhengige
lokalsamfunn.
Forslaget om å innføre strukturkvoteordning
for fartøygruppen med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom
11 til 15 meter, vil legge til rette for at fartøyeiere
lettere kan opparbeide seg et kvotegrunnlag som gir grunnlag for
fornying av fartøy og forbedrede inntektsforhold både
for eier og mannskap.
Når dagens kondemneringsordning for
denne gruppen erstattes av en strukturkvoteordning, innebærer
det at de øvrige fartøy ikke vil nyte godt av
hele det kvotegrunnlaget som frigjøres når et
fartøy tas ut av fiske. Avkortingen på 20 pst.
betyr likevel at også de i gruppen som ikke selv deltar
i struktureringen, fortsatt vil nyte godt av en viss struktureringsgevinst.
Forslaget antas å medføre
at det blir tatt ut flere fartøy fra denne gruppen enn
det som hittil er tatt ut gjennom ordningen med kondemneringstilskudd
fra Strukturfondet.
Det at flere fartøy blir tatt ut av
fiske, vil likevel kunne få distriktsmessige konsekvenser
ved at konsentrasjoner av fartøy kan bli flyttet fra ett
distrikt til et annet. Forslaget om at kvotetaket for gruppen mellom 11
og 15 meter settes til to ganger fartøyets egen kvote, vil
kunne avdempe de mulige negative lokale konsekvensene. Fylkesbindingen
gjelder også i strukturkvoteordningen. Strukturvirkemidlene
skal dermed ikke føre til endringer i den relative kvotefordeling
utover det som følger av at kvoten fra et uttatt fartøy
i kondemneringsordningen, og avkortingen i strukturkvoteordningen,
blir fordelt på samtlige gjenværende fartøy i
gruppen på landsbasis.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som på prinsipielt
grunnlag skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor
Finnmark. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember
2007. Det har vært gjennomført konsultasjoner
om forslagene i meldingen, med Sametinget. Sametingets synspunkter
er referert i meldingen, i forbindelse med behandlingen av den enkelte problemstilling.
Komiteen er opptatt av at strukturtiltakene
legger grunnlaget for en fremtidig fiskeripolitikk som sikrer næringen
stabile og gode rammevilkår, og ivaretar målet
om en moderne, variert og lønnsom fiskeflåte, som
bidrar til bosetting og sysselsetting over tid. Strukturordningene
vil påvirke både omfanget av og fordelingen av
aktiviteten i norsk fiskerinæring, og komiteen understreker
at det er et politisk ansvar å være oppmerksom
på dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, ber Regjeringen om å nøye
vurdere situasjonen i næringen og de virkningene ordningene
får, slik at man ivaretar balansen mellom bedriftsøkonomiske
og samfunnspolitiske hensyn på en god måte.
Flertallet viser til at Regjeringen
har gjennomført konsultasjoner med Sametinget om innholdet
og konklusjonene i stortingsmeldingen. Sametinget var også representert
i strukturutvalget. Gjennom konsultasjonene er det oppnådd
enighet om en rekke av forslagene i meldingen, herunder spørsmålet
om videreføring av strukturkvoteordningen for havfiskeflåten
og den større kystflåten, at det skal innføres
tidsbegrensning i strukturkvoteordningen, og at det ikke skal innføres ressursrenteavgift. Flertallet har
imidlertid merket seg at Sametinget også er uenig i enkelte
sentrale punkter i meldingen, noe som også kom fram under
den åpne høringen Stortinget hadde om saken.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at under komiteens møte med Sametinget ble det
understreket at kapitalsituasjonen i det samiske fisket er vanskelig,
og at dette også er et hinder for nyrekruttering. Over
Sametingets midler er det gitt støtte til finansiering
av fiskefartøyer. Dette flertallet ber Regjeringen
se nærmere på disse spørsmålene,
i forbindelse med det varslede arbeidet med Regjeringens program
for fornyelse av kystflåten.
Dette flertallet viser til at
Sametinget særlig har etterlyst en vurdering av hvorledes
de forskjellige forslagene kan påvirke samiske interesser,
og da spesielt sett i forhold til folkerettslige forpliktelser. Dette flertallet viser
til at dette spørsmålet nå utredes av et
regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Carsten Smith, som skal legge
fram sin innstilling innen 31. desember 2007. Dette
flertallet forutsetter at Regjeringen kommer nærmere
tilbake til dette spørsmålet når Smith-utvalgets
innstilling er politisk behandlet.