Forslagsstillerne peker på at det er
viktig at alle velgere benytter sin stemmerett for å ha
et levende demokrati. Valgdeltakelsen er synkende; både
internasjonalt og i Norge og særlig gjelder dette yngre
velgere.
Fra et toppnivå på 81 prosent
i 1963 har valgdeltakelsen ved kommunevalg sunket med over 20 prosent. Forslagsstillerne
viser til at det er flere grunner til at valgdeltakelsen synker
i Norge, og mener at dersom man gjør det enklere å stemme,
er det stor sannsynlighet for at flere vil benytte seg av stemmeretten.
For å øke valgdeltakelsen
er det gjort mange informasjons- og markedsføringstiltak
fra statlig, fylkeskommunalt og kommunalt hold de senere år,
uten at forslagsstillerne kan se at det har fått trenden
til å snu.
Forslagsstillerne viser til gode erfaringer
med elektronisk stemmegivning i valglokalet i enkelte kommuner i
Norge, samt i flere andre land i verden, og mener tiden nå ikke
bare er moden for å gjøre dette vanlig i alle
kommuner, men også at det er på tide å gjøre
forsøk med stemmegivning via Internett og mobil/SMS. Valg
via Internett er prøvd ut i lokalvalg i Storbritannia og
ved nasjonale folkeavstemninger i Sveits. Det landet som har kommet
lengst i dette, er Estland som første gang tillot velgerne å stemme
over Internett ved lokalvalget i 2005, og som første land
i verden tillot velgerne å stemme over Internett ved parlamentsvalget i
mars 2007. Både i Sveits og Estland har det vært snakk
om forhåndsstemming, noe forslagsstillerne ser for seg
at man også i første omgang gjør forsøk
med i Norge - i de kommuner og fylkeskommuner som ønsker å gjennomføre
en slik forsøksordning.
I Sveits gjennomføres det mellom fire
og seks valg i året, og landet har dermed mer å tjene
på å innføre elektronisk stemmegivning
enn de fleste. Sveits er også langt fremme i utviklingen
når det gjelder e-stemmegivning. Totalt er e-valgløsningen
tatt i bruk ved syv anledninger, de to siste gangene også på nasjonalt
nivå. Det er bare folkeavstemninger som er prøvd
ut, dvs. at det ikke er gjort forsøk ved valg til representative
organer. Muligheten til å stemme pr. post eller Internett gjelder
bare i forhåndsstemmeperioden, ikke på valgdagen.
I Sveits ser man at andelen unge velgere som stemmer via nettet,
er høyere enn andelen eldre, og at velgere med høy
utdanning stemmer hyppigere på nettet enn velgere med lav
utdanning.
I Estland ble ideen om elektronisk stemmegivning lansert
for første gang i 2001, og målet har hele tiden vært
stemmegivning via Internett i ukontrollerte omgivelser. Dette ble
gjennomført ved lokalvalget i 2005. Stemmegivningen via
Internett foregikk bare i forhåndsstemmeperioden. For å hindre
kjøp og salg av stemmer og utilbørlig påvirkning
var det mulig å avgi elektronisk stemme flere ganger, men
den sist avlagte stemmen var den som gjaldt. Rundt 9 000
velgere stemte via Internett, noe som tilsvarte rundt 8 prosent av
alle forhåndsstemmene og 1,8 prosent av alle avlagte stemmer.
Ved parlamentsvalget i mars 2007 ble Estland
det første land i verden som gjennomførte elektronisk stemmegivning
via Internett. Valgdeltakelsen ble høyere enn fryktet,
med 61 prosent. Deltakelsen i 2003-valget var 58,2 prosent. Eksperter
og politikere i Estland sier at dette kan tilskrives at det for
første gang i et parlamentsvalg var mulig å avgi
stemme over Internett. Ca. 30 000 stemmer ble avgitt på denne
måten - ca. 5,5 prosent av alle avgitte stemmer.
Forslagsstillerne mener at valg over Internett
vil øke tilgjengligheten til valgsystemet, og da spesielt
i et land som Norge der enda flere bruker Internett og mobil til daglig.
Alle undersøkelser og erfaringer forslagsstillerne har
sett nærmere på, viser at en stor andel av velgerne ønsker å ha
muligheten til å stemme over Internett, og at en stor andel
også vil benytte seg av denne muligheten.
I forslaget påpekes det at det virker
som kommunal- og regionalminister Åslaug Haga undervurderer
hastigheten i utviklingen av ny teknologi og nordmenns vilje og
evne til å ta den i bruk, og at Regjeringen vil skynde
seg langsomt med å arbeide for å modernisere dagens
valgsystem. Forslagsstillerne vil minne om at dagens valgordning
med papirvalg ikke er sikker nok, ettersom Norge senest ved siste
valg fikk kritikk fra internasjonale valgobservatører.
Målet med stemmegivning via Internett
og SMS er for det første å øke valgdeltakelsen,
både gjennom å "beholde" velgere og å øke
interessen blant unge. For det andre er det å tilpasse
stemmegivning til et moderne IKT-samfunn (informasjons-, kommunikasjons-
og teknologisamfunn) og gjøre det mer bekvemt å avgi
stemme. For det tredje er det uten tvil noe som vil komme funksjonshemmede,
eldre og uføre, samt småbarnsforeldre og travle
forretningsreisende, til gode. For det fjerde vil stemmegivning
via Internett eller SMS gi dem som bor langt fra kommunesentrene, samt
nordmenn bosatt i utlandet, en bedre mulighet til å benytte
seg av stemmeretten sin.
Ifølge forslaget vil elektronisk stemmegivning
i tillegg ha en rekke administrative fordeler, både ved
at presisjonen på valgoppgjøret bedres og at de
endelige resultatene vil foreligge raskere. Elektronisk stemmegivning
vil også bidra til å redusere en rekke manuelle prosedyrer
og kontrollrutiner som i dag er ressurskrevende. Ved elektronisk
stemmegivning i ukontrollerte omgivelser (via Internett og SMS),
kan man også forvente økonomiske besparelser.
Rapporten "Elektronisk stemmegivning - utfordringer
og muligheter" utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet,
ble fremlagt i 2006. Forslagsstillerne viser til at arbeidsgruppen
anbefaler å tilby elektronisk stemmegivning i ukontrollerte
omgivelser (bl.a. via Internett) til alle velgere som et supplement
til tradisjonell stemmegivning. Dette for å sikre økt
tilgjengelighet, reduserte kostnader på sikt, og raskere
og mer nøyaktig opptelling av stemmene. En slik ordning
krever endringer i valglovgivningen. Inntil slike endringer er på plass,
foreslår gruppen at det gjennomføres forsøksvirksomhet.
Forslagsstillerne viser til at det i forbindelse
med lokalvalgundersøkelsen 2003 ble stilt spørsmål
til norske velgere om de kunne tenke seg å stemme elektronisk
via Internett hvis dette var mulig og viser til at en relativt stor
andel er positive til å benytte seg av denne muligheten.
Også en undersøkelse gjennomført
av ErgoGroup (datterselskap av Posten Norge AS) februar 2007, viser at
nordmenn har blitt enda mer positive til stemmegivning over Internett.
Forslaget fremmes for Stortinget fordi forslagsstillerne
mener det bør settes i gang flere piloter ved årets kommune-
og fylkestingsvalg. Prøveordningene bør omfatte
flere kommuner og tilrettelegges for nordmenn bosatt og i arbeidstjeneste
i utlandet, slik at det kan høstes nødvendig erfaring
med elektroniske valg til fremtidige kommune- og stortingsvalg.
Teknologien er her, og flere IT-leverandører står
klare til å levere inn anbud til de kommuner som ønsker å gjøre
forsøk med dette. Norge som er et av verdens mest digitaliserte
land, bør også på dette området
ligge i forkant og sikre at valgdeltakelsen blant unge øker.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
et pilotprosjekt der noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget
i 2007 får tillatelse til å gjennomføre
et forsøk i begrenset omfang med stemmegivning over Internett
og SMS."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at det
i lokalvalgundersøkelsen 2003 og tilsvarende undersøkelser,
går fram at 2 av 3 nordmenn tror muligheten for å stemme
på Internett eller SMS vil øke sannsynligheten
for at de stemmer. Undersøkelsen viser også at
tilliten til elektroniske løsninger øker i befolkningen.
Slike nye muligheter for å stemme vil trolig kunne øke
valgdeltakelsen.
Komiteen viser videre til rapporten
"Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter", som er utarbeidet
av en arbeidsgruppe opprettet av Kommunal- og regionaldepartementet.
Rapporten peker på at hvis det åpnes opp for elektronisk
stemmegivning utenfor valglokalene, er det en ufravikelig forutsetning at
det legges til grunn strenge krav til sikkerhet. Likeledes at det
skjer på en måte som ikke svekker velgerens tillit
til systemet. Rapporten konkluderer med at det i dag ikke finnes
teknologi som kan garantere en slik nødvendig sikkerhet.
Arbeidsgruppen anbefaler en trinnvis prosess for å ta i
bruk elektronisk stemmegivning, bygd på systematiske
forsøk. I første trinn foreslås elektronisk
stemmegivning i kontrollerte omgivelser med sikret nett og datamaskiner
med sikkerhetslogg. Etter en systematisk evaluering av trinn 1, vil
det være naturlig å gå videre, til forsøk
med elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet som trinn 2. Gitt
at erfaringene fra trinn 2 tilsier at man går videre, vil
det være naturlig med en gradvis utvidelse av forsøkene
slik at de omfatter stadig større velgergrupper.
Komiteen viser til at høringsinstansene
i stor grad støtter en slik trinnvis framgangsmåte.
Mange understreket i høringen at elektronisk stemmegivning
ikke må medføre nye diskriminerende digitale skiller
i befolkningen.
Komiteen viser til at slik forsøksvirksomhet
ikke nødvendigvis må skje ved ordinære
valg. De kan gjennomføres som kontrollerte forsøk
der spesielle grupper av velgere deltar. Erfaringene fra slike forsøk
vil virke avklarende og vil kunne danne et godt grunnlag for utprøving
i ordinære valg.
Komiteen viser videre til at
Europarådet i sine anbefalinger legger stor vekt på at
E-valg skal organiseres slik at hemmeligholdelsen av den enkeltes
valg, på ethvert trinn i stemmegivningsprosessen og spesielt i
velgerautentiseringen, ikke settes i fare, og at stemmene i den
elektroniske valgurnen og stemmene som telles, er og forblir anonyme. Flertallet vil
også understreke at ved elektronisk stemmegivning andre steder
enn i valglokalet, vil det ikke kunne kontrolleres om den som avgir
stemme er utsatt for påvirkning og press. I Finland har
Riksdagen vedtatt å gjennomføre forsøk
med elektronisk stemmegivning i noen kommuner, men kun i godkjente
valglokaler til forhåndstemmegivning og i selve valglokalet
på valgdagen.
Komiteen viser til at overordnede
mål med å innføre elektronisk stemmegivning
utenfor valglokalet, er å gjøre det enklere og
mindre kostnadskrevende for velgerne å utøve sine
demokratiske rettigheter. I tillegg vil elektronisk stemmegivning
kunne legge til rette for økt valgdeltakelse i enkelte
velgergrupper.
Komiteen viser til at hensynet
til demokratiske prinsipper og legitimitet, juridiske hensyn og
teknologiske utfordringer må løses på en
måte som sørger for den nødvendige tillit
til elektronisk stemmegivning, både i og utenfor valglokalet.
En mislykket innføring vil sterkt kunne bidra til at folk
mister tillit til elektronisk stemmegivning, noe det kunne ta lang
tid å rette opp. Dessuten ville det kunne føre
til spekulasjoner om valgresultatets gyldighet.
Komiteen vil særlig
peke på to utfordringer knyttet til å innføre
stemmegivning via Internett og SMS utenfor kontrollerte valglokaler.
Den ene er å sikre at personen som avgir stemme er den
stemmeberettigede. Den andre er å sikre at valget blir
hemmelig. De teknologiske utfordringene består ikke i å opprette
elektroniske stemmeurner eller tekniske løsninger som registrer
stemmer inn i disse. Slike systemer finnes på markedet
i flere versjoner.
Komiteen viser til at representantforslaget
legger opp til at det skal gis anledning til å gjennomføre
pilotforsøk med elektronisk stemmegivning, utenfor godkjent
valglokale, allerede ved valgene nå i høst. Det
er ulikt syn i komiteen på å ta i bruk elektronisk
stemmegivning utenfor kontrollerte valglokaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil, uavhengig av
de enkelte medlemmers syn på dette, peke på at
det i praksis ikke vil være mulig å gjennomføre
forsøk med slik stemmegivning innenfor forsvarlige prosesser
og nødvendig sikkerhet allerede ved høstens valg.
Den knappe tiden fram til valget tilsier også at det heller
ikke kan gjennomføres for forhåndstemmegivningen,
utenfor valglokalet, slik det er prøvd ut i noen få andre
land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til argumentasjonen i forslaget og vil særlig fremheve
at forslagets primære siktemål er å øke valgdeltagelsen,
som gjennom mange år har vist en fallende tendens. Forslaget
er ikke ment å erstatte eksisterende ordninger, men å supplere
dem. Disse medlemmer vil særlig vise til
at det vil lettere la seg gjøre å avgi stemme
i områder hvor det er langt mellom valglokalene, og at
denne form for stemmegivning vil ha appell til yngre mennesker,
som ofte er mer teknologisk orientert enn mange eldre.
Hvis siktemålet med økt valgdeltagelse
vil bli oppfylt, vil tiltaket indirekte også styrke demokratiet.
Disse medlemmer vil også vise
til erfaringene fra Estland, som synes å være
udelt positive, og hvor valgdeltagelsen ved parlamentsvalget i 2007 økte
med nesten 3 prosentpoeng i forhold til lokalvalget i 2005. Selvfølgelig
er det mange andre forhold som kan ha forårsaket økningen
i valgdeltagelse, men man kan i hvert fall konstatere at den ikke
gikk ned.
Disse medlemmer vil fremme forslaget
i Dokument nr. 8:85 (2006-2007):
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
et pilotprosjekt der noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget
i 2007 får tillatelse til å gjennomføre
et forsøk i begrenset omfang med stemmegivning over Internett
og SMS."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen iverksette et pilotprosjekt der
noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 får
tillatelse til å gjennomføre et forsøk
i begrenset omfang med stemmegivning over Internett og SMS.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:85 (2006-2007) - representantforslag fra
stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Bård Hoksrud
og Ib Thomsen om gjennomføring av forsøk med stemmegivning
via Internett og SMS ved kommune- og fylkestingsvalget 2007 - bifalles
ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 5. juni 2007
Lodve Solholm
leder |
Ivar Skulstad
ordfører |