Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Kjell Ivar Larsen og
Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser
til at det er bred politisk enighet om at Norge bør ha
et moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt
spekter av oppgaver. Forsvaret må ha tilgjengelig operativt personell
til innsats i kriser, konflikter og krig, ute og hjemme. Forsvaret
skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår
territoriale suverenitet. Samtidig må Norge bidra til fred
og sikkerhet internasjonalt. Etter komiteens mening
bør også begge kjønn være representert
i de væpnede styrkene for at disse skal ha tilstrekkelig
legitimitet i befolkningen. I tillegg vil større mangfold
i organisasjonen, herunder bedre balanse mellom kjønnene,
gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte
de sikkerhetsutfordringer vi står overfor, nasjonalt og
internasjonalt. Forsvaret skal speile det samfunn som skal forsvares.
Derfor må det flere kvinner inn på alle nivåer.
Vårt forsvar er i dag til stede i flere internasjonale
konfliktområder hvor det er viktig med en større
andel kvinner for å kunne løse oppdraget. Forsvaret
vil være tjent med å kunne velge ut de best egnede
og motiverte rekruttene, uavhengig av kjønn.
Komiteenvil
vise til at det, siden slutten av 1980-årene, har vært
et uttalt politisk mål å øke kvinneandelen
i Forsvaret, uten at tiltakene som har vært iverksatt,
har resultert i den ønskede effekten. I Innst. S. nr. 234
(2003-2004) uttaler Stortinget at det må være
en målsetting å ha 15 prosent kvinner i Forsvaret
i løpet av langtidsperioden 2005-2008. Komiteen er
klar over at denne målsettingen ikke vil bli nådd.
Kvinneandelen er i dag er på kun 7 prosent blant befal
og vervede, og ca. 5 prosent blant dem som avtjener førstegangstjenesten. Komiteen mener
dette er veldig lavt. Kjennetegnet på et likestilt samfunn
er at både menn og kvinner er representert på alle
nivåer og alle områder i arbeidslivet. Etter komiteens prinsipielle
syn bør Forsvaret ikke være noe unntak, og den
lave kvinneandelen er derfor ikke i pakt med det samfunnet Forsvaret
er en del av. Dette innebærer at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad
nyttiggjør seg den kompetanse og de ressurser kvinner kan
tilføre organisasjonen. Komiteen er derfor
enig i Regjeringens målsetting om å øke
kvinneandelen blant både vernepliktige, befal
og vervede. Komiteen innser at utfordringen med å øke
kvinneandelen i Forsvaret har flere dimensjoner, og merker seg at
meldingen fremmer tiltak for både å rekruttere og
beholde flere kvinner, samt få flere kvinner i lederstillinger.
Komiteen viser til at det ble
avholdt åpen høring 18. oktober 2007.
Komiteen merker seg at det allerede
er iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen
i Forsvaret. Det er utarbeidet markedsførings- og profileringstiltak
som er spesielt innrettet for å motivere kvinner til å søke
seg til Forsvaret. Alle Forsvarets sjefer har fått ansvar
for å rekruttere kvinner til sine respektive avdelinger.
Dette ansvaret er også presisert i regjeringens handlingsplan for
gjennomføring av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325
(2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Samtlige sjefer fikk i 2006
pålegg om å gjennomføre en analyse for
hvordan kvinneandelen skulle økes. Samtidig fikk Forsvaret
i oppdrag å identifisere nødvendige tilretteleggingstiltak
for å ta imot flere kvinner, herunder ivaretakelse av begge
kjønns behov når det gjelder utstyr og egnede
bofasiliteter. Egne lederutviklingsprogrammer for kvinner i både
militære og sivile stillinger er allerede innført.
Komiteen vil understreke betydningen
av familiepolitiske tiltak, for både menn og kvinner, som
bidrar til at en militær yrkeskarriere lettere vil kunne
kombineres med familieliv.
Komiteen merker seg at de nevnte
tiltak i hovedsak er iverksatt den senere tid, og at det er knyttet
forventninger til at kvinneandelen generelt og på ledernivå spesielt,
vil få et løft de nærmeste årene. Komiteen erkjenner
imidlertid at det vil ta noe tid før effekten av tiltakene
vil gi målbare utslag i kvinneandelen blant befal og vervede.
Komiteen er av den oppfatning
at når de tiltakene som tidligere har vært iverksatt
ikke har hatt ønsket effekt, må man spørre
om økt kvinneandel i Forsvaret er basert på et
reelt ønske i organisasjonen, og om iverksatte tiltak er
blitt fulgt opp og har fått den nødvendige ledelsesforankring. Komiteen vil
derfor bemerke at hvis målsettingen om økt kvinneandel
i Forsvaret skal nås, må behovet for flere kvinner
forankres, etterstrebes og kommuniseres på alle nivåer
i Forsvarets organisasjon.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at man fokuserer på eventuelle motsetninger
mellom familie og karriere, særlig sett i lys av tjeneste
i internasjonale operasjoner. En god familiepolitikk med rom for
fleksible løsninger som gir rom for tjeneste tilpasset den
enkelte ansattes livsløp, vil være av vesentlig betydning.
Komiteen tror likevel at innkalling
til frivillig sesjon for kvinner er det som sannsynligvis vil resultere
i en høyere kvinneandel på kort sikt blant dem
som kalles inn til førstegangstjeneste.
Komiteen har merket seg at det
overordnede målet er at begge kjønn skal være
likt representert på alle nivåer i Forsvaret,
men at et realistisk delmål er at det er minimum 20 prosent
kvinner blant befal og vervede innen 2020. Komiteen ser
derfor frem til å se resultatene fra de ulike tiltak som
er foreslått i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
likevel understreke at man vanskelig kan se for seg et forsvar med
lik representasjon av begge kjønn uten at det innføres
en kjønnsnøytral verneplikt. Dette så lenge
Forsvaret i stor grad rekrutterer fra det personellet som er inne
til førstegangstjeneste.
Komiteen viser til
at det er delte meninger om det også bør innføres
kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral
verneplikt. Komiteen ser det derfor som positivt
at Regjeringen i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret vil
utrede og vurdere dette, og har merket seg at Regjeringen ikke gir
noen føringer for resultatet av dette arbeidet.
Komiteen vil gå inn
for at det opprettes en funksjon i Forsvarsstaben for å styrke
arbeidet for høyere kvinneandel i Forsvaret. Kvinnelig
befal tilbys utviklingsprogrammer for lederutvikling og
personlig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil videre støtte
Regjeringens forslag om at 25 prosent av studieplassene på krigsskolene
og stabsskolen reserveres kvalifiserte kvinner. Og dersom det ikke
er tilstrekkelig antall kvalifiserte kvinner, tilfaller resterende
plasser kvalifiserte menn. Disse medlemmer mener
dette er en moderat form for kvotering. Disse medlemmer mener
også at det er riktig at det vurderes hvorvidt opptakskravene
til Forsvarets skoler er tilpasset begge kjønn. Det vurderes
innført mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.
Kravene til militære stillinger revideres.
Disse medlemmer støtter
de 16 tiltakene som er beskrevet i meldingen.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Forsvaret følger opp tiltakene, og at
det settes av nødvendige midler og ressurser til gjennomføringen
av de tiltak som er foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at Forsvaret får
tilført det best mulig kvalifiserte personell uavhengig
av kjønn. Disse medlemmer mener at en kvotering av
kjønn prinsipielt er diskriminerende. Disse medlemmer støtter
følgende av de tiltak som er beskrevet i meldingen:
– Opptakskravene
til Forsvarets skoler revideres.
– Det vurderes innført
mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.
– Det opprettes en funksjon i
Forsvarsstaben for å styrke arbeidet for høyere
kvinneandel i Forsvaret.
– Kravene til militære
stillinger revideres.
– Det iverksettes kartlegging
og forskning som følger årskullene fra sesjon
og flere år frem i tid.
– Det iverksettes forskning på kultur
og holdninger i Forsvaret.
– Bevisstgjøring av holdninger
til mangfold i forsvarssektoren.
– Arbeid for holdninger til mangfold
inngår i ledernes måloppnåelse.
– Retningslinjer for akseptabel
opptreden utarbeides.
– Målrettet informasjon
om Forsvaret formidles til unge kvinner og menn.
– Det iverksettes en evaluering
av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner.
– Villighetserklæringen
undertegnes før fremmøte til førstegangstjeneste.
– Forsvaret tilrettelegger lokale
forhold for familienes konkrete behov.
– Det innføres mer fleksible
ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon.